øking av bidraget

[123-indianere]

Spør noen meg kunne hele bidragsgreia vært kuttet ut. Mannen min er på uføretrygd og har utbet 12000 i mnd, enda må han betale nesten 2000 i mnd i barnebidrag til eksen, som ikke går til ungen men for at hun skal spille bingo. Ja skikkelig bra opplegg.

[Dame]

Jeg er så enig med deg Månestrålen!

I tillegg til det du sier så er det også en ting at selv om noen har god inntekt på papiret så kan det hende at de er godt investert i feks eiendom eller liknende som faktisk kommer barna tilgode gjennom bruk og arv. Da er ikke pengen like tilgjengelig i form av pengelapper til mor.

Etter mitt syn så burde bidrag fra begge foreldre gått inn på konto til barnet slik at når det ble brukt penger på barnet så brukte en denne kontoen. Det være seg forsikring, medisiner, klær, turer, osv. Bidraget fra hver av foreldrene burde vært vektet med inntekten til hver av dem. Bidraget totalt kan godt overstige normale normer hvis en eller begge foreldre tjener godt. Den som tjener mest bør bidra mest til BARNET. Begge foreldrene må jo ha hus som er dimensjonert for at barnet skal bo der så der blir kostnadene like (mener jeg).

Slik unngår en at barnas penger går til mor. Det er egne bidrag som skal forsørge mor hvis det er behov for det.

 

[Gjest]

Det rare med bidragskalkulatoren er at barnetrygd på 20.000 (dersom man er alenemor til ett barn) IKKE regnes som at "nå er 20.000 av barnets utgifter dekket, så får foreldrene dele resten av utgiftene".

 

Nei, barnetrygd legges til mors inntekt. Kommer man deretter frem til at mor og far begge skal bruke f.eks. 20% av sin inntekt på barnet, så følger det at mor også skal bruke f.eks 20% av barnetrygden på barnet.

 

Resten av barnetrygden (f.eks. 16.000 skattefrie kroner) går til mor som ren gevinst, eller skal vi si som HENNES (ikke barnets) andel av barnetrygden (i følge kalkulatoren).

 

 

[~~DoraDora~~]

Det koster mer for far å ha barn fra et tidligere forhold i dag, enn for barnets mor. Enda barnet som oftest bor hos henne. Selv om bidragsreglene er blitt mer rettferdige nå enn før så er det fortsatt urettferdig. Mest gunstig for mor.

 

De får bidrag, barnepasstilskudd, lav skatt, bostøtte, dobbel barnetrygd og noen Os. ( Og noen kontantstøtte). Jeg tør påstå at mange biomødre så og si ikke selv bidrar med ett rødt øre til sitt eget barn. Alt det de får dekker barnets behov, og kanskje vel så det.

 

Det verste er den klagingen fra mange av de. Den er uforståelig for meg.

 

Jeg har en venninne som lever på os, bidrag, hun får tre barnetrygder (har to barn), hun får barnepasstilskudd, bostøtte og 40 %kontantstøtte for det ene barnet.

 

Barna går 50 % i barnehage...men hun jobber ikke...

 

Hun klager på at hun får så lite i bidrag av barnefaren (privatavtale...4000 kr for begge barna). Hun mener han slipper så billig unna i forhold til hva hun gjør. For hun påstår at hun bruker mye mye mer enn 4000 på de fra egen lomme. Hm sier nå jeg.... FOR HUN GLEMMER UT AT ALLE PENGENE HUN HAR SELV.....HAR HUN MOTTATT FRA ANDRE....IKKE TJENT SELV. Jeg blir helt matt av å høre henne snakke om dette. Hun tror faktisk på det selv. Og det verste er at hun er ikke alene om å tro dette. Mange mødre i samme situasjon som henne.

[PROVOSERT!!!!!!!!!!!]

Hei!

 

Nei det gjør vi ikke egentlig. Men vi blir sure når vi får greie på at mor sløser på ting hun ikke trenger eller aldri bruker.

 

Hun har kjøpt vaskemaskin nå, og tatt penger fra kontoen til barna. Årsak: Den gamle bråkte så mye.

