Jeg er så sliten (ang legging). Griner i desperasjon her...

[Libido-]

Anbefaler deg boken alt om barnet. Den er genial!!

Hjelper deg med alt; forstå barnet (du kommer til å få en helt annen oppfatning!) vanskelige situasjoner som kan oppstå: mat, søvn, "nei" osv.

 

Denne boken skulle enhver famile hatt. Det er det nermeste du kommer en bruksanvisning =D

[Gjest]

Ai ai ai - du må IKKE vekke henne på dagen!

Og IKKE kutte ut dag søvnen.

 

Dette er en "kjent feil" mange gjør for å få dem til å sovne tidligere på kvelden! /sove hele natta!!!!

 

Har ikke lest gjennom alle svarene du har fått.

Men dette har jeg lest i søvnbøker.

 

Anbefaler deg å lese litt på søvndebatten også.

 

 

 

 

[Dudelidum]

Det vel også viktig at hun får sin egen seng og samme rutiner når hun er hos pappa'n sin. Ser jo at du skriver at hun sover i sengen hans når hun er der.

[frøken blå]

Jeg gir deg først og fremst en god klem.... *klemmer på*

 

Så over til "casen".... Sikkert ikke lett. Sier jeg som har barn som sover godt (somregel) + at jeg har en mann å dele dette med. Så kan ikke sette meg inn i hvor tøft det må være å være alene om dette.

 

Det første jeg reagerte på, er at du vekker henne etter 1 time. Hvorfor? Sikkert fordi du håper og ønsker hun skal være trøtt på kvelden da? Ja, den forstår jeg. Men jeg ville prøvd en ukes tid å la henne hvile på dagtid TIL hun våkner selv. Dumt som det kan høres ut.... Men slik var det med eldstemann her. Jo mer han sov på dagtid, jo bedre (og fortere) sovnet han på kveld/natt. Sov frem til han var 3 år på dagtid (hjemme som i barnehagen). Hadde siste hvil fra 17-18, og la seg kl 19/1930. DET funket hos oss, sier ikke det vil gjøre det lettere hos dere. Men det er iallefall min erfaring.

 

Lykke til!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! + en klem til *klemmmmmmmm*

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Dere er flotte, dere aner ikke hvor mye hjelp det er i dere! Det å vite at det er mye å prøve, er godt. Trodde jeg hadde prøvd det meste, men jeg har jo ikke det.

Så var det bare hvilken metode jeg skal bruke...hehe luksusproblem.

 

Jeg skal ihvertfall la henne "sove ut" på dagen, altså ikke vekke henne (er det slik dere gjør det også?)

Så blir det spennende å se om hun da vil holde seg våken til midnatt eller hva.

 

Så MÅ jeg jo avvenne henne med at jeg sitter der. Jeg har tidligere prøvd å flytte stolen gradvis unna, og det gikk greit en del dager, men da jeg hadde nådd døra, ble det balluba- og det bar rett tilbake til sengekanten hennes. Da ga jeg liksom opp.

 

Jeg hører noen av dere skryte av Ferber, og det funker helt sikkert : fint det funket for dere! Men jeg blir så dårlig av den gråtinga altså; så jeg tror at denne metoden "sparer jeg litt"- om ikke de andre skulle funke.

 

Jeg tenker også en del på å flytte sengen hennes inn på mitt soverom igjen, slik at hun skjønner hun må sove i sin seng. (men er litt redd hun blir for vant til det også).Hvorfor skal det være så vanskelig??

 

 

Men hva tror dere om dette?

#Jeg lar henne sove ut på dagen

#Jeg prøver igjen å flytte meg gradvis ut mot gangen

#evt setter senga hennes inn på mitt rom for en stund

 

Og boka som ble anbefalt er oppe (alt om barnet el noe slik), skal jeg sjekke ut.

 

Tar med glede imot flere kommentarer, synspunkter og råd! Nå MÅ dette snu!

 

klem til dere alle

 

 

[Stor_smil]

Du har fått mange mange fine tips her, og det gjøre meg glad, for jeg fikk skikkelig vondt av deg når jeg leste det første innlegget ditt her.

