Har 5 barn - får ikke jobb

[Anonym bruker]

Hei, hvordan går det med deg? Jeg hadde selv vanskeligheter med å komme meg ut i jobb igjen etter permisjonen, men nå har det ordnet seg. Jeg er sikker på at det finnes jobb til deg også, min erfaring fra alle byråer jeg har vært innom er at de skriker etter folk med din bakgrunn. Her er mine råd:

 

1. Registrer CV-en din på Finn.no (!). Jeg trodde ikke dette hadde noe for seg, men etter en uke ble jeg oppringt, og deretter kom flere telefoner. Viktig at du skriver noe godt i overskriften, f,.eks. "Bachelor i økonomi og administrasjon med arbeidserfaring i XXX" (skriv det du har av erfaring kort). Det er denne overskriften de ser på først.

 

2. Kontakt rekrutteringsfirmaer som spesialiserer seg på regnskap/økonomi. Ikke bare Temp-Team og Manpower, de er dårlige. Min erfaring er at Adecco er bra, Corridor og Fabi (Oslo). Det er sikkert flere også. Dessuten er det noe som heter AcademicWork, de jobber med å få nyutdannede ut i jobb.

 

3. Vær åpen for engasjement, vikariater som kan gi deg nyttig erfaring. Lønna kommer etterhvert, men jeg tror faktisk du kan få en god lønn også, det gjelder bare å bli synlig i markedet. Du kanskje tror du er det nå, men det er sååå viktig å kontakte rekrutteringsfirmaer som kan jobbe for deg. Vanlige søknader havner ofte i bakleksa i en haug med andre.

 

Jeg er nå tilbudt en jobb, det var aldri noe spørsmål rundt barn (har bare ett, da men) eller om jeg har planer om flere. Så får du bare trykke på de rette knappene under intervjuet, vær tydelig på at nei, dere skal helt klart ikke ha flere barn (om de spør), dere har gode ordninger med barnepass (evt. om noen kan trå til ved sykdom), spør om man kan jobbe hjemmefra, still deg positiv til å jobbe hjemmefra på kveldstid osv.

 

Lykke til!

[Sol-A]

Uff. Kjenner meg desverre så alt for godt igjen. Har selv fire barn og har arbeidet i meglerfirma. Desverre for meg passet det seg slik at barn nr. to ble født i 2001. Da jeg skulle tilbake i arbeid var akkuart 9/11 skjedd, og de hadde god grunn til å gi meg sparken rett og slett. Fikk "tilbud" om sluttpakke med beskjed om at enten tok den eller ikke fikk noenting! Det hører også med til historien at alle kvinner som fikk barn i firmaet fikk samme tilbudet.

 

Jeg tok meg jobb i en lokal matbutikk fordi det var praktisk med små barn. Jeg arbeidet 500 meter hjemmefra og det var greit for en periode. Så kom det to barn til.

 

Jeg begynte å savne den gamle jobben, arbeidsoppgavene og miljøet. Men da var det ikke så lett lenger nei...

 

Har hørt alle dårlige unnskyldninger som finnes. Jeg har også opplevd å ikke skrive antallet barn. Det absolutt første spørsmålet jeg fikk på intervjuet var vedr. antallet barn!

 

Har også hørt av alle rundt meg at arbeidsmarkedet er så bra, og at alle som vil får seg jobb... JAVEL JA. I dag får du ikke en jævla vaskejobb engang uten fagbrev skal jeg si deg. DET ER IKKE LETT Å FÅ JOBB!

 

Nå er jeg ganske heldig, for jeg har en mor og en mormor som er hjemmeværende og kan trå til ved evt. sykdom o.l. i tillegg til at min mann stiller opp. Nå som jeg er i ny jobb har faktisk han vært borte ganske mange flere ganger enn det jeg har. Og også han begynte i ny jobb i august. Men tror du det hjelper å si dette?

