Har 5 barn - får ikke jobb

[Gjest]

Hei!

 

Jeg var ferdig utdannet bachelor i økonomi og administrasjon med revisjon da jeg var 27 år. Jeg hadde også 5 barn da jeg var 27 år. (Ingen tvillinger).

 

Det har i ettertid vist seg at siden jeg har fått 5 barn før min første jobb så skulle det vise seg svært vanskelig å få noen jobb.

 

Arbeidsmarkedet eksploderer, hører stadig hvor lett det er for arbeidssøkere nå for tiden. Men ikke for meg nei.

 

Nå har jeg vært ferdig utdannet i 3 år, og er like blank (bortsett fra litt utplassering via aetat / NAV.

 

I min tidligere CV skrev jeg at jeg hadde 5 barn, og det var ikke noe napp fra arbeidsgivere i det hele tatt.

 

Nå har jeg begynt å skrive at jeg har barn, men ikke hvor mange. Nå kommer jeg til masse intervjuer. Men det hjelper ikke når jeg ikke kommer noe lenger.

 

For i alle intervjuer spør de om hvor mange barn jeg har og hvor gamle de er. Når jeg da svarer at jeg har 5 barn, tror de at de må ha hørt feil, og noen begynner til og med å le.

 

Så her sitter jeg da. Jeg ser på meg som en ressursperson som har greid å kombinere barn og utdanning på så kort tid. Har tatt hele utdanningen hjemmefra uten hjelp fra foreleser. Så jeg har greid alle målene mine, bortsett fra det siste målet - nemlig å få jobb.

 

Men der stopper holdningene til arbeidsgiverne meg. Faktisk så er de verste intervjuere såkalte karrierekvinner som har fått et eller to barn og syns at det er SÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ vanskelig å kombinere jobb og barn, at de tror at jeg med 5 aldri vil greie det.

 

Min mann var ikke for så lenge siden i jobbsøkerposisjon han også, men har aldri støtt på noen problemer i forhold til ungene. Skulle nesten tro at det kun var mine unger slik arbeidsgiver holder på.

 

Jeg blir så kvalm av dem. Noen med erfaringer? Trøstende ord mottas med takk.

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke om du føler deg ferdig med å få barn, men om dere ikke har tenkt å få flere ville jeg fortalt det på intervjuene. Vet det ikke skal være nødvendig men det er faktisk det.

Jeg som er 33 år og har bare 1 barn får hele tiden spørsmålet om jeg vil ha flere barn(selv om de ikke skal spørre om det) og jeg må jo svare ærlig og si at jeg ønsker meg ett barn til. Så derfor har jeg nå fått meg en vikarstilling som jeg beholder fram til neste fødsel og tar så permisjon. Etter permisjonen skal jeg si at jeg ikke skal ha flere barn og håper da jeg får en jobb jeg vet jeg fortjener.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

hmm. arbeidsgivere ser sannsynligvis for seg at du kommer til å være hjemme med syke barn ca annen hver dag - noe som kanskje heller ikke er så usynnsynlig?

 

ved å få 5 barn! før du er 27 signaliserer du at du er mye mer opptatt av familieliv og barn enn av utdanning + karriere.

 

 

[Gjest]

Herlighet. Hvorfor skulle jeg være mer hjemme med syke barn enn min mann som har like mange barn (og som aldri har blitt spurt om hvor mange han har og hvor gamle de er)?

 

Jeg er av den oppfatning at det går an å få til begge deler. Ja, jeg hadde 5 barn da jeg var 27, men jeg hadde også en god økonomisk utdannelse ved samme alder. Ergo jeg får til å kombinere barn OG karriere.

 

 

[Gjest]

Hei!

 

Jeg har prøvd alle mulige varianter. Si at jeg ikke skal ha flere barn, at de nesten ikke er syke, at mannen min og jeg deler 50-50. Mannen min og jeg har delt permisjonen nesten likt, med litt overvekt til han.

 

Det nytter ikke så mye når man ikke blir målt etter hva man har oppnådd skolemessig, men når kjønn og antall barn skal avgjøre om man får seg jobb eller ikke.

 

Jeg tror det hadde vært enklere i et såkalt kvinnedominert yrke.

