ADHD- arv eller miljø?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvilke undersøkelser du refererer til, men vanlig oppfatning er at 3-5% av alle barn har en eller annen grad av ADHD. Bare se på ADHD- foreningens sider. De vet vel litt om det meste innen ADHD, vil jeg tro. Hvilke miljøfaktorer er det du mener gir ADHD-symptom? Er det så enkelt at det kun er det, så er det jo bare å elliminere disse...?

 

(2,5 % skrev jeg, fordi en undersøkelse i Bergen viste dette.)

 

 

[Gjest ->>-]

Hva med "pengeutløsende diagnosetrend"?

 

(Jada, jeg tar forbehold om at det selvsagt ikke gjelder alle og veldig langt derifra men gottimhimmelt som diagnosene spratt da det kom øremerkede midler og diagnosekrav).

[overkill]

Det er undersøkinga "Barn i Bergen" eg refererer til, og denne viser ein forekomst på 1,7%. Altså langt lågare enn det som har vore antatt tidlegare.

[Anonym bruker]

Har du barn med ADHD, eller noen i familie/vennekrets med det, Mallefisk?

 

Tenk deg:

Du har en radio ved øret ditt. Denne er der uansett om du vil eller ikke. Den tar inn og sender ut til deg alle kanaler samtidig. Du kan ikke stille den inn på bare en kanal, samme hvor mye du vil. Det mangler en del for at det er mulighet til det. Så du MÅ høre alle på en gang hele tiden. Dette vil føre til at du blir ganske stresset etter hvert, noe som vil påvirke din oppførsel og din evne til å tenke og å konsentrere deg.

Tenk da hvordan det vil føles å få den delen som gjør at du kan høre på kun en kanal om gangen?

 

Sånn kan det kjennes å ha ADHD og delen er medisin!

 

Da kan en ikke si at ADHD er resultat av miljø!

 

Det er jo også bevist at mange(de fleste) har tilleggsdiagnoser som Tourette's og Dyslexi. Kan disse også ha rot i miljø? Kan alle symptom på ADHD komme av disse diagnosene, når ADHD er tilstede før skolestart og Tourette's er mest kjent for ticks.(det skal sies at Tourette's inneholder mer enn ticks, men ikke alt ved ADHD kan forklares med Tourette's, sjekk Tourette's foreningen). Ingen av disse diagnosene viser på f eks røntgen, men det betyr ikke at de ikke finnes.

 

Det er jo heller egentlig ikke så nøye hva en mener om roten til ADHD. Problemene er der for de som har dem, og de må ha den hjelp som fungerer for den enkelte.

 

Du kan jo også fundere på hvorfor ikke alle barn i en familie har ADHD hvis det er miljøet som er årsak.

 

Hilsen Professoren:)

[Anonym bruker]

Jeg tenker vaksinegift som har skylden i mange av tilfellene ja!

[Anonym bruker]

For vår del var det ikke noe krav om at disgnosen skulle bli satt, men den utløser en del goder i form av lettere å kunne forklare problemområder (ved å kunne si ADHD og slippe å forklare alle detaljer). Også i skolesammenheng blir dette lettere.

 

De problemene vi har her, er her enten det foreligger diagnose eller ikke. Det er faktisk dyrt å ha et barn med slike problem. Det er et handicap. Ekstra slitasje på klær, sko og annet utstyr. også tidsbruken for foreldre med slike barn endres fordi det skal følges opp.

 

Før ble ofte disse barna kalt bråkmakere og fikk lite eller ingen hjelp. Heldigvis er det annerledes i dag.

[Gjest]

De som har adhd-barn vet at det er div *nykker* barnet har som ikke kommer av foreldrene, som f.eks rugging fram og tilbake ved f.eks konsentrering, rastløse bein, armer, hele tiden vibrasjon i kroppen og motorikken. Velter ofte glass, glemmer det de blir fortalt, kan løpe ut uten sko i visse situasjoner osv. Forskjellige nykker som pluttselig skrik, hive seg ned på gulvet og rulle osv.

 

Men selvom barn har adhd vil det ikke si at foreldre kan terpe på det å være høflig, skriking, hyling, pluttselige reaksjoner med kroppen, skrikeanfall osv.

