Synes folk er så "strenge"....

[Anonym bruker]

Det at de vil ha pupp så ofte på kvelden i *en periode* er jo også fordi de trenger fettet som er i den siste slanten. Når de spiser ofte rekker det ikke å bygge seg opp igjen mye, og da får de mer fett i sum. Da sover de bra etterpå. Sier ikke at de ikke kan sove bra på MME, men det funker helt fint å gi pupp ofte også, og da sørger du dessuten for at du har nok melk ettersom de trenger mer og mer av det.

 

Hvis ungen din er 8 uker er det veldig tidlig å si at du har fått en som sover hele natten. Min har sovet hele natten i perioder og vært ofte våken i andre perioder. Han er lett å få til å sovne igjen, takket være no cry sleep solution

[Anonym bruker]

HI: du gjør alt rett. Kos deg med babyen!!

 

Du førstegangsmamma, du har bare vært mamma i noen mnd!! Det merkes at du har lite erfaring med babyer.

'Lite som skal til'??? Hvis du tror at det er så enkelt, så kommer du til å få noen sjokk i de nærmeste månedene. Ting forandrer seg.

[Lykkelig 3 barnsmor]

Så bra, endelig et fornufting innlegg, slik har jeg gjort med alle mine 3.

 

Har nå supre og trygge barn!!!!!!

 

 

[Lykkelig 3 barnsmor]

Mener da selvfølgelig HI

[apr 07,apr 08 ,Okt 10,prøver]

slik gjør jeg det og. bryr meg lite om de som er negative!! kos deg mens du kan.de vokser opp så fort

[Loglady]

Ingenting å si på det du gjør, HI. Så små barn trenger hyppig næring og mye nærhet. Ellers blir overgangen fra livmor til verden for hard.

 

[Anonym bruker]

Kjære førstegangsmamma: Jeg ser selvfølgelig an min datters gråt, tar henne ikke opp dersom hun knirker og så sover videre. Men når hun gråter ordentlig/skriker så tar jeg henne opp og koser med henne/skifter bleie/gir mat eller hva hun nå enn har behov for. Har forsøkt å ikke ta henne opp med det resultatet at hun skriker seg svett og klam, blir utslitt, ikke orker å suge så effektivt og dermed ikke blir ordentlig mett. Altså en trist og ulykkelig baby som ikke har spist godt nok verken til å sove eller være våken og blid. Og en trist mamma som føler at hun har vært lei mot lillejenta. Ikke et alternativt for oss, så det sluttet vi fort med gitt!

 

Når det gjelder mat/amming så ofte i starten så er det faktisk sånn at det er et fantastisk samspill mellom mor og barn for å få til passelig melkemengde. Det er MENINGEN at barnet skal die ofte fordi det er det som stimulerer melkeproduksjonen. Jo mer barnet suger, desto mer melk kommer det. Jeg tror dette er en av grunnene til at mange fremdeles ikke får til ammingen/får for lite melk. Mange er som deg altfor ivrige etter å få barn som er enkle å ha med å gjøre og sover lenge. Og forresten, når det gjelder deg selv. Tar du deg aldri mat når du er sulten? Venter du bestandig til det har gått 4 timer????

 

Når det gjelder å sove hele natten igjennom uten å trenge mat så er det altfor tidlig ennå. Helsesøster sa til en på barselgruppa som stolt fortalte at hennes lille på 2,5 mnd sov hele natta at det var IKKE noe hun burde skryte av.

 

Ang å sove sammen med barnet så er det delte meninger om det. De anbefalte det faktisk på Ullevål, men vet ikke hvor lenge de mente. Jeg har full forståelse for at noen ikke trives med det, sover best alene, er redde for å legge seg på barnet, har flere barn og trenger sengen barnefri etc. Det er fritt valg, men hos oss fungerer det altså flott å sove sammen og jeg skjønner bare ikke hvorfor mange har så mye i mot at vi gjør det.....

 

Hilsen hovedinnlegger

 

[Anonym bruker]

Hei Sonia og Sofie!

 

Jeg virker kanskje trygg og selvsikker, men faktisk er det stikk motsatt! Jeg har ofte blitt behandlet på måter som har redusert selvtilliten min, særlig av foreldrene mine. Nettopp derfor er jeg nok ekstra opptatt av å gi min egen datter så mye ros, kos, trygghet og nærhet som overhodet mulig i håp om at hun skal bli tryggere og gladere enn jeg har vært.

Dessuten har jeg jobbet mye med barn og babyer, så mange av sidene ved spedbarnstell var ikke nye for meg. Gjorde det kanskje lettere å vite hvordan man selv ville ha det.