 

PS. Det gjør vår også :-)

[Maud]

Jeg mener fortsatt at du trekker lnjer fra noen til alle og at dette ikke holder. Jeg er 100% sikker på at min sønn ikke koster faren mer enn han koster meg. Faren betaler 1100 (eller 1050) og det er det, og så den maten han spiser når han er hos faren. Klærne kommer skitne tilbake til meg, så de bruker ikke vaskemaskinen. Gutten har ikke eget rom hos faren, så de har ikke kjøpt større hus selv om faren har et ekstra barn. Kjøper ikke klær, utstyr, har ham sjelden med på ferie osv.

 

Jeg får barnetrygd og ikke noe mer fra staten. Det henger selvfølgelig sammen med at jeg tjener nokså godt. Det er ikke synd på meg og gutten får det han trenger og vel så det. Totalt sett kan man si at farens bidrag og barnetrygden dekker SFO, alt annet betaler jeg med min lønn. Klær, sko, sportsutstyr, fritidsaktiviteter, bursdager, ferier osv betaler jeg.

 

Du har helt sikkert rett i at noen mødre kommer heldig ut av det økonomisk når de bor alene. Det å få barnetrygd for et ekstra barn, stønad ttil barnetilsyn, bostøtte osv er imidlertid behovsprøvd og man skal ikke tjene så veldig mye før dette faller bort.

 

Jeg foreslår at alle dere som synes bidraget er så utrolig urettferdig, retter sinnet deres mot dem som har fastsatt reglene og ikke mot bidragsmottaker. Noen fedre betaler nok i overkant og noen mødre mottar mer enn de bidrar med selv, men jammen kan det være motsatt også!

[Travelmor]

Smart mouth!

Du skriver at dere blir sure når dere får greie på at mor sløser på ting. Det er vel vanskelig å definere hva som er sløsing og ikke. Man vet ikke alt om andre sine pengeprioriteringer, eller?

 

Jeg får stadig vekk høre om en viss stemor som shopper opp alle pengene. Men det har jeg strengt tatt ikke noe med, så lenge min eks betaler det han skal til meg i bidrag.

 

 

[PROVOSERT!!!!!!!!!!!]

Helt ærlig, å ta fra barnas konto skal egentlig ikke gjøres. Her settes det penger inn fra farmor, onkel (bror til min samboer) oss, og også biomors familie. Dette er penger som skal brukes til BARNA, ikke barnebidrag, men GAVER!

 

Å bruke disse pengene til vaskemaskin, for den bråker så, er UHØRT! Min biomor nekter å dele på ting med oss, så vi har full garderobe hos oss også. Hun må vaske barnas klær, og hun ønsket en stillere modell (den andre bråkte for mye i hjemmet hennes). Men hva med oss da? Vi må jo også (på grunn av henne) vaske klærna til barna her? Kunne ikke falle oss inn å ta fra barnas konto.

 

Hva din stemor gjør med sine egne penger, Travelmor, det har ikke du NOE med. Jeg gjør hva jeg vil med mine penger. Både egen opptjente, og de jeg får i gave. Så får biomor irritere seg grønn på at jeg gjør det.

 

Til info for deg: Min samboer skulle ikke ha betalt NOE i bridrag, da han ikke har inntekt. Men det gjør altså JEG.

 

Men uansett vår situasjon. Barnebidrag burde gå til bhg, skole, sfo, klær til barna, utstyr til barna, forsikringer osv. IKKE husholdningartikler. Uansett! Dette er ting hun måtte ha hatt selv uten barn.

[PROVOSERT!!!!!!!!!!!]

Og, ja Travelmor, jeg syns å farge håret hver mnd er sløsing. Spesielt når hun har to barn og alltid klager på dårlig råd.

 

Vi har også dårlig råd, og jeg bruker ca 40 kr på håret på 2 mnd. Å farge håret, kjøpe Se & Hør er ting som er luksus. Når en er fattig, så er det viktigste å ha mat nok, klær nok, og det som trengs i en hverdag. Og det er IKKE Se & Hør, eller rosa hår den ene dagen vi leverer og rødt hår uka etter.

[Travelmor]

Jeg kan igrunnen bare signere på innlegget ditt Maud.