 

Ettersom barnet blir eldre kan de prøve å lære øvelser som er bra for situasjoner hvor barnet blir sinna eller provosert!

 

Viktig å huske at barn med adhd så tenker de på en litt annen måte også ofte. En liten bagatell for andre barn kan være store konflikter for en med adhd.

Det kan være vanskelig for barn med adhd å tenke i perspektiv så lenge de ikke har noen rundt seg hele tiden som kan forklare de det, de kan erfare at noen ting er dypt urettferdig som egentlig er rettferdig, men de klarer bare ikke forstå alle situasjoner som andre jevnaldrene barn kan.

Som f.eks barn med adhd kan ha behov for hjelp med av og på kledning i en del år ekstra, ellers ville de ofte ha løpt ut på vinter barbeint og i shorts. Eller vintersko på sommeren.

Klart man kan terpe og terpe på dette hele tiden, men problemet for adhd barn er også å huske det som blir sagt og sist men ikke minst klare å huske dette i situasjoner som det er behov for å huske. Adhd barn tenker ofte en stund etterpå eller når noen forklarer ting for de.

[Anonym bruker]

Så godt det endelig kom andre som vet, Angelica med vaskedotten:)

 

 

[Anonym bruker]

Det er medfødt,men miljøet hjelper jo ikke så mye hvis det i tillegg er dårlig.

 

[Gjest]

Jeg vil si at det er uheldig for et adhd barn å ha et dårlig hjem, ustabilitet og aldri faste rutiner.

Det vil ikke si at dette barnet ikke ville ha hatt adhd hos noen med stabilitet, men barnet ville ha fått viktige påvirkninger som rutiner(uhyre viktig hos adhd barn), stabilitet(å vite hele tiden hva som skjer og stole på rollemodellene)

[tåa™]

Jeg kan jo bare svare for meg selv da. Det var en lang og omfattende prosess for å få stilt en diagnose på min gutt. Her jeg bor, er de i allefall meget nøye under utredningsprosessen.

Så feil diagnose har iallefall ikke min gutt. Medisinen han bruker har gitt ham et helt nytt liv. Han klarer seg kjempefint på skolen, og har venner. Han lever et tilnærmet normalt liv.

Egentlig bør jeg heve meg over slike innlegg, men det er vanskelig å la det være når man står midt opp i det selv.

Jeg lurer på hvorfor adhd skal være en diagnose som det ofte fleipes om, som man kan sette i tvil om egentlig finnes, og som kan "mobbes" av ved å komme med masse påstander og undersøkelser som ikke holder mål.

Det er ille nok for de som må leve med adhd, enn at de skal ha den tilleggsbelastningen det er å bli satt til hån og i tvil.

Det finnes utrolige mange myter omkring adhd, som at det er en "motediagnose" osv. Dette stemmer ikke.

Det vil nok alltid være noen som får stilt feil diagnose, men det hører til sjeldenhetene.

[Gjest ->>-]

Man kan jo godt si at det er en motediagnose når den plutselig får et kjempehopp i antall diagnostiserte samtidig som det knyttes mer penger til diagnosen. Det betyr jo på ingen måte at de barna som får diagnosen ikke har spesielle behov. Skjønt det diskuteres i en del fagmiljøer om noen av alle med ADHD-diagnose kunne fått sine problemer betydelig redusert i en annen setting eller ved andre midler enn medisinering.

[Gjest]

Vil tilføye at jeg selv var en av skeptikere til adhd diagnosen og kunne ikke forstå hvorfor foreldre ikke klarte å ha has på barna sine og rampestrekene deres.

 

Nå er jeg selv en mamma som har barn under prosessen, selv motsatte jeg meg denne i begynnelsen, barnet mitt var bare litt aktiv, det er ikke forbudt?

Men når et barn kommer å sier "Jeg skulle ønske jeg klarte å styre kroppen min mamma, hvorfor er jeg sånn som dette?"

Så jeg må si at det har vært helomvending her og når jeg ser gutten min sitter å lytter på mens jeg leser historie så vugger han fram og tilbake, han stopper opp ved berøring av meg på skulderen, slipper jeg igjen, begynner han.

