spørsmål til dere andre som går gravid!!!

[jentamiimagen:-)= høygravid]

er det mange av dere som er bekymret for at noe skal gå galt under svangerskapet eller er redd for at det skal være noe galt med barnet???

[Happy_girl med MiniMonster!]

jeg er egentlig ikke så veldig bekymret av meg jeg.. tar hver dag som den kommer, og nyter graviditeten, fremfor å engste meg!

[Gjest]

Dette er vel noe alle tenker på. Vi er alle glade i babyen vår, og vil verken miste den eller at noe skal være galt med den!

 

Men det er ikke noe som preger svangerskapet mitt mye. Lever sunt og normalt, og går ut i fra at det kommer til gå helt fint.

[Gjest]

Skulle akkurat til å svare det samme som happy_girl over her... =) Prøver å nyte tiden istedenfor å gå rundt å være så nervøs for alt. Men såklart man tenker litt på om den lille har det bra i magen...

[Impulsiw]

Ja jeg er veldig bekymret. Har lest at det er veldig normalt. Først var jeg redd for å miste, så var jeg redd det var noe annet galt. Nå er jeg redd han har downs syndrom siden legen min ikke fikk meg til fostervannsprøve. Så det er ikke greit! Men håper på det beste da...

[jentamiimagen:-)= høygravid]

det er jo bra det at dere ikke tenker så mye på det!!!!

da er det sansynlig at alt er bra!!!

 

jeg var veldig redd første gangen jeg gikk gravid!!! men da hadde jeg grunn til å være det!! jeg gikk å sa at jeg var redd for at det var noe galt med barnet!! alle gikk å kikket rart,å sa at jeg ikke måtte være så bekymret, for det var ikke bra!!! jeg er sikker på at kroppen sier ifar når det er noe å være bekymret for!!!

 

nå andre gangen tenker jeg ikke mye på det!!!

 

men er litt redd for at det skal oppstå komplikasjonere under svangerskapet!!! vil ikke at det skal skje noe før tiden!!! har lært mye av det jeg opplevde første gangen!! å få friske barn er ingen selvfølge!!!!

[Gjest]

Tenker litt på det ja...

Jeg går bare og venter på UL i uke 18, slik at en kan se at

babyen har det fint. Jeg husker at jeg tenkte en del på det på slutten

av forrige svnagerskap også. Tenkte over om jeg hadde gjort alt

jeg kunne for at babyen ble velskapt.... Og snuppa var friskere enn en fisk )

[Impulsiw]

Er nok veldig vanlig å bekymre seg ja....; ) men det er jo ens innerste tanker og en går jo ikke rundt å forteller det hver dag til mann og famillie osv...

[jentamiimagen:-)= høygravid]

jeg synes det er bra at andre tenker på at ting kan gå galt!!!

 

for jeg får veldig inntrykk av at mange tar det som en selvfølge å få friske barn eller at alt skal gå bra under svangerskapet!!!

 

det er ingen selfølge, men jeg tror ikke at det er så mange som virkelig trenge å bekymre seg!!!

 

synes det er godt å lese det du skriver førti!!!!!!

 

jeg regner med at veldig få her inne opplever det jeg har opplevd!!! men synes det er godt at mange ikke tar det som en selvfølge at alt skal gå bra!!

 

 

[*1+1=2 små*]

Er ikke så veldig redd egentlig, kjenner liv ca hver dag og føler meg frisk og bra. Tenker som mange andre at det ikke hjelper å stresse for mye heller, ting går som de går! Vi har ikke særlig mye innvirkning på det uansett!

 

Jeg gjør alt jeg kan for å kunne nyte svangerskapet, er ikke ofte man er gravid i livet og det er jo så spesielt!

[Labambie]

Lett for bekymring å skli over i hysteri.. Jeg er 24 år,passe bra helse (hehe) og ellers ganske "normal" så legen sa til meg at sjansen for at noe var galt etter 12.uke, var lik 1%. Så da er det gode odds!

Jeg har foreløpig ikke begynt å nyte dette jeg da,som mange andre her gjør. Jeg er 13 uker på vei,er fortsatt veldig dårlig.. Men det kommer vel når man kjenner liv. Noen synes det er flott å være gravid,andre ikke. Tror det viktigste å vite,er at det meste er normalt. Ganske stort "slingringsmonn" innenfor den normalen gitt.. Man kan jo ikke bekymre seg for alle "vondter" og det andre sier,da blir man gal...