 

Jeg er som deg 100 % sikker på at bidragsbetaler ikke betaler sin del av hva bidragsbarn koster selv om man legger til både barnetrygd og bidragsmottakers del av bidraget.

 

Bidraget har utgangspunkt i SIFOs standardbusjett over hva barn koster. Dette er et veldig nøkternt budsjett og det er vel derfor vi som mottar barnebidrag opplever at dette ikke strekker til. Budsjettet tar ikke høyde for ferier, bursdager, ekstra dyre fritidtsaktiviteter eller dyre kjøp. Det legges videre opp til en nøktern husholdning, som baserer seg på at all mat lages hjemme.

 

Når man kommer til utgifter som konfirmasjon, slipper bidragsbetalerer som ikke vil betale halvparten veldig lett unna. Satsene her er fra en annen tid. Det var de faktisk enige med meg i NAV også.

 

Jeg syns at de som er sinte på de som mottar bidrag heller bør ta en telefon til departementet. Der kan man sannelig få diskutert litt om man ønsker det. De er veldig hyggelige, om ikke alltid enige i det man mener. Men det kan jo være godt å få ut frustrasjonen sin av og til.

 

 

[Travelmor]

Hadde du lest hele innlegget mitt. Hadde du også sett at jeg skriver at jeg ikke har noe med hva stemoren til mine barn bruker penger på. Jeg prøver også å dysse det ned overfor mine barn når de klager.

Men de har grunn til å klage. Sammenlignet med andre skilsmissebarn som de kjenner, blir de avspist med smuler. Så de trenger nok lage seg sine egne forklaringer på hvordan ting henger sammen.

 

Mitt poeng er at vi har vel egentilg ikke noe med hva andre familier bruker penger på! Selv om det der naboen, søsteren, venninnen eller ekskoner/eksmenn. Men med en gang det er snakk om biomødre eller stemødre er terskelen ekstra lav for hva vi kan tåle. Ikke fortell meg at det ikke er andre som prioriterer penger annerledes enn du ville gjort i din omgangskrets eller familie?

 

Forøvrig dekker ikke bidraget det barn koster. Så når du skriver at bidraget bør gå til bhg, skole, sfo, klær og utstyr, så gjør nok det det - men det er ikke nok.. kanskje derfor mor må ta av barnas penger for å få råd til ny vaskemaskin? Kanskje naboene klager over at den bråker? Det kan være mange grunner til at man prioriterer som man gjøre.

 

For å unngå irritasjon i fremtiden bør fars familie sette penger til barnebarna inn på en annen konto enn den mor disponerer.

[PROVOSERT!!!!!!!!!!!]

Stakkars deg, Travelmor. Du vet ikke så mye om virkeligheten virker det som.

 

Ta av barnas konto for å kjøpe Vaskemaskin, når du selv bruker flere hundre kroner på å farge håret. Du må leve som du har økonomi til. Ikke over evne. Ikke rart mange trenger mer og mer penger om de skal ha det samme som "alle andre" hele tiden.

 

Det har alltid rådet en Jantelov i Norge. Jeg unner alle andre å ha det bra, både økonomisk og sosialt. Vi har huslån, liten inntekt og ikke så masse penger til overs til andre ting. Vi syns det er flott at biomor ikke har noen lån. Vi betaler henne rundt 1000,- i mnd, selv om hun har masse utbetalt i mnd, og min samboer 0,-. Vi maser ikke om 400,- i mnd for delte utgifter, eller at vi betaler forsikring da hun sa opp sine på barna.

 

Men vi blir sure når hun prioriterer feil, og det går utover oss og barna. Penger tatt av konto, det er det vi som må ertstatte. Hun setter aldri penger inn der.

 

 

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg er forsovit enig i at man ikke skal ta av barna sine sparepenger med mindre det er veldig nødvendig og da skal man betale tilbake siden.

persjonlig skylder jeg sønnen min 3000 kr av hans sparepenger, det er forsovitt penger som jeg har gitt han, men alikevel hans.

de får han tilbake når jeg får råd. det betyr ikke at jeg ikke kan kjøpe meg en is eller en cola i mellomtiden.

