Spm om samfunnsutvikling og barnehager

[Gjest]

God dag jenter! Jeg ser diskusjonen fortsatt raser her inne. Kunne vi hevet den et hakk over hva vi selv velger å gjøre - eller hva vi av forskjellige grunner må gjøre?

 

Jeg lurer på om dere har noen tanker om den omfattende bruk av barnehager i dagens samfunn (en nymotens greie i historisk perspektiv dette).

 

Det naturlige kvinnefellesskap er borte, og det meste av omsorgsoppgaver satt bort til staten, det være seg for barn, funksjonshemmede og eldre.

 

Hvis vi holder oss til omsorg for barn. Er omfattende barnehagebruk og dertil mindre foreldrekontakt BARNAS BESTE? Jeg spør ikke etter hva som er praktisk, komfortabelt eller vanlig. Jeg lurer på hva dere tenker rundt dette.

[Diva Muffin]

I dag når barn flest ikke har 7-8 søsken og 40 andre barn i umiddelbar nærhet tror jeg barnehage er til barnets beste. Sosialt sett var jeg milevis foran venninna mi som ikke gikk i barnehagen da vi begynte på skolen.

Jeg tror barn har godt av den stimuleringen de får i barnehagen i form av andre barn, aktiviteter og voksenpersoner med pedagogisk bakgrunn.

Det eneste jeg stiller spørsmål ved er varigheten, det kan sikkert bli slitsomt for små å være i barnehagen lange dager.

[Gjest]

De senere årene har vi fått mer og mer likestilling mellom kjønnene. I dag er det en selvfølge at kvinner med barn skal jobbe på lik linje med menn.

Når kvinnene jobber er barnehagen der for å ta seg av barna.

 

Hvis vi går en god del år tilbake i tid tok kvinnene seg av hus og hjem. Kvinnene fikk ofte fem, seks barn, og de hadde ansvar for ALT i hjemmet. Dette resulterte i at mødrene ikke hadde tid til å leke barna sine. Det var som regel eldre søsken og nabobarn som tok seg av den biten.

 

I dag har vi et samfunn der mor er hjemme i permisjon med betalt et helt år. Etter dette året sender hun barnet i barnehagen noen timer hver dag. Der møter barnet andre barn, og ikke minst voksene mennesker med utdannelse til å ta seg av barnet de timene mor arbeider.

Mor får mulighet til å jobbe, og samfunnet får utbytte av hennes egenskaper. Samtidig blir barnet tatt vare på av mennesker med pedagogisk utdannelse.

 

Jeg er så utrolig glad får at utviklingen har ført hos dit vi er i dag. Jeg tror både mor og barn har det bedre nå.....

 

 

 

 

[Smellt P. Tjukka]

Enig med diva Muffin !

 

Det sosiale samholdet er ikke som det var for 50 år-siden. Det var ikke det da jeg vokste opp for ca 30 år siden heller .Mamma gikk hjemme med meg til jeg var 4 år , da fikk hun meg i barnehage for begges beste. Det var ingen andre barn å leke med på dagtid for meg , som var sosial og hadde behov for andre barn.

 

Sosial vinkling;

 

Jeg ser ut i gata her , er det ingen barn som datteren min kan leke med på ettermiddagen og helgene. De norske barna vet jeg ikke hvor er , og invandrerbarna leker for seg , og vil ikke inkludere ! ( Dette er ikke fremmedfrykt som får meg til å skrive det , men erfaring fra lekeplassen !)

Så i helger har vi ta kontakt med venner som har barn i samme alder .

Min datter har et sosialt behov , for å være sammen med andre barn, og leke !

I bhg. får hun dekket det dagligebehovet . Hjemme får hun kos og voksenkontakt.

 

Pedagogisk vinkling;

 

I vår moderne tid , er skolegang og læring lagt på staten. Alle må på skolen , ikke som i "gamle dager" da mye læring foregikk i hjemmet/på gården.

I bhg. får datteren min dekket et pedagogisk behov, som vi ikke klarer å gi henne hjemme. Hun har ingen storsøsken å strekke seg etter. I bhg. er det større barn , og de lærer henne og hun lærer av de med en annen glød enn det vi prøver å lære hun.