Jeg håper at du har fått god hjelp med fødselsdepresjonen, det høres veldig vanskelig ut å være rammet av det. Og jeg håper at du ikke føler deg så utslitt lenger. Snuppa di er fortsatt liten så du har mye tid igjen til å nyte dagene med henne. Og med nestemann er er du skikkelig erfaren, da går mange av tingene mye lettere! Stor klem til deg!

[Anonym bruker]

Forresten førstegangsmamma så glemte jeg å si at jeg lenge har pumpet meg slik at samboer kunne gi henne "frokost" mens jeg sov. Men hun har aldri tatt til seg mer enn cirka 50-70 ml pr måltid. Er sannsynligvis småspist akkurat som mammaen sin og det får hun lov til å være. Hun er dessuten også av typen som tydeligvis tar flere korte soveøkter enn to lange. Dette får hun også lov til. Hun trenger ikke å være lik alle andre, hun er seg selv og jeg elsker henne som hun er!

¨

HI

[Anonym bruker]

Nei, jeg ville ikke hatt en helt natt uten forstyrrelser når min datter er så liten! Jeg ammer med stor glede mitt elskede barn om natten i minst 3 måneder til! Ser overhodet ikke på det som en forsyrrelse i det hele tatt, vi er knapt nok våkne noen av oss, koser oss med å amme litt og sovner lett som bare det. Hun våkner dessuten ikke fordi hun blir forstyrret, men fordi hun er sulten!. Og jeg synes det er deilig å ha en mulighet eller to til å sjekke om alt er bra med henne i løpet av natten!

Men det er ikke sånn at hun spiser hver time lenger nå, hvis du leser ordentlig det første innlegget mitt så står det at hun gjorde det de første ukene. Nå derimot går det opp mot 3 timer mellom måltidene om dagen, og opptil 5-6 timer på natta.

[Anonym bruker]

Tusen hjertelig takk til alle som har skrevet hyggelig, varmende, støttende meldinger! Det gjør godt å vite at mange er enige og synes man gjør det rette. Og det er også godt å tenke på at det ser ut til at de fleste har samme oppfatninger og gir masse kos og nærhet til sine små!

[Anonym bruker]

Ingen av dere gjør noe feil. Dere gjør jo det dere føler er riktig for dere og deres barn. Finnes ingen fasit. Det er lov å være uenige. Fordi man oppfatter ting forskjellig og har ulike erfaringer, vil man også ha egne meninger.

 

Men la oss legge vekk kritikken. Istedet for å si hva vi synes en annen gjør feil, synes jeg vi skal fortelle hvordan ting vi gjør annerledes fungerer bra for oss.

[Anonym bruker]

Synes det virker som om de du omgås er veldig gammeldagse;-) Jeg gjør akkurat det samme som deg!

[Mamma til snart 4]

tror ikke dere tåler noen som har andre meninger, jeg sier jo ikke at du/dere tar feil, ingen barn er like. selvfølgelig spiser jeg når jeg er sulten, er jo ikke alltid jenta mi sover 4 timer de har jo øke dager osv, jeg liker ammingen jeg, har masse melk om dagen, men om kvelden veldig lite, noe som er normalt siden kvelds melken er mest fetende, nå husker jeg ikke alt dere har skreve ovenfor, men det med at de ikke skrøyter at barna sover rundt variere veldig, når jeg var på helsestasjon 4 uker etter fødsel så spurte jeg dem om jeg skulle vekke henne om natten for jeg var redd for at hun ikke fikk nok mat, men de ville de ikke jeg skulle gjøre hun legger på seg 250 gr i uken så det måtte jeg ikke finne på, bare nyte det. så det har jeg gjort, men skulle jenta være sulten så får hun mat.

 

forstår egentlig ikke at i gidder å diskutere dette jeg;) når jeg får barn nummer 2 så kan jo det være helt motsatt igjen så dette her har jo ikke noe med at noen mener jeg er gammeldags eller at alle dere har rett er jo barna som er forskjellige.

 

men samsoving er jeg sterkt i mot, men ikke mot personer her inne men pga noen nærme som hadde krybbedød.

 

lykke til dere alle, mente ikke å kritisere eller noe;)

[emlyn]

Førstegangsmamma er ikke HELT på viddene da, selv om jeg i stor grad er enig med HI. For mange er det nødvendig med en viss rutine for å få kontroll over tilværelsen. Det kommer an på en selv og på barnet. Hvis man blir gal av å amme i ett kjør, er det nok lurt å få barnet inn i noen faste måltidsrutiner.