 

jeg forstår ikke hvorfor dere setter inn penger på en konto mor kan ta ut av om dere er så uenig med hennes penge bruk. jeg og far kommer aldri til og sette inn penger på en konto som den andre kan ta ut av. nettopp for og slippe slike hendelser som du er sur for.

 

hvor vitt hun farger håret eller kjøper se og hør har du ingen ting med. akkurat som hun ikke har noen ting med hva du bruker pengene på.

 

jeg kan ikke tenke meg at far og stemor her sitter og irriterer seg over at jeg bruker penger på byen en dag foreksempel. i tilfellet så må de ha veldig lite og gå opp i. det har de heldigvis ikke :-) eller en ekstrem rettsel for at barnebidraget ikke går til barnet. noe som jeg ser på som helt umurlig i ditt tilfelle der bidraget er på 1000 kr

 

[Gjest marie-s]

Dette regnestykket ditt blir en tanke feil. For det første så kan man egentlig ikke dele bidraget i to av den enkle grunn at det blir fordelt ut i fra inntekten. Så si da at man får 1500 i bidrag fra far og bidrar med 1000 selv + barnetrygd, da er man oppe i 4500 i mnd.

 

Hadde jeg f.eks. hatt 2 barn hadde ikke det kostet meg så mye mer enn det å ha ett, av den enkle grunn at de da kunne delt et soverom, den minste kunne ha arvet klær fra den eldste, man kan få søskenrabatt i barnehager/SFO og en del fritids-aktiviteter.

 

Så er det en annen ting jeg lurer på, hvordan skal det kontrolleres som far kjøper noe til barnet selv? Skal man ansette noen hos NAV som sjekker ut slike ting? Eventuelt at begge foreldrene hele tiden sender inn kviteringer? Det sier seg selv at det ikke ville vært mulig. Skal faren til min sønn få lov til å trekke fra jul- og bursdags-gaver på bidraget siden det kun er det han kjøper til han? Og nei, ikke alle fedre har krav på fradrag for samvær(noe som faktisk ligger i bidragskalkulatoren), sist sønnen min såg faren sin var 1-2 dager i påsken.

 

Og som Mortilgunnar sa, etter en utdanning vil man kunne regne med en bedre lønn og bidraget vil kunne gå ned. Dette siste er det ikke sikkert alle merker for slik reglene er nå så øker bidraget etterhvert som barnet blir eldre. Men men for min del kunne vi godt ha tatt tilbake de gammle reglene hvor far måtte betale 10% av lønnen sin uansett, det ville jo gjort sitt til at jeg kunne tatt med guttungen på mye mer.

[Travelmor]

Nei - jeg vet nok ikke så mye;-) Hva vet du om det forresten? Du vet veldig lite om min bakgrunn!

 

Men nå snubler du litt. Ikke bland meg inn i argumentasjonen vedrørende din "biomor... flere hundre kroner på å farge håret. Vel - sist gang kostet fargen kr. 79,- på Europris. Kan anbefales. Ble veldig fornøyd, selv om jeg fikk farge under beina, på flisene på badet... Kanskje derfor man bør spandere på seg frisør.

 

Beklager - men slik som du surrer om hva jeg skriver og hva du mener om deres "biomor", har jeg problemer med å ta deg alvorlig.

[PROVOSERT!!!!!!!!!!!]

Jeg blir helt sjokkert jeg...... At det går an å ikke være enig i det jeg sier.

 

Travelmor påstår at å farge håret er en menneskerett, og at det er Ok å bruke sine penger på seg selv, for så å spørre andre om mer penger til sine barn.

 

Og hun andre her over, hun syns det er OK å "låne" penger av egne barn. Det hadde du aldri gjort med andre. Først gitt 500,- i gave til ei venninne, og så sagt at: "Hey! akkurat nå så har jeg så lite penger, så jeg lurte på om jeg kunne låne de 500,- tilbake litt!" Men det er så enkelt, siden det er ens egne barn. Jeg syns det er frekt, og vitner om liten respekt for egne barn.

 

Ikke rart flere å flere lever under fattigdomsgrensa i Norge, når det er helt legalt å ha luksusting som Se & Hør, og å kunne farge håret ofte. For en bruk og kast mentalitet!