Da er hun bedre rustet til å møte den hverdagen hun garantert vil møte om noen år!

 

Økonomisk vinkling;

 

I dagens samfunn er det svært få som klarer seg på en inntekt. Begge foreldre er i arbeid. Her hvor vi bor er boligprisene høye , vi betaler mye på lånet og div. andre nødvendige bo-utgifter. Jeg har ingen andledning til å gå hjemme. Kontantstøtten vil ikke gjøre noe økonomisk- forskjell for oss , så jeg er ikke tilhenger av den ;-) Jeg vil heller ha full bhg dekkning. Eller gratis bhg :-)

 

Så min konklusjon er at i dagens samfunn er bhg nødvendige og en ressurs. Barna har godt av å være sammen med andre barn , men også foreldrene. Og da er det opp til foreldrene å fordele tiden.

 

Diskusjonen om bhg / ikke bhg. blir man nok aldri enige om . Enhver foreldre vil tro at det de har valgt er best for deres barn. Og det har de nok også ;-)

[Gjest]

Interessant dette. Men hva med biologien? Vi er som kvinner spesialkonstruert for å være gravide, amme og ta vare på barn. Hvorfor er barnets beste nå å ikke være sammen eller i nærheten av mor?

Hvordan kan likestilling være barnets beste når mamma ikke er der lenger?

 

Og hva med naturlig menneskelig adferd? Sosialisering av unger har historisk sett foregått i familien, blandt venner og naboer. Vi er vel født som "flokkdyr". Dette er adferd som ligger i genene - ferdigheter som trenes naturlig i familie, venne- og naboflokken?

[solstråle69]

Denne vinklingen likte jeg! :-)

 

Jeg mener det har "gått for langt". Jeg er absolutt for likestilling, men mener at når man setter barn til verden, så bør en av foreldrene stille opp for barna ihvertfall mens de er små. At bhg er bra, er jeg sikker på. Men ikke i så stor grad som de fleste bruker den i dag, og ikke før barna er 2 år.

 

Jeg synes egoismen har tatt helt overhånd, når eget behov går foran barnas. Det kan da umulig være så ille å ta hånd om det de fleste sier er det viktigste i livet?

 

Hvis man ser på utviklingen, så får vi flere og flere barn og unge med psykiske lidelser, depresjoner, atferdsproblemer, ets. Jeg er ikke i tvil om at dette har sammenheng med "masseoppdragelsen".

 

Kunne skrevet i det uendelige, men nå må jeg på butikken. :-)

[Diva Muffin]

Økonomisk sett ville landet gått i dass dersom alle mødre valgte å være hjemme med barna.

Depresjoner og adferdsproblemer kan like gjerne komme av manglende grenser som av masseoppdragelse.

[Gjest]

Det er riktig det med økonomi. For med kvinners yrkesdeltakelse kommer også økonomisk vekst og skatteinntekter. Og det holder velferdsstaten opp og går.

 

Men er det til barnets beste at det rikeste landet i verden går så det griner? Eller kunne rike Norge blitt litt rikere av mer mamma til barna?

[*bolla pinnsvin*]

Jeg tror definitivt at barnas beste hadde vært å være hjemme med mor eller far og at de fleste andre hadde det på samme måten, slik at man hadde flust med lekekamerater i nærheten. Jeg tror så absolutt ikke at det er til barnas beste slik det er nå, med to foreldre som jobber ute og lange dager i barnehagen. Likestillingen har gått på bekostning av barna, men sånn har det nå en gang blitt. Kvinnene må jobbe de også, ellers går Norge AS dukken fortere enn vi rekker å snu oss.

 

Hvis noen nå tror at jeg er mot barnehage/dagmamma, så kan jeg informere om at jeg jobber og at poden er hos dagmamma. Han trives veldig godt der, men hadde han ikke gjort det hadde jeg sluttet på dagen.

[meg & to små vampyrer]

"hva med naturlig menneskelig adferd?"