 

Det store problemet er å få arbeidsgiver til å tro på deg nemlig... Du kan sitte under et intervju og si at du er villig til å jobbe overtid, du har generelt lite fravær fra skoletiden og frem til i dag. Dere er skjeldent syke og du har hjelp hjemme. Du har holdt deg oppdatert i forhold til data/andre forhold som er av betydning. Men ingen av tingene hjelper, for de har stort sett bestemt seg på forhånd.

 

Jeg har sittet under et intervju og fortalt at jeg er villig til å stille opp ekstra. JAHA.... er svaret med hevede øyebryn. Jeg har vært på intervjuer hvor jeg har søkt på jobber med ca. en halvtimes reisevei fra der jeg bor. De har spurt om jeg kommer til å "gidde" å reise såååå langt for å komme på jobb... Så lang?? Jeg har forklart at jeg har egen bil og at siden det er gode parkeringmuligheter er ikke en halvtimes reisevei langt i mine øyne... JAVEL JA...! er svaret....

 

Nå har jeg heldigvis fått en ny mulighet etter nærmere to år som arbeidsledig. Det er gjennom et vikarbyrå, men da har jeg ihvertfall et ben innenfor. Jeg fikk faktisk sjokk da jeg hørte at sjefen hadde fått tilsendt CV'n min og sagt. JA, håper vi kan få tak i henne, og at hun kan begynne snarest. Hun er jo MER ENN godt nok kvalifisert. Det var helt utrolig deilig å høre, og det var ikke før da at jeg forsto hvor mye jeg hadde begynt å tvile på meg selv. Egentlig så vet jeg jo at jeg er flink til det jeg gjør, men etter for mange avslag begynner man tilslutt å tvile på seg selv desverre.

 

Ikke gi opp, det løsner nok til slutt. LYKKE TIL!!

[@nemone]

Hei,

Nå tar jeg utgangspunkt det jeg oppfatter som er barrieren for å få jobb: at du har mange barn. Jeg ville faktisk ha poengtert det i en søknad jeg, og vist til at du har stor arbeidskapasitet ved at du både klarte utdanning og barn i samme tidsperiode. Evt. som du gjør la vær å skrive noe om antallet barn i cv, og når temaet kommer opp i intervjusituasjonen så gjør du det til et hovedpoeng at du mestrer dette helt utmerket.

 

Det er fort gjort å tenke tanken om det med mye fravær pga syke barn, men hvis du er offensiv og "tar brodden av" det poenget så burde det telle positivt, og ikke negativt etter mitt skjønn. For at du har mye pågangsmot, stor arbeidskapasitet og guts til 1000 er det etter mitt skjønn ingen tvil om.

 

Lykke til!

[Travelmor]

Det er litt trist lesning dette her. Jeg er selv fembarnsmor og har til nå ikke tenkt så mye på at det kan være et handikapp på arbeidsmarkedet. Jeg har også hatt vansker med å komme til noen intvervju, men når jeg har kommet til intervju har det som regel gått veldig bra.

Jeg er enig med @nemone i at det kan være lurt i å poengtere hva man får til med barn og har fått til tross mange barn.

 

Jeg har vært rundt på mange arbeidsplasser og tror at det er en fordel å ha familie og barn i jobbsammenheng. De særeste kollegaene jeg har hatt, har vært uten barn og familie! De er ikke vant til å forholde seg til andre, få korrektiv i hverdagen. Da hjelper det lite at de egentlig kan jobbe 24 timer i døgnet..

 

Når man har barn er: Man er vant med å tenke på andre - ergo blir man eg god kollega! Man har lært seg å være effektiv - altså arbeidet går unna. Man er fleksibel og kreativ, for man vet at det stadig vekk skjer uforutsette ting. Jo flere barn man har, jo flinkere er man til dette:-)

 

Lykke til!

 

 

[star78]

Hei,

jeg ble veldig sjokkert da jeg leste dette! Jeg har jobbet i fagforening en del aar og har vaert med paa mange intervjuer. Aa spoerre om hvor mange barn du har og deres alder er et personlig spoersmaal som ikke skal ha noe aa si paa din jobbevne. Du har krav paa permisjon etter regelverket og arbeidsgiver har ikke rett til aa diskriminere deg!