 

En annen ting som jeg liker veldig dårlig er at folk bruker ordet "karrierekvinne" om kvinner som ønsker seg noe annet enn å være hjemmearbeidende husmor. Er det noen som blir kalt for "karrieremann"??

 

Nei, likestilling er langt fra oppnådd. På papiret kan de gi oss så mange rettigheter de bare vil, men det hjelper ikke når vi ikke har de samme mulighetene, på grunn av holdninger ute i arbeidslivet.

 

 

[Anonym bruker]

Flere ting kan jo spille inn her, i tillegg til barna i seg selv:

 

1. Hvor mye jobb-erfaring har du? I dag er jobb-erfaring minst like viktig som karakterer - og veldig mange studenter jobber masse ved siden av studiene. Hvis du ikke har hatt noen ekstrajobber - har du heller ingen referanser - og da er det neimen ikke rart at du ikke får jobb!

 

2. Hvor gode karakterer har du? En ting er å klare å karre seg gjennom en utdanning med barn - noe annet er å oppnå gode resultater.

 

3. Hva slags personlighet har du? Virker du sulten? Er du blid? Er du ambisiøs og effektiv?

 

4. Hva slags sosial trening har du fått i livet ditt? De fleste mennesker utvikler seg enormt mye sosial under studietiden, fordi de omgås andre studenter mye - i tillegg til å ha ekstrajobber, arrangere festivaler, debatter etc.

 

Med 5 barn - i hvilken grad har du fått med deg slike ting?

 

Jeg ville selv aldri ha ansatt en 27 år gammel fembarnsmor... Hadde selvsagtheller valgt en 27 år gammel dame uten barn, med gode karakterer, jobb-erfaring, ambisjoner, "sultenhet" og stor arbeidskapasitet - som ikke trenger å være hjemme med syke barn, hente barn i barnehagen etc etc.

 

Jeg synes du er rimelig naiv hvis du trodde at karrieren din skulle få en flying start når du har fem barn før du er 30.

[Gjest]

Som du skriver så venter jeg meg ikke en "flying start", men en mulighet til å få prøve meg, selv om jeg har 5 barn. Far kan også være hjemme med syke barn og hente og bringe i barnehagen.

 

Har forresten gjennomsnittlige karakterer, også noen A'er.

Har referanser og resten som du etterlyser.

 

Ja jeg mangler noe erfaring, (har 8 måneder) men hvordan skal man få det hvis ingen vil gi deg sjansen på tross av at du faktisk har familie.

 

 

 

 

 

 

[Ønderkåver]

Hei!

 

Jeg har prøvd alle mulige varianter. Si at jeg ikke skal ha flere barn, at de nesten ikke er syke, at mannen min og jeg deler 50-50. Mannen min og jeg har delt permisjonen nesten likt, med litt overvekt til han.

 

****

Hvordan har du fått opptjent rettigheter til permisjon når du ikke har vært i jobb? Får mannen rett på betalt permisjon når du studerer hjemmefra? Og hvor mange år har du brukt på studiene?

 

Bare nysgjerrig....

[Gjest]

Fødselspenger fra lånekassa. Permisjon fra studium.

 

Med første barnet hadde han ikke rett på betalt permisjon, men hadde rett på ulønnet permisjon og tok 1 dag i uka, slik at jeg kunne ta eksamen i et fag.

 

Har brukt 6 år på høgskolen, men fikk 4 barn i denne perioden.

[Anonym bruker]

Det er jo i og for seg imponerende, men har jo en viss forståelse for eventuelle arbeidsgivere. Erfaringene tilsier vel at det er mor som først og fremst er hjemme med syke barn, og dine må jo være ganske små, hvertfall noen av dem...

Har selv tre barn, men de begynner å bli store, sjefen min spurte meg flere ganger om jeg skulle ha flere, sikkert siden jeg hadde ny samboer. Han har jo ikke lov til å spørre, men for meg spilte det ingen rolle, var ferdig med fødsler og småbarn jeg...

[mmmariah]

Jeg tror ikke jeg hadde nevnt barn i det hele tatt jeg?

Blir vel litt feil det og, men synes det er for ille at du ikke skal få jobb bare pga at du har flere barn enn "sjefen" Du kan jo ikke bli "staffet" for at dette. Og ha kastet bort utdanningen, og kanskje gå arb.ledig til ungene er tenåringer? Vanskelig situasjon, håper det ordner seg for deg, krysser fingrene!!!