 

Det er noe annet å lese om adhd og oppleve den nært.

[Gjest]

Jeg vil si at foreldre med kun et barn, da adhd barn har lettere å hjelpe barnet med aktiviteter som det kan være behov for, lekser og rutiner ved kveldsstell, enn f.eks foreldre eller aleneforeldre som har da flere barn som skal følges opp. Det er ikke å skyve under stolen at foreldre med adhd barn bruker mye tid på dette barnet og samvittigheten over resten av familie ikke er på topp.

Det at man da kan få tilegg fra staten til å ha en evt assistent som kan hjelpe til å ta med dette barnet ut på aktiviteter ikke er en dårlig ting.

I tillegg er de andre barna i huset avhengiv å få litt ro og oppmerksomhet også.

 

At foreldre kan få redusert arbeidstid pga de har adhd barn er ikke rart når mange trenger oppfølging nesten hele tiden.

 

Jeg kan fortelle om en dag jeg kom tilfeldig for å hente sekken til min gutt på skolen slik at han kunne stå på ski hjem uten tung sekk.

Da jeg tittet bort på han fikk jeg sjokk, han stod med shorts og tshirt, sekken med ski og staver klar for å gå hjem, 0 grader den dagen...............?

Da tenker jeg, ikke rart at det finnes midler for skole og foreldre for å følge opp visse barn som har behov!

[Anonym bruker]

Miljø er nok avgjørende for hvordan barn med ADHD blir, men ADHD er ikke noe en får av miljøpåvirkning. Flere diagnoser hanlder like mye om økt kunnskap. Til eksempel er det kun de siste få år blitt fokus på jenter med ADHD som ikke oppfører seg som det typiske ADHD-barnet. I Norge tror jeg nok ut fra det jeg har lest (og et er en del, da min ADHD ble oppdaget som voksen) at underdiagnosisering er et større problem. Nyere forskning viser at medidinering ikke er en løsning alene fordi medisinen mister effekten og slik bare utsetter problemet. Og når vi snakker om medisiner har jeg forstått det slik at det som gjør ADHDére roligere vil ha motsatt eller ingen effekt på de som ikke har det. Se på ADHD som det det er, en samlebetegnelse på en gruppe med svært ulike behov, noen har stor nytte av medisinen andre ingen. Selv tror jeg at min barndom hadde vært mye bedre om jeg hadde fått hjelp og ikke bare beskjed om å ikke være lat og frekk. Om meidsin hadde vært løsningen vet jeg ikke, men om mine foreldre hadde ant hvordan jeg hadde det på innsiden, ville de nok ha gitt meg det uten å blunke. Som voksen har jeg klart å rette opp år med tapt skolegang og har nå høyere utdannelse og fungerer godt i en ansvarsfull jobb. Jeg trenger ikke ADHD-lappen som en unskyldning for noe som helst, jeg har et godt liv. Det hjalp meg likevel å få vite at noe var galt, da hadde jeg noe konkret å jobbe med for at ting skulle bli bedre.

[Cat.68]

Til deg anonyme som mente du ville få nobelprisen for din teori om at Ad/Hd er miljøbetinget, trur du har større sjans for å få pris for tidenes uvitenhet og temaet Ad/Hd.

 

Jeg trudde faktisk de aller, aller fleste per idag 2008 visste at Ad/Hd handler om en kjemisk ubalans i hjernen og faktisk klassifiseres som en form for hjerneskade.

 

At det er enkelt å få stilt diagnosen blir jeg vanvittig oppgitt når jeg hører. Igjen er det tydelig at man ikke har peiling på hva man snakker om. Hva trur dere egentlig? At det er en samtale hos fastlege/psykolog å så er diagnosen i boks???

 

Da kan jeg fortelle dere om at de må igjennom en omfattende undersøkelse, med tester, samtaler med barnet/foreldrene/skole og andre voksne rundt barnet.For å kartlegge situasjonsbeteene. Testene vil påvise eventuelt utelukke andre diagnoser eller eventuelt tilleggsdiagnoser til Ad/Hd`en. De psykomotoriske testene vil vise i hvilken grad man er angrepet, enten lett påvirket eller hardt rammet. Hvilke aspekter av Ad/hd som er vanskelig og hvor de største problemområdene ligger.

