Med fare for mye pepper...

[lillingen blir storebror:)u 41]

jeg leste innleggene her under om at pappa ville dele permisjonen med mor. Mor er den som går gravid og ammer, hun opplever masse helt utrolig fantastisk i denne forbindelse. Men det er jo ikke noe å legge skjul på at det er slitsomt for kroppen å være damer. Mennene legger ikke på seg, føder ikke, får ikke vann i kroppen, tisser ikke hver natt, slutter ikke å feste/røyke(kke alle værtfall) og de legger iallfall ikke vekk salamien;) pluss mange andre ting. Ikke det at jeg ikke gjør alt dette med glede, men jeg gjør det nå allikevel. Derfor fortjener pinade også jeg å ha mer permisjon enn pappa, som en bonus og takk for god innsats:) Mor gjør en utrolig god jobb, og det skal vi ha honnør for.

Men jeg synes mor er utrolig heldig som er i den situasjonen at det er hun som får gjøre dette!! Naturen har bestemt at det er slik, og det kan vi jo ikke forandre på uansett om mennene skulle ønske det.

 

Jeg gir ikke fra meg mer permisjon enn nødvendig, og det forstår min mann godt. Jeg er for likestilling, men ikke for enhver pris i alle sammenhenger. Men jeg lar pappa slippe til når han er hjemme, og da koser han seg og blir kjent med sønnen sin. Så denne ordningen er perfekt for oss:)

[Anonym bruker]

jeg kunne ikke vært mer enig.. og det er denne ordningen som passer for oss..derfor er jeg ganske irritert på den nye ordningen som kanskje kommer.. med at far er forbeholdt 4mnd, mor 4mnd og 4mnd til fritt valg.. mener det er et stooooort inngrep i folks privatliv, og er noe som folk fint klarer å avgjøre og organisere selv..

 

Det vil ALDRI bli likestilling i forhold til barn, ettersom faktisk menn ikke KAN bli gravide.. dessverre er det sånn.. skal mennene ha like mye permisjon, får de ta like mye av byrden også..ikke bare godene.. men det går dessverre ikke..

[Anonym bruker]

Heisann lillingen blir storebror..

 

Dette må jeg bare si meg enig i, det va som om jeg skulle skrevet det selv... Tok opp dette med delig av perminsjonen med samboer, og han va faktisk helt enig han å. selvfølgelig som han sier, han kunne godt tenkt seg å gått lengre hjemme, enn de 6 ukene han kommer til å få, men han synes at dette er noe vi jenter fortjener etter å ha slitt oss gjennom diverse ting i 9mnd...

 

Men for al del, bare bra for de som vil dele, fint for dem...

[Lyst på en til! fekk prins:D]

Helt enig! selv om jeg gjerne ville hatt pappaen mer hjemme (i min permisjon) gir jeg ikke fra meg permisjonen frivillig. Hadde masse plager i svangerskapet og det ble ikke bedre etter fødselen. Brukte et år på å komme meg tilbake til meg selv igjen. Hadde aldri klart å gått ut i jobb etter 6mnd. Er gravid igjen, og plagene er blitt verre i dette svangerskapet. Er forberedt på at det tar et år denne gangen også.

(uff, blir siste gang=))

Dessuten taper vi masse penger om far går ut i permisjon. (men han skal selvsagt uansett ha sine 6 uker) Går jo bare opp til 6G.

[Anonym bruker]

Jeg blir så provosert at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang....

 

Permisjonen er da ikke laget som en restitusjons/ferieperiode for mor; de aller fleste går meget frivillig inn i en graviditet med alt det medfører.

En permisjonsperiode er til for å ta vare på barnet ditt og vi skal være ufattelig glad for at vi har den ordningen vi har her i landet. Ammingen er da virkelig ikke noe problem; man kutter jo ned på det etter en viss periode og da kan da fint pappaen være hjemme.

