Jeg er så sliten (ang legging). Griner i desperasjon her...

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Jeg trenger råd...mange råd.

 

Dattera mi på 18 mnd har egentlig aldri sovet særlig sammenhengende. Det har alltid vært ganske vanskelig å få henne til å sove.

 

Slik er situasjonen:

Hun sover normalt sett ca en time på dagtid. Da vekker jeg henne, i håp om at det blir lettere å legge henne om kvelden. Hvilen har hun som oftest i min seng, og jeg ligger der til hun sovner (ofte sovner jeg sjøl og..).

 

Leggetid er ca kl 19, vi spiser kvelds, tar på pysj og børster tenner. Jeg synger en godnattsang og legger henne ned. Alt går fint SÅ LENGE JEG SITTER DER ved sengen hennes. Hun kan bruke opp mot en halvtime på å sovne. Og det er slitsomt...

 

Jeg har i det siste prøvd å gå litt ut av rommet (prøvd en miniferber, som jeg egentlig er imot ...) og sagt at mamma er her og passer på osv. Men hun blir helt HYSTERISK. Gråter sårt og intenst og roper mamma. Når jeg går inn igjen klamrer hun seg til halsen min (jeg bare bøyer meg ned for å gi klem), og peker på stolen og sier "sitte!" Jeg er kjemperedd hun skal falle ut av sprinkelsenga si; det gjorde hun da hun var 1..

 

Det må tilføyes at jeg er alenemor, og at hun kanskje er redd jeg skal forsvinne slik faren gjorde..

 

Leggingen er det ene problemet (jeg har vurdert å kutte ut søvnen på dagtid, men hun er jo ganske liten ennå...)

 

Det andre problemet er natta. Alltid når jeg akkurat har sovna, våkner hun (hun ligger på eget rom forresten). Da er jeg normalt så trøtt at jeg tar henne inn til meg (hun begynner den hysteriske gråtingen om jeg lister meg ut før hun sovner igjen). Hun har pleid å sove fint inne i min seng sammen med meg. Men i det siste er hun våken i lengre strekk ( slik som sist natt, da hun var våken fra 2 til 5....Gråt ikke,men sier bare mamma, mamma- og vil ikke at jeg skal sove heller..)

 

Kjære du som tar deg tid til å lese om min desperasjon; hva skal jeg gjøre?? Jeg har gjort henne avhengig av å ha meg der, sittende ved hennes side, og hun er vant til at jeg alltid er der..

Hvordan skal hun lære at hun ikke trenger MIN hjelp til å sove? Og hvordan få henne til å sove hele natta? (er det vits å kutte dagsøvn såpass tidlig?)

 

Hjelp meg...

 

[Gjest]

Jeg kjenner igjen alt du sier, vi hadde det sånn med vår eldste, holdt på til han var 4, så løste det seg av seg selv. Men vi gjorde mye feil fra starten ved å venne han til å ha oss der for å sove. Kan dessverre ikke gi så mange gode råd, men kanskje du kan kontakte hun soveeksperten, Karin Naphaug? Eller helsestasjonen. trøsteklem:-)

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

takk skal du ha...

Naphaug har jeg såvidt hørt om, men er ikke hun veldig for sånn grining da? Jeg orker ikke den såre gråten...

Var gutten deres helt sånn han og altså? Og det bare gikk plutselig over?

 

[solastråler]

Dette med legging er ikke enkelt du. Min eldste kuttet jeg ut soving på dag tid når han var 1 år. Jeg kjempet så lenge med legging. Sov han 5 min så sovnet han ikke før 23-24 på kvelden. Klarte jeg og holde ham våken sovnet han 18.30. Skjønner ikke at de 5 min skulle gjøre ham så uthvilt. Min gutt nr to sluttet jeg også med middagslur midt på dagen ved 1 års alderen. Sov han på dag, stod han opp kl 04.30. Men han la seg alltid tidlig for han var alltid helt ferdig på kvelden. Min tuppe som nå er 17 mnd sover opptil 2 timer på dagtid og legger seg kl 19 og sover til 7. Hun er en drøm i forhold til hva brødrene gjorde. Men prøv og tenk at det er en periode som går over. Begge guttene la seg normalt i 3-4 års alderen.Kom på noe her, vist du besøkte din foreldre el venner og lar henne overnatte hos de, mens du er borte. Så kanskje du bryter mønsteret dere har lagt dere til. Kanskje det kan hjelpe dere!