 

Ad/Hd er som resten av befolkingen individuel og man kan ha problemer i større eller minde grad, samt problemer med forskjellige ting. Ad/Hd er egentlig 3 diagnoser og ikke alle har hele diagnosen.

Noen har Ad noen har bare Hd og noen har hele spektret. Ad/Hd er en samlebetegnelse på disse. Før kalte man jente varianten for Add men man går mer og mer bort ifra den.

 

Å ha Ad/Hd i en ressurssvak familie vil selvfølgelig ikke føre til at man får det lettere med å lære seg hvordan man skal leve med sin sykdom. I den forstand kan man vel snakke om en miljøfakor. Men miljøet har ikke skylden for sykdommen i utgangspunktet, og igjen spiller nok graden av sykdommen stor rolle.

 

Pila skrev at det ble en storm av diagnoser da man bevilget mer penger til utredning av Ad/Hd. Vel det er jo egentlig ganske logisk, fordi da ble mange flere som arbeidet med denne probemstillingen skolert i hva og hvordan Ad/hd fungerer samt hvordan man best mulig skulle stille en diagnose. Dette blir jo selvfølgelig bedre og bedre jo mer man lærer hele tiden ,og at det går rundt noen med feil diagnose er jeg selv ikke i tvil om, men neppe størstepaten.

 

Nei skal man uttale seg om Ad/hd bør man sette seg inn i det som allerede er funnet ut om denne sykdommen og det som faktisk er FAKTA ,så kan mandiskutere teorier om arv og miljø, og hvilken innvirning det vil ha for en allerede fastsatt sykdom!

 

Så til sist ang medisinering. Ikke alle med Ad/hd trenger medisinering, og ikke alle blir heller medisinert med ritalin. Det finne 3 typer medisin som brukes. det er Ritalin,Conserta og Strattera. Ritalin og Conserta er sentralstimulerende medisiner og Strattera er ikke sentralstimulerende. Noen trenger ikke medisiner i hele tatt, men klarer seg fint med enkelt tiltak og kostholdsbasert behandling. Noen trenger alle deler.

 

Håper dere som vil debbatere Ad/Hd i det minste påviser et minimalt nivå av kunnskape om emnet.

[Anonym bruker]

Tror jammen vi klarte å målbinde Mallefisken:) hihi..... Sånn er det når en uten god nok kunnskap utfordrer de som vet bedre!

 

Fra spøk til alvor:

Håper du fikk litt svar på det du lurte på, Mallefisk.

 

Professoren:)

[Anonym bruker]

Vi har siden gutten begynte i barnehagen prøvd alt som kan tenkes. Nå i en alder av 10 år så begynte han med ritalin. Han har fått et helt nytt liv. Nå klarer han å samle seg om skolen, lekser og har fått venner. Hadde jeg vist om at han skulle få det så mye bedre så hadde han begynt tidligere. Men vi tenkte som så at alt skal prøves først. Det har vi virkelig gjort.

Så vi sitter igjen med dårlig samvittighet for å vært så treige nå når vi ser hvordan gutten vår har det nå.

Signerer med anonym pga gutten vår og at jeg har mange kjendte her inne.

 

[overkill]

Nei, eg har ikkje personar med ADHD i min familie. Er eg dermed ekskludert frå å diskutere temaet? Eg har derimot arbeidd mykje med unge med denne diagnosen.

Cat! ADHD er ingen hjerneskade, men ein kjemisk ubalanse i hjernen. Som eg skreiv tidlegare er det mykje vi enno ikkje veit om denne sjukdommern. Det er ingen nøyaktige testar som kan påvise lidinga, og det er difor naturleg å tenke at feildiagnostisering kan forekomme oftare enn ved andre meir "lettdiagnostiserbare" sjukdommar.