 

 

Jeg vil anbefale:

 

- slutt aa skrive sivilstatus/barn paa CV. Dette har ingenting med jobben aa gjoere og personlig hater jeg aa se det.

 

- svar unnvikende paa spoersmaal hvis de er saa frekke aa spoerre og/ eller unnlat aa svare paa spoersmaalet ved aa dreie samtalen over paa noe annet.

 

- hvis dette ikke hjelper, spoer hva antall barn har med stillingen aa gjoere og fortsatt unnlate aa svare paa spoersmaalet.

 

- bruker det aa vaere en fagforeningsrepresentant til stede? I saa fall, ta kontakt med vedkommende i ettertid og gjoer oppmerksom paa at du foelte deg diskriminert som foelge av spoersmaalet. Dette hjelper kanskje ikke deg, men du kan faa ut litt frustrasjon og forhindre at slikt skjer med andre.

 

- ikke la deg bli diskriminert eller la intervjueren styre intervjuet inn paa temaer du ikke vil svare. Hvilket kjoenn du har og antall barn er irrelevant!

 

- ikke vaer 'myk' og 'kvinnelig', dvs pliktoppfyllende og svare alle spoersmaal aerlig. Arbeidsgiver liker noen som kan snakke, men ikke noedvendigsvis svare paa spoersmaal.

 

Husk - det er en kunst aa kunne svare et spoersmaal uten aa ha svart paa det som det ble spurt om!!

 

Lykke til!

 

og hvis ingenting hjelper - saksoek for diskriminering eller ta kontakt med likestillingsombudet.

[Elle Vilde]

Hei!

 

Har dessverre ikke noen råd til deg, men et lite spørsmål. Hvilken skole har du tatt utdannelsen din på når du har kunnet tatt alt hjemme? Leter og leter fordi jeg gjerne vil gjøre det selv, men har ikke funnet noen skole med nettbasert utdanning (annet enn de med skyhøye skolepenger...).. Håper du kan svare!

 

Lykke til med jobbsøking, du burde definitvit få jobb, det burde arbeidsgivere forstå! Du må jo ha en enorm jobbkapasitet som kan ha fem små barn og likevel fullføre en utdanning! Jeg er imponert!

[Sånn kan det gå]

Jeg er selv 38 år og har 8 barn i alderen 16 til 2 år og jobber som kommunal IT-konsulent. Så det er ikke umulig som kvinne å få jobb i et ganske så hektisk mannsdominert yrke selv om man har mange barn. Jeg er også, i tillegg til IT-utdaningen utdannet adjunkt og jeg har tidligere jobbet som både lærer og rektor, og jeg har faktisk aldri hatt noe problem med å få jobb.

 

Jeg har gjort veldig mye både når det gjelder studier, jobb og andre ting i livet i tillegg til å få barn, og det at jeg har rukket en masse forskjellige og til dels utradisjonelle/uvanlige ting virker som om det imponerer folk når det kommer til hvordan de ser på meg og min kapasitet.

 

Helt ærlig kan jeg i ditt tilfelle forstå litt av skepsisen siden du faktisk ikke har noen særlig erfaring med å kombinere arbeid/studier utenom hjemmet med det å ha over gj.snittet barn. Jeg sier ikke at du ikke greier det, men jeg forstår at en arbeidsgiver kan være bekymret for at du ikke vil greie det.

 

Pass for all del på å gjøre noe annet enn å bare søke jobb framover. Ta mere studier, ta småjobber, vikariater, deltidsjobber innen hva som helst heller enn å "bare" være hjemme.

 

 

[Gjest]

Ser det er en stund siden du har skrevet dette, og kan jo håpe du har funnet deg en god jobb nå. Men, dersom du fremdeles er fortvilet på let, så oppfordrer jeg om å begynne som hudpleiekonsulent for Mary Kay. Det har jeg gjort, og droppet alle de andre utdannelsene jeg har. Les mer på prodilen og bloggen min, og skrive gjerne en melding så skal jeg svare så godt jeg kan Lykke til!