 

Hva som er naturlig og hva som er kulturlig er litt vanskelig å si og fasitsvar finnes nok ikke. Er jo ikke slik at i alle samfunn til enhver tid er det kvinnen som har ansvar for barna. Noen samfunn er det slik at en landsby oppdrar barn, andre steder er det mors bror som har ansvaret. Poenget mitt er, det er naurlig at kvinnen går gravid og føder barnet, men det er ikke nødvendigvis naturlig at det er kvinnen som er hjemme og har anvsar for oppdragelse.

[Gjest]

Magefølelsen sier vel kanskje at mors bror og landsby er mer kultur. Og mamma naturlig.

 

Men du har kanskje et faglig perspektiv på dette?

[Gjest]

Vi mødre er hjemme og ammer og tar vare på barnet 24 timer i døgnet hele det første året. Og det er flott!!!

 

Det var ikke sånn for 100 år siden at mor satt på gulvet og lekte med barna sine, og ammet dem til fire års alder. Hun hadde nok av andre ting å gjøre..

Søsken og nabobarn tok seg av barnet.

Nå er barnet i barnehage og blir tatt vare på av voksene mennesker.

 

Og helt enig med Diva Muffin, vi kan ikke gi barnehagen skylda for depresjoner og adferdsproblemer.

Dessuten stiller jeg meg tvilende til at depresjoner og adferdsproblmer er så veldig økende. Det er vel heller sånn at det nå er fokus på disse problemene. Barnehage og skole ser symptomer som før ikke ble oppdaget.

 

[Audacious Angel]

Det er egentlig et utrolig interessant tema dette og veldig gøy å lese hva dere skriver.

 

Jeg er så enig med diva muffin at det som er slitsomt i dag er lengden på dagen i bhg for de små.

 

For å videreutvikle debatten så kommer jeg nå inn på likstilling mellom kvinner og menn i samfunnet vårt. Jeg er ikke helt sikker på at den fokuseringen vi har på likestilling mellom kjønnene i dag er bra, det var større forståelse for forskjellene før i tiden. Ikke for det vi har det utrolig bra i dag og det er en god utvikling kjønnene har vært i gjennom, men når det er snakk om hvem som er best for barnet fra 0-1, 1 1/2 så er hverfall ikke jeg i tvil. Mamma regjerer på det planet, og jeg blir lei meg når jeg hører om politikere som slåss for at pappa skal ta over mer av mammas permisjon.

 

Det jeg mener er at likestilling for enhver pris kommer etter hvert til å gå på bekostning av barna våre.

 

Kvinnene var flinkere til å hjelpe hverandre før i tiden, og når noen måtte jobbe stilte andre opp. Til slutt ble det dannet såkalte barneasyler som var de første barnehagene, men de var basert på frivillige kvinner.

 

 

[*bolla pinnsvin*]

2barn, 2 hunder...: Jeg tror sambo hadde blitt grovt fornærmet og skikkelig lei seg dersom jeg skulle indikert overfor han at jeg var en bedre forelder for gutten vår.

[Candy girrrl]

Enig med hovedinnlegger.

Kvinner har med sin likestilling i dag bitt seg selv kraftig i ræva spør du meg.

Hadde vi heller satset mer på likeverd så kanskje det hadde gått litt bedre.

Mange kvinner har satt sine primære behov til sides for å konkurrere med menn. Noe som git lite rom for kvinnelige verdier på hjemmebane.

Jeg mener ikke at man skal sitte hjemme og strikke og leve på mannens lønning. Men heller at man tilrettelegger kvinners yrkesliv sånn at det er rom for en noe lenger permisjon, større muligheter til å jobbe hjemmenfra og større fleksibilitet.

Og litt mindre matrialisme..

[Gjest]

I alle dager...

Blir litt sånn *paff* av dette: hvor er historiekunnskapene?

 

I Norge har det ikke vært "Mamma" tradisjonelt, men nabokona, eldre søsken, gardsgutten, tjenestejenta, fjøsjenta, budeiene, sauene ungene fikk anvar for i 4-årsalderen, mamma, pappa, farfar, mormor og mye mer. Man jobbet på garden jobbet fulltid ganger tre-fire - tror du gårdsdrift, familieliv og gjerne fiske på siden var en 9-16-jobb?

