MM vs MME

[Anonym bruker]

Huff, så naive dere er. "Snakket med en dame som".... NETTOPP, EI eneste dame! Jeg er så lei av folk som kommer med ett eneste eksempel, som liksom skal veie opp for tiår med vitenskapelig forskning.

 

Det kan være mange andre grunner til at barna hennes ikke ble mette. Det var typisk at man omtalte melka som "tynn" for i tida, før man ble opplyst nok til å skjønne at det kunne være andre grunner til at barna ikke la på seg (sugeteknikk, mangelfull kunnskap om økedøgn etc). Det handler om kunnskap!

[Anonym bruker]

Da håper jeg bestemor vet at den første melka som blir pumpet ut er tynn fordi barnet skal få tilfredsstilt den verste tørsten når det legges til brystet, og at den tjukke, fettrike melka kommer til slutt?

Og da håper jeg også at bestemor visste at ved å pumpe seg vil man aldri få ut nok av den tykke melka, fordi ei pumpe ikke evner å suge like effektivt som en baby får til?

 

SLUTT Å SPRE VRANGLÆRE!

[Gjest]

Jeg spurte etter studiene - ikke adressen til ei populærvitenskapelig nettside. Hvilke studier er det du viser til?

[livetimammasmage]

jeg ga opp ammingen etter 4 uker på grunn av psykisk stress, og kommer ikke til å amme nestemann. Gjør meg ikke til en dårligere mor enn en som ammer, går jo for det samme!! Dette med amming og ikke amming minner meg faktisk om rassisme!! Helt sykt!

 

Amme eller ikke amme, når skal folk slutte å bry seg?

 

 

 

[Anonym bruker]

Hvis du gir opp å amme nestemann før du en gang har prøvd, så gjør det deg faktisk til en dårligere mor enn ei mor som prøver før hun enten gir opp eller får til. Du frarøver din neste unge muligheten til å få i seg unike antistoffer. Hvis du prøver først, også gir opp pga psykisk stress - så vil jeg ikke kalle deg en dårlig mor. Men hvis du lar vær å prøve på det som er best for ungen din - da er jeg frista til å si at du kunne vært ei langt bedre mor, ja.

 

Å ikke en gang prøve - det er det som er sykt - og veldig egoistisk.

[Gjest]

Da har jeg søkt på morsmelk på forskning.no (siden du ikke klarte å hoste opp noen navn på studier), og finner én - 1 - artikkel som konkluderer negativt om morsmelk. Et studium basert på 1000 barn (hvilket er det minste antall som kreves for at resultatet skal bli statistisk signifikant, altså et meget lite antall) fra New Zealand konkluderer med at amming øker faren for allergi. Er det dette du mener er seriøse og tungtveiende grunner til å gå over til MME??

 

Søket mitt på nettstedet du oppga ga også følgende titler:

Morsmelk gir langt liv

Tidlig morsmelk hjelper tidligfødte

Amming reduserer hiv-smitte

Amming gir baby rette tenner

Brystmelk mot kreft

Amming reduserer barnedødelighet tross HIV-trussel

 

 

Jeg foreslår at du istedenfor å basere deg på en miniundersøkelse fra New Zealand sjekker ut de 57 – femtisju – studiene som konkluderer med at komponenter i morsmelken bidrar til utvikling og modning av barnets immunapparat og at morsmelk og laktasjon kan ha helseeffekter for barn og mor også på lang sikt: http://www.tidsskriftet.no/pls/lts/PA_LT.VisSeksjon?vp_SEKS_ID=1586572

 

 

[Anonym bruker]

Hvorfor må dere som velger å gi mme hele tiden forsvare dere? Har dere dårlig samvittighet av en eller annen grunn? Enkelte sliter med amming, sånn er det bare, men dere trenger da virkelig ikke her å forsvare dere. De aller fleste som ammer vet at mm er det beste for barnet, så biter desverre ikke på tåpelige argumenter på at morsmelk plutselig ikke er bra. Syns det blir feil å uttale seg om det her, fordi det kan føre til at enkelte kanskje velger å ikke amme, selv om de får det til.

