er det for tidlig å reise bort en helg?

[mamma tiL 1stor+2små]

Om de tar skade av det,er det ikke sikkert at man ser med en gang,det kan gå mange år,det er det som er det skumle.

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal for din egen skyld, om det blir tur i desember eller ei la din lille gutt overnatte hos en trygg omsorgsperson. Plutselig trenger du barnevakt for en natt og da er det greit å ha prøvd det på forhånd. Og gutten din begynner jo å bli såpass "stor" at det kommer til å gå så fint. Du kan jo få omsorgspersonen, ei venninne eller hva det blir, komme hjem til dere å sove der.

Jeg skjønner og er enig i hovedprinsippet ditt, ikke ha barnevakt for å "party party" som jeg ville kalt det...men de om det sier jeg.

 

Vet ikke helt om jeg er helt enig med alt du sier - men det er jo greit, vi er ulike. Men når lillegutten min har overnattet en natt hos moren min har vi ikke "levert" han der. Vi har enten vært sammen store deler av ettermiddagen, moren min - oss og lillegutt, eller så kommer moren vår hjem til oss. Det er sjelden, sist moren min var her en natt fordi vi var borte (les vennefest) var for 6-7 uker siden.

Men jeg tror at hvis man skal la babyen sin ligge borte (vi foretrekker at moren min kommer hit så lenge han er under året), så er det viktig at han har med egen dyne, skinnfella si og bamsen sin. Ser på det som en selvfølge.

Er litt glad min venninne som er alene om omsorgen for en 7 mnd gammel jente ikke er på BiM. Hun sliter nok som hun gjør og er helt avhengig av sine egne foreldre for avlastning. Hun og sambo gikk fra hverandre da datteren var nyfødt og faren til babyen vil ikke ha noe særlig med babyen å gjøre uansett. Men hun trenger avlastning innimellom og får mye hjelp av sine foreldre. Vi er heldige som har sambore som kan avlaste oss. Den muligheten har ikke hun. Så vi må være forsiktig å ikke gi disse mødrene dårlig samvittighet for at de må ha barnevakt innimellom )

 

Tror ikke det finnes 1 måte å gjøre ting på. Tror man må se an situsjon, barnet, familien osv. Tror ikke på noe fasitsvar. Er ikke helt enig i tabellen du refererer til fra BAM. Jeg synes spes. den forskjellen fra 5 mnd til 6 mnd er ulogisk.

 

Tror vi to er ganske like, men tror det likevel er viktig å ta med seg at andre tolker retningslinjer annerledes og er glade for det. Sånn er det bare. Vi kan jo aldri bli enige og skal heller ikke bli det for å si det slik...hehe..

 

 

[mamma tiL 1stor+2små]

Å ha noen her til overnatte er noe helt annet enn å levere han i fra oss på overnatting til andre,som du selv sier,du foretrekker at din mor kommer og er hos deg.Da er gutten i vante og trygge omgivelser.Det tror jeg også kom frem i BAM at var mye bedre hvis en absolutt var nødt til å ha barnevakt.

 

Er en syk på en eller annen måte og ikke klarer å ta seg av barnet sitt,så må en jo ha avlastning,så enkelt er det bare,da blir jo gevinsten større enn risikoen.

 

Det finnes ikke bare en måte å gjøre ting på,helt sant,men enkelt rettningslinjer er lik for alle.

 

(ser ikke ut som jeg kommer meg i seng i natt)

[Anonym bruker]

Det er sant det kan jeg jo ikke vite, men jeg tror og håper at hun blir et tillitsfullt og hengivent menneske(ikke til å misforståes dithen at vi reiste bort for å lære henne dette:-).

Det er mange ting vi ikke kan vite om barnet vårt tar skade av eller ikke, og generelle regler er virkelig generelle.

 

Alt jeg kan si ang HI sprsm: er at til nå ser det ut til at vi har et harmoniskt barn tiltross for at vi lar henne tilbringe tid uten oss, sammen med andre.

[mamma tiL 1stor+2små]

En annen ting som også er viktig å legge vekt på,er at psykriateren sier at der er en risiko,ikke at der absolutt må skje noe og da vet enn jo aldri hvem det kan ramme og ikke.