[Gjest]

Ja, han har vært helt umuligus. Det gikk over da han ble storebror, ville vel ikke være liten lenger selv da, he-he. Jeg kan lite om Naphaug, men vet om mange som har god effekt. tror ikke det er etvoldsomt grine-tyranni med henne, altså. Hun har sikkert en nettside eller en bok, også kan hun komme hjem til deg med veiledning.

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Takk for fine svar.

 

Jeg har prøvd å la henne sove hos mamma, men hun ringte og sa at vesla "trodde det var fest". Hun forbinder mormoren sin med bare gøy, så soving var visst helt uaktuelt der..det endte med at jeg hentet henne.. Det virker som hun tror jeg må være der for å få sove. Må legge til at hun jo sover hos pappan sin iblant, og sovner ok der, i hans seng- selvfølgelig med han ved siden av...

[Gothminister]

Hun er vant med att du sitter der til hun har sovnet.

Da hun igjen våkner om natta og ikke ser att du er der,så blir hun redd,og det hele begynner igjen,og hun forventer da også att du skal sitte der til hun sovner igjen.

Det mønsteret må brytes.

Ja,det er tung,men det vil gå over.

Er ikke noe gøy da det står på.

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Ja det er nok slik. Men hva kan jeg gjøre for å bryte dette mønsteret?

[Renate77 ♥med gutt og jente♥]

Prøv å la henne sove til hun våkner på dagtid og se om det hjelper. Det er ofte slik av søvn avler søvn.

Min sønn måtte sove 2 timer på dagtid da han var på den alderen, ellers kunne vi glemme at han skulle legge seg om kvelden.

 

Når sover hun på dagen? Kanskje prøve å få henne til å sovne tidligere og litt lengre?

[Gothminister]

Vet faktisk ikke,men det vi gjorde var att vi flyttet oss lenger og lenger unna senga hans..

Så sto vi noen dager utenfor døra hans,men han så oss ike da,bare hørte oss.

Og vi stakk fram hodet da han ropte.

Det ble noe forferdelig skriking i to-tre kvelder,og det var absolutt ikke gøy..

Til slutt så sa vi att vi gikk ned,men han måtte bare rope på oss,så kom vi opp til han.

Ble noen turer opp til han hver kveld da,men jeg ville jo att han skulle føle seg trygg også.

Vi brukte lang tid på dette,men det var så godt da han endelig sovnet uen att vi var der eller måtte opp tusen ganger.

 

Og da vi sluttet og sitte inne hos han til han sovnet,så forventet han ikke det da han våknet om natta heller.

Var nok med att vi gikk inn,la over dyna eller noe.

[Dudelidum]

Vi hadde egentlig det samme problemet med vår datter frem til hun var 9 måneder. Syntes hele tiden at hun var for liten til at vi kunne bruke "grinemetoden". Når vi forsøkte gren hun til hun spydde uten at det tok så veldig lang tid egentlig. Virket nesten som om hun gjorde det med vilje for å bli tatt opp. Fikk beskjed på helsestasjonen om at ville vi bli kvitt problemet måtte vi bare være beinharde. Ikke ta henne opp selv om hun spydde (!!!), bare legge henne ned og tørke fort opp. Som sagt så gjort. Første kvelden holdt hun på i 3 timer. Hjerteskjærende. Andre kvelden i 2 timer. Tredje kvelden sovnet hun etter 10 minutter.

 

Ble litt problemer igjen etter en sykdomsperiode hvor hun hadde vanskelig for å få sove og jeg da ble sittende inne hos henne til hun sovnet. Når hun ble frisk igjen ville hun selvsagt at jeg skulle fortsette med å sitte inne hos henne når hun skulle sove. Måtte ta noen nye kvelder med en del grining for å komme i gjenge igjen da.

 

Jeg syntes grine metoden virket helt forferdelig. Men i det lange løp er den kanskje det beste både for deg og datteren din. Gå inn til henne ofte. Legg henne bestemt ned. Hun skal ikke være redd, og hun skal vite at du er i nærheten hele tiden. Men hun skal sovne uten at du er i rommet.

 

Men kanskje du nesten bør ta sengen hennes inn igjen på rommet ditt slik at når hun våkner på natten så er du der, uten at du tar henne ut av sengen.