 

Det går an å nøde barnet til mer mat etter rapen, funker fint. Ofte tror man at de er mette, selv om de har plass til mer. Jeg har lært at hvis man ammer, raper, ammer, raper og ammer igjen helt til ungen ser ut som hun eller han vil SPY når du tilbyr puppen - DA er ungen mett! (Anna Wahlgren - hun med den omstridte sovekuren, men bortsett fra at hun vil at ungene skal ligge på magen synes jeg hun sier mye fornuftig.) Slik er min ene tvillingjente - mens hun andre bare begynner å hyle hvis hun må spise når hun er mett... det er forskjell på unger... Uansett er det ikke alltid ungen er mett selv om man tror det )

 

Og HI: Min ene datter har også vært av typen som spiser veldig hyppig og lite av gangen. Men for et par uker siden begynte hun å ta til seg stadig mer. Nå spiser hun en halvtime hver gang, og holder seg lenger til neste måltid. Så alt kan endre seg! Deilig, synes jeg...

 

En viss balanse mellom "det er mamma som er sjefen" men samtidig "du skal få alt du har behov for" er vel cluet... Og faktisk tror jeg det er det de aller fleste av oss kommuniserer til babyene våre. Rett og slett fordi det er sånn det må være, for at vi ikke skal bli gale - og for at de skal bli lykkelige.

[Anonym bruker]

Helt klart at det finnes en mellomting. Jeg mener at når babyene er så små, sånn under 4-5 mnd, så trenger man ikke være så opptatt av rutiner. Det meste regulerer seg selv.

 

Ang krybbedød og samsoving:

 

Dersom man røyker før eller etter fødsel økes risikoen for krybbedød ved samsoving.

 

De tilfeller der man har opplevd at foreldrene har kvalt barnet ved å legge seg på det er når de har vært ruset, fulle eller fått et illebefinnende.

 

Det kan faktisk redusere krybbedød fordi babyen gjerne humpes og skumpes litt når de ligger ved siden av foreldrene, noe som enkelte mener kan stimulere babyen og få den til å puste dersom den har en pustepause.

 

Jeg tror det er sunt å samsove. Det gjorde vi nok før vi ble "siviliserte".

 

For noen fungerer samsoving kjempebra, for andre ikke. Synes de som ønsker det skal få fortsette med det uten at andre skal kritisere.

[aanonym]

Siden du har fått omtrent tjue støtteinlegg, så vil jeg være "djevelens advokat": Du tror ikke det kan være slik at folks kommentarer egentlig er ment som diskusjonsinnlegg, eller som en ytring i en samtale om noe som mange mener noe om? Og når det gjelder samsoving, så er det jo ikke helt uproblematisk mht til krybbedød etc.

 

Merk: Jeg kritiserer ingen av de tingene du gjør, selv om jeg gjør det på annen måte. Men jeg tror kanskje du er bottelitt hårsår når det gjelder folks motiver for å kommentere de tingene du nevner? Om du er trygg på at det du gjør er rett, så skjønner jeg ikke hvorfor du bryr deg?

[Anonym bruker]

Hvorfor jeg bryr meg? Jo fordi det gjør man nok lett når man nettopp har fått et etterlengtet barn og ønsker å gjøre alt så godt man kan. Det er mitt første barn og jeg har aldri gjort dette før. Klart det skaper følelser når noen hele tiden tjater om at man gjør det ene og det andre feil. Man er som kjent nokså følsom i tiden etter en fødsel....

Når det gjelder om folks kommentarer egentlig er ment som diskusjonsinnlegg så føler som regel ikke jeg det sånn i allefall. Det er sånne kommentarer som tiskes og mumles i forbifarten uten at det er særlig rom for å snakke om det. Gjerne av personer som ikke kjenner oss så godt og vet så mye om hva vi gjør eller hvordan vi har det.

 

Samsoving/krybbedød er det sikkert mange meninger om. Jeg følger rådet fra jordmødre og barnepleiere på barselavdelingen/barselhotellet på Ullevål. De ANBEFALTE faktisk samsoving, så det kan vel ikke være farlig?

[Utålmodig fødeklar♥J07, G11♥]

Tull og tøys, bare kos deg med den lille!!!

 

Hvem er det som sier at alt dette er så galt da forresten?!?!

 

Her i gården er det min mor som bryr seg litt for mye......