 

Det er det samme som med røyk,du kan få lungekreft av det,men det er ikke sikkert,men en vet jo aldri hvem som får det og ikke.

[Anonym bruker]

Det trengs ikke en psykiater til å forstå det. Det er en logisk nødvendighet og som gjelder alle foreldres måter å omgåes sine barn. Jeg ga ikke opp sjokoladen min og tar ikke tran og det er mulig det vil ha en negativ innvirkning på barnet mitt, jeg gjøre mange ting som vil forme barnet mitt til den hun blir. Risiko? Ja

[Anonym bruker]

Flott at du ikke får sove...da har jeg noen å prate med..hehe.

Ja, synes det er greit at moren min kommer hit. Det synes hun også egentlig. Men etterhvert tror jeg hun har veldig lyst å ha med lillegutt til seg, men det er litt tidlig ennå. Ikke bare pga. gutten, men det er her vi har alt "utstyret" som en baby krever.

 

Litt dumt at akkurat sånne ting ikke kommer frem i den tabellen du referer til i BAM. At det finnes muligheter, sånn at barnevakt kommer hjem til baby og passer baby der...ikke flytter baby ut av kjente omgivelser, kjente lukter m.v. Så da blir det lett å tolke en slik tabell svart/hvitt.

 

Men jeg er alltid trygg når det gjelder mamma'n min. Ikke bare er hun en fantastisk person, mormor og mamma - men også er hun utdannet anestesisykepleier og kan ting hvis du skjønner hva jeg mener. Hun er ressurssterk. Vet at babyen min er i trygge hender skulle det skje noe når vi er borte. Høres ut som vi er borte mye, men som jeg nevnte 6-7 uker siden forrige gang moren min var her på overnatting. Hun går stadig trilleturer for å få han til å sove etc...men det ser jeg ikke på som barnevakt akkurat. Lillegutten min sovner bare han ser vogna si omtrent..hehe...kjekk å ha den vogna, gitt

 

Heldigvis er både sambo og jeg ferdig med vår "festetid" osv...vi er voksne, 35 og 38 år. Tror vi har en ro over oss som kanskje veldig unge foreldre ikke har (nå terger jeg vel på meg mange her...) Men det er min teori, da.

Lørdag skal vi faktisk på hagefest til et vennepar av oss. De tilbød seg at lillegutt kunne sove i etasjen over..men nei, ukjent rom og lukter, ikke sove i sengen sin og andre rutiner...da kommer enten moren eller søsteren min og tar kveldsstellet og er hjemme hos oss til vi kommer hjem....heller barnevakt enn å ta med babyen på fest. Ikke det at vi fester som 20 åringer....men det blir brudd på rutiner...og nå har vi så fine rutiner som jeg tviholder på.

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Det er kun du som vet åssen din unge er, og hvordan hun er rundt barnevakta. Tar det som en selvfølge at dere har en barnevakt som kjenner ungen deres godt, så da er det opp til dere å vurdere situasjonen. Dattera mi f.eks. har det kjempebra med moren min, og jeg tror ingen av oss 3 ville ha hatt problemer med at mamma passa snulla mens jeg var vekk ei helg da hun var 7 mnd. Hun passa jo snulla ei helg da hun var 8,5 mnd, og det gikk kjempebra.

 

Synes DU hun er for liten når hun er 7 mnd så venter dere selvsagt med turen. Ellers så er det bare å reise.

[mamma tiL 1stor+2små]

Er det ikke det beste å minske risikoen så mye som mulig da???

 

tenker det er så mye i denne verden som kan virke inn på et lite barnesinn at det er bra at vi minsker risikoen der vi kan.Så kan vi heller reise bort å kose oss når barnet er blitt eldre og heller ta noen turer ut bare en kveld,mens det ennå er så lite som det er når vi sitter på disse sidene.

[mamma tiL 1stor+2små]

ja,det kan virker som jeg skal gå uten søvn i natt*ler*

 

Tror det kom frem i det andre som ble skrevet,men jeg kunne jo ikke skrive hele artikkelen heller da,men kansje jeg skulle nevnt det.