[IgglePiggle]

Du kan enten proeve aa flytte deg lenger og lenger vekk fra sengen saann som hun over sa. Husk at du maa i tilegg ikke snakke til henne selv om hun snakker til deg.. Den forste gangen hun sier noe til deg saa sier du noe saannt som at det er natt og naa maa du sove saa kan vi leke igjen i morgen (eller hva annet du vil si). Saa andre gangen saa sier du bare det er natt og etter det saa svarer du henne ikke.. Det er vanskelig men du maa bare bite tennenne sammen for eller kommer det bare til aa ha dette problemet mye lenger.. Bare tenk fremover..

 

Det en venninne av meg gjorde med hennes gutt var at hun sa at mamma maa bare paa do og saa ble hun lengre og lengre vekke ettersom dagene gikk.. Og naar han ropte paa henne saa sa hun bare at hun ikke var ferdig enda.. Hi hi.. Kanksje det er lettere?

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Tusen takk!

 

Hun sover fra 12 til 13, da jeg vekker henne... Jeg kan jo forsøke å la henne sove helt ut på dagen, men er litt redd for om det ikke bli legging før nærmere midnatt da. men uansett sikkert verdt å prøve! Jeg er desperat...

[M@mm@ til mine barn]

La henne sove i egen seng på dagtid, sitt der men kutt ned tiden litt og litt.

Så gjør du det samme på kvelden når hun har godtatt det på dagtid.

Det går over etter noen dager..... de vender seg fort til ting, og det er faktisk verre for deg enn for henne.

 

La henne gråte ett min. Gå inn... ro henne, gå ut, vent to min, gå inn, ro henne, gå ut, vent 3 min... osv.

Dette er ikke lenge om gangen, men det virker.

Garantert.

Gjør det før du sliter dere begge ut.

Start i morgen formiddag.

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Jeg har også prøvd meg med den at "mamma skal bare på do", men hun skriker uansett..

[Matja]

Dere har kommet inn i en skikkelig vond sirkel!!

 

Det du kan gjøre er å la henne sove så lenge hun vil på dagtid. Se om det hjelper. Hun er jo ganske liten enda.

 

Du må IKKE ta henne opp. Hun skal sove i sin egen seng hele natten, hver natt. Legge henne i sin seng, også på dagen. Eller hvis du er hjemme og hun ikke går i barnehagen kan du kanskje legge henne i vognen utenfor eller gå på tur?

 

Jeg er enig med Londis. Sett deg ved siden av henne, syng og klapp på henne. Gå litt inn og ut. Gå inn med EN gang hun begynner å grine hvis hun slutter litt. Ikke la henne ligge å skrike. Det er ikke riktig i det hele tatt i mine øyne! Sett deg lenger og lenger fra sengen.

 

Jeg er også alene, men min lille er bare 9 mnd. Hun har hatt sine skrikeperioder og jeg har holdt på å bli gal!! Nå gir jeg henne velling på kvelden sånn at hun mer eller mindre sovner på fanget mitt. Jeg vet at jeg lager ris til egen bak, men jeg orker ikke skrikingen!!

 

Kan du ikke fortelle på aleneforeldreforumet hvordan det går?? Her er det jo helt umulig å følge opp linker som blir lagt ut!!!

[Omr]

Hei!

 

Må bare svare deg... Etter å ha strevd med legging av de 2 eldste barna til de var rundt 4 år (den eldste på 8 er fremdeles ikke glad i å legge seg), så fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe da minsten begynte å få et forferdelig sovemønster. Det var umulig å gjøe noe på kvelden hvis jeg var alene hjemme: Legging tok minst 1 time, og han våknet gjerne 3 ganger mellom kl. 19.30 og 24... Da var det pupp eller byssing som måtte til, og stakkars oss om han ikke var sovnet ordentlig når vi prøvde å legge han igjen... da ble det gjerne 1 time til. Kveldene var uutholdelige, og nettene likedan. Da gullungen var blitt 16 mnd bestemte jeg meg for å prøve Ferbermetoden. Hadde prøvd den med nr. 2 uten hell - hadde ikke satt meg godt nok inn i den. Men nå gikk jeg på - tøfft de 2 første kveldene, men jeg var overbevist om at det var det rette for hele familien. Ferbermetoden er en metode som er utarbeidet for å lære ungene på en mest mulig skånsom måte, at det er mulig å sovne av seg selv - de trenger ikke mammas/pappas hjelp! Sett deg nøye inn i hva det er - mann deg opp og gjennomfør den. Det er et nytt liv for oss. Mannen og jeg har det bedre, mini stråler som ei sol i barnehagen - og våknet 0-2 ganger fra han legger seg 19.30 til vi står opp ca. 7. Har anbefalt den til ei venninne som hadde det som deg - hun er også utrolig overrasket og fornøyd. Deilig å få kveldene og nettene tilbake! Og ikke minst har ungene godt av å lære seg å sovne selv, og å sove sammenhengende. Jeg forstår utrolig godt at du er skeptisk - det var jeg selv i mange år - men jeg skulle ønske at jeg hadde brukt metoden på de andre 2 barna også. Lillegutt elsker senga si nå - og det er så deilig å se hvordan han koser seg:)

Trenger du oppbacking - så skal jeg oppmuntre. Garanterer at det er verdt "slitet"!!!