[Guri Malla har to små]

Jeg er en av de som kjapt rister på hodet når jeg ser / hører mødre som ikke har mer rutine sammen barna. I svært mange tilfeller er det de samme mødrene som klager over dårlig nattesøvn, sutrete unger, lite rutine og forutsigbarhet (når de blir større). Må da nevnes at det er forskjell på hva man bevisst gjør for barna, og hva man gjør fordi man ikke "gidder ta den kampen" der og da. Både voksne og barn har godt av rutiner, barn bør lære at de kan ligge litt alene uten å være redd for at mamma og pappa er borte. Men for all del, så lenge man tar et bevisst valg på hvordan man vil ha det med sine barn, så stå på krava og ikke tenk på hva andre mener

[solfrøken-♂♂♂]

Gjorde det samme som deg med begge mine til de var 4 mnd.... Lillebror sover noen ganger i senga vår enda, og jeg ammer fremdeles om natta (han er 7 mnd) Storebror er en engel å legge i egen seng og det har han alltid vært. han er også en snill og harmonisk gutt som har masse omsorg for lillebror.

Lillebror er heller ikke vanskelig å legge i senga si. Jeg mener de trenger masse kos og omsorg sålenge de ber om det. Man skal ikke avise et barn som vil ha litt nærhet!

 

Lillebror hadde vi sammen med oss i stua til kl 22 helt til han var 6 mnd, pga det du sier omm at man nesten ikke ser de mer etter at de begyner å krabbe... Storebror har ikke tid til å kose lenger så jeg er overlykkelig de gangene han kommer og vil sitte på fanget å kose.

 

Fortsett med tingene slik du gjør det i dag! man kan ikke skjemme bort et barn med kos uansett hvor mye kos de får.

[Mamman til M&E]

Helt enig med deg HI. Det du gjør (og de fleste andre inkl meg selv) skaper trygge og gode barn :-)

[Anonym bruker]

Oi, den har virkelig blitt lang denne tråden. Men det er jo fint at det har kommet et tema som engasjerer så mange og mange som har meninger om saken. Jeg må jo si at jeg synes det er interessant og spennende å lese alle svarene som har kommet.

 

Til FFK1: Jeg her absolutt enig med deg i at barn trenger rutiner og faste rammer. Det er helt klart også en av tingene som skaper trygge, harmoniske barn og fornøyde foreldre! Jeg er nok bare litt uenig med noen av innleggerne her om hvordan man skal komme inn i disse rutinene og hvor tidlig man kan forvente at et barn følger faste rutiner.

Jeg mener at hun skal lære det, men hun skal få lære det på sine premisser, ikke på mine.

Nå er hun som sagt straks 3 mnd gammel og jeg ser at hun blir stadig flinkere til å ligge litt alene i babygymmen sin, vippestolen etc. Det er helt klart et mål at hun skal kunne underholde seg selv mer og mer jo større hun blir. Men jeg ser også at det er først nå de siste 10 dagene cirka hun har begynt å interessere seg nevneverdig for leker, og i 1 uke nå har hun kunne holde i en leke en liten stund. Synes derfor ikke det er rart at det å ligge alene ikke har vært så gøy for henne før nå.

Hun har de siste 14 dagene dessuten begynt å bli lettere å få til å sove lengre perioder, en gang på formiddagen og en gang på ettermiddagen/kvelden. I tillegg så øker hun helt av seg selv gradvis tiden mellom hvert måltid. Om natten er hun en DRØM! Sover fra vi legger oss og helt til ut i morgentimene. Og hun sover videre etter det også. Synes det er flotte rutiner hun har allerede jeg, og hun har fått dem uten at jeg har følt at jeg har "presset" henne.

[Anonym bruker]

helt enig med FFK1 og førstegangsmamma, rutine er bra, men jeg er for at barna skal lære seg til egen seng fra beg av, dere sier til Førstegangsmamma at hun trenger ikke å si ditt å datt, siden det er hennes føsteunge å at hun ikke har erfaring, er jo bare tull, HI skriver jo også at det er henne første å alt er nytt for henne å liker ikke at folk sier at ditt å datt er feil, førstegangsmamma sa jo ikke at det var feil det du gjorde,men hva hun selv mente, å plutselig kritisere du henne for hennes meninger, du gjør jo det samme selv, som du ikke liker at andre sier til deg!!!

 

alle har sine egne måte, gjør det dere føler for;)

[Anonym bruker]

Sånn som HI gjorde jeg da jeg fikk baby for første gang for 20 år siden, og jeg gjør det med siste som kom i sommer. Det tror jeg er å følge instinktet! Fint innlegg, HI!