Gå til innhold

Skreik du under fødselen?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Holdt kjeft med førstemann, men prøvde å hyle under pressingen med andremann (hodet måtte stå i åpningen, fordi vi skulle unngå revning).

Tror jeg prøvde å rope "Hjelp!", men klarte liksom bare å puste innover.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Første gangen gjorde jeg det. Men sist gang skrek jeg bare litt (og søt og klaget), til jeg fikk beskjed om å trekke pusten, lukke igjen munnen og bruke kreftene på å presse:-)

Skrevet

Nei men hadde enorme pressrier (varte bare i 10 min) og da ulte jeg sier samboeren min :-) Ellers så hadde jeg en veldig kjapp og grei fødsel selv om det var j...... vondt mens det stod på.

Skrevet

 

Som en stukken gris. Og ser ingen grunn til å skamme meg over det :)

Skrevet

Et hyl i det hun kom ut. Resten var litt jamring (auauauau), gråtelyder og trykkelyder. Syns jeg var flink jeg =)

Skrevet

Lå lenge å hørte på andre fødende som hylte og skreik. Ei roptte faktisk at "nå går jeg hjem". Tenkte at "jeg skulle nå aldri skrike sånn som de andre, nei vet du hva!"

Men når jeg først satte i gang, hvem skreik da? Joda, det var meg det, he he.

Skrevet

Nope, syns ikke det var så vondt;-)

Heldige meg!

Skrevet

med nummer 1,nei,med nummer 2,ja,den siste fødselen var styrtfødsel,tok under 20 min..d var ganske vondt..

Skrevet

Jeg ANER faktisk ikke, og sambo husker ikke.

Men laget lyder og gråt, jamret meg litt. Tror kanskje jeg skreik litt under første fødselen, men under andre hadde jeg så vondt og det var så intenst at jeg tror ikke jeg orket å skrike. Gråt litt, og lagde trykkelyder, men ellers kom det ikke mye lyd fra meg tror jeg....

Skrevet

Nei, jeg gjorde visst ikke det i det hele tatt.

Hadde bare gjentatt mange ganger at jeg ikke klarte det, og at jeg ikke orket mere;o)

 

Men seriøst(!), husker INGENTING fra de verste veene...

Skrevet

hørtes nok ut som en fødsel fra en vibeke løkkebergfilm, veeeldig høyt. Ikke bare pga smertene, men kraftanstrengelsen.

Skrevet

ja,under pressriene hylte jeg som en stukken gris,fikk mere krefter av det:p

Skrevet

Eit lite pip då dei satte epiduralen, men etterpå var det stilt fra denne kanten. Lenge leve epidural for meg som ikkje takler smerter. Hadde ks når eg var oppe i 4cm, så eg har jo strengt tatt ikkje opplevd den verste delen da.

Skrevet

Brøøølte. Og det hjalp noe sykt! ;o)

Skrevet

Huff.. jeg er nok litt trøtt. Leste nicket ditt som "Trulte og pressriene"

 

 

 

Men for å svare på spm ditt... Nei jeh ropte eller skrek ikke. Hadde et lite hulk fordi jeg var sliten, men ellers bare stønning. Mannen derimot hadde lyst til å skrike,vræle,brøle eller rope da jeg klemte hånden hans under pressinga.

Skrevet

det gjorde ikke jeg..

mer stønning og lyder som kommer når man virkelig tar i tror jeg...

er ikke den skrikende typen tror jeg.. ikke på noe..

Skrevet

Jeg skrek og gråt og bar meg værre jeg. Fysjom, skjønner meg ikke på folk som klarer å gå lydløst gjennom noe slikt? Trodde jeg skulle dø jeg.

Skrevet

regner med det..husker ikke så veldig mye da jeg var helt borte pga lystgassen men tror jeg skrek til venninna mi at "nå kan du føde for meg" ellernoe,hihi. og "jeg orker ikke mere og jeg klarer det ikke" var vel normalt å si mens man holdt på. jeg holdt på i 12 timer på sykehuset så kanskje ikke så rart at jeg var lei :)

Skrevet

Nei, men jeg lagde noen brumlelyder eller urlyder eller hva det kalles under pressveene.

Har jo stort sett vært en pressri pr fødsel så jeg har bare gjort det som føltes naturlig for å presse ungene fort ut, hehe, hadde jeg følt at skriking ville hjulpet hadde jeg nok skreket som bare det;)

Skrevet

trodde jeg skrek som en stukket gris, men ifølge samboer kom det lyder utav munnen min som han verken før eller etter har hørt....hmm, kan det være de berømte ur-lydene? meg & ari ;)

 

under 1 fødsel ble det tatt haste-ks, fikk ikke sjangs til å lage brølelyder, men til gjengeld tror jeg de lærte seg ett par nye banne-ord da de skar i meg uten bedøvelse.....

Skrevet

For å si det sånn...

 

Hvis jordmoren hadde kommet inn med hørselsvern på hodet så hadde hun blitt tilgitt med engang *he,he*

 

Det gjorde jo satans vondt..... og av en eller annen merkelig grunn så hjalp det å skrike som besatt..hehehe...

 

Jordmoren var nok takknemlig for at fødselen kun varte i litt over 4 timer..

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...