Ble borte i 7 timer!!!

[-MtG-]

Jeg er også helt enig enig med HI.

Når de kom på sykehuset burde de jo kunne ringe å fortelle hvor dem var. Han mannen var jo ikke pappaen til alle. De kunne jo også bedt en sykesøster eller noe ringe.

Det hadde jo heller ikke vært så lett for HI å finne ut hvilket sykehus de var på, det er jo ikke sikkert HI visste navnet/etternavnet på pasienten en gang. Jeg vet ikke navnet på fedrene til noen av mine venninner..

 

Sender en trøsteklem til HI, jeg. Men jeg synes ikke du skal være sint på dem for alltid. De var jo tross alt i en situasjon der det sikkert ikke var så lett å tenke klart.

[7 oktober- ble mamma 6 okt=)]

jeg skjønner deg godt, men jeg skjønner også dem... ville ikke vært sint for alltid på dem... de havnet ikke akkurat i en lett situasjon de heller...

 

 

 

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Øh...er det noen som trenger litt bedre syn her, så er det deg...du kan jo lese det jeg har skrevet lenger oppe i tråden:

 

"Men de hadde dratt 5 min før hun kom tilbake...er det ikke rimelig å tro at HI ringte de med engang? Jeg hadde i alle fall ringt venninna mi hvis faren hennes hadde fått infarkt OG hun hadde dratt vekk med babyen min."

 

Virker ikke engang som du har fått med deg at det er faren som fikk infarkt, og ikke moren. De skreiv jo lapp for å si i fra til HI, for jeg antar at HI ikke hadde med mobil på joggetur, så de trengte jo ikke ringe henne også. Men i følge HI så hadde de dratt 5 min før hun kom hjem, så det er lite sannsynlig at de slo av begge mobilene sine i løpet av denne tida, så da kommer jeg til den konklusjonen at HI ikke ringte dem, noe jeg synes er veldig rart. Men nå ringte tydligvis ikke HI til noen sykehus heller, så jau.

[Maisie]

Jeg hadde også reagert om det hadde skjedd meg. De var jo på besøk hos deg (HI), og passet babyen din. Selvfølgelig må man ta i betraktning at de sikkert var oppskaket da de dro, men de hadde jo tid til å skrive en lapp til deg. De kunne godt ha skrevet hvilket sykehus de dro til (regner med at de visste det da de dro), sånn at du i det minste kunne ha dratt dit og hentet babyen din. Og visste de det ikke, så burde de ha ringt når de visste det. Ja, de var sikkert preget av farens sykdom, men man glemmer da ikke en liten baby for det! Hun skulle jo ha mat! Hvis det var sånn at de ikke ga henne mat, så burde de jo ringe deg etter en stund, 7 timer er jo forferdelig lenge for en baby å være uten mat! og de var jo flere stykker der, så minst en av dem burde hatt hodet sitt med seg og tenkt på deg som kom hjem til et tomt hus og ikke visste hvor jenta di var!

Greit nok at man må ha telefonen avslått på sykehuset, men de burde ha ringt eller fått noen til å ringe deg.

Synes kanskje at du ble i overkant sint da du hentet henne, men det er lett å være etterpåklok da. Man har jo lett for å blir sint når man er redd. Men hvorfor dra på joggetur når man har fått gjester egentlig...? Som sagt over her av en annen - ikke vær sint på dem for alltid, forklar heller hvorfor du ble så sint.

[Gjest Riga+hippiesnulla & piratspira]

Nå føler du deg sikkert veldig stor du som skjeller meg ut og gjemmer deg bak en anonymknapp. Skjønner heller ikke at du kan si noe sånt som at jeg glemmer snulla når jeg har anfall...hvor har du det fra?

 

Folk gjør feil, og mange feil er veldig forståelige, men jeg reagerer på visse ting her, og jeg legger ikke skjul på at tror hele tråden er tull...og hvis den ikke er det, så virker de involverte i denne saken litt korttenkte.