Forskning har vist at forekomsten av ADHD er større i fattige familiar utan at ein er sikre på kvifor. Ein veit også at forekomsten er større hos barn med låg fødselsvekt. Det kan difor tenkast at næring spelar ein viktig rolle. Mange meinar at kostholdet i tidleg barnealder har noko å seie for om ein utviklar ADHD. At barn med låg fødselsvekt kan forebygge denne lidinga med eit riktig kosthold med tilskot av viktige vitaminar.

Eg lurer på kva som får deg til å hevde at du har meir kunnskap på området enn kva eg har?

[Cat.68]

Ja jeg blir så oppgitt, skal man diskutere Ad/Hd bør man i det minste ha et visst nivå av kunnskap før man ytrer seg.

[Gjest]

Jeg vil si at det er forskjell på kunnskap ved å oppleve dette på nært hold, da mener jeg alle møtene, all info fra forskjellige saksbehandlere, oppfølging med skole, sammarbeid med skole og div, oppfølging hjemme ved å omgjøre evt rutiner for å tilpasse barna mer riktig, tilpasse nærmiljøet rundt på dette osv.

 

Kunnskap av å jobbe med, lese seg til vil jeg si blir litt på en annen måte, ikke at det er dårligere.

 

Jeg mener også å fått med meg på en dokumentar at det finnes tester i usa som kan finne ut om evt adhd, om det er på en prøveperiode vet jeg ikke, men jeg vet at det har blitt sagt.

[overkill]

Er det meg du meiner manglar "eit visst nivå av kunnskap"?

[Cat.68]

Jeg mener det lyser igjennom at du har alt for dårlig kunnskap om temaet ja. Men det var mest den anonyme "nobelpristageren" jeg siktet til.

 

Diskutere temaet ja, det er greit, men å hevde det ene eller det andre når man ikke har kunnskaper om hvordan prosessen frem til en diagnose fungerer, hvilke tester dem er igjennom og den psykomotoriske kartleggingen som skal til ja da blir det drøyt. Du hevder det ikke finnes noen tester, Neivel ??? Hva faen var det sønnen min var igjennom da??? Du sier det ikke klasifiseres som hjerneskade Ehhhh jo. Pga den kjemiske ubalansen i hjernen er det klassifisert som dette i teroien , men man bruker det ikke utad. Det er derfor man VET at dette er medfødt, MEN man diskuterer om forskjellige miljøfaktorer kan forsterke ubalansen, Ikke skape den!!

 

Jeg har kunnskapen gjennom at jeg har en sønn med denne diagnosen og jeg har fulgt prosessen for å komme frem til en diagnose, testene, intervjuene osv. osv.

[Lektor Doppler med tillegg]

Ikke gidd cat. De vil ikke. De har bestemt seg. Vi er ressurssvake foreldre som ødelegger våre barn. Først ved å ikke gi dem oppdragelse, senere ved å dope dem.

[Anonym bruker]

Da vet du jo litt om dette, da! Det er bra:)

 

Nå har det seg slik at jeg har et barn i tenårene med ADHD i alvorlig grad. H*n har også tilleggsdiagnoser. Derfor har jeg veldig mye førstehåndskunnskap om emnet.

 

Ikke er vi en ressurs-svak familie, ikke hadde h*n lav fødselsvekt, ikke var det problem med ernæring (ungen liker tran og grønnsaker bedre enn de fleste barn:)). Ikke er vi plaget av stress, heller. Kjenner ikke til den berømte tidsklemma:)

 

Jeg har også gjort det til min jobb at h*n skal ha det beste av alt tilgjengelig, derfor er jeg tilgjengelig. jeg er vel det du kan kalle barnets koordinator. Hjemmeværende for barnas del. Det er dermed ikke sagt at dette er en familie med lav utdannelse. Den ligger på høyskolenivå innen helsesektoren:).

 

På tross av at alt ligger til rette miljømessig for at h*n da ikke skulle ha ADHD, så har h*n det, og i alvorlig grad.

 

Men det er litt opphopning av ADHD i familien, og far til barnet har det!

 

Kan det tenkes at det kun er arv? Men at miljøet er avgjørende for resultatet?

 

Professoren:) takk for kallenavnet, mallefisk:)