Krangler du og mann/samboer/kjæreste ofte?

[meg & to små vampyrer]

Jeg har prata med folk før. Og jeg evt at jeg er ekstremt selvkritisk. Jeg kan ikke bruke penger på dette heller fordi jeg har ingen penger i det hele tatt. Og jeg vet jo hva som er galt med meg allerede også-.--

 

Men det er så vanskelig å la være å være selvkritisk når det føles som at alt går mot meg. Selv om det sikkert bare er tilfeldigheter.

 

Skal jeg aldri få lov å bare gi opp og bare ikke bry meg mer? Høres så teit ut, jeg vet det. Æsj. Jeg høres bare syk ut, men er sikkert fordi jeg siter og griner igjen.

 

[meg & to små vampyrer]

Han er jo så flink til å ta vare på gutten vår, føler ikke jeg bidrar med noe der jeg. tror ikke de hadde savna meg engang om jeg ikke var her.

 

Har fortalt ham at det sliter, det var sånn det begynte i går. Og nå er alt bare kaos.

[Mille**]

Klart han hadde savnet deg, du er jo mamman hans, ingenting som kan erstatte en mamma! Gå å se deg i speilet å si "jeg er verdifull" hver dag, 10 ganger om dagen, det skal visstnok hjelpe! Du høres jo nesten litt deprimert ut da, kanskje du burde fått time hos fastlegen din?

 

Klemmer på

[Gjest]

vi krangler mye.. men har alltid gjort det.. vi er enige om de store tinga...

men krangler ofte om små ting.. jeg syns har har mye rart for seg.. som f.eks.. at vi skal ha gullet på tilvenning hos dagmamma tre dager i januar.. og de dagene er tilfeldigvis de dagene jeg jobber den uka ( skal ikke jobbe fullt) også vet vi ikke helt om jeg får betalt for de dagene.. men som jeg sier til han.. så MÅ vi ha fri de dagene uansett.. kan jo ikke sende gullet til en dame han har sett en gang for 2 mnd siden.. og ho dama kommer ikke hjem før den helga før mandagen ho skal ha han.... Sambo mener vi kan få noen andre til å være med på tilvenning.. Han syns det er dumt at jeg skal være hjemme i tre dager hvis vi ikke får betalt.. Helt teit å ta opp det i det hele tatt syns jeg.. det var dagens krangling!!

 

hehe..

 

Ellers går det mye på at jeg syns han er litt små ego.. jeg setter alltid ungen først.. mens han f.eks.. om morran tar seg mat selv før han lager grøt til gullet som heller ikke har spist på en stund.. merkelig syns jeg..

 

Men.. vet at jeg ofte starter krangler.. men innimellom må jeg jo bare si ifra!! jaja.. !! =)

[_Mita_<3]

jo.. det er jeg sikker på de hadde..

Men det koster vel ingenting å gå til en psykolog og prate ut?

Når du er son som du er så er det ikke rart du føler alt går imot deg osv..

Har selv ei venninne som går til spykolog.. å ser hvor utrolig god selvtillit å hvor mye ting som har blitt bedre etter ho begynte der.

Det er ganske deilig og få prata med en psykolog, de ser feila dine, å gir deg råd om hva du skal gjøre, du kan slippe alle følsene dine ut å de lytter til deg. de er der for å hjelpe deg.

 

Ønker deg masse lykke til.

 

 

[meg & to små vampyrer]

Det koster jo penger å få til psykolog.

Og et av problemene mine er at jeg har ingen penger, ingen jobb, ingen inntekt, ingen dagpenger, ingenting.

Og så er jeg bare mer og mer syk, først blødde jeg i 10,5 mnd etter fødsel, så bodde vi i et hus det viste seg å være sopp i, nå er vi ute, men jeg blir ikke frisk, feber og halsvondt hele tida. Holdt på sånn siden begynnelsen av oktober. De har tatt masse prøver av meg, er vist noe med skjoldbruskkjertelen min, men ikke fått svar enda.