 

Det har noe med at en far har også rett til å oppleve oppveksten til barnet sitt. Så fordi naturen er sånn som den er, så skal ikke pappaer får muligheten til en utvidet omsorgsperiode? Mulig jeg leser dette helt feil nå, men jeg skjønner bare ikke at det er mulig.

 

Frata en far som virkelig ønsker å være hjemme med barnet sitt må være noe av det mest egoistiske jeg har hørt.

 

[Anonym bruker]

Signerer denne!

[lillingen blir storebror:)u 41]

Alle som har hatt permisjon vet vel at dette ikke er restitusjons/ferieperiode for mor?? Å ta vare på ett barn fulltid det første leveåret er ikke akkurat en lang kaffepause heller... Vi går helt frivillig og med glede inn i en graviditet, men med alt det medfølger, skal ikke mor da ha noen fordeler året etter fødselen? En far går vel ikke akkurat glipp av sitt barns oppvekst om han ikke har mer enn 6 ukers permisjon, det kan du vel ikke mene?? Jeg fratar ikke faren til lillingen oppveksten hans ved at jeg har min permisjon alene, men pappaen til vårt barn fratar meg ikke muligheten til å være så lenge som mulig hjemme med vårt barn heller.

En ting må vel alle kunne være enig om, og det er at mor er mor og far er far... Far er like viktig som mor, det er ikke det jeg sier, men på en litt annen måte, iallfall det første leveåret...

Men selvfølgelig må de som vil dele gjøre dette, fint for dem. Men la nå meg som ikke vil dele(mannen er enig), la meg få gjøre det da:) Uten å bli kalt egoist...

[Anonym bruker]

EN ting vil jeg være enig med deg i, og det er at ikke alle deler ditt syn på saken, og vilket formål foreldrepermisjonen er for!

Jeg blir flau av å være jente/kvinne i dagens sammfunn når jeg "hører" folk snakker som deg!

Du setter dagens kvinnesyn mange hakk tilbake med det snakket der!

Du fortjener ikke permisjonen som en fordel fordi du har født!

Permisjonen er til barnets fordel, slik at den får best mulig start på livet! Ikke fordi du skal få best start på livet etter fødselen og bli klar til å begynne i jobb!

Du fortjener å bli kallt egoistisk!

Jeg blander meg på ingen måte oppi hvodan folk velger å dele foreldrepermisjonen mellom seg, men å si at du fortjener å ha fordeler det første året er ekkelt å høre på i 2007!!

Du har fordeler, de 6 første ukene etter og de tre før er forbeholdt deg!

Det er holdningen din som er helt feil i mine øyne, ikke måten dere deler på, den skal jeg ikke blande meg i!

[Anonym bruker]

Eg er helt enig!

Har selv en barnefar som ikke er moden nok til å ta ansvaret, og "driver dank" Han har byttet bleie kanskje 10-15 ganger i løpet av barnet sine 17 leve måneder. Og der har eg tvunget han til det i enkelte tilfeller. Hadde han vert i full jobb i steden for sykemeldt, så er eg sikker på at han ville ha "villet vert hjemme". Men det mer fordi han tror det er en ferie. Får høre at eg ikke gjør noen ting, eg har bare enn unge og går og suller. Det er nok menn som oppriktig vil være hjemme og ta seg av ungene sine, og det må de få lov til og. Men, kan ikke mor få ha største delen av permisjonen?

[Supertea]

Enig med HI! Det er biologiske forskjeller på menn og kvinner, selv om ikke alle moderne mennesker er villige til å akseptere det. Likestilling er i mange sammenhenger en livsnødvendighet, men når det kommer til å formere seg må vi bare godta at vi er forskjellige. Som sagt tidligere, den dagen mannen min kan gå gravid i 9 måneder, skal jeg vurdere å dele permisjonen min med han.

[<3 qleopatrice <3]

Pappaen her skal ha 6 uker i slutten og dette er greit for han. Selv skal jeg da ha 8 1/2 mnd. Så lenge mor ammer er det viktig for henne å være hjemme. Jeg vil si at sist permisjon så var det mer enn nok med 8 mnd. Da var jeg ganske lei av å være hjemme, ble nesten litt deppa av det. Da begynte jeg på skolen og fortsatte å amme på morning/ kveld. Trenger ikke mer enn det når de er 8 mnd.

