ADHD eller dårlig oppdragelse?

[esmase]

Hadde fagfolkene tatt seg bedre tid med hver enkelt pasient,så hadde nok resultatet blitt annerledes.

Det kan virke som om de skal ha en ut så fort som mulig,for å få inn en ny,og da oppdages ikke evt tilleggsdiagnoser.

Så mange plasser er det samlebåndsprisippet som gjelder,desverre.

[ScaryMama]

Men hvordan kan en vite med sikkerhet at et barn har adhd på bakgrunn av iqtester? Det eneste det viser er at problemet ikke ligger i at barnet har problemer på skolen pga. lav iq, det sier ingenting om at barnet har adhd.

 

Det tar lang tid, og en sakkyndig team diskuterer hvert tilfelle. MEN, det er fortsatt vanskelig å vite helt sikkert om det er adhd i mange tilfeller (selv om noen er veldig enkle).

[Cat.68]

Netopp Kozy og Nilolai. Det er derfor den utrdningen er så omfattende fordi man må utelukke andre lidelser eller legge andre lidelser ved siden av. Meni alle yrker er det ikke alle som er like flinke i sitt felt og feil forekommer sikkert. jeg nekter å tru at det hører til vanlighetene hvis standard prosedyre følges. Og hvis det ikke blir gjort er det nok legenes feil ikke foreldrenes.

[Gjest]

Klar det er det.....dårlig oppfølging. Klarer foreldre å trenge igjennom en diagnose som ikke er tilfelle...hvem har skylden da?

Jeg mener at sikkert mange har fått diagnosen som kanskje ikke skulle ha hatt den, men hele dette systemet man er igjennom i maaaaaaaaaaaaaange år, MÅ DA klare å oppfatte hvis foreldrene ønsker en diagnose.

 

Ja klart det er mange lign. attferd som stemmer fra samme mønster, men nå snakket jeg om at foreldre som ønsket en diagnose på barn som ikke har dette.

[Cat.68]

Fordi ad/hd er en hjernestørning hvor en ganske speisel del av hjernen er utsatt. Disse Iq testene sjekker ulike deler av hjemen og dens kapasitet, Hvis testene slår negativt ut på de deler av hjenrnen som oftest er hart rammet under AD/HD ER DET JO SAMMEN MED ANNEN INFORMASJON EN KLAR INDIKASJON HVA DETTE DREIER SEG OM!!. Sorry caps lock gidder ikke å endre på det.

[ScaryMama]

Du trenger ikke å forklare symptomene til meg Angelica, for dette kan jeg MYE om. I tillegg til å studere dette så har jeg faktisk fått diagnosen selv, men jeg ble nok feildiagnostisert.

 

Som jeg sa i et annet innlegg, noen tilfeller er helt tydelige. Men de fleste er ikke det. Ofte kan barnet ha angst, eller depresjoner, eller en kombinasjon. Dette kan ofte utløse lignende atferd i barn. Dette er veldig sammensatt og jeg syns at det blir forenklet her.

[ScaryMama]

Jeg tror at du har fått litt feil informasjon. Det er ikke slik at en spesiell del av hjernen er utsatt, og testene klarer ikke å avspeile hjernen på måten. Det testene gjør er å sjekke iq, og sammenligen resultatene med resultatene av andre med diagnosen. Men som regel har de med adhd helt normal iq og man finner ikke noe spesielt med iqtestene.

[Gjest]

Det er greit, men som en fagarbeider innenfor dette felt så burde man klare å skille litt og er man usikker så tar man seg tid, setter inn psykriater/barnepsykolog eller lign for å skille problemene som kan føre til en og samme attferd.

 

Jeg vet godt at barn som sliter med det psykiske kan arte seg som *problem* i hjem og skole. Men da er det opp til evt distanser og sette inn fagfolk som faktisk kan noe innenfor feltet, sortere ut og sile.

 

OG ja jeg vet det ikke er så lett, men det burde vært det nå i dag i 2007, for alt i alt, så baker det ned på manglende folk, tid og penger som setter stopper for mye av den hjelpen et barn kunne trengt.

[ScaryMama]

Jeg er enig at det er legenes feil, fordi foreldre har som regel ingen forutsetninger for å vite hva det egentlig dreier seg om. Men, når det er sagt, så er adhd ofte en "enkel" diagnose når problemet egentlig er mer sammensatt. I tillegg så er ofte diagnosen en lettelse for foreldrene for da har de et bevis på at problemene ikke er deres feil. Derfor hender det at foreldre, ikke nødvendigvis med vilje, ikke gir et helt riktig bildet av miljøet hjemme. Dette er selvfølgelig legene klar over, men, det er vanskelig å vite nøyaktig hva virkeligheten er så man må bare ta utganspunktet i utsagnene fra foreldrene.

[Anonym bruker]

Jeg ser at mange reagerer på min ordlegging i dette innlegget, men vil minne om at dette er en krangleside, og for å få igang en diskusjon belyser man ikke alle sider ved en sak - da faller diskusjonen raskt til grunnen.

Når det gjelder diagnosesetting av barn med atferdsproblem tror jeg at jég ville hatt problem med å sette riktig diagnose i mange av tilfellene. Det er mange likhetstrekk mellom adhd og andre atferdsforstyrrelser. Husk at symptomene ikke er "enten/eller", men at de ligger på en dimensjon fra f.eks. svært konsentrert til svært ukonsentrert, eller fra svært impulsiv til svært overveid. (osv.) Hvor skal barnet ligge på denne dimensjonen for å få diagnosen adhd?