[Gjest]

Hei!

 

Jeg har prøvd det også. Men spørsmålet om barna kommer opp til slutt uansett. Og jeg vil ikke lyve heller, selv om jeg noen ganger er veldig fristet....

 

Jeg synes også det er for ille at jeg skal bli straffet, og gå arbeidsledig så lenge, så nå har jeg tenkt å ta en ny 3-årig utdanning.

 

Må gjøre et eller annet, orker ikke å gå arbeidsledig lengre, da er det bedre å studere.

 

Er jo ikke garantert å få jobb etter dette studiet heller, men tror det er litt enklere, da dette er et litt mer "kvinnevennlig yrke".

[Anonym bruker]

Kan du ikke si at du har en dagmamma/barnepasser som bor hos dere og passer barna også ved sykdom for det vil ikke hindre jobben.

Ho kan jo siden flytte eller noe liten hvitt løgn skader vel ikke??

[Gjest]

Den var ikke dum!

 

Men tror ikke de biter på.....

 

Straks de hører ordet 5 barn OG kvinne, får de helt noia.

[Anonym bruker]

Ikke for å være frekk altså, men jeg kan skjønne arbeidsgiver... Jobber selv som revisor og det er ingen 8-4 jobb. I dette yrket må du strekke deg LAAAAANGT når det gjelder overtid og reiser og du bør være på pletten når klienten starter sin arbeidsdag og være der til de avslutter og det er VANSKELIG å ta en sykedag, for ikke å snakke om så mange sykedager som fem unger vil kreve. (selv om du og mannen din deler) Årsoppgjørsperioden strekker seg fra januar-juni og du må påregne 200-400 timer overtid i denne perioden. Det er selvfølgelig synd for deg at du ikke får relevant erfaring og du virker da svært ressurssterk, men ville likevel vegret meg for å ha deg som kollega. For når du ikke kan ta din del av arbeidet pga syke barn, henting/bringing, møter i skole og barnehage, planleggingsdager osv, så går det utover meg og jeg har nok!!! Vet at jeg generaliserer nå, men har tross alt sett hvordan ting har gått når mine kollegaer har fått ett barn, så to... Uansett hvordan man tilrettelegger, besteforeldre osv stiller opp osv; det går ut over arbeidskapasiteten og det er faktisk en veldig viktig faktor i dette yrket. PS: akter selv å skifte yrke når barnet kommer, vil ikke ofre så mye tid på jobben da...

[Gjest]

Jeg skjønner godt hva du mener. Men en ting skal være sikkert, jeg er ingen A4 person, og for meg slår det veldig uheldig ut å bli "generalisert", for det er nok det arbeidsgiverne gjør. Jeg syns forresten ikke du virket frekk.

 

Men: Mann begynner så seint og slutter så tidlig at han både kan bringe og hente.

Mann har ferie i så og si alle dagene ungene har ferie.

 

Alt skulle ligge til rette for at jeg skulle få jobb (Bare ikke jeg hadde blitt generalisert, som du sier).

 

Jeg vurderer også sterkt å bytte yrke. Men det er synd å ha kastet vekk nærmere 300 000 kroner i studielån fordi "samfunnet / arbeidsgivere mener at jeg ikke skal kunne jobbe som revisor/regnskapsfører.

[Anonym bruker]

Hei igjen

 

(var jeg som svarte som anonym revisor)

Ja, det faller helt klart uheldig ut for din del dette her. Har du forsøkt med å komme arbeidsgiver litt i forkjøpet? Hold tett om antall barn i søknad/cv, slik at du kommer på intervju. På intervjuet kan du gå litt offensivt ut og si at du vet at det for de fleste arbeidsgivere vil være en hemsko at du har fem barn, men at du er innstilt på å legge alt til rette. Far kan bringe/hente, far har ferie når barna osv. Si at du er obs på at det faktum at du har fem barn ikke skal gå utover dine kollegaer/arbeidsgiver i noen stor grad. (antar at du har tenkt nøye over dette her og faktisk er villig til å ofre så mye tid på jobben på bekostning av dine barn, personlig tror jeg ikke at jeg er villig til det) Min erfaring er at det lønner seg å være ærlig. (har selv sykdom som kanskje skulle tilsi mye sykefravær og har valgt å være åpen om dette i intervju og har faktisk blitt tilbudt de jobber jeg har søkt på) Dersom du bodde i nærheten av meg hadde du trolig fått jobb på dagen, for her skriker vi etter revisorer...