 

Uansett, det høres ut som om du har en fin "plan". Siden du har fått så mange tips, vil jeg bare gi deg ett lite råd på veien. Vær konsekvent, gi henne trygghet og sett grenser. Hun vil føle trygghet gjennom grensesetting. Når du er konsekvent, vet hun også at hun ikke kan oppnå det hun ved å gråte, rope osv. Jeg kjenner meg veldig igjen i måten du beskriver om sår gråt, roping etter mamma og det at hun klamrer seg fast til deg når du går inn igjen. Det er vondt når det står på, men klarer du å være konsekvent og litt bestemt (ikke gå tilbake igjen på de tingene du vil endre/har endret), så tar det ikke så lang tid før du vil merke endringene. Før gjerne "dagbok" over søvnmønster på dag og kveld/natt, og hvordan leggingen går i forhold til hvor lenge hun gråter. De små fremskrittene som er vanskelig å legge merke til kommer bedre til syne da, og gir motivasjon. Ønsker deg masse lykke til. Ikke ha dårlig samvittighet, og aldri tenk noe annet enn at du er verdens beste mamma for datteren din !!!! Du skal ikke angre på noe du har gjort, du skal heller se det som en erfaring!!

 

STOR KLEM

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Tusen takk, stor_smil! Det var veldig fine ord, som jeg trengte å høre.

Dagbok skal jeg virkelig ta med meg i dette- lurt!

 

Til orientering:

I natt våknet hun midnatt, og jeg sto ved sengen hennes til hun tilsynelatende sov. Men da jeg listet meg ut, startet sirkuset...så det bar igjen inn i min seng. Jeg må snu dette altså...

Heldigvis sov hun ganske greit i senga mi denne natta, men når det nærmer seg morgen (fra halv 6) så smågriner hun masse i søvne, og hiver seg rundt.

Noen som vet hva det kommer av??

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

har en jente, venter gutt: Har dere en seng til henne som hun selv kan gå ut av? Funker det greit?

Jeg har også prøvd å gi en flaske i sengen, men hun vet at når hun får den, så skal mamma ut av rommet, så hun hyler bare hun ser den :s

De vet jammen hvordan de skal få det til, disse små!

[*stolt mamma 2 prinsesser*]

heisann.

 

fikk lyst å svare deg på innlegget ditt selv om du har fått masse flotte svar allerede.

 

jeg har ei datter som nå er 7 1/2 år. fram til hun var 2 år så var jeg alene med henne.

 

jeg hadde det på akkurat samme vis som deg(da hun var rundt 1 1/2). hun nektet å sove hvis jeg ikke var der inne,. dette blir jo ganske slitsom og kunne gjerne sitte opp til 2 timer. og tro meg det var mange kvelder jeg bare gråt selv for var så sliten. ringte til og med til pappaen å sa at nå får du komme å legge henne.

 

men til slutt tenkte jeg at dette får briste eller bære, får bite i det sure eple og heller ha det vondt inni meg noen dager.

så jeg tok natt stellet og vi koste oss og sang litt for henne når jeg hadde lagt henne ned. så sa jeg at nå skal mamma ut i stuen å sitte litt så kommer jeg inn til deg om noen minutter å ser hvor flink du er til å ligge rolig å natte. hun klemte bamsen godt inn til seg og så ut til å god ta dette... helt til jeg lukket døra. så gikk jeg inn igjen la henne ned bretta på dyna. sa at nå er det natta. mamma er i stua og selv om du ikke ser meg så passer jeg på deg. i natt kan døra stå åpen så hører du at mamma er her. da jeg gikk ut i stuen så hørte jeg at hun romsterte litt i senga så begynte hun å gråte.

 

så jeg tenkte at det er jo greit å lage litt lyd så hun vet jeg er her. tok oppvasken og hadde på tv gikk å styrte litt å hdde det veldig vondt fordi hun gråt men nå skulle vi jo overvinne dette.. stakk hode inn hvert 5 min å sa: natta vennen nå må du sove, så gikk jeg igjen.

 

faktisk etter 45 min hørte jeg hun roet seg, hun skjønte at dette ikke nyttet. og + i boka hun sovnet hele natten:)

 

begynte å gjøre dette hver kveld samme rutinen. og etter en uke så tok det kanskej bare ti min før hun roet seg. etter dette var leggingen en drøm:) (pleide å ha døren på gløtt slik at det kom inn litt lys, virket som dette + lydene mine fra stuen roet henne litt) det er veldig viktig med roen og samme rutiner ved leggingen tror jeg.det virket hvertfall sånn for meg.