 

Hi

[ScaryMama]

HI-

Vil trekke tilbake det jeg sa om at det virker som du ikke har mye kunnskap om dette. Du viser mest innsikt om temaet av alle på denne debatten;)

[Gjest]

Du er flink til å kopiere deg selv her ser jeg=)

[Anonym bruker]

Jeg, altså HI? Eller hva mener du?

 

[Anonym bruker]

Eller meg

HI

[ScaryMama]

Angelica- Ikke prøv å si at jeg er HI. Jeg har ikke startet dette innlegget og har egentlig ikke tid til en diskusjon siden jeg sitter midt opp i hovedoppgave men jeg klarte ikke dy meg fordi temaet engasjerer. Jævlig irriterende å bli beskyldt for noe slik forresten! Dessuten så tror jeg at hvis jeg var HI, så ville jeg heller berømt KOzy for innsiktsfulle innlegg, ingen poeng i å skryte av en anonym;)

[Anonym bruker]

Hvem kopierer hva?!?

[ScaryMama]

Jeg oppfattet det slik at Angelica reagerte på at HI skrev noe som lignet på det jeg skrev i et tidligere innlegg.

[Anonym bruker]

Hi her, jeg berømmer din innsikt, Kozy K!! Du er en klok dame;-) Og du er IKKE HI!

[ScaryMama]

He he, takk HI. Men jeg tror neppe dette innlegget taler til min fordel;)

[Gjest]

Sitter faktisk mitt oppi en oppgave jeg også, men klarte likevel å spore ut av denne debatten og ja jeg er like engasjer som deg.

Om jeg kan mistenke deg som anonym nederst (ikke HI), men poenget er at alle her kan være HI.

Uansett har vi alle forskjellig oppfattning av hvordan ting blir gjort på og hvordan ting blir utfør og av hvem.

At det ikke er noe endelig fasit, men om noen ikke er enig med deg betyr ikke at de ikke har rett.

[ScaryMama]

Er ikke den nederste anonyme med gode poeng HI da? Anyway, jeg syns at det var godt skrevet og kunne gjerne signert et slikt innlegg med nick;)

 

Ja det er uliker måter å gjøre ting på, ser ikke helt relevansen til diskusjonen men skal si meg enig i det;)

 

Nei det er ikke noe endelig fasit, knyttet opp mot diskusjonen så er det vel nettopp det som har vært mitt poeng, at det ikke finns noe fasit på om det virkelig dreier seg om ADHD. Nei, det betyr ikke at diagnosen ikke er rett i mange tilfeller, men det er et faktum at det er utrolig mange som blir feildiagnostisert. Hvis diagnoseprosedyren er så ufeilbarlig som mange her skal ha det til, hvordan kan man da forklare dette?

[Gjest]

Det jeg prøver å fortelle er at hadde systemet jobbet på en litt annen måte, kunne mye vært forandret, ikke bare feildiagnoser, men hele prosessen.

Som sagt over så faller det ofte på hva foreldrene forteller og skriver om attferden i hjemmet, men hadde man hatt resussjer nok i dette systemet kunne man ha silet en del fra hverandre.

Nå i dag i en utredning kan det kun være en til to observasjoner, PÅ skolen....hva er det?

Ingenting, så klart man skaper feildiagnoser av slike ting og tester på ppt/bup som tar en time eller to....

Det skulle vært mer rundt slike ting om det så er adhd eller andre lidelser psykisk, da mer observering i hjemmet, flere samtaler med barn og kanskje familie rundt enn bare mor og far.

[Northernlights]

Uff,denne orker jeg ikke skrive langt svar på.

Tror det er mere arbeid å strebe etter en diagnose for barnet sitt, enn det er å gi blanke blaffen.

 

De som prøver hjelpe barna sine kan neppe kalles dårlige oppdragere.

 

Men,HI, jeg tenkte akkurat som deg og mange andre.Før jeg fikk en gutt med den diagnosen.

Nå forstår jeg en hel del mere om adhd, og adferden til "disse umulige barna".

[Anonym bruker]

Nå skal jeg innrømme at jeg brukte betegnelsen "dårlig oppdragelse" for å skape en debatt, men jeg står likevel for det jeg skriver, nemlig at mange, eller noen, foreldre ønsker å få denne diagnosen på sine barn - fordi de føler seg maktesløse i oppdragelsen av barn med atferdsvansker. Da er det lettere å forklare atferden med en diagnose, som har en (antatt?) biologisk årsak, slik at de slipper å sitte med så mye av ansvaret selv. Og jeg tror at selv om utredningsprosessen i prinsippet skal være svært omfattende, så varierer dette mye fra sted til sted. Jeg vet selv om barn som har blitt medisinert for adhd, uten at de har hatt en hyperkinetisk forstyrrelse. Og i dette tilfellet var det nok foreldrene som pushet på.

[Lektor Doppler med tillegg]

I utredningen av vår sønn ble det vi sa vektlagt veldig. For han er nemlig eksemplarisk i en-til-en situasjoner som selve utredningen er. I tillegg fikk vi jo støtte i fra skolen. Så hans diagnose ble satt mest på grunnlag av det vi voksne fortalte + at observerte han litt sammen med oss på venteværelset, og så en annen gutt. Og sånn tror jeg det er i mange situasjoner. Og særlig om ungen har et eldre søsken som også har diagnosen tror jeg den sitter løst på barn nr 2.

 

Men vi er på ingen måte i tvil om at han har adhd, og gutten med medisiner og gutten uten medisiner er som natt og dag.