 

Alle har hver sin måte å fikse dette på, må bare samarbeide. Det må nå være opp til hver enkelt.

[Nætte;mortil2]

Her i huset er vi skjønt enige om at det er jeg som skal ha mest mulig av permisjonen!! Ingen tvil om det! Det er VÅRT barn, ja, men å dele den permisjonen opp med tvang blir helt feil for meg.. Er helt naturlig for meg å skulle være hjemme så lenge som mulig! Min mann blir, på samme måte som med nr 1, godt kjent med barnet sitt ellers! Og skal ha sine uker på slutten..

Å si at dette gjelder likestilling blir for meg helt riv ruskende galt!! Er ikke likestilling å føde barn gitt... Det er en jobb forbeholdt mammaen, og at permisjonen er mest hennes er helt naturlig.. Selvfølgelig er det noe hvert enkelt par finner ut av, og det er kjempeknall!! Men jeg blir utrolig lei meg hvis far MÅ ha fire måneder!! Det er lenge det...

 

Syns jeg da!

[Anonym bruker]

Det er godt at min samboer tilldeler meg 1års permisjon, og han selv seks uker... det er sånn det skal være

[lillingen blir storebror:)u 41]

Dette blir jo nesten komisk synes jeg... Du kan vel ikke si at det IKKE er til barnets beste om permisjonen deles slik at barnets far får seks uker? Du får det jo til å høres ut som at det er en bakdel...

Og greit, 6 uker etter fødselen er forbeholdt meg, men jeg hadde ikke enda sluttet å blø da jeg. Og hadde svettetokter og lakk fra puppene. Sønnen min ammet en gang i timen(til han var tre mnd), og du kunne jo prøvd å gi han flaske på det tidspunktet!! Da var det ramaskrik da. Og med tanke på at både sønnen min og jeg var helt samkjørte i døgnrytmen vår (vi var våkne et par ganger om natten hvor sønnen min diet pluss at han hadde endel kolikkplager hvor puppen var eneste medisin), mener du at dette skulle avbrytes for at jeg skulle dra på jobb og far og sønn skulle bruke dagen til å bli bedre kjent?? Tror barnefaren hadde trekt inn årene fort... Og min jobb hadde vanskelig vært forenlig med dette. Jeg snakker nå om tiden etter 6 uker og framover, er fullt klar over at det er annerledes etter 6 mndr.

Kall meg egoistisk den som vil...

Si meg anonym 21:54, er dette første barnet ditt? Kanskje du tenker annerledes etter at du har vært i permisjon selv.

Og min holdning til likestilling er da ikke anno 1950 som du sikkert mener, jeg er for likestilling i samfunnet. Jeg er da en oppegående kvinne, med egen karriere. Men jeg har skjønt at på noen punkter er det ikke likestillingen som bør råde, man kan vanskelig overvinne naturen... Jeg har innsett at noen plasser i dagens gjøremål lar jeg kvinne være kvinne og mann være mann. Ja til et rettferdig samfunn hvor alle er likeverdige uavhengig av kjønn, men la det for all del ikke bli kjønnsløst!! Det hadde vært kjedelig det;)

[Piken på landet]

Ser absolutt poemget ditt HI, og må nok si meg delvis enig.

 

Jeg synes jo i utgangspunktet at å dele permisjonen likt høres bra ut, det er jo en far med i bilde. Men viss en ønsker å amme det første året, så er det uansett mest praktisk at mor går hjemme. En beibi på 6mnd har begynnt med fast føde, men ammes som regel MYE enda, jenta mi ville ihvertfall fortsatt ha pupp annenhver time på den alderen. Det er ikke alltid lett å få til ammepauser på jobb når det er slik, og ammepauser er som regel IKKE betalt! Mange har heller ikke bare ti min til jobb, så det med ammepauser er ikke alltid et veldig godt argument. Og NEI, ikke alle får til å pumpe!