 

dette er min historie:) håper den kan hjelpe andre. og ja, man føler seg som en dårlig mor mens dette holder på. men når alt er over og leggingen går bra da føler du deg kjempe bra og at du har mestret noe !!

det veier opp mye:))

 

lykke til!!!

 

ps: har ei på 6 mnd nå, blir nok det samme med henne. men får bare bit tennene sammen:)

 

 

[mumtotwo]

Hei, du er nok sliten ja..... jeg har ikke tid å lese alt som de andre har skrevet, men bare ville si at hun har ikke lært å sove selv, så når hun våkner venter hun at du skal få hun til å sove ( ved å sitte der osv), det er best å legge hun ned, natta, gå inn igjen SÅ OFTE du vil, si det samme hver gang, mamma er her, nå skal du sove, kyss henne, ( feks) så går du ut. Det ER slitsom...spesielt når du er alene (kjenner meg godt der). dette er ikke ferbers metode, fordi du går inn så ofte du vil. til slutt lærer hun å sove selv, det kan ta tid, men det er best for hun, OG DEG

 

LYKKE TIL

 

jeg fikk hjelp fra HS ( psykolog-søvn ekspert)

[___]

Jeg tror det beste du kan gjøre, både for din og for datteren din sin skyld, er å gjennomføre en skikkelig ferberkur eller tilsvarende. Vær beinhard med tidene. Sitt med klokka i hånden og ikke fir et minutt.

Det er sikkert lurt å fortelle henne hva som skal skje før hun legger sseg. Det kan også være smart å legge en madrass forran senga henes. Da er du i hvertfal sikker på at hun ikke slår seg noe særlig om hun skulle falle ut av senga.

Jeg tror også du bør la henne sove inst like lenge som hun gjør nå om dagen. Ungene våre sover i hvertfal bedre om natten når de sover nok om dagen. I mange tilfeller er det riktig at søvn avler søvn

[MammaMia123]

Kjære deg!

 

Vet du, jag har hatt det akkurat åp samme viset med snuppa mi. Jeg var alene med henne. Hadde henne på eget rom. Men å legge henne var ett mareritt.. Jeg gjorde som deg, satt ved sengen hennes, og prøvde jeg å gå ut ble det ramaskrik. Jeg kunne sitte der alt i fra 30 min til 2 timer før hun sovna. På natta våkna hun alltid, og fikk komme i min seng for at jeg også skulle få sove. Tilslutt var jeg så sliten og lei at jeg bestemte meg for at nok er nok. Jeg begynte med at jeg flytta stolen jeg satt på ut til dørstokken.. Så den kvelden satt jeg i døråpningen til hun sovna. Dagen etterpå satte jeg utenfor døren men hun hade fortsatt mulighet til å se meg. Jeg holdt på sånn å forflytta meg hver dag, og sa at mamma skal bare på do, eller mamma skal bare vaske klær osv og til slutt godtok hun det. Det tok meg 2 uker før hun aksepterte det, men jeg lover deg det var verdt det. Så kanskje du kan prøve noe sånt!? Hun hoppa forresten også ut av sengen en gang for hun var så sint, men det har ikke skjedd flere ganger.

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

LiBemamma: Høres ut som det var ganske likt slik jeg har det her nå.

Gråt hun og protesterte da du satte deg ved døra? Du tok det ikke gradvis?

Gikk natta bedre også på denne måten?

[MammaMia123]

Ja hun gråt og protesterte, men etter en liten stund når hun så at jeg faktisk enda satt inne på rommet, bare litt lengre unna, så roet hun seg. Men hun var veldig sånn at hun reiste seg opp for å sjekke at jeg var der. Men jeg beit bare tenna sammen, for jeg hadde ikke noe alenetid i det hele tatt. Kunne ikke planlegge å få besøk eller noe for jeg viste aldri når hun hadde tenkt å legge seg. Jo jeg tok det gradvis med at jeg flytta meg, den første tiden satt jeg hele tiden en plass slik at hun så meg. Jeg begynte etter noen dager å si at jeg skulle på do o.l. Det ble mye skriking av det og, men det var for å få henne til å skjønne at jeg kom tilbake bestanding, at jeg var der selvom hun ikke så meg. Når det var gått ett par uker og hun ble flink med leggingen sa hun alltid når jeg gikk ut av rommet "mamma do". Hehe

 

Men jeg ville prøvd dette selvom det kan bli skriking i begynnelsen. Men det er verdt det

 

Ønsker deg lykke til, og bare send meg pm eller noe om du lurer på noe!