 

En annen ting, hvis man hadde utført en iq test blandt ammende og ikke ammende, så er jeg kan sikker på hvordan den ville slått ut:)

Flere av de ikke ammende som har svart her virker ikke akkurat som de skarpeste. Synd dere ødelegger for de som virkelig sliter med å få det til.

[Anonym bruker]

Feil, det aller. aller viktigste er at folk lar være å bry seg med hva andre gjør. Amming er tross alt frivillig!

[Anonym bruker]

SKJERP DERE. SÅ MYE STYGT KVINNFOLK FÅR SEG TIL Å SI TIL HVERANDRE. ER SKIKKELIG TYPISKE KJERRINGGREIER Å HAKKE SÅNN PÅ HVERANDRE. JEG BLIR FLAU: HA RESPEKT FOR HVERERANDRES VALG NÅR DET GJELDER AMMING.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Man må jo få lov til å reagere, når folk kommer med vranglære her inne.

[Anonym bruker]

Hvorfor skal man respektere at noen velger å ikke gjøre det beste for barna sine fordi de ikke gidder å prøve? Jeg respekterer selvfølgelig de som gir barna sine MME etter å ha prøvd å amme uten å få det til, men jeg respekterer ikke de som ikke en gang gidder å prøve.

 

Og jeg respekterer aller minst de som kommer med vranglære om at MME er bedre enn MM, i form av henvisning til ei gammel bestemor (hvor opplyst var man på den tiden i forhold til nå?) eller "studier" (hvilke studier?), bare for å rettferdiggjøre seg sjøl og gi seg sjøl god samvittighet.

[oblix]

Er det noen gang bevist at eldre folk som har vokst opp med mme, har flere allergier og sykdommer? Hele familien min er vokst opp på mme, men vi er alle friske, nesten aldri syke og ingen har allergi.

[Loglady]

Denne debatten burde forskes på. Det er et eller annet hakkende galt på begge sider her, og jeg prøver å finne ut hva det bunner i. Har nybakte mødre et fullstendig skrullete forhold til melk? Røsker det i dype psykologiske strenger som jeg pr minutt ikke er istand til å se? Hvilken påvirkning har kulturen?

Det er noe veldig sykt ute og går her.

Denne debatten eksisterte ikke blant menigmann da moren min fødte oss (ikke da søsteren min fødte for tolv år siden heller. Den gangen dib fortsatt var et ukjent fenomen).

Og om den hadde eksistert på et eller annet nivå, videreført fra forskningsmiljøene, tviler jeg på at den hadde kommet opp i nærheten av samme temperatur. Jeg synes det er på tide å løfte blikket så man ser skogen, ikke bare trærne. Slutte å diskutere forskjellen på mm og mme (det er ikke annet enn et luksusproblem for oss i Norge uansett) - og spørre oss selv: Hva er det denne debatten egentlig handler om?

Bruk metasynet, folkens. De av dere som har et.

[Anonym bruker]

ja, for det krev veldig høy IQ for å rulle frem puppen...

[Anonym bruker]

JEG respekterer ikke de som gjør som deg, uttaler deg om ting du ikke har peiling på. Det kan være mange grunner til at folk velger å ikke engang prøve å amme. Du har ikke noe med hvorfor tar de valg de tar.

 

Pass på deg sjøl!

[Anonym bruker]

Helt enig. Bra sagt. Når noen til og med begynner å blande inn IQ og amming, og påstår at de som ikke ammer har lavere IQ så blir jeg skremt. Jeg ammer selv så dette er ikke noe forsvar. Men har vært så heldig jeg da at det har gått greit for meg, og passer meg vel for å kaste stein i glasshus. Igjen enig med siste innlegg. Se ting i perspektiv og vær utrolig glad for at dere har friske sunne barn som har tilgang på utmerket mat enten det er mme eller mm.

[Anonym bruker]

Veldig enig i mye av det du skriver.