 

Folk sier at de ikke kan spare, de får ikke nok utbetalt. Men spar de 20-30 til Se & Hør 2 ganger i uken, så har du 240,- på 1 mnd, og 2880,- på et år. Spar de 69,- en gang i mnd, og ha lyst hår et helt år, og spar 800,-. Da er vi oppe i 3500,- allerede. For ikke å snakke om røyk!!!! En tyvepakning i uka (det er ikke mye) blir 3000,- i året.

 

Det er klart en skal unne seg ting. Men om en er "fattig", så må en leve ut fra det, dessverre, og ikke forvente at noen andre skal betale for deg når du selv velger å "sløse" bort penger på deg selv.

[PROVOSERT!!!!!!!!!!!]

Dere har født et barn, men vil likevel leve livet som uten barn! Det går ikke.

 

Mamma kjøpte ikke 1 ukeblad hun, på 14 år. ca 30 kr i uka ble da 1560,- i året. Og 21 840,- på 14 år. Alle monner drar!

 

Å få barn, vil si å ofre noe. Også for fedre. Og det er helt OK å bidra, så lenge en vet at mor ikke sløser bort penger. Mor har ikke krav på det samme livet som sin eksmann bare fordi de har et barn sammen. Og barna har rett til å få vite at om en går på skole, og får seg jobb, så tjener en penger. Mamma har ikke så god råd, men det har kanskje pappa.

 

 

[Travelmor]

:-)

[~~DoraDora~~]

Denne diskusjonen dreier seg ikke om prioritering...den dreier seg om stjeling...og i tillegg fra egne barn... Fy søren!!!!!

[:::) Frøken Velferdsrett]

ja jeg syns det er ok og bruke penger på seg selv og alikvel be far betale sin del av barnets utgifter.

da mener jeg ut i fra hva nav har bestemt i forhold til intekt. jeg ber han ikke hjelpe til uten om det. han ber ikke meg hjelpe til uten om det. men jeg er sikker på at hadde en av oss spurt den andre så hadde vi prøvd og hjelpe verandre.

 

 

du sier at jeg aldri hadde lånt av andre. jo det gjør jeg. jeg låner bort til andre også. når jeg har råd til det. sånn har vi det her i familen, vi hjelper verandre. selv om mamma spør om og få låne 3000 av meg så forventer jeg ikke at hun ikke skal kunne unde seg noe frem til jeg får dem tilbake. vet jo at jeg får dem. småen her får dem også tilbake. for øyeblikket har det ingen betydning for han om de står på konto eller ikke.

 

apropo sparing, fattigdomsgrense og slike ting. så får jo vert enkelt menneske velge selv hva det menske ønsker.

om noen velger og spare de 20-30 kr så flott for dem om noen velger og kjøpe se og hør så er det dems valg.

jeg har ingen ting med hva stemor bruker sine penger på. hun har ingen ting med hva jeg bruker mine penger på.

at bidragspengene går til barnet har jeg ingen problem med og dukumentere. det har helt sikkert ikke din biomor heller.

 

 

du sier at det er helt ok og bidra så lenge mor ikke sløser bort penger.

det er jo ganske sært da. far og mor har fått et barn sammen. de skal dele utgiftene på dette barnet ut i fra intekt. de resterende pengene til mor eller far kan mor eller far bruke som de selv ønsker.

når far og mor bestemte at de ikke skulle leve livet sammen så fra sa de seg også retten til og blande seg inn i hvor vitt den andre kjøpte se og hør eller ikke.

 

ingen har vel påstått at mor har krav på det samme livet som far til barnet? men hun har krav på og kunne bruke sine penger som hun vil.

 

du sier også "Dere har født et barn, men vil likevel leve livet som uten barn! Det går ikke."

hvor vitt jeg eller de andre i denne tråden går innunder den katigorien aner vel du strengt tatt ingen ting om.

 

 

 

 

 

 

[:::) Frøken Velferdsrett]

egentlig så dreier den seg vel om jeg skal be om mere i bidrag eller ikke ;-)

 

er enig i at mor ikke burde bruke barnets sparepenger om ikke det er veldig nødvnendig. og da burde hun levere de tilbake når hun får råd til det.

