Gå til innhold

Stakkars stedatteren på unge mødre...


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hold bibel-crapet unna meg kjerring. Sønnen min har ihvertfall to foreldre som setter ham først av alt, og det skulle jeg ønske alle andre barn hadde også---

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hvorfor bryr du deg om dette da luddetet? Kan du ikke bare fortsette å leve inni det lille skallet ditt? Det er jo det du trives med.

 

 

Skrevet

jeg er helt enig i at luddet sit svar er noe krast. men at hun lever i et lite skall fordi hun er uenig i at det er ok at et lite barn bor en måned hos vær er jo litt heftig.

 

jeg helt sikker på at de aller fleste FVK ville frarådet en slik kløsning ganske strekt

Skrevet

Oiiiii...!!!

Da skal ikke jeg fortelle hva jeg synes om min venninne som skal sende ungen til faren en uke om gangen når barnet er under ett år ihvertfall.. Syns det er lenge for ett så lite barn jeg!

 

Og, jeg er faktisk enig i at man får flytte nærmere hverandre OM DET ER DET BESTE FOR BARNET!

Jeg har ikke ett eget liv, ikke ønsker jeg det heller, mitt liv er å være mor, og DET elsker jeg, og jeg prøver mitt aller, aller beste for alltid å gjøre det som gagner henne best. Selvfølgelig gjør jeg ting på egenhånd, men ikke en eneste avgjørelse tas uten å vurdere om det er DET BESTE for henne. Nestbest er ikke godkjent..

Skrevet

har ei venninne som hadde det sånn ei go stund me si datter. ho bodde i nordnorge, å han i oslo å studerte. Ho prøvde å bo i oslo, men holdt på å bo seg ihjel, måtte jobbe, å da rakk ho ikkje barnehagen, dermed flytta ho hjem igjen, der ho har familie å hjelp.. ungn pendla da en mnd til hver, detta va nokka psykologan mente va best for barnet faktisk!

Skrevet

og hvor gamelt var dette barnet?

Skrevet

Syntes nå det hørtes ut som en grei løsning jeg da. Kunne vel ikke fått noe mer stabilitet enn det hun har nå når foreldrene bor så langt fra hverandre. Ikke så det ut som hun led noen nød heller.

Det kan jo være mange grunner til at foreldrene bor så langt fra hverandre, og er det ikke bra at faren vil være en så stor del av livet til datteren sin??

Når hun begynner på skolen vil det jo bli annerledes, men jeg er sikker på at de kommer til en løsning som fungerer da og.

 

Med at ludderet lever i et skall, så siktet jeg til andre tråder hun har startet... Usakelig i denne diskusjonen, ja men blir bare så forbannet over hennes ufølsomhet og manglende empati.

Skrevet

ho va 16 mnd da mamman flytta til oslo for å prøve å bo nærmere pappan... det funka jo ikkje så etter under ett halvt år flytta ho til nord igjen me jenta si, ble sak av det hele, å barnepsykologan mente det måtte bli 1 mnd på hver plass... å no e ho snart 4, å pendle imellom...

Skrevet

jeg har ikke sett den episoden. men på FVK her så sa han som jobbet der det sånn når far ville ha 50/50 og mente det kunne gå bra.

 

det frarådes 50/50 for barn under 3 år fordi så små barn ikke har det tidsbegrepet som større barn ha. om de bor 1 uke hos være vil de ikke ha murlighet til og forstå det, fordi tid ikke måles for dem som for oss. men selvsakt kan det gå bra. det kan gå bra og vokse opp i Auswich også, men jeg ville ikke sent barna mine dit forde....

 

nå rådes det også til og vente ganske mye lengere en til barnet er 3 år også, helst til skole alder. og det rådes at forelrene skal bo i nærheten av værandre. slik at barnet kan ha samme skole/barnehage.

 

det må bli et fryktelig savn den dagen hun begyner på skolen også. når den ene foreldren pluttselig blir "borte"

 

jeg kjønner hva du mener med at hun er ufølsom osv.

 

jeg kunne aldri i livet tenkt meg og hat 2 separerte liv. en ting er og ha 2 hjem, men og ha 2 separerte liv med 2 av alt. det må være fryktelig slisomt.

Skrevet

Så en sakkyndig i en barnefordelingssak anbefalte 1 mnd herog 1 mnd der for en 2-åring? Det går jo stikk i strid med alt av retningslinjer og anbefalinger da... tydeligvis veldig delte meninger om temaet :)

Skrevet

det syns jeg er utrolig rart. når alle instansjer utenom F2F fraråder at små barn bor 50/50 fordi små barn trenger faste rammer.

 

barneombudet fraråder til og med at samværforeldre skal ta med barn under 3 år på ferie ut over det som er den vanlige avtalen. altså om samværsforelder har anden vær helg så fraråder de at han har barnet en hel uke på ferie så lenge barnet er så lite.