Og søker jobber, men får ikke noe. Og, ja, jeg er nok litt deppa pga alt dette. Det sliter veldig på meg at ingenting blir bra, det bare fortsetter å hope seg opp.

[Katja]

Krangler aldri vi.

Hender jeg fyrer meg opp og kjefter ja.

Men han er jo sååå rolig da, og venter til jeg har tømt meg for all eder og galle, også sier han seg enig i det jeg sier, og så fortsetter vi i samme spor som før, hehe.

Og det er jo klin umulig å være sinna på en mann som er enig med meg

[_Mita_<3]

Oy... det viste jeg ikke.. trodde ikke det kosta noe om du fikk henvisning fra legen..

 

Høres ikke ut som du har det noe bra nei:(

[Cat78♥VerdensVakresteDatter♥]

Vi krangler omtrent aldri, og hvis det er noe så er det mer en diskusjon som går fort over. Men er ganske sjelden det også. Egentlig rart vi ikke krangler mer for vi er begge ganske temperamentsfulle og sta, men er vel det at vi er voksne folk med respekt for hverandre, så vi klarer å kontrollere oss. Dessuten er vi veldig flinke til å kommunisere og snakke ut ordentlig om ting.

 

En annen ting er at det ikke er så viktig for meg å få ut meningen min til folk lenger. Og det gagner jo også forholdet. Jeg velger mine kamper og lar resten fare, tror det er viktig å lære seg å drite i en del ting. Rett og slett!

 

Ellers er vi ganske like av natur og er begge familekjære og bevisste på hva vi vil med livet vårt. Vi er helt enige om hvor vi vil være i fremtiden og sånne relevante ting som hvor mange barn, karriere og bosted, tradisjoner og forholdet til resten av familiene våre ble vi enige om før vi stiftet famile.

 

Så for å svare på spørsmålet ditt, nei vi krangler ikke ofte.

 

 

[meg & to små vampyrer]

Ikke meninga å være frekk tilbake altså. Jeg bare er så teit. unnskyld.

[lille je]

kjære deg, få deg en time hos fastlegen! Og prøv enda en gang og snakk med mannen din. Og husk at du er verdens beste mamma for sønnen din da!!

[meg & to små vampyrer]

Dere er så heldige.

 

Jeg føler så ofte at det hadde vært bedre for min kjære (eller ikke snart alt etter som) om han hadde en snillere kjærste enn meg. Som han slapp krangl med.

[Gjest]

Det koster jo bare til du får frikort, etter det det gratis, dersom psykologen har avtale med det offentlige. Familiterapi er jo gratis. Mannen din har vel penger og kan betale psykolog for deg, det bør jo være en god investering i framtiden deres.

[meg & to små vampyrer]

Nei, han har bare studielån. Vi lever på 7000 i mnd for tida. Så han har ikke noe særlig med penger han heller. Om jeg går så får vel han overgangsstønad med gutten vår, sant? Sånn at de klarer seg?

[lille je]

Du MÅ snakke med noen! Det trengs to for å krangle, kjære deg...

[meg & to små vampyrer]

Men jeg har ikke lyst å være den som har skylda for alt enda en gang. Jeg vil ikke være problemet selv om jeg ofte tar på meg skyld selv. Å, jeg klarer ikke forklare hva jeg mener engang. Det er jo bare håpløst.

[lille je]

Hvis du ikke har det bra med deg selv er det jo ikke din skyld!

[KariMari]

Åjavisst krangler vi!! Så busta fyker;-) Men ikke fullt så ofte lenger, og i mer "moderate" former....Jeg blir fort sint og frustert, deretter rasende! Han er den fornuftige, som alltid er like rolig og har alltid "rett"....

Så det har vært stormer rundt oss mange ganger, men det er fordi vi er så veldig forskjellige tror jeg. Dessuten hater jeg at jeg i ettertid faktisk ser at han har rett..... Men det er ikke alltid jeg innrømmer det for han nei;-) Får være måte på! He he

Han på sin side mener at hvis han hadde vært klin lik meg, så hadde vi endt opp med slåsskamper opptil flere ganger!

