Krangler du og mann/samboer/kjæreste ofte?

[meg & to små vampyrer]

Og hvordan løser dere evt konflikter?

[Stratos med 3 barn]

Nei, gudsjelov! Prater masse sammen og hender det blir litt munnhuggeri om det er mye stress, men det går over av seg selv igjen straks stresset har lagt seg

[lille je]

Nei. Jeg er hissig og kjefter og smeller ganske ofte, men som den sindige mannen han er venter han til det går over:) Jeg er ikke langsint!

[Gjest]

Vi krangler egentlig sjelden, men bjeffer litt gjør vi, jeg er verst:(

Spesielt nå som jeg er tjukkebolla feit igjen.

Men det løser seg av seg selv, ingen konflikter her i huset er store nok til at man ikke er godvenner igjen 3 min etterpå. Heldigvis.

[Mille**]

Nei, det blir bare sjeldnere og sjeldnere. Har vært sammen i over 11 år nå, så vi kjenner hverandre godt, og har erfart at krangling sjeldent fører noe godt med seg. Men vi kan godt diskutere litt og være uenige, uten at jeg vil kalle det krangling. Hvordan vi løser konflinkter? Vi prater om ting. )

[meg & to små vampyrer]

Hvordan løser dere ting?

 

Jeg vet at jeg nok er litt på tuppa siden det har toppa seg for meg med negative ting de siste året, men synes vi krangler altfor ofte. oG når jeg pøver å fortelle og har lyst å løse ting blir det misforståelser og så er han sur på meg igjen.

Har bare gitt opp nå. Skikkelig drit er det. Bare griner nå.

[meg & to små vampyrer]

Hva gjør dere om den andre parten ikke like/klarer å prate om ting og mener det er å "dra gammel drit frem igjen"?

[Stratos med 3 barn]

Vi prater sammen og begge må selvfølgelig legge godvilja til Men en gang har vi vært i sikkelig krise og da gikk vi til samtaleterapi for å finne igjen tonen, kan anbefales!

[_Mita_<3]

Nei takk å lov for det:)

Vi har en utrolig bra komunikasjon.. Prater ut om en minste ting.. Han er aldri sur.. skal MYE til før han skal bli sur for noe.. jeg derimot kan fyre litt.. men det løses seg fort:)

Ingen av oss er langsure el noe...

Vi har jo selvklart en liten diskusjon noen ganger..men ikke noe krangling:)

 

Har hatt 2 krnagler på over to år.. å de var små..

Har et vennepar som ofte krangler.. glad ikke vi gjør det.. må være ganske sårenes:(

[meg & to små vampyrer]

Vet ikke om jeg orker det med en mann som synes å snakke er unødevendig.

[lille je]

hvis vi har en virkelig case, der vi ikke blir enig, venter jeg alltid til jeg har roet meg (blir ganske usaklig når jeg er lynforbanna). Så setter jeg meg ned og prater ROLIG med han, forklarer akkurat hva jeg føler. Etter sånne samtaler er det ingenting som ikke har løst seg, heldigvis....

 

Jeg har holdt på å gi opp en gang jeg og, men det var fordi jeg ikke tok meg tid til å prate skikkelig med han....

 

Lykke til og klem til deg! Kjipt å ha det sånn!

[Salat]

Sjelden, men det blir litt sånn småkommentarer i ny og ne. Krangler aldri om viktige ting faktisk, blir mer bagateller og da trenger vi ikke løse konfliktene. I bunn er vi som regel enige. Går over av seg selv her.

[meg & to små vampyrer]

Vi har prøvd det også, men som regel blir det bare misforståelser og bråk da også. Jeg er så lei av dette. Jeg får jo ikke til å væe en anstendig kjærste/kone engang.

[lille je]

Da bør dere kanskje få inn en nøytral tredjeperson... Hva krangler dere om da? husarbeid og sånt? Eller verre ting?

[Salat]

Jeg tror forresten samtaleterapi kan være en løsning for dere, for der har man jo en tredjepart som hjelper til.

[meg & to små vampyrer]

Nei, det er problemet. Vi krangler ikke om konkrete ting sånn sett, men mer hvordan vi skal være mot hverandre og sånn.

 

Jeg tar nok ting veldig ille opp nå for tida og så mener jeg at han burde skjønne at jeg pga omstendigheter føler meg null verdt. Og så føles det bare som at han vil si stygge ting for at det skal svi.

 

Æsj. Jeg tror ikke jeg orke en tredjeperson. Har vært i slik samtaleterapi før med en annen samboer og det gikk ikke så bra.

[Stratos med 3 barn]

Veldig greit med en 3.person som da forteller han viktigheten av det!

[meg & to små vampyrer]

Jeg tror ikke jeg orker å prøve mer bare. Har ingen krefter i utgangspunktet og hvorfor skal jeg kjempe for en som ikke bryr seg nok da. Hvorfor skal jeg slite meg enda mer ut for ham.

[Mille**]

Da må du prøve å forklare at det hjelper ikke å skyve problemene bak seg før man er ferdig med dem, det er viktig å få pratet ut om ting, bli ferdig med de. Men kommer man lenge, lenge etter for å prate ut om ting så skjønner jeg at det kan bli oppfattet som å dra frem gammel drit. Ta det der og da og bli ferdig med det. Dvs etter at ungene har lagt seg. ;o)

 

Parforhold er ikke like enkelt og rosenrødt hver dag, det vil gå opp og ned som alt annet. )

[meg & to små vampyrer]

Han syns ikke det er noe problem. Så det er jeg som har problemer ifølge ham. Og kanskje han har rett. Kanskje jegbare burde dra fra ham og la de væe i fred uten meg, At de fikk de bedre da.

[lille je]

Er du så sikker på at han ikke bryr seg som det virker her, så er det vel unektelig en vanskelig situasjon ja....

[_Mita_<3]

Huff... Høres ikke bra ut..

Hadde aldri takla og vært i et forhold som gnager hele tiden.. ser hvordan det er med et vennepar av oss..

Men søstra mi og mann hennes gikk i familieterapi.. Og det hjalp vist utrolig mye.. Kan dere ikke prøve det?

Alle forhold går opp og ned.. noen verre en andre.. og da må man bare være sterke og komme seg opp igjen:)

 

Men prøv familieterapri hvis ingenting funker..

Nå er det jul også.. Så håper dere løser dette..

 

Klemmer fra meg

[meg & to små vampyrer]

Jeg skjønner at det er en lur ide.

Men jeg vet ærlig talt ikke om jeg orker. Og tror ikke han vil heller. Det eneste jeg har lyst til er å reise fra de og være alene så jeg slipper å føle meg så "feil" og mislykka hele tida.

[lille je]

Ikke vondt ment dette, men siden du hele tida tar på deg skylda for alt her, og sier du er mislykka, kanskje DU burde prata med noen? For å få bedre selvtillit og ha det bedre med deg selv? Kanskje er det vanskelig å forholde seg til deg når du har det sånn, at han ikke helt vet hvordan han skal oppføre seg? Hvis du får det bedre med deg selv er det kanskje enklere å fungere sammen også?

 

Jeg tviler veldig på at du er mislykka og gjør alt feil, altså!!

[Mille**]

Har du fortalt han hvor mye dette sliter på deg da? Kanskje han ikke forstår hvordan du faktisk har det?

 

Du er uansett verdifull, du er mamma, og det er den viktigste jobben man har her i livet. Håper det ordner seg for deg.

 

Stor juletrøsteklem fra