 

Jeg tror det sterke presset om å amme fører til en motreaksjon, hvor man får et enomt behov for å forsvare bruken av MME. Både ammepresset og MME-forsvaret tar dermed fullstendig av i begge retninger.

 

Diskusjonen blir så sår fordi det handler om det som er aller viktigst for oss: hva som er det beste for barna våre.

 

Jeg ammer - men sleit som f... for å få til å fullamme i 6 mnd. Nå spiser småen fast føde i tillegg, så nå får det bare gå som det går. Men nettopp fordi jeg sleit som jeg gjorde og jobba så hardt, føler jeg at andre gir opp for lett. Jeg føler nesten at jeg blir latterliggjort fordi jeg jobbet så mye for å få til å amme - og da går det for langt andre veien igjen. Jeg vet at det er mulig å kjempe seg gjennom problemer som brystbetennelser, såre brystvorter, lite melk, seks måneder uten mer enn to timer søvn sammenhengende etc, fordi jeg har gjort det. Og da merker jeg at jeg blir irritert når folk sier at de ikke vil prøve en gang. Men for all del: Det er deres valg. Men da kan de ikke komme å si at MME er bedre for barna enn MM for rettferdiggjøre seg sjøl - det blir et hån mot oss som har kjempet.

 

[Anonym bruker]

Jeg har MEGET god peiling på det å streve med amming, så vær så god: respekter meg. Du sier at det finnes mange grunner til at folk velger å ikke engang prøve å amme. Det tror jeg gjerne - men finnes det noen GODE grunner? Gi meg en eneste god grunn til at man ikke en gang skal PRØVE å amme?

[Anonym bruker]

Men det kommer ikke bare an på mor dette da.. Vi har en gutt som ikke ville suge ordentlig. Han lå bare å sov ved brystet. Melka hadde heller ikke kommet godt i gang, å når han ikke sugde, så kom den i allefall ikke. Å jeg brukte pumpe.. Forsøkte å vekke han etter alle kunstens regler. Men han sugde bare noen få ganger, før han sovnet. Å han gikk masse ned i vekt (var nok derfor han var så slapp ved brystet). Vi måtte da gi flaske etter hver amming. Men etterhvert som han ble vant til flaska, så ville han i allefall ikke suge av puppen. Melka kommer jo letter fra flaska. Så jeg fikk aldri nok melk. Prøve å holde på produksjonen ved å pumpe, men var ikke så lenge det gikk.

 

Men det at folk har dårlig samvittighet, trenger absolutt ikke være fordi de vet med seg selv at de ikke prøvde godt nok. Men ammepresset er utrolig stort, så uansett hvor mye man har prøvd, så er det liksom ikke godt nok. Da får man dårlig samvittighet uansett.

 

Men hvorfor folk skal bry seg så veldig med hva andre gjør, det skjønner jeg ikke. Det er jo derfor de som må gi mme får så dårlig samvittighet, fordi mange andre syns ikke de har gode nok grunner til å slutte. Så derfor skjønner jeg ikke at folk som tar seg nær av hva andre sier, eller noe slik har lyst til å legge ut dette her. For her får man både positiv og negativ respons, avhengig av hvem som svarer. Så sarte sjeler burde ikke legge slike ting ut her. Litt dumt, for dette er jo en plass man skal kunne be om råd og hjelp. Ikke bli tråkka på..

 

Så jeg driter langt i om dere syns jeg ikke har prøvd nok amming. Men jeg har god samvittighet, for jeg gjorde det i beste mening, for vår sønn! Men jeg skal prøve masse neste gang. Nå vet jeg i tillegg litt mer enn denne gangen. Å har enda flere triks å prøve ut=)

[Anonym bruker]

Flere?

morsomt innlegg...

neida ikke morsomt men skremmende for mangen.

det å tro at mme er bedre enn mm, høres jo helt sykt ut..

til og med oss som røyker blir anbefalt å amme, men helst ikke røyk rett før du ammer. ta røyken etter du er ferdig å amme hvis du må...

[noLadyjustME]

Har jo alltid hørt at å amme skal være best for barnet, og det høres jo egentlig mest logisk ut siden det er naturens gang,blabla..