 

Jeg må også si at for meg er det å gå gravid veldig slitsomt. Er plaget med mye kvalme, og er i grunnen utslitt etter ni måneders svangersskap. Bedre ble det ikke det første halve året heller, med kolikk (ja, i et halvt år), nattevåk og pupp til alle tider. Viss far da skulle overtatt når snuppa var 6 måneder, når endelig ting hadde begynnt å stabilisere seg, så hadde jeg rett å slett følt meg snytt, og hadde følt det ganske urettferdig.

 

Samtidig må jeg jo si at jeg hadde blitt veldig glad om far hadde tatt initiativet til å ta mer en 6 uker permisjon.Syns slett ikke at det er noe selvfølge at vi damer på død og liv skal ha hele permisjonen. Min mann vil helst slippe unna de 6 ukene han må ha, og jeg syns jo det er trist. Så viss det hadde vært aktuelt, så skulle jeg gladelig gitt i fra meg de 2-3 siste månedene, men ikke fra ungen var 6 mnd pga hvordan det var sist gang.

 

Vi må huske på at svangerskap og tiden etter føles veldig forskjellig for mange.Ikke alle er seg selv og klare til å begynne på jobb etter 6 mnd. Og ikke minst, barna er forskjellige. For noen fungerer det sikkert kjempebra at far overtar etter 6 mnd, for andre ikke. For oss hadde det ikke fungert sist gang ihvertfall, jeg var fortsatt utslitt og trengte mer tid, og snuppa var slett ikke klar for å sende puppene så langt bort :-) Så dette er noe hvert enkelt par må bli enige om, for alt som inkluderer dette temaet er så veldig individuelt!

[sommerful]

lykke til . regner med at de som tviholder på permisjonen sin har vært hjemme tidligere med små barn etter som de mner det er så deilig å være hjemme. Skal begynn å jobbe i slutten av januar tter 1. år med permisjon og kan bare si at jeg gledr meg vilt. Ja det er deilig å være hjemme med ungen og kunne se og følge med i hver eneste detalje av utvikklingen, men en dans på roser er det ikke! I mai skal jeg ut i ny permisjon da kommer nr 2. Og denne gangen har jeg gitt klar beskjed i at pappan skal få være hjemme my lengre enn de obligatoriske 6 ukene. Jeg skal heller nyte å komme hjem til færdig middag, nyvasket hus og at vaskemaskinen er tømt, for så å bruk helger og ettermidager til bar kose meg med ungene. Slik han har kunnet. Så når jeg føler for at kroppen er klar og amminga er på nedtrapping blir det rolle bytte i himen. Noe pappan gleder seg til .

[snart mor til 3]

okey...puste rolig...

er bare nøøødt til å kommentere dette...

 

først og fremst til dere som spør om ikke det er fars rettighet til også å ta en del av barnets liv...

er det egentlig å ta del i barnets liv å være hjemme med barnet et par måneder for så å dra tilbake i arbeid??hvis en ene parten kun ønsker å være der en kort periode for så å dra i arbeid igjen..hvis det er det som skal til for å ta del av barnets liv...hva skjer da når parten går tilbake i arbeid da??er den ikke en del av barnets liv lenger da???

hos oss blir ikke far å ta noe permisjon..men han blir å ta del i barnets liv uansett.. fra ettermiddag til kveld i ukedagene og hele helgene...syntes ikke han tar mindre del av livet til barna våre bare pga at han ikke er hjemme i permisjon...

 

for min del hadde det aldri gådd sist om noen andre enn jeg skulle vært hjemme..ikke det første halve året ihvertfall..

med amming en time for så en påfølgende time pumping før en time fri..så påen igjen...var et SLIT!!! det å ikke sove om natta,og kun være en melkemaskin..var ikke til hjelp for noen jeg...var der for meg selv og barnet..var alt jeg kunne være..

jeg kommer til å være hjemme med barnet så lenge jeg kan...Desverre så kan det se ut til at jeg må ut i arbeid en kort periode rett etter permisjon dette av økonomiske grunner..men målet og håpet vårt for fremtiden er helt klart at jeg skal være hjemme på heltid med barna...