[ostekaka]

vi har nok mye mer foståelse for at det er trangt økonomisk for stebarnas mor, enn hva hun har forståelse for at det er trangt hos far. så vi blir nok ikke sure, men det er jo begrenset hvor mye vi både kan og vil hjelpe til.

 

jeg er forsåvidt enig i at vi ikke har noe med hvordan hun bruker pengene sine, men vi ser jo litt, og følger litt med. om vi ser at hun i våres øyne prioriterer feil, til en alt for stor grad.

ønsker vi jo gjerne ikke å strekke oss så veldig langt for å hjelpe, spesiellt når vi ikke kan ta oss råd til tilsvarende selv. for det skjer aldri at far kommer til henne å spør om penger, eller hjelp til utgifter, eller å avstå fra bidrag en gang i blandt.

men når hun kommer og "tigger" som vi kaller det, så lar en jo gjerne kommentarene om både ferieturen, den nye bilen, og de nyinnkjøpte klærene, datamskinen eller andre ting henge litt i luften.

 

det føles litt som om en holder på å oppdra en 13 åring, til å forstå at en bare kan bruke pengene sine en gang, og at en må ta konsekvensene av valgene, og ikke bare komme løpende for påfyll.

er jo ikke lett å få særlig med respekt for noen så prioriterer så elendig, og heller ikke lett å vise noe respekt tilbake til noen som behandler en selv så respektløst, helt uten forståelse for at ting kan være trangt for oss også.

 

hun har bedre rammer å forholde seg til enn hv vi har, eller dvs hun hadde bedre rammer før alt ble spist opp av kjøpekort og forbrukslån. det straffer seg jo i lengden, og det er jo litt surt at det er vi som skal måtte trø til, for å få henne på fote igjen, helt til nestegang det smeller. men hva kan en gjøre, det går jo utover barna til syvende og sist.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg forstår at det er frustrerende når noen kommer og "tigger", hadde ikke syns det hadde vært noe kult selv om far kom ofte og sa han ikke hadde råd til og ha småen på samvær.

en ting er og hjelpe til om det er noe spesielt, men det hadde bydd meg fryklig mye i mot og spøre far om økonomisk hjelp ut over bidraget, enten det er privat eller igjenom nav.

 

 

 

 

[ostekaka]

det blir jo for de fleste trangere økonmisk etter et samlivsbrudd/skilsmisse. og det medfører ofte en økonomisk usikkerhet, for begge parter og barna inkludert. det som en før ha vært to om skal en være alene om, og en skal ha dobbelt opp, et hjem her og et hjem der, to hjem som begge streber etter å være fullverdig i forhold til hva en hadde.

vurderer du å søke mer i bidrag fordi du ærlig talt mener du har rett på dette, fordi det er endringer i inntektene, eller endringer i samværet, bør du jo absolutt søke, mener jeg.

jeg er ikke i mot bidrag, eller deling av utgifter,klart en som foreldre begge skal ta ansvaret. det er hovedsakelig når det blir skeivt, eller når prioriteringene er helt på jorde at en reagerer. når det blir veldig ulikt i forhold til hva en faktisk yter i forhold til hverandre.

kan du ikke snakke litt med han først spørre hva han foreslår? de flest er jo for at en skal dele byrden så vel som gleden ved å ha barn.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg har egentlig bestemt meg for og ikke søke.

litt fordi at jeg ikke orker krangling om han blir sur.

litt fordi jeg tror småen tjener på at far ikke blir sur.

litt fordi det byr meg litt i mot og be om penger.

litt fordi det hadde vært gøy om han ba om endring av bidraget når småen begyner med overnatting og det ble høyere.

litt fordi jeg vet at han ikke er milionær han heller.

litt fordi jeg vet at han ikke sparer på kr når han har samvær.

mest fordi far og jeg har et ganske så bra sammarbeid om dagen og det er verd mere en alle pengene i hele verden for sønnen vår.

 

jeg hadde ikke hatt problemer med og stå inne for at pengene gikk til småen. men han har sikkert ikke problemer med og stå inne for at de går til småen hos han heller.

i det lange løp tror jeg at vi alle tjener på og ikke være firkantete