 

Hva skal jeg si til HI da? "Stakkars deg som satt hjemme i 7 timer og gråt fordi du ikke visste på hvilket sykehus babyen din var på" Det finnes faktisk ikke så mange sykehus i Norge, og desto lenger vekk sykehusene er, desto større sjanse er det for at venneparet ikke hadde slått av mobilene sine FØR de hadde kommet seg på sykehuset så rart at hun ikke fikk tak i dem eller fant ut hvor de var.

 

Hovedinnlegget er forumlert slik at det virker som hun ikke har ringt rundt eller gjort noe som helst for å få tak i venninnen (både for venninnen skyld og babyen)...jeg hadde forstått frustrasjonen bedre hvis det f.eks. hadde stått: "jeg ringte rundt, men det var jo taushetsplikt overalt" eller "jeg tok taxi til det nærmeste sykehuset, men ingen ville slippe meg inn på kardioavdelingen".

 

Og hva skal jeg si om det venneparet? Samme om faren har infarkt, så tar man ikke en baby og har den i 7 timer uten å kontakte foreldrene eller være tilgjengelige for dem, og uten å gi dette barnet mat. Hvis de var så ute av fokus (som jo er forståelig) så er det veldig skremmende å tenke på at de faktisk kjørte en bil helt til byen og sykehuset. Tenker også at bilsetet kanskje ikke var festa på en forsvarlig måte hvis de dro i hui og hast.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner deg utrolig godt jeg HI. Jeg ville blitt helt hysterisk forbanna på dem jeg også! De kunne ringt og sagt fra hvor de var, det hadde tatt dem nøyaktig to minutter. Sju timer er lenge!

[Anonym bruker]

Haha, er du helt dum, HI??? Visste liksom ikke hvilket sykehus de var på,- bor du på et sted der de har 100 sykehus? Tar jo mindre enn 7 timer å ringe til SAMTLIGE sykehus i Norge!!!!!!

[mittlillebøllefrø&bøllefrøkna]

Hva faen?! De hadde da vel ikke trengt å reise begge to vel??!! Syns det er helt riktig av deg å reagere jeg!! Og hvis noen andre igjen overtok henne, kunne de da for pokker ha kjørt henne hjem??! Nei vettu hva!! Kjenner jeg ble skikkelig provosert jeg!!

[Anonym bruker]

Hadde klikket i vinkel selv!!! Skjønner deg veldig godt HI!!! Kan da for søren ikke være så vanskelig for noen av dem å gå og ringe deg! Selvsagt skal mob være slått av på kardio avd, men det er da bare å gå ut på venteværelset å ringe!!! Men det er nok på tide å prate med dem uansett.... Uff, hadde blitt fra meg av skrekk selv altså!

[Anonym bruker]

Det at jenta di måtte være 7 timer borte fra en mamma som ikke engang sjekker hvor hun er er jo mye verre enn å miste faren sin, så for all del aldri snakk med dem mer, er jo mer synd på deg enn venninna di ja.

[babyandme]

Huff.. mååå det alltid bli krangling av enkelte innlegg? blir så oppgitt. Forøvrig mener jeg (dersom dette innlegget ikke bare er tull) at dette var en spesiell situasjon som krever spesielle tiltak og et vennskap trenger ikke å gå tapt. Men som mor må jeg si meg enig i selve innstinktet.. en liten baby trenger jo mat ofte, av og til mer enn hver tredje time også. Så de kunne ringt og hvertfall spurt om det var greit å f.eks gi babyen litt tillegg eller i det minste skrevet på lappen på døra hvilket sykehus dette var. Uansett så overlevde babyen-tross alt.

[*bolla pinnsvin*]

Kjære vene! Jenta di hadde det helt fint, men faren hennes hadde fått hjerteinfarkt!! Hva med å tenke på noen andre enn seg selv...? Hvis det er noen det er grunn til å være oppgitt over i denne situasjonen, så er det vel deg.

[*bolla pinnsvin*]

Må forresten si at jeg skjønner at du ble stresset der og da, men at du fortsatt er sint forstår jeg ikke. Og når du skriver at det "liksom er dem det er synd på", så må jeg bare si at, ja, det ER dem det er synd på. Faren døde, mens barnet ditt lever i beste velgående.