 

Og mannen min føler ikke på noen som helst måte at han går glipp av livene til barna våre på grunn av at han ikke tar permisjon nå...

 

Det er rart med disse pappapermisjonene må jeg si..de har en merkelig tendens til å klaffe perfekt med en sydentur...

 

nei,la nå hver enkelt avgjøre hva som fungrere best for dem...vi gjør alle hva vi tror er best for barna...og barna har forskjellige behov..

det å være hjemme med barn er ingen dans på roser..det er ikke en eneste stor kafètur...

det handler om å hjelpe barnet å utvikle seg både fysisk og psykisk..det handler om å ta vare på barnet..man sitter ikke på en kafè eller går å trasker i butikker da..

huff...er mange som kommer til å få sjokk når de går ut i permisjon frykter jeg med tanke på enkelte kommentarer på diverse debatter her...

[Anonym bruker]

Det har jo noe med helheten; det er litt annerledes å kun være sammen med ungen din etter jobb og i helgene. Det har noe med at både far og barn har godt av å være sammen de 2 - altså ta del i hverandres liv.

Selvsagt er man en del av barnets liv selv om man går tilbake til jobb..

 

De fleste barn fullammes ikke etter 6 mnd og hvem har sagt at man må begynne med jobbe/perm da? Man kan f.eks ha pappa hjemme 2 dager per uke og mamma 3 slik at man får en "best of " variant.

Det virker som det er ammingen som er det gjentagende her og som så mange andre nevner i den noe lengre tråden; hva med de land hvor man ikke har mer enn 6 ukers permisjon? Ungene vokser da opp der også

 

Dette er tydeligvis en meget betent tema, men som i så mye annet så er det opptil hver enkelt familie å se hva som passer best for seg selv. Det eneste jeg reagerer på er kvinner som tviholder på permisjonen og nekter mannen. Det er bare ren egoisme, de tenker ikke på barnets beste i så fall

[Anonym bruker]

I andre land ja... I hvilke land er det mødrene ammer mest da? NORGE! Nettopp fordi vi har permisjon så vi får mulighet til det. Ikke noe problem for de aller fleste og gå over til flaske og MME etter bare noen mnd, men det er vel ikke det flertallet av verken mammaer eller pappaer ønsker?

[yummym]

Er så enig med HI, det er som å jeg kunne skrevet det selv (bare ikke så bra formulert). Og for de som sammenligner med andre land. Har venninner i USA som må tilbake på jobb etter 6 uker , det går fordi de MÅ, ikke fordi det er bra for hverken ungen eller de.

Ja vi er heldige med så gode ordninger som her, men jeg syns det er mest naturlig at jeg har mest av permisjonen - av alle grunnene som har blitt nevnt før her.

[Mor til 3:-) 26.02.08]

Her i huset er det også meg som har hele permisjonen. Nå er dette tredje gang jeg skal i permisjon og det har aldri vært noe tema att mannen min skal ha noe permisjon. Med de andre to barna har jeg ammet til de har vært nesten året. Jeg har begynt i arbeid når de har vært ett år. Jeg jobber turnus i 85 prosent, og derfor har mannen min i tilegg til sin fulle jobb på dagtid hatt barna både i helger, netter og kvelder mens jeg er på jobb på sykehuset. Så han går slett ikke glipp av deres barndom og han har aldri gitt utrykk for det heller. Jeg synes det er en fabelaktig ordning att mor kan ha permisjon jeg. Vi gjør en kanonjobb jenter, og vi fortjener det!!!!! Vi skal komme oss også etter ett svangerskap. Jeg har hatt nokså kraftige bekkenplager i mine svangerskap, og tror ikke jeg hadde vært klar for å gegynne å jobbe igjen etter 6 måneder i min jobb hvertfall. Lykke til alle sammen:-)

[laroos]

Jeg synes absolutt at dette med permisjon er noe som hvert enkelt par bør avgjøre i forhold til hva de tror vil fungere best for dem. Så jeg er litt enig med dem som er skeptiske til at staten bestemmer hvor mye som skal gå til hver foreldre.