 

Klem

[Sessa ruger igjen...]

Har ikke tid til å lese over svarene du har fått, men den situasjonen du beskriver er så lik min at det er skremmende. Eneste forskjell er at jeg ikke er alene og i denne tiden så synes jeg du skal ta i mot all den hjelp du kan få på dagtid/ettermiddag så du kan sove litt da.

 

Først vil jeg si at jeg tviler på at å ta vekk sovingen på dagtid vil være noe hjelp i. La henne sove ut, i hvertfall få seg et par timer. Her i huset sover frøkna på samme alder som din gjerne opp mot 2,5 time fra kl 12, spesielt hvis hun har hatt en god natt! Søvn avler søvn her i gården!

 

Her har frøkna i lang tid vært vant til å sovne ved siden av oss på kvelden, så vi måtte ta en tilvenning på senga i tillegg. Pes!!! Sånn felle skal vi ikke gå i neste gang. Hvis hun roer seg ved at du er der, så ville jeg prøvd å sette deg gradvis lenger og lenger unna henne. Til slutt på utsiden av døra. Litt protester må du nok bare tåle, men hvis du hele tiden konfirmerer at du er der så kan det nok hende hun synes det er greit etterhvert.

 

Her i huset måtte jeg i en lang periode sitte med hodet inntil sengen så hun kunne kose med det, etter hvert fikk hun bare kos litt med håret så satte jeg meg litt unna. Etter hvert godtok hun at jeg gikk ut litt av rommet. Og tilslutt sovnet hun av seg selv. Leggingen tok alltid en time, men det var i hvertfall bedre enn å ligge ved siden av henne i lang tid.

 

Etter jula har det bare blitt tull og hun har villet ha oss inne på rommet til hun sovner igjen. Vi har rett og slett tatt tyren ved hornene og lagt om alt ved legging og har nå en frøken som både sovner greit OG sover natten. Digg for oss som ikke har sovet sammenhengende netter på 18 mnd!!!

Du kan prøve samme oppskrift som oss, men kan ta lenger tid hos deg i og med at du er alene med henne og hun er vant med at du gjør som hun vil, hun godtar nok ikke umiddelbart at mamma gjør ting anderledes enn før:

12-14 soving dagtid (til hun våkner men ikke lenger enn 2,5 time eller soving etter 15)

18: barne-tv

18:30: kveldsmat

etter maten går vi på badet

etter badet setter vi oss i STUA og leser 2 bøker og synger et par sanger (soverommet skal forbindes med soving ikke "kos"!)

ca 19 ikke senere enn 19:15 går vi på soverommet hennes. Jeg gir henne en stooor klem og sier at mamma er glad i deg. Legger henne i sengen. Synger Trollmor (samme sang HVER kveld) uten og klappe på henne. Sier natta og går ut. Hvis hun begynner å klage med en gang går jeg inn igjen sier "legg deg ned-nå er det natten". Hvis hun roer seg så går jeg ut i stua. Setter meg med noe som kan sysselsette meg litt og har på tv så hun hører at vi er der. Når hun begynner å klage igjen så lar jeg henne klage evt gråte litt (klage kan hun få gjøre et par minutter, grining lar jeg sjelden vare mer enn et minutt). Hvis hun er veldig urolig trøster jeg med å klemme henne over sengekanten. LØFTER HENNE ALDRI OPP!!!!

Her pleier mannen min å gå inn, og med hans myndighet og ikke mitt bløte mammahjerte roer hun seg og legger seg pent ned (viktig at hun er ganske rolig når vi går ut, så hun ikke føler seg helt forlatt), og han går ut i stua igjen. Sånn holder vi på til hun har sovnet. I går måtte jeg ta alt alene og da tok det 45 minutter og var mer grining enn når han gjør det. Han bruker 15 min. Vær forberedt på at det kan ta laaaang tid, sikkert lenger enn du er vant med nå, men det er verdt det. Nå har vi holdt på i snart to uker og fra å ha en times legging og netter med flere oppvåkninger så er vi altså nede i 15 min og sove hele natten. Du er nødt til å være konsekvent og ikke forvente at endringene skjer med en gang. Ikke ta natteoppvåkningen i samme slengen for da blir du i hvertfall utslitt! Men begynt på den med en gang leggingen er i boks.