 

skulle likt og snakket med de psykologene ;-)

Skrevet

ja det sku eg åsså, å venninna mi va helt fra seg først... men, det har gått veldig fint.... ungen har det helt flott!

Skrevet

Hærregud,foreldrene vet vel hva som er best for sitt eget barn????

Ser ut til at hun har det kjempefint,å det er vel det viktigste.

Jeg synes det hadde vært værre å sendt henne hver uke lille jenta fram og tilbake.

 

Foreldrene vet nåkk hva de gjør,så trenger sikkert ikke bekymre deg for det...

Skrevet

jepp.. var rettsak å hele greia.... å det endte sånn... ho har bhg plass i oslo, å hjemme va bestemora dagmamma.. så 2 helt ulike hverdaga hver mnd, mne ungen har ikkje hatt int av det i det hele tatt.. blid å førnøyd hele tia..

Skrevet

Man må huske at ikke alle barn er like, og det som fungerer for et barn trenger ikke å fungere for et annet barn... Der er jo noe man må se ann. Fungerer det ikke, vel, så får man finne en annen løsning. Nå kjenner jeg jo ikke disse personlig, så jeg kan ikke uttale meg om hvordan det fungerer for de.

 

Det er ikke alltid FVK eller andre instanser vet best. Det er faktisk ofte noe man må føle på selv.

 

Skrevet

ja noen mennesker er sånn at de greier seg igjenom alt. og jeg tviler ikke på at hi eller henne du snakker om kan ha det bra med løsningen. men jeg er skeptisk til en utvikling der sånt blir mer og mer riktig. fordi det helt klart er mange barn som ikke vil ha det godt på den måten. og barn er jojale. de sier ofte ikke det de mener men det de tror foreldrene vil høre. og hvordan senvirknigner det vil få vet vi lite om enda.

 

jeg har venner som har delt sine barn 50/50 fra barna var 6 måneder også. det går kansje bra med de. men jeg ville ikke latt mine barn leve sånn.

 

om du kjønner poenget mitt

Skrevet

selvsakt er vi individer forsjellig osv. apselutt. og jeg har heller aldri sakt at det er synn på henne.

 

men jeg har sakt at jeg kjønner at folk setter spørsmålstegn vet slike løsninger. og jeg er generelt imot at barn skal ha 2 barnehager/ 2 skoler og mener at det burde vært lovfestet rett for barn og ha 1 barnehage og 1 skole.

fordi det ikke er barnets ansvar og ta belasningen av at foreldrene bor så langt unna verandre. spesielt så små barn. de lever det livet de blir gitt og har ikke evne til og tenke lenger en det. de har ikke noe behov for og se begge sine foreldre like mye. det er foreldrene som har behov for dette. noen barn vil selvsakt greie seg bra men noen vil også ikke gjøre det. jeg er spent på hva forskningen vil si om 20-30 år når vi får vite senvirknignen av dette. selvsakt kan det hende jeg tar feil på alle punkter, det har kjedd før

 

men nå snakker jeg genrelt og ikke om denne jenta. jeg kjenner ikke henne osv.

Skrevet

Det er vanskelig å ha rett eller galt i en slik diskusjon. Det blir mye synsing og sansing.

Er enig med deg i at det sannsynligvis er uheldig å gå i to barnehager og på to skoler.

 

MEN jeg mener ihvertfall så lenge barnet er lykkelig og trives med ordningen synes jeg det blir feil å si at det er synd på barnet..

 

Som sagt før, man må se det an.

Skrevet

tror ikke vi har så mye og diskutere... hehe ;-)

Skrevet

in challa (om det er sånn det skrives, betyr i hvert fall "vil gud vil")

Skrevet

hehe.. er ikke lett og stokke fingra så sent på kvelden.. hehe.. nei nå går det gamle neket legger seg :-)

 

sove god og drøm om himmlen og lammene små, som det så fint står i småen sin favoritt nattbok... kan jeg kaste den og si at den forsvant? :P

Skrevet

Jeg har en gutt på 9 som var ene uka hos meg, og sammen med faren sin den andre uka.

 

For oss fungerte det kjempedårlig. Men det hadde fungert,om vi samarbeidet, og at det ikke var så mye vondt som hadde skjedd før vi ble skilt. Det var "skit" og rettsak,politibeskyttelse osv inn i bildet, så det var turbulent.

 

Men;

Tror de som gjør det sånn, OG samarbeider godt, der har barnet det godt også.

=o)

Skrevet

Nei, det er ikke bare bare det.

Ikke noe problem å fortelle småen din at boken har forsvunnet, men ikke kast den!! Han glemmer fort. Og når han har glemt, finner du den fram, og sier "Næh, se hva mamma, fant da" Men da husker han den jo ikke, men du kan ha litt bedre samvittighet:)

Legge seg, sa du? Jepp tror det er en god ide.

Natti

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...