Meeen, jeg er veldig skeptisk til at mor skal 'tviholde' på permisjonen 'sin' hvis det er slik at far ønsker å være hjemme lenger enn sine 6 uker. Det bør gå an for far å ha lengre permisjon om han ønsker det synes jeg.

For vår del så blir det ca 6 mnd på meg (pluss ferie) og så resten på pappan, og det synes jeg er helt greit. Vi har strevd veldig for å bli gravide, og vi er enige om at pappan skal få stor del i spedbarnstida også (det er jo ikke sikkert at vi er så heldige å lykkes en gang til). Det er ikke noe problem for meg at vi skal dele foreldrepermisjonen.

 

Selvsagt vet jeg ikke noe som helst om hvordan hverdagen blir etter fødselen, men jeg tror det blir fint å begynne på jobb igjen etter 6-7 mnd. Jeg kjenner en del par hvor faren har tatt mer enn sine 6 uker, og alle parter har vært fornøyde med det. Det har vel heller vært sånn at de fedrene som har hatt 'bare' 6 uker, hadde ønsket seg mer, og mødrene som har vært lenge hjemme har ønsket seg tilbake i jobb tidligere. Dessverre er det jo mange fedre som taper veldig mye økonomisk på å ta permisjon, så det burde vel vært gjort noe med regelene der. Inntekt er jo faktisk viktig når man får barn!

[Anonym bruker]

Det der synes jeg blir litt vel egoistisk. Hvorfor skal du automatisk ha rett på en lengre permisjon enn pappan? Det er da vitterlig hans plikt og rett å kjenne hvordan det er å ha hovedansvaret for sin egen baby?

 

Jeg synes det er en gammeldags og utdatert holdning, og jeg håper at likestillingen når så langt at flere tenker rettferdighet og ikke "fortjener" ift deling av permisjon. Både menn og kvinner har godt av det.

 

JA til den islandske modellen med 3 til mamma 3 til pappa og 3 valgfrie! Det plasserer PAPPA på omsorgskartet!

 

[Anonym bruker]

Jeg synes at man heller kunne forlengt permisjonen att pappan også kunne fått 4 mnd permisjon som kommer oppå den vi har i dag. Her trenger man den tiden man kan få med den lille å jeg føler meg ikke villig til å gi bort så mye av permisjonen pga sist ammet jeg fullt i 7 mnd å barnet krevde mye mm seinere også, noe som hadde gått dårlig om jeg måtte ut etter 5-6 mnd etter fødsel i jobb. Jeg vill heller ha ett par mnd ekstra med permisjon etter den som er i dag, utvid den å gi flere mnd til pappan også men ikke på bekostning av det som er i dag.

[Caramell, 3-barns mamma!]

Gud, jo... du er gammeldags... For det første, for det andre; For en egoistisk vinkling på begrunnelsen! Permisjon som premie for å ha født, vært gravid .. osv osv... Er det ikke for BARNET man har permisjon??? Hvis ikke hadde vi vel vært sykemeldte?? Eller?

 

Dette er min nr.3. og jeg har INGEN problemer med å la pappaen ta så mye permisjon han ønsker. Dvs vi har funnet ut at han blir hjemme etter 6 mnd. Han hadde hele permisjon med nr.1, mens jeg var hjemme med nr.2.. da ble jeg rastløs og ganske lei.. begynte å jobbe 3 mnd før jeg måtte.

 

Ikke missforstå; Jeg elsker å være hjemme med mine søte små, men jeg synes det er godt med litt hjerneføde også, iform av jobben.