[Gjest]

Jeg bekymrer meg masse, av flere årsaker. I forrige svangerskap tenkte jeg ikke tanken engang på at noe kunne gå galt. Denne gang har jeg en uro i kroppen som jeg ikke helt kan forklare. Dette skyldes bl.a. fordi jeg har et hematom som ligger mellom placenta og livmorveggen som øker faren for abort og placentaruptur. I tillegg føler jeg meg så heldig som har en velskapt liten datter at jeg ikke helt tror at jeg kan være så heldig å få oppleve dette enda en gang

Etterhvert som flere og flere av våre venner har fått barn nummer to, har vi også fått erfaringer på nært hold hvor det ikke har gått så bra. Men jeg har en visshet om at uansett hva som skjer, hvis jeg bare klarer å fullføre dette svangerskapet, så kommer vi til å bli så uendelig glade i den lille, frisk eller ikke. Og jeg kan jo ikke tro annet enn at vi har de nødvendige ressurser som må til for å kunne mestre det som kan komme. Hvis noe uforutsett skulle skje, så har vi heldigvis både familie, venner og arbeidsplasser som vi kan lene oss på og søke hjelp hos i tunge stunder. De aller aller fleste graviditeter ender heldigvis bra!!!!

[jentamiimagen:-)= høygravid]

ja heldigvis går di fleste svangerskap bra!!!

 

det er godt å lese at du tenker tanken og at du har familie og venner som stiller opp for deg hvis det skulle skje noe lillerosin!!

 

men uansett hvor frisk man er så kan man få barn med kromosomfeil o.s.v.!!!

 

jeg er frisk som en fisk jeg!!! aldri syk omtrent, røyker ikke og drikker skjeldent!!! er ikke overvekktig!!!

alt er i skjønneste orden her også!!

 

så det er naivt å tro at det ikke skal skje enn hvis en er frisk som en fisk!!!!

 

men det skjer ikke så ofte!!! men sjangsen er der for alle!!!

 

hadde vel håpet på dette innlegget at det var flere som tenkte litt over hvor heldig di er, etter et vanlig svangerskap, etter en vanlig fødsel, sitter der med ett friskt og normalt barn i armene at di er heldige att det gikk bra!!!

at det nydelige barne di holder i armene sine har alle muligheter foran seg!!! det er ikke noe enn kan ta som en selfølvfølge!!!

på nyfødtposten er ting helt annerledes enn på føden!! der kjemper små barn om å overleve!!!

det er ikke husteri å bekymre seg!!! det er di uvitende som ikke tenker så langt!!! di som ikke vet hvor lite som skal til før at ting kan gå galt!!!

 

[chrisos]

Jeg har anlegg for å bekymre meg og bekymrer meg litt for om det virkelig er liv der inne og om det er noe galt, har ennå ikke vært på UL, men jeg prøver så godt jeg kan å IKKE bekymre meg. Sannsynligheten for at noe skal gå galt er jo ganske liten, med andre ord er sannsynligheten for at det skal gå bra ganske stor. Men statistikk er jo statistikk og man vet jo aldri hvem statistikken rammer... Jeg vet at det er skrekkelig mye man kan bekymre seg for, men hva godt gjør det egentlig å bekymre seg for det hvis man likevel ikke kan gjøre noe med det? Sannsynligheten for at det er noe galt blir jo ikke mindre av at man bekymrer seg. Da går man bare rundt å har det veldig vondt, i steden for å prøve å tenke at det forhåpentligvis går bra og gleder seg. Kan anbefale en bra bok om nettopp det å bekymre seg eller ikke som heter 'Kongen anbefaler' skrevet av en som heter Willhelmsen, tror jeg.

[Tuppamor]

Det er masse tanker som svirrer rundt i hodet mitt ihvertfall. Jeg har hatt litt blødninger og styr som gjør at tankene går til knøttet. Og kjenner jeg lite action en dag så blir jeg veldig glad når jeg kjenner et lite spark.

Jeg har følt at jeg har ikke fått 100% oppfølging av lege og div. så jeg dro til en privatklinikk i går for å konstatere at det som har blitt sagt er riktig. Alt var som det skulle med knøttet vårt. Fikk vite 100% igår at det er en liten prins som koser seg i magen til mor. Som nå er foreløbig døpt Colin the knøtt.

 

 

 

 

 

[petite fleur]

Hei førti! Hvorfor fikk ikke legen deg til fostervannsprøve? Trodde det gikk automatisk når man var over 35 eller 38 (husker ikke helt).

[stinen ♀ ♂ ♂]

Jeg bekymrer meg veldig lite for at det skal være noe galt med babyen, eller for at noe skal gå galt under svangerskapet/fødsel.

 

Synes det er helt feil av deg å si at det er uvitenhet som gjør meg såpass rolig, for det er det ikke. Dette er akkurat sånn jeg er som person også... Dersom noe går galt, og jeg ikke kunne forhindret det på forhånd er det ikke noe jeg går rundt og bekymrer meg for. Og har babyen i magen min Downs syndrom så er det ingen verdens ting jeg kan gjøre med det. Da får jeg heller ta det som det kommer:)

 

Niesen min har en medfødt hjerneskade, og jeg ser selvfølgelig hvor mye dette sliter på foreldrene. Men hva skal jeg gjøre da?? Gå rundt og være livredd for at min baby har det samme? Hva hjelper det? Skal jeg gå rundt og være livredd for å dø under fødselen også bare fordi mamma holdt på dø både da min bror og jeg ble født?