 

Barn var en naturlig del av arbeidskraften på en gårdsbruk, og var ikke på samme måte som i dag "barn" på heltid, hvis du skjønner.

 

Hvem som oppdrar/har hovedansvaret er ALLTID kulturlig - og det som er kulturlig oppleves som naturlig i en lokalt begrenset nåtid. Mors bror er derfor akkurat like naturlig som mamma.

 

Vi opplever det nå "naturlig" at foreldre leker med barna sine, for 200 år siden ville man ledd rått og satt ungene i sving med å bøte garnet. Man skulle da ha mat på bordet!

 

å diskutere hva som er "naturlig" blir for meg et blindspor, siden dette alltid vil variere. Følgelig blir "naturlig menneskelig oppførsel" også et tullete begrep.

 

Jeg tror de aller fleste foreldre elsker barna sine, og oppdrar dem etter beste evne og med det mål for øyet at barnet skal bli lykkelig og finne sin plass i det samfunnet det oppdras i og skal leve i.

[Audacious Angel]

Jeg sier ikke at du er bedre enn din samboer til å ta vare på gutten deres, og ville aldri finne på å si det til min mann (førskolelærerstudenten) Eneste jeg vil belyse er denne trangen til at menn og kvinner skal likestilles på alle nivåer.

 

Men jeg vil si (og her har jeg min mann og flere psykologer og pedagoger med meg) at det første leve året så er mamma den beste i verden og pappa på en soleklar andre plass.

Vi har bært barnet inni oss i en lang tid og allerede da fått et bånd til barnet og har derfor noe som desverre ikke pappa kan tilby. Pappa må bruke masse tid og kos og kjærlighet for å bygge seg opp den samme tryggheten og tilliten hos babyen som mamma har fått mens den lå inni magen.

 

Pappa har så mange år på seg til å brilliere innen forelder rollen, men det først leve året er det mamman som brillierer på.

[*bolla pinnsvin*]

Men jeg vil tro at det i omtrent 95% av tilfellene er mamma som er hjemme det første året. På innlegget ditt virket det som om mamma er best, punktum. Det er jo ikke sant! Men nå forstår jeg litt bedre hva du mener. Jeg er ikke helt enig med deg ennå, men vi er litt nærmere nå i hvert fall

[meg & to små vampyrer]

HI: hva som blir sett på som "naturlig" er ikke naturgitt. Det er ikke slik at det nødvendigvis er det man gjør selv er mer naturlig enn det andre til andre tider og andre steder gjør.

 

Så utrolig mye av det vi gjør og tar for gitt er kulturlig og skapt i kultur at det å dra essensen ut av samfunnet utfra en magefølelse ikke er mulig. Og selvfølgelig er følelsen av at noe er naturlig kulturskapt.

 

 

 

 

[Gjest]

Jeg synes dette er en superspennende og interessant debatt. Heng dere på jenter!

 

Jeg ber også vennligst om at vi legger igjen følelsene, kritikken og hvordan vi personlig innretter oss. Det er nettsiden full av forøvrig.

 

Kan denne debatten være et unntak?

[joplaya]

har alltid ment og mener fremdeles at når jeg fikk barn skulle vi oppleve denne tiden sammen. Jeg som er hjemmeværende( jobber på kveldtid)på dagen, ser at det er lite barn i nærmiljø, men har valgt å ta initiativ selv, å oppsøke arenaer der det finns andre lekekamerater.Kommunene er pliktet til å ha tilbud.

 

Jeg tror det stilles høye forventninger til mor idag. man skal aktivisere, stimulere osv. Dette klarer barn å gjøre mye selv, dersom det blir lagt tilrette, barn utvikler kreativitet selv. Ingen har vondt av å kjede seg innimellom. Klart man skal kose seg å leke med barn, med dette ektreme behovet for stimuli syns jeg er oppskrytt.

 

Jeg har masse respekt for mødre i andre land/kulturer som klarer seg uten dette bh snikksnakket. Her snakker man om bh motstandere, men jeg merker klart at motstanden mot hjemmeværende er like stor.