 

Det er selvfølgelig viktig å ha noen man stoler på,når en skal overlate en så liten baby til noen og så lenge hun er hos dere,så ser jeg ikke den helt store faren heller da,men det er meg.

 

Ja,vi er voksne her i huset også 34 og 38,men det er ikke alle i den alderen som er modne alikevell.Jeg kjenner folk som er godt over 40 som fester som de skulle vært 18.

 

Ja,ta barna med på fest,er ikke aktuelt,da er det bedre å ha noen som sitter hjemme med dem,helt enig i det.

[mamma tiL 1stor+2små]

Det er bare det at ingen vet hvordan et lite barnesinn påvirkes og en bør jo gjøre det en kan for å beskytte barnet.Virkningen av å være borte fra barnet,trenger ikke vises før barnet er stort og da er det litt for sent å gjøre noe med det.En kan jo prøve,men da er det vel bedre å avsette litt tid sammen med barnet når det er lite,enn at det må igjennomgå mange psykologer,når det blir større for å komme igjenom ting og tang.

 

Det er ikke alltid at vi mødre vet hva som er best for barnet av og til må vi hører på ekspertene,det sier også Dr Phil.

[Anonym bruker]

Enig med at det finnes godt voksne som fester som 20-åringer... de om det, er glad jeg fikk rast fra meg før jeg fikk barn. Nei, når babyene er i sitt eget hus med mormor etc...det må jo være bra. Vi har hvertfall funnet ut det for oss. Som tidligre sagt synes moren min det er best også...både mht gutten og stellebord, seng, leker...you name it! Men gleder meg til sommeren, neste sommer altså. Da er lillegutt halvannet år og skal få være med foreldrene mine på hytta osv. Synes det er viktig at de bygger tette bånd tidlig. Men akkurat nå er han for tidlig til å ha glede av noen hyttetur...nå er det stas med mormor her hjemme ). Faren min er også flink, altså....men han tør ikke være alene med en sånn liten en. Tror han synes det er litt skummelt med små babyer, gitt.

 

Men jeg synes virkelig du skal vurdere en du stoler på til å komme hjem til dere å passe gutten din en natt. Viktig at personen er hjemme hos dere slik at gutten din er hjemme hos seg selv og ikke skifter miljø. Du kommer til å kose deg, og tenk på at gutten din ligger da hjemme i sin egen seng med en trygg person som passer han. Og skulle han våkne...så er det en han kjenner som er der for han. Sikkert en kjempe utfordring å ha så stor spredning i alder på barna dine, men datteren din er vel over trass og den verste løsrivelsen....

 

Flere babyer på gang? )

[Anonym bruker]

Glemte bare å si en ting...jeg liker også Dr.Phil, men vi må ikke glemme at gjestene han har i studioet sitt er ganske ekstrme tilfeller. Så når han råder disse folkene, så råder han de på grunnlag at de faktisk er ganske ressurssvake mange av dem. Det er ikke du og jeg....derfor mener jeg at det er viktig å stole også på seg selv.

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Men hvis INGEN vet hvordan et barnsinn påvirkes så kan vel INGEN uttale seg om hvor lenge et barn kan være vekke fra sine nærmeste omsorgspersoner!

 

Rart at du skal se opp til eksperter på denne måten samtidig som du sier at det ikke er noe å gjøre med traumer som oppstår seinere i livet,- er det ikke psykologers og psykiateres jobb å prøve hjelpe folk som ikke har traumer fra barndommen? Gjør de ikke jobben sin i det hele tatt? Er det ingen vits med psykiatrisk behandlig?

 

 

[Forskeren]

Jeg mener også det er litt tidlig. Vil bare si at vi var borte i bryllup, var borte nøyaktig 1 døgn, da snuppa var 7 mnd. Hun reagerte på det, altså, først tømte hun magen fullstendig, spiste lite, etterhvert gikk det bedre og da vi kom tilbake reagerte hun først med avvisning. Så det var tydelig at hun hadde reaksjoner på at vi var borte. Men det gikk jo bra etterpå.

 

Jeg var også borte i 2 dager med jobben da hun var 8 mnd, jeg hatet det, men mannen var jo hjemme da, så det gikk bedre.