 

Men ærlig talt er det sunt å blåse ut litt av og til, men kranglene må ikke komme så ofte at de overskygger hverdagene deres. Er også viktig å kunne kommunisere på en vettugslig måte etter, som jeg ofte kan gjøre, slamrer med dører og banner og steiker. Han sier at "vi drøyer det til du har landa lit...."

Gjett om jeg blir mer provosert av det da??

[meg & to små vampyrer]

Men ... jeg måtte gå til psykolog da jeg var med min forrige samboer, fordi han mente jeg ikke hadde det fint. Greit nok, jeg har aldri hatt spesielt bra selvtillit og stoler heller ikke på folk. Psykologen var hyggelig og alt og mente dette hadde sine naturlige forklaringer osv..

 

Greit nok. Jeg vet jo hva det er med meg, hvorfor jeg aldri føler meg bra nok. men det hjalp ikke før, det hjelper jo ikke når den andre parten bare bruker det mot deg og går fra deg uansett. Såvidt jeg turte bli sammen med han her og nå er dette skralt også. Klart jeg tenker det er meg som er problemet. Jeg orker ikke ta på meg mer skyld nå. Jeg orker ikke å ligge og grine i månedsvis igjen. Jeg har ikke lyst å bli forlatt. Om det skal gå til helvete nå så vil jeg ha kontroll og gå fra han her.

 

Det hørs så teit ut, sikkert fryktelig barnslig av meg. Jeg er bare teit.

Jeg klarer ikke tenke på sønnen min en gang. Jeg er fæl. Jeg bare tenker at jeg skal fred og slippe mer krangling.

[Gjest]

Du må ta tak i livet ditt, da. Få deg en jobb, ekstravakter på sykhjem, barnehage, butikk, vasking, skaff deg penger til en psykolog. Det er nok ikke enkelt for mannen din å bo sammen med deg når du er så ute av kontroll og lei deg.

[meg & to små vampyrer]

Jeg prøver, men det er kjempevanskelig. Særlig når jeg er så sliten og syk hele tida. Men jeg prøver. jeg prøver. selvfølgelig er det ikke lett for ham, jeg er jo fæl å leve med.

[meg & to små vampyrer]

Ja, he he, kan tenke meg det. Min prøver å klemme meg når jeg er sinna, men jeg blir bare enda mer sinna da. Det er provoserende med å prøve å si noe som er viktig for meg og bare få en klem.

[KariMari]

Oh, I know! Men tror kanskje de mener å "stagge" oss litt på den måten? Min burde iallefall vite at den der ikke funker. Blir også bare mer provosert av sånt!

 

Har så lyst til å fillerist'n noen ganger, som ei skikkelig tøydukke! Men blir litt vanskelig når han er 1,90 m og jeg 1,67;-)) Dytter litt i han av og til, men han beveger seg jo nesten ikke av det engang....! Så skal man jo selvfølgelig ikke være fysisk voldelige heller da;-) Han hadde jo banka meg flat på sekundet hvis han ville det;-D Godt han ikke er sånn;-)

 

Men vet du, det er ikke alltid like lett å være menneske. Og noen ganger vil man bare spy av både mann, barn, foreldre, ja ALLE! Men det blir bedre tider, skal du se! Ta jula til hjelp, og kos dere best dere kan sammen. Kan dere ikke lage noe god mat, med tilhørende god drikke til? Se en film, eller gjøre annet koselig bare dere to, når barna har lagt seg? Stemningen stiger av det, og plutselig er de vonde tankene litt fjernere;-)

 

Lykke til!

 

[meg & to små vampyrer]

Jeg har ikke lyst å være koselig sammen med ham mer. Har bare lyst å være i fred nå for tida. Og denne krangelen her har tatt siste rest av lyst til å gjøre noe ok med ham. Har ikke lyst å feire jul eller noe, bare være i fred. Æsj.

 

 

[dansejentes mamma]

Synes du at du trenger en pause så kan du jo det, men det må i såfall være for å bygge selvtillit. ikke sikkert du får akkurat den responsen du forventer deg, men en pause kan jo være bra.