MM vs MME

[Amanda-]

hva er det egentlig med de som ammer som hever seg så mye over de som bruker mme!!? kan ikke folk få lov til og gjøre slik de selv vil for sitt barn? det er kun mor og far som vet hva som er best for sitt barn... ser dlike innlegg tilstadigheter her inne. jeg ammer selv, men tanken på og slenge med lippa til de som bruker mme krysser meg ikke en gang!

[Gjest]

Det kanskje aller viktigste er jo at de fleste som bruker mme ikke gjør det fordi de vil, men fordi de må.

[Amanda-]

jeg blir bare så forbanna på de som ammer og tror de er så mye bedre enn alle andre! signerer det du skriver også..

[Fått gutt nr 3 :)]

Helt enig med deg der, bruker begge deler jeg. Folk må jo kunne avgjøre selv hva som er best for sitt eget barn og av og til har de jo heller ikke noe valg.

[Anonym bruker]

Det er sikkert like bra med mme som mm..

Men noe bedre med mm er det nok alikevel. fordi som synes det..

Jeg vet at med mm får de alle antistoffene som de bør ha. Det blir selvfølgelig bra med mme også, men med tanke på senere i livet med allergier osv så blir spørsmålet stil om babyen fikk mm eller mme...

Det forsker stadig på dette med mm hvor viktig det er for babyen osv..

Jeg synes bare at "unge" mødre gir opp alt for lett i disse dager.. klart jeg skal ikke greie alle under samme kam, og jeg vet at det virkelig mangen som sliter. Synes mest synd på de som ikke får det til når babyen bare er noen få uker gammel, da synes jeg de gir opp for lett..

Får de mm de første 6mnd så er det kjempebra....

[Anonym bruker]

Er vel ikke det som er poenget. Hver gang noen kommer med sin frustrasjon over amming og tenker på å gå over på mme, så blir man jo omtrent hogd hue av hvis man kommer med forslag/råd for hvordan fortsette å amme. Hvis man har bestemt seg for å gi mme, så er det helt greit for meg. Unødvendig å sutre over det i ettertid da. Det foreteller bare at de har dårlig samvittgihet for å ikke ha prøvd nok.

[Amanda-]

jeg er 22 .. vet ikke om du ser på meg som ung mor.. jeg gav meg ikke.. og JA. mm er nok det beste for barnet sånn sett.. men mennesker trenger ikke heve seg så mye over for som ikke klarer og amme! det er direkte frekkt og umodent spør du meg.

[Gjest]

"Synes mest synd på de som ikke får det til når babyen bare er noen få uker gammel, da synes jeg de gir opp for lett.."

 

For en arrogant holdning!

Hva med de som får brystbetennelser som må opereres? Da åpner de brystet rundt halve brystvorta! Det går ikke an å amme med et digert operasjonssår! Og det er ikke grodd på et vips heller. Jeg ble operert i midten av september og såret er enda ikke ferdig grodd!

 

De aller aller færreste gir opp for tidlig. Og hvem er du til å bestemme hva for er for tidlig eller god nok innsats?

 

Det innlegget ditt taler mest om total uvitenhet. Det er ikke nødvendigvis tiden man har lagt ned i prøvingen som teller, men omfanget av årsaken til ammeslutten!

[Anonym bruker]

signerer sistnevte anonyme...

og ja 22år er ung mor....

[Gjest]

Vet du hva? Av og til får man dårlig samvittighet selv om man har prøvd nok. Jeg prøvde langt over det kroppen tålte, sykehus og helsestasjon sa at "nå kan du gi deg med god samvittighet". Enda fikk jeg dårlig samvittighet. Jeg var ikke fysisk i stand til å amme, og enda slet jeg med skyldfølelse.

 

Så det er til og med lov å sutre når man har bestemt seg for å gi opp!

[Anonym bruker]

svar til deg tingelingen...

har aldri snakt om de som må slutte pga opprasjoner osv..

kun de som slutter fordi de ikke får til ikke gidder å prøve en gang, de som sier de ikke hadde nok melk osv..

nok av disse personene jeg refererer til...

til og med noen som sier de ikke hadde melk?

da mener jeg at de ikke har prøvd nok..

snakker ikke om brystbetendelser og eller andre sykdommer...

[Amanda-]

jeg skal fortelle deg en ting annie 22:24:

 

da jeg var på sykehus etter fødsel, var jeg så sår, jeg sprakk og blødde .. alt det værst tenkelige kunne skje , skjedde, jeg holdt på og gi meg, og den følelsen jeg fikk var helt JÆVELIG! (sorry språket) men det var det.ja greit at du prøver og komme med råd og du føler de sutrer, men vist de har den følelsen jeg fikk så forstår jeg det.det er kjempe sårt for en kvinne og ikke klare og amme av forskjellige grunner!de kan føle seg TOTALT uegnet som mor og ikke føle at de er gode nok for sitt eget barn! jeg sier bare at de som faktisk er så heldig og ammer trenger ikke heve seg over de som ikke har klart det! (jeg skrev dette innlegget fordi jeg ble J¤%&/()&¤ provosert av ett annet innlegg her)

[Anonym bruker]

Ja, men kom ikke da i ettertid med frustrasjon og spør om råd for hva du skal gjøre, hvis du allerede har bestemt deg for å gi mme! Da gir du mme, sånn er det bare.