 

Først da hun var året syntes vi det var greit med overnatting hos besteforeldre, hvor vi var med å la henne for kvelden og hentet formiddagen etterpå.

 

Men unger er jo forskjellige, snuppa her har vært veldig knyttet til meg.

[Anonym bruker]

Selvsagt skal man minske risikoen så mye som mulig, men ut fra egne overbevisninger. Hva annet kan man gjøre?

Selv om du har valgt ut en artikkel og en psykiater som du velger å støtte din overbevisning til, så er det ikke sånn at denne personen, som du sikkkert kom over ved en tilfeldighet, har den absolutte sannhet. Det er vel en mulighet for at hans meninger er basert på små utvalg og svært lite gyldig dokumentasjon? Jeg vet ikke, kan ikke uttale meg om jeg ikke har sett hans forskningsresultater, og jeg vet jo heller ikke om du har gått hans forskning eller de dataene han støtter se på, litt nærmere i sømmene da du på et offentlig forum går ut og formidler, eller skal man si taler hans budskap..??

 

Det er helt ok å mene noe om alt her i verden, men å sette seg på sin høye hest og preke absolutte sannheter blir fordomsfult, nedssettende og naivt.

 

Til dette innleggstema:

De fleste som velger å la andre ta vare på barnet sitt har sin egen årsak til dette, at du mener deres barn er i risikosonen for å utvikle...ja det du tenker de måtte kunne utvikle.. ja det kan man snu helt rundt og kaste tilbake på deg. Finnes foreldre som har erfaringer med at det å IKKE la barnet venne seg til andre personer og alltid være i morsskjørtekant, ja det skaper en viss type mennesker....ja de barna er vel for å bruke dine ord, i risikosonen..for å utvikle..ja...nei det vet vi jo ikke. "Men det er vel best å minske risikoen så mye som mulig"???

 

 

 

[mamma tiL 1stor+2små]

 

 

Anonym 1.08Jeg sier ikke at jeg vet at dette stemmer,men synes det er så lite ofre,for at et barn ikke skal få de psykiske problmene som de er redd for at barn som blir overaltt til andre,kan få.

 

Ingen vet den fulle og hele sannheten,ingen av oss her inne i alle fall,og ingen av ekspertenen heller.Siden ingen av oss vet den fulle og hele sannhet,så mener jeg at en bør tenke over,er det noe som mulig kan ødelegge for mitt barn,er det noe jeg kan gjøre.Uten å være så enormt redd for å miste sin frihet.En mister mye frihet når en får et barn og de som ikke er klar over dette,mener jeg er heller ikke klar for å få barn. Som det stod i artikkelen om "advarer mot egoistikse foreldre" (som jeg mener det finnes mange av) så stod det at mange var redd for å bli sett på som kjedelig,men at en heller måtte tåle det og ta vare på sitt barn.Stod sikkert ikke med de ordene,men den betydningen.

 

Det hyppigste årsaken til at folk lar andre tar vare på barna sine er at de skal ha såkalt voksentid,altså de skal ut å feste.Kan de ikke sitte hjemme med barnet sitt,hvis de ikke kan få andre til å sitte hjemme med barne,en person som barnet stoler på og setter seg selv først,er de umodne og egoistiske foreldre.

 

Alt med måte selvsagt,det går ann å ta barnet med på besøk til andre,det går ann at andre kommer på besøk,det går også fint ann å levere fra seg barnet for et par timer,da blir barnet også kjent med andre,og trenger ikke alltid være i morsk skjørtekant

[mamma tiL 1stor+2små]

Anonym 1.25

 

Jeg er helt enig med deg,så lenge bestemor er hjemme og passer gullet hos dere,så har han det godt.

 

Ja,hadde noen hatt mulighet til å komme hit å passet gullgutten for en natt,hadde det vært greit,men det er det som er vanskelig.Har mange som ønsker å ha ham om natten,men som ikke har mulighet til å komme å være her om natten.Det er det som er problemet mitt.Forstår du meg nå?

 

Hvorfor spør du om det er flere babyer på gang???