Ta mitt tilfelle som hadde en komplisert fødsel,sønnen min ble tatt fra meg med en gang,rett på nyfødt-intensiv avdeling og når jeg først fikk se ham lå han med sonde gjennom nesen og fikk mat gjennom den. Jeg fikk ikke legge ham til før etter 3 dager, og når han først ble lagt til var han ikke den minste smule interresert.Så noe melkeproduksjon var å se lenge etter.Dagene etter prøvte vi hardt ,lenge og ofte, hadde ammehjelp og det som var av hjelpemidler,men til absolutt ingen nytte.Forståelig,han var jo vant med å bli mett uten å jobbe for det

 

.Dette var frustrerende,sårende og irriterende..og jeg var så besatt på å amme gullet før han kom, og skulle ikke gi opp.Kjøpte brystpumpe og prøvde febrilsk å få i gang noe produksjon da vi kom hjem etter 11 dager på sykehuset, men nei, den kampen kunne jeg gi opp.

 

Så svar på selve tråden er vel vanskelig ,men de som er så heldige å ha melk og muligheten til å amme, jeg misunner dem, det ser så kos ut. Men de andre som enten velger å ikke amme, eller rett og slett ikke vil, nei så er vel det greit det og, mener jeg..

 

Sønnen min er stor, frisk og sunn...Det er hvertfall aller viktigst her i gården..

 

[Anonym bruker]

Jeg ble også fratatt babyen min rett etter fødsel, og fikk ikke begynne å amme/prøve å amme ca etter 3dg..

De på avdelingen glemte å si at jeg måtte pumpe meg..

Etter 4 dg så spurte jeg om å få prøve å amme henne, hun jeg spurte så rart på meg og trodde selvfølgelig at jeg hadde fått prøvd..

da jeg skulle prøve kom der ingen ting, og de antok at jeg hadde mistet melka..

Jeg ville ikke gi opp så jeg prøvde med pumpa meg febrilsk i flere dager før der endelig kom noen dråper..

Jenta mi fikk også sonde da hun ikke ville ha flaske eller kopp.

Jeg måtte også ta keisersnitt.

Etter 8-9 dager begynte der å komme noen dråper, da hadde jeg sittet med pumpa flere timer hver dag. puppene mine var både ømme såre og slitte (det var også jeg)

dag 10 reiste jeg hjem, orket ikke å være på sykhuset, de ville jo helst at jenta mi sugde pupp før vi drog hjem.

Jeg løy og sa at hun hadde det..

Etter ca 14 dager hjemme var vi godt igang med ammingen holdt dessverre på å gi opp

Ammer fremdeles den dag i dag og jenta mi er snart 1år gammel..

Datteren min er også bli og fornøyd og legger på seg det hun skal, spiser godt med både grøt, middag osv..

[Anonym bruker]

Fy søren, denne siste anonyme historien står det respekt av:-) Utrolig flott at du fikk det til! Et eksempel på iherdighet til etterfølgelse.

Jeg sleit og sleit sjøl også, og blir nok litt bitter når jeg hører at folk gir opp så lett.... Men hva som er "så lett" kan selvfølgelig diskuteres. Finnes åpenbart gode grunner til å slutte å prøve. Hvis ungen sitter igjen med en zombiemamma som ikke har noe annet å gi enn melk, så burde man kanskje gitt seg for lenge siden (holdt på å gå sånn med meg, legen og helsesøster råda meg til å slutte å pumpe/amme, men jeg fikk det til til slutt!).

Men når man først har kjempet og kommet over kneika, så kan det jo gå så bra og det er så verdt det - for deg sjøl og ungen din. Derfor syns jeg ikke det skal bli for "lettvint" å gi seg heller....

Mannen min overhørte en samtale mellom det gravide søskenbarnet sitt og mora si her en dag, hvor hun gravide sa: "Har ikke tenkt å amme nei, det er ikke så vanlig lenger det nå."

Huff, da blir jeg bekymret for om ammepresset har tippet oss i motsatt retning igjen.....