Lykke til!!!! Det er alt for lenge å vente i 2-3 år til... Legg en madrass under senga om du er bekymret - men sannsynligvis blir hun såpass sint at hun ikke tenker på å komme seg ut av senga;)

Føler med deg.

[IgglePiggle]

saa hun var ikke saa lett aa lure altsaa.. Hi hi..

 

Ville og bare si at uansett av hvilken av metodene du velger aa proeve maa du prove de i en uke.. De fleste av metodene skal vissnok vise resultater etter 3 dager, men noen barn kan det ta litt lenge med..

 

Kan jo legge til at jeg har samme problemet som du.. Har faatt det over natten omtrent, men i alle fall han et ett aar neste uke og naa sover han ca 2.5 t om dagen (sov mye mer for to uker siden) og jeg legger han klokken 7 om kvelden.. Han er og begynt aa skrike som besatt men jeg gaar kun inn til han om jeg horer at han kaster smokken paa gulvet (har tregulv) og da gaar jeg bare inn uten aa si noen ting, gir han smokken og legger han ned og tar dynen over han og gaar ut igjen.. Hvis jeg synes det blir for mye aa hore paa saa tar jeg oppvasken eller noe saant fo da kan jeg ikke hoere han.. Og i kveld saa la han seg uten en lyd.. Deilig..

 

Saa bestem deg for en metode og bit tennene sammen..Grining blir det nok uansett og det er toft, men det er saa verdt det..

 

Lykke til da og la oss vite hvordan dt gaar

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Må få si tusen takk til dere alle for veldig fine svar! Oppbacking og oppmuntring tenger jeg såååårt.

Føler meg jo halvveis som mislykka mamma pga dette... føler at jenta mi lider fordi hun aldri får god søvn.

 

Mange fine tips jeg har fått:) Må lese gjennom alt et par ganger til!

 

Angående Ferber: altså, når jeg hører henne hyle så hysterisk og rope på meg, føler jeg meg forferdelig ond... Jeg føler jeg svikter henne.. Og det lengste jeg ahr holdt ut med den metoden, var vel 20min...

[Lilliana&Prinsessa&Lillebror]

Matja: grunnen til jeg tar henne opp når hun våkner etter at jeg har lagt meg, er at det kan ta lang tid før hun sovner igjen- og i ogmed at jeg er alene, vet jeg at jeg MÅ ha den søvnen jeg kan få, for å fungere som mamma neste dag..

Ja det er en skikkelig vond sirkel, det skal jeg skrive under på!

[M@mm@ til mine barn]

Du er ikke mislykket. Vi har alle gått gjennnom dette.

Men ta ett minutt om gangen så går det bra.

[o7baby]

Hei!

Vil bare først og fremst si at jeg føler med deg. Jeg har en sønn på 6 mnd som heller ikke er så glad i å sove, så idag har vi vært å kjøpt "sov godt" boka til Karin Naphaug. Har ikke rukket å lese så veldig mye enda, men det som går igjen i boka, er at barna sover dårlig hvis de blir overtrøtte. Det gjør jo vi voksne også... Tror kanskje at bare en times søvn på dagtid for datteren din blir litt lite. Behovet for søvn på dagtid avtar visst ikke før de nærmer seg 3. Så kanskje du bør la henne sove til hun våkner på dagtid. Det anbefales at dagluren blir tatt før kl.16.00. Og de har visst veldig godt av å sove i frisk luft, kanskje du kan la henne ta luren ute i vogna? Hun blir sikkert "godt vant" av å ha deg liggende ved siden av seg, og blir vant til å sove slik. Og derfor foretrekker hun det på dagtid også.