[mamma tiL 1stor+2små]

Jeg sier jo at da er det ikke noe å gjøre,utenom å la barnet gå igjenom forskjellige psykologer for å klare seg og der er slett ikke alle som har hjelp av psykologer heller.Mange har opplevd ting som små,som setter spor,men de klare ikke å finne det frem,for de har fortrengt det.

 

Nei,pass på barnet ditt,beskytt det så godt du kan og skjer det noe med det,kan du i alle fall ha god sammvittighet og si at jeg gjorde i alle fall mitt beste,i steden for å tenke at,skulle jeg har vært mer hjemme med barnet mitt,skulle jeg ikke ha holdt på som jeg ikker hadde barn

[Anonym bruker]

Hei mamma til stor og liten.

Det var vi som snakket sammen i går kveld (eller i natt ,o)

Hvorfor jeg spurte om ny baby var bare fordi vi hadde en hyggelig prat, vi har barn på omtrent samme alder. Min er 9 snart 10 mnd, men jeg er ikke helt klar for en ny graviditet selv. Haddde en flott graviditet forrige gang - men det er jo ikke bare bare å være gravid.Så vi venter nok slik at det blir ca. 2-3 år mellom barna.

Må av gårde nå, men stikker innom senere.

 

Ha en fin dag.

[mamma tiL 1stor+2små]

Der er ikke ny baby på vei enda,men jeg har lyst til å begynne å prøve igjen snart,så får vi se.

 

Ha en kjempefin dag

[Anonym bruker]

Jeg har aldri sat at pappaen ikke tar del i det daglige omsorg, men at barnet kjenner mormor minst like godt (hun tar også del i det daglige omsorg men i større grad).

[mamma tiL 1stor+2små]

Hvis barnet ser bestemor daglig,flere timer til dagen,og hun tar del i stellet,så må hun vel regnes som en omsorgperson,men jeg ser også at det er en fordel at barnet sover hjemme når det blir passest,som jeg og en annen anonym har funnet ut av i denne tråden.

 

En annen ting,blir det ikke litt forrvirrende for den lille å ha tre som står og skal ta del i det daglige stell,med matrutiner,bleieskift,soving osv.På den annen side,kan det jo slå positivt ut å ha tre omsorgpersoner også.

 

 

Min mor tok mye del i de første måndene til min datter,noe hun ikke har gjort med gullgutten,siden hun nå er blitt syk,men jeg angrer litt på at hun fikk tatt så mye del i den tiden,for det ble liksom ikke bare mitt barn,hvis du forstår hva jeg mener,men nå gjorde jo ikke barnefar noe for barnet heller da.

[Frk. frustrert med alle de små]

for å være helt ærlig så synest jeg det er litt "farlig" å lage teorier om ulike saker og ting om man ikke har kompetanse og faglig bakgrunn for å gjøre det, det kan på en måte fungere som vranglære. Det finnes maaange psykiatere i Norge, og det kan jo hende at flesteparten er fullstendig uenig i det hun som det blir referert til her mener:)

En annen ting er å si sin mening - det er selvfølgelig helt lov.

Og, nei, jeg sikter ikke til noen spesielle.

Poenget mitt er at HI selv må kjenne og føle på hva hun har lyst uten at hun skal ha denne listen til psykiateren i bakhodet:)... og jeg tror ikke barnet hennes får noen varige men av at mamman og pappan hennes reiser bort en helg:)

[mamma tiL 1stor+2små]

Vel,om ikke du tror at barne får skade,kan det være andre som tror det og da synes jeg det er viktig.

 

Tenker ekstra over dette etter det jeg leste i går,artikkelen som heter "advarer mot egoistike foreldre" der kom de også inn på det å ha barnvakt til ungene.

 

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være så veldig vanskelig å ta hensyn til et barn som er satt til verden.Dett har ikke blitt bedt om å bli satt til verden,det er det vi som bestemmer og da må vi også ofre litt.Vi ofrer litt,men fy søren så mye vi får igjen.

 

Hadde jeg reist i fra min lille,en helg og det hadde vist seg når han ble større at han fikk adferdsvansker eller andre psykikse lidelser,ja da hadde jeg hatt det godt med meg selv,da hadde sammvittigheten gnaget meg til jeg lå i grava