 

Lykke til videre!

[Gjest]

Ja, du ser det at før skrev jeg i jobbsøknaden hvor mange barn jeg har. Da ble det ingen intervjuer. Nå skriver jeg barn, men ikke hvor mange. Da blir det mange intervjuer. Men det er klart at hvis de kan velge en singel mann i stedet for en fembarnsmor, så gjør de jo det.

 

Jeg bor på et lite sted, hvor det nesten er "FY" å ha høyere utdanning.

 

Det dukker opp noen stillinger av og til da, men det hjelper lite.

 

Og... Jeg har prøvd alle dine forslag, til ingen nytte. Med en gang de får høre at jeg har 5 barn er de ikke lenger interessert.

[Anonym bruker]

Og et råd til; tror jeg hadde styrt unna the big 5 selskapene dersom de holder til i storby; der forventer de stort sett spisse albuer og BI-studenter fra beste vestkant. (jada generaliserer igjen, men noe er det i det) Tror det er litt annerledes på mindre steder, og har også generelt bra inntrykk av BDO Noraudit, Inter-Revisjon og Revisorgruppen. Har inntrykk av at de er litt mer "folklige".

[Anonym bruker]

Og ikke napp hos ligningskontor eller innen offentlig revisjon heller?

[Gjest]

Nei, dessverre.

 

Prøver et år til, så får jeg omskolere meg til et mer "kvinnevennlig" yrke.

[Anonym bruker]

Tror EwelinaFelicia har et godt poeng.

 

Jeg leser egentlig med gru at det skal være slik. Selv har jeg kun ett barn, men sliter litt med å komme inn i jobb igjen (ønsker ny jobb), er redd de tenker "gift, ett barn, hun skal sikkert snart ha nr. 2". Føler nesten at jeg ikke kan vinne uansett...kanskje jeg bare må tilbake til min kjedelige jobb, få nr. 2 og så bytte. Uansett ikke lett, har man barn blir man med en gang litt stemplet, hvis du da ikke allerede har opparbeidet deg en etterspurt kompetanse med erfaring.

 

Håper du kan få en fot innenfor i en "startjobb", så tror jeg det løser seg.

[Anonym bruker]

Hei.

 

Hvilken type jobb er du egentlig ute etter? For jeg kan nok tenke meg at det er mye vanskeligere å komme seg ut i arbeidsmarkedet i det private med fem unger på slep, enn i det offentlige? Har du søkt jobber i kommune/stat? De har som regel mer romslige retningslinjer de skal følge, og jeg vil tro at det vil være enklere å få en jobb der for deg. Det som er viktig nå, er å få arbeidserfaring. hadde jeg vært deg hadde jeg nesten tatt hva som helst innenfor feltet. Drit i lønn, bare få den meget viktige erfaringen på plass først.

 

Jeg jobber selv med økonomi i kommunen og trives svært godt med det som mamma.

[Ingen_nick_ledig]

Hei!

 

Jeg jobber selv som revisor, og ble litt nysgjerrig på hvor du bor.... Her skriker vi etter medarbeidere, men får ikke tak i. Vet om flere som må gå til det steget å si opp kunder pga at de ikke får tak i flinke medarbeidere.

 

Leste en som sa at en må regne med 200 - 400 timer overtid i perioden januar til juni. De fleste revisjonsselskapene har nedfelt i arbeidskontrakten 200 timer overtid. Mer enn det er faktisk ikke lov i følge arbeidsmiljøloven. Det vil si at det faktisk er arbeidsgiver sitt ansvar å passe på at vi ikke jobber mer enn 200 timer overtid.

[Clue]

 

Sjefen tenker nok ikke på om hun blir straffet eller ikke, men tenker på hva som er best for bedriften.

En person som har to barn vil generelt være mindre borte fra jobb enn en som har fem barn.

En person som er mye borte fra jobb, skaper ekstra belastninger for de andre, det er det sjefen tenker på.