 

Du kan også begynne med avvenne henne med at du sitter hos henne til hun sovner. I begynnelsen kan du sitte på en stol inne på rommet hennes og bare markere at du er der, ved å stryke en hånd over pannen hennes og si "alle barn sover nå, nå må også (navnet) sove" Ikke bøy deg ned for å gi henne klem, hun vet at hun da kan klamre seg fast og få trøst. Etterhvert kan du flytte stolen ut av rommet og sitte rett utenfor. La eventuelt døren stå på gløtt.

Det er visst slitsomt å avvenne dårlige vaner, men som regel tar det ikke mer enn noen dager og da får man mye igjen for det. Og det er viktig å ha faste vaner og være konsekvent. Det gir barna størst trygghet. Det presiseres også i boka at aleneforeldre må få avlastning. Du trenger søvn og overskudd for å klare å avvenne datteren din den dårlige vanen.

 

Vet ikke om dette var til noe hjelp, men ønsker deg iallefall lykke til. Og boka virker veldig bra, det står mange flere råd enn skrikerkurer...

[mai mammaen til to]

datteren vår har alltid vært mye våken på natten og ikke ville sovne selv.

Nå er hun 20 mnd. hun legger seg stortsett fint hver kveld nå. hun får en tåteflaske med vann ev litt melk innimellom når hun spørr ekstra etter dette. da legger hun seg veldig fint. innimellom kan hun være veldig gråtete.. da vil hun ligge i vår seng. og det får hun lov til. da legger hun seg helt fint.

 

for to mnd siden eller noe så var hun våken også..gjerne fra 2-5 som du skriver. men så plutselig bare stoppet det opp.. nå våkner hun på natten. kommer tassende inn til oss. legger seg i sengen med oss og koser litt før hun sovner igjen. veldig greit.

 

så jeg tror og håper for din del at det ordner seg..

[Omr]

Er du sikker på at det er Ferber du prøvde da, og ikke skrikemetoden? Det er nemlig noe helt annet...

Ferber går kort fortalt ut på at du skal være veldig nøye med å følge klokka. Du legger jenta; synger kanskje en sang (kveldsrituale som er likt hver kveld), brer over henne dyna, stryker over kinnet og sier "Nå er du trett og det skal bli godt å sove! Mamma er glad i deg. Godnatt" (noe i den dur), og går ut. Begynner hun å skrike med en gang, venter du i 3 minutter. Går inn til henne. Ikke ta henne opp! Tilby vann, legg henne ned, og si det samme igjen. Vær inne hos henne max 2 min! (1-2 min), og gå ut. Vent 5 min hvis hun skriker, og gå inn igjen (som over). 3. gang (og resten av kvelden) skal du vente 7 minutter. Ja - du føler deg som verdens verste mor, men gevinsten er så stor for dere begge! De andre kveldene følger andre tider - du får lese om det. Men barnet er hele tiden trygg på at du kommer! Men før eller senere så er det bare såvidt du hører et kny - gidder liksom ikke å skrike når barnet vet at det blir en stund til du kommer;) Men barnet er trygg på at du kommer! Verre å være i rommet men ikke gi oppmerksomhet - det er jo ikke ungen vant til, og det er skummelt at foreldrene plutselig forandrer seg og overser forsøk på oppmerksomhet. Men noen sverger til denne metoden også.

Er barnet stille en stund etter at du går ut, og begynner å skrike etter f. eks. 5 min, så går du inn med en gang. Men ikke vær lengre inne enn 2 min, og ikke ta barnet opp av senga. Og så venter du i det tidsintervallet som du skal den kvelden.

Dette går så bra, så! Du er ikke dårlig mor, men skal dere ha overskudd i hverdagen, må dere jo få hvilt ut! Og sammenhengende søvn er viktig for liten og stor...

Les deg litt opp, og go for it:)

Kommer til å tenke på deg, så gi gjerne et pip om hvordan det går, og om du bestemmer deg for å prøve:)

God natt:)

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

hei:)

 

med fare for å bli ledd av.. min yngste sønn på 20 mnd var akkurat slik ditt barn er. prøvde ALT!! ingenting fungerte:(

 

i ren desperasjon snakket jeg med en klarsynt jeg kjenner, å han kunne fortelle meg at det satt en mann på rommet hans (snill mann som passet på han) men gutten var jo tydelig redd.. klarsynte fjernet mannen å nå sover han som en drøm!! )

 

om det virkelig satt en mann der, vet jeg ikke helt hva jeg skal tro på.. men to dager etter han var fjernet så gutten min ut i rommet å sa "bort"!!

 

skal ikke påstå at det sitter noen på rommet til barnet ditt altså!! men kansje verdt å sjekke ut )