 

 

 

[solstråle69]

Det er forskjell på mann og kvinne, det er en grunn til at vi er skapt forskjellig. Selvfølgelig er det bra at kvinner og menn har samme rettigheter og plikter, men dette burde ikke gå på kjønn, men på individ.

 

Barnehagen er et oppholdssted for barna våre. Pedagogisk riktig? Det er jeg ikke sikker på. I bhg blir det "samlebånd", det er ikke rom for det enkelte barns kreativitet i særlig utstrekning. Jeg mener derimot at kreativiteten må ofres. Det eneste jeg kan se at bhg er bedre på enn hjemmet, må være det sosiale. Men med flere foreldre hjemme, ville det igjen blitt "barn i gata".

 

Interessant det med likestilling... Vi damer mener fedrene skal stille opp på lik linje med oss, på alle områder. Helt til det blir brudd... Da får pipa en helt annen lyd! Men det er en annen diskusjon...

 

For AS Norge, er det best at så mange som mulig er i jobb. Men det jeg stiller spørsmålstegn ved, er at så mange er villige til å stille seg til disposisjon for AS Norge, at det går på bekostning av samvær med egne barn? Jeg skjønner det bare ikke!

 

Jeg har tjent landet fra jeg var 16 år, og synes det er rett og rimelig at jeg skal kunne "tre av" for noen år og ta vare på mine barn. Egentlig er vel det også til landets beste?

 

Jeg tror helt og holdent at foreldre er de beste til å oppdra sine barn, og at bhg ikke er noen fullgod erstatning for dette.

 

 

 

[Gjest]

mamma er der jo, bare ikke hele tiden, og det har hun historsik sett svært sjelden vært! Unntaket er midten av dette hundreåret.

 

Jeg mener ikke å si at barn bør ha minimal kontakt med sin mor, jeg bare mener at man bør være SVÆRT forsiktig når man slenger rundt seg med hva som er naturlig og ikke. For her er det ingen "riktige" svar, desverre.

[solstråle69]

Påstand:

 

"Økonomisk sett ville landet gått i dass dersom alle mødre valgte å være hjemme med barna".

 

Har vi noe bevis for det, eller er det en unnskyldning? Hva med å jobbe deltid? Dessuten ville aldri alle vært hjemme med barna.

 

"Depresjoner og adferdsproblemer kan like gjerne komme av manglende grenser som av masseoppdragelse."

 

Hvorfor er det manglende grenser? Kan det være fordi foreldrene har dårlig samvittighet overfor barna? Kan det være at foreldrene ikke har "ork" til å sette grenser? Kan det være fordi foreldrene mener bhg skal ta den delen av oppdragelsen?

 

Jeg tror vi vil se virkningen av de siste års AS Norge i større grad i tiden fremover, og jeg er ikke overbevist om at den er positiv.

 

 

[Diva Muffin]

Det blir for enkelt å skylde på likestilling, menn har akkurat samme forutsetninger som kvinner for å være omsorgspersoner på heltid, hvis man ser bort fra amming.

Hvis kvinner i større grad ville være hjemme, så tror jeg menn ville jobbe mer. De må jo det, for at landet skal gå rundt.

Slik vi har det i dag, med tilnærmet lik arbeidsfordeling på begge kjønn er til barnets beste med tanke på samvær med begge foreldre.

 

Og når man nevner gamle dager... Hvor mange barn ble ikke da satt bort på andre gårder som arbeidskraft? Barn i dag er så utrolig HELDIGE som har muligheten til å være barn sammen med andre barn, mens egnede voksenpersoner har overoppsyn. Vi har et godt helsevesen, et forholdsvis godt veinett og høy levestandard i dette landet fordi arbeidsledigheten er lav. Hvis ingen barn skulle gå i barnehage måtte vi belaget oss på ekstremt mye dårligere helsetjenester.

 

Jeg vil utdanne meg og jobbe for barnet mitt, så hun får så mange tilbud som mulig, er garantert hjelp hvis hun blir syk og har et trygt sted å bo. Det tror jeg er til hennes beste.