 

Kunne skrevet i timesvis om dette merker, jeg. Men må stikke nå.

 

Trenger du støtte eller lurer på noe så må du gjerne sende meg pm. Jeg vet så godt hvordan du har det!!!!! Lykke til!!!!

 

klem fra

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Tusen takk, dere aner ikke hvor godt det er å vite at noen tenker på meg og føler med meg! Mange fine råd dere kommer med!

 

Nå er det ikke lenge før hvilen hennes, jeg skal prøve å sette stolen litt lenger unna sengen hennes nå, og se hvordan det går- også lar jeg henne sove til hun våkner (eller ikke mer enn 2,5 time).

 

Fortsett å skrive på tråden her; det er flott med enda flere råd og oppbacking.

 

 

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Prøver på daghvilen her: usj, nå står jeg på gangen og hun kjefter på meg fra rommet sitt.

Jeg satte stolen litt lenger unna, men slik at hun ser meg. Men hun reiser seg bare opp. Jeg legger henne ned hver gang og sier hun må sove. Og "som straff" for at hun står så går jeg ut av rommet. Jeg sier at jeg kan sitte der inne om hun ligger ned. Hvordan høres dette ut?

[Dudelidum]

Nei :-)

 

Du skal ikke forhandle med henne.

 

Du bestemmer!

Bare si at hun skal sove de to første gangene, etter det legger du henne bare bestemt ned uten å si noe. Det er oppmerksomhet hun vil ha.

[Dudelidum]

Leste litt for fort første gangen.

 

Trodde du satt på utsiden av rommet konsekvent, ikke bare som straff.

Jeg ville ihvertfall gjort det. Ikke sitt hos henne (det var jo det du skulle slutte med :-)

Men la henne vite at du er i nærheten selv om du ikke er der inne.

Kanskje du kan holde på med noe sånn at hun hører at du er der. Støvsuge f.eks.... :-)

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

for det om hun bare setter seg opp hele tiden??

[bærtha blåm]

Hei. Jeg har ikke lest alle innleggene her, men jeg la nettopp ut et innlegg ang noe som hjalp oss. Avena Sativa heter "mirakeldråpene" og fås kjøpt på helsekost. du kan jo lese hvordan vi hadde det før og etter dråpene..

[Prinsemammaen]

Hallo du.

 

Føler sånn med deg!! Vi har en gutt på 22 måneder, og vi har slitt fælt vi også!!!! Har ikke tall på hvor mange kvelder/netter tårene bare har trillet hos meg. Av frustrasjon, oppgitthet og utmattelse......

 

Jeg har lest mye om søvn. Anbefaler deg å lese "The no-cry sleep solution". Veldig mange gode tips. Og der lærer man også om søvn... Veldig nyttig!!

 

Du kan også ta kontakt med Midtimellom. www.midtimellom.no. Vi har vært der, og de to psykologene er veldig behjelpelige, hyggelige og ålreite!

 

Karin Naphaug er også en annen mulighet, men som du sier så er hun for litt skriking og sånt. Men har lest at hun også bruker andre metoder om hun møter foreldre som er imot dette. Jeg mener også å ha lest på hennes side at man IKKE skal bruke ferbermetoden når barnet er over 1,5 år!!

 

Ønsker deg uansett masse lykke til!!!!

 

Tro meg!!! Vi er mange i samme båt!! Å lære kunsten å sove er visst ikke medfødt, og ikke alltid like lett å lære dem!

 

Håper du får orden på sovingen snart! Det er utrolig viktig for å ha et ålreit liv ellers!

 

Jeg har også, da lillegutt var ganske ny, lagt inn flere frustrasjonsinnlegg her inne...

 

Gir deg en KJEMPESTOR trøsteklem!

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

skal få lest om mirakeldråpene.

 

Jeg står utenfor syne nå på gangen og skriver... HAr satt stolen ved døra hennes. akkurat nå står hun i senga og snakker. Er vel på vel til å bli overtrøtt :s

 

Så: jeg sitter ved døra og legger henne konsekvent ned når hun reiser seg? er det bra? Eller skal jeg ignorere henne så lenge hun ikke griner? HUff!

 

Sorry mas...

[bærtha blåm]

Jeg ville latt henne være så lenge hun ikke griner.

 

Les om dråpene, de snudde søvnproblemene på dagen! Utrolig nok.

[M@mm@ til mine barn]

Hvordan går det ?