[Ioren]

omatt og omatt og omatt....

skal vi ikke bare være enige om å være uenige?

 

Hilsen 22 år gammel mamma som gir mme - og som ikke trenger å forsvare seg ovenfor noen av den grunn

[Anonym bruker]

Er vel heller motsatt spør du meg. De som gir mme som har behov for å heve seg over de som ammer. Barn ikke har godt av at mor stresser osv osv. Man for stå for de valg man tar. Kunne ikke brydd meg mindre hva andre gjør, men når de spør om råd, så trenger de vel ikke hogge hue av de som kommer med råd de ikke vil høre. Da får de la vær å spørre.

[Gjest]

Det finnes de som ikke har nok melk, og de som ikke har melk i det heletatt. Som oftest kommer det av at de har for få eller dårlig fungerende melkekjertler. Andre igjen har problemer med utdrivingsrefleksen av ulike årsaker.

 

Ei venninne av meg opplevde at det ene brystet etter en stund helt sluttet å produsere melk. Hun klarte allikevel å opprettholde ammingen på et bryst slik at hun slapp tillegg.

 

Bryst og amming er underlige greier, og lett påvirkelig av stress og bekymringer. Det er så uendelig mye som spiller inn, og det varierer fra person til person og barn til barn (noen trøbler med nr 1 ammer plettfritt nr. 2 eller omvendt)

INGEN kan si om noen har gitt seg for tidlig! Det er opp til hver enkelt å finne ut hvor grensen går og ungene klarer seg faktisk fint uansett hva de vokser opp på! (Det fins til og med flaskebarn uten allergier!!!)

[Lykkelig g~g~j]

det er helt opp til hver enkel mamma dette med amming og mat. Jeg ser INGEN hensikt i å amme et barn dersom man ikke trives med dette. Det skal være fint for både barn og mor og dersom man kan amme men faktisk ikke ønsker det er det opp til en selv, ikke alle andres meninger. Det er klart at MM er bedre enn MME men det blir jo sunne gode barn på begge deler...

 

Ammepresset her i landet tar litt vel av spør du meg - noe som medfører at dem som mister melken, ikke ønsker å amme eller ikke kan amme føler i mange tilfeller et voldsomt nederlag og at de har mislyktes.. det trenger man ikke midt opp i alt annet som har med den nye babyen å gjøre..

[Gjest]

Det er ikke så enkelt!

Man funderer på om man kan del-amme (hvis man har noe melk), hvordan man gjør det i overgangsperioder osv.

Dessuten sitter man ofte med et lite håp om at man kanskje finner styrke til å prøve én gang til ... kanskje det er ett triks en ikke har prøvd.

 

La heller være å lese ammeslutt-trådene dersom det plager dere. Og la de som sliter med å gi opp ammingen søke hjelp på sin måte.

[Anonym bruker]

Kunne ikke brydd meg mindre om hva andre gjør, heller ikke forklaringene på hvorfor de velger å ikke amme. Vanvittig selvopptatte folk, som må forklare seg hjel på hvorfor ditt og datt.

[KristineMed2Sønner<3]

Tenkte jeg bare skulle komme med en viktig "opplysning" her...

 

Dere som sier at det er tomme argumenter når kvinner sier det ikke var bra for barnet at hun ammet lenger pga. stress, så er faktisk dette bevist at er sant.

 

Når moren er stresset produserer hun stresshormoner som går rett over i melken. Dette gjør barnet stresset, som påvirker fordøyelse, hjerte osv.

Noe som er lite heldig for ett lite barn.

 

Dette var noen av grunnene til at jeg måtte slutte, også pga. jeg måtte begynne på medisiner. Sliti psykisk omtrendt i hele mitt liv uten at jeg trenger å brette ut om dette, å to helt grusomme uker på sykehuset som gjorde at det var lite heldig å amme gutten vår.

 

Når jeg ammet var gutten vår totalt missførnøyd, skrek og skrek.

Jeg ble omtrendt tvunget til å slutte å amme pga. de var skråsikre på at det var stresshormonene i melken som stresset gutten vår. + mange kraftige brystbetendelser osv..

 

Jeg hadde da holdt på i nesten 3 mnd.

 

Så poenget her er vell at stress faktisk ER skadelig for barnet.

 

Ha en fin kveld ;-)

[KristineMed2Sønner<3]

Jo så glemte jeg jo noe viktig her... Etter jeg sluttet å amme helt, ble gutten vår en helt ny gutt:-)

 

Gråter aldri ( bortsett fra da han vil ha mat osv. selvfølgelig ) , smiler som dagen er lang å kunne ikke vært mer førnøyd:-) Samme med meg og faren:-)

[Anonym bruker]

Da får vi alle slutte å amme da. Alle er vel litt stresset innimellom.

 

Tror nok morsmelken veier opp for stresset:)

[Ioren]

det er da for pokker forskjell på "litt stresset innimellom"og det Kristine forteller om....

 

[Anonym bruker]

Blir helt satt ut av hvor uvitende mange her inne er, og det verste er at de ikke skjønner det selv en gang.

[Ioren]

Hvem er det egentlig du kaller uvitende nå?

Om det er meg ønsker jeg en forkaring, takk