 

Ånei du:) Jeg bekymrer meg sjeldent for at ting kan gå galt, og tar det som regel med god ro når ting først ER galt.

 

But that's just me!

[jente08&jente2010<3]

alle er vel bekymret innimellom! men ikke så mye her egentlig! prøver å slappe av, nyte graviditeten, ta hver dag som det kommer:)

man kan ikke styre noe hvis det går galt, derfor må man bare ta det ettersom tiden går:) om noen mnd har vi nurket vårt i armene, og da er det nye bekmyringer!

[Lukkelukken og bebibror]

Jeg er veldig redd for det ja... Begge deler Om den ikke ha sparket på noen timer så er jeg nesten hysterisk, og må sette meg ned for å kjenne etter

[Anonym bruker]

Slapp av litt med !!!!!! a, HI!

[Impulsiw]

Novembernurket.

Man skal få tilbud om fostervannsprøve og duotest ja.. men legen min visste ikke hva duotest var, og det gjorde desværre ikke jeg heller. I uke 13 spurte jeg om fostervannsprøve og hun henviste meg til ahus, der de IKKE tar fostervannsprøve. Så var jeg på UL i drøye uke 18 på ahus, der hadde de ikke fått noen henvisning til FP. Så ringte jeg legen og hun henviste meg til Ullevål for Utvidet UL. Da jeg endelig kom dit var jeg i uke 22 og legen sa det var for sent med FP. Hvis barnet hadde DS, ville jeg likevel ikke få innvilget abort.... Så nå må jeg gå og vente på fødselen og se hva som skjer. Sjansen for at barnet har DS blir ca. 1 til 73...

[Rosalie]

Tenkte mye i begynnelsen på om hva som kunne gå galt og var bekymret. Kanskje ikke så rart, siden vi har prøvd i 10 år å bli gravid. Men innså fort at jeg bare måtte roe meg ned om jeg ikke skulle bli fullstendig nervevrak før babyen kom. Så nå klarer jeg stortsett å se postitivt fremover (og iallefall ikke dvele for lenge med ting som kan gå galt) Vi har hatt ekstra oppfølging på ul pga jordmora skulle sjekke hjerte på babyen. Var på ul igår og hun vil ha oss inn på ny ul om 1 mnd -spurte om alt var iorden med hjerte og det bekreftet hun. Og da orker ikke jeg å spekulere mer om noe er galt eller ikke.Kan jo heller ikke gjøre noe med det nå. Tror også at babyen har det bedre med ei mor som ikke er alt for bekymret hele tiden :-)

[MaliMali- Lykkelig 2barnsmamma]

Jeg synes det er helt feil av deg og si at det er uvitenhet som gjør at folk ikke er bekymret, Eppla. Så kategorisk kan man ikke være!

Det er langt større sannsynelighet for at alt er i sin skjønneste orden enn at det ikke er det. Derfor synes jeg det er så flott å lese om alle som IKKE bekymrer seg.

 

Jeg bekymrer meg så alt for lett selv, og det er sjelden noen grunn for det. Med andre ord, nesten ALLTID unødvendig.

 

De fleste bekymringer blir aldri noe av. Og skulle en ulykke inntreffe blir det ikke mindre vondt av at jeg i forkant har psyket meg ned.

 

Ære være de som klarer å nyte graviditeten til fulle!

[Anonym bruker]

Tror ikke det er veldig bra for barnnet i magen å gå rundt å bekymre seg hele tiden!, og tror ikke det hadde vært særlig koselig og gå gravid hvist man bare skulle gå og bekymre seg konstant?!

 

selv har jeg vært mye bekymret, men slaper litt mere av selv nå, fordi det er ingenting som går anderledes om man er bekymret..

heller nyter jeg de dagene jeg går gravid og koser meg med barnet i magen min og mannen min,, istedet for å bruke op tiden min på bekymring!

 

[jentamiimagen:-)= høygravid]

du er heldig da stinepinekline!!!!

 

at du bare tar alt som det kommer, uten at du bekymrer deg!!!

skulle ønske jeg var hadde mere sånn som deg!!!

 

jeg synes det er vannskelig å akseptere at man får ett sykt barn når ande rundt deg får friske!! jeg synes det er urettferdig!!!!

 

jeg er ikke så bekymret og mener heller ikke at man må gå å bekymre seg!!!

 

tenker vel heller på at om det er andre som tenker tanken på at det kan skje dem????