Kjæresten kasta

[Vesla89 - Er lei!]

p-pillebrettet mitt i søpla og sa at nå skal det bli baby!

 

Hjelp, ble litt skremt jeg... Vet ikke helt hva jeg skal tro. Mener han det? Var litt skummelt.

[OhMyGod!!!]

hehehe, så koselig da at han vil ha baby, tror du skal være glad for at han ikke er motsatt jeg min er som din han, veldig gira på baby:D er 63 dager igjen til p-pillene er tomme hos oss...spørs da om vi klarer å holde oss så lenge:P

[Vesla89 - Er lei!]

Synes alt var litt skummel jeg, hadde lissom igjen nesten hele brettet da. Men han kasta det han

 

Trodde ikke han skulle bli klar så fort lissom. Men men. Skal vi sette igang med prøvinga da tru. Han rekker å bli 18 før det kommer da... Også kanskje vi har flytta ut. Hmm.

[Anonym bruker]

Ikke for å klandre deg for å være for ung... men jeg tenker på utdannelse, økonomi, stabilitet etc... Har dere virkelig tenkt over dette? Kjæresten din er 17 år?

[Vesla89 - Er lei!]

Mm, han er 17 år og i læra. Han blir straks 18.

Jeg går skole enda, men har barnepass...

 

Tenkt på det i godt over et år...

[Anonym bruker]

Du skriver at dere bor litt her og der på profilen din... ville det ikke være best å få kjøpt seg sitt eget før en stifter familie? Skape de beste mulighetene for en baby? Få deg en utdannelse slik a du har noe å falle tilbake på?

Forskjell på å tenke og ønske seg det og det å virkelig få det slik...

I mine øyne er en 17-åring kun et barn enda, og bør ha sin egen ungdomstid. Ikke det at jeg sier en skal feste og slikt, men det å oppleve ungdomstiden og så tre inn i voksenrollen noen år senere.

En baby koster ca 35000 kroner i utgifter det første leveåret - det er mye penger for en 17-åring.

Hva med bil? Har dere tenkt til å ta lappen? Det er kostbart, iallefall om en ikke får den av foreldrene sine.

Hva med å spare på bsu? Begynt med det?

Mitt råd er å leve ungdomstiden, fyll den med det dere vil, og så få barn når en er "voksen" og har et stabilt økonomisk miljø som barnet kan vokse opp i. Dere har sikekrt masse kjærlighet å gi, det tviler jeg ikke på, og en skal ikke være for materialistiske heller. Mitt poeng er at denne avgjørelsen bør en tenke grundig gjennom. Foreldrene deres ønsker nok å bli besteforeldre, men kanskje når dere har blitt litt større selv først? I deres øyne erdere fremdeles små..

 

[Vesla89 - Er lei!]

Driver å ser etter noe sammen nå! Skal kjøpe ja. Må flytte før 1.september. Og da skal vi prøve å få to soverom.

 

Kjæresten har drevet på lappen siden han var 16, så den får han når han kan i november. Bil er jeg litt usikker på.

 

Og penger diskuterte vi litt i går kveld. Han tjener nok, og jeg har en slump på konto som jeg har spart opp igjennom til dette.

 

Også tror jeg at det kan ta tid, av private årsaker. Så jeg er nok godt over 19 før det kommer en baby her...

[Anonym bruker]

Enig med anonym over her...

 

Og, Vesla89 - jeg tviler ikke på at du har tenkt nøye gjennom dette. Har jo lest flere tråder fra deg. Men likevel... Kjæresten din er ikke engang myndlig. Dere er tenåringer... Hvorfor sånt hastværk? Du har maaaange år foran deg, og kjempegod tid på å få barn.

 

Hva har du å tilby et barn i dag - foruten kjærlighet? Ja, det er viktig med kjærlighet, kanskje det viktigste, men det er også så mye mye mer.

 

Jeg synes dere skal sette dere ned med penn og papir. Skriv ned hva dere har å tilby et barn i dag.

 

Så skriver dere ned hva dere kan tilby et barn om noen år, etter dere har opplevd mer sammen, erfart hvordan det er å være ekte samboere, en ordentlig utdannelse, stabil jobb, erfaring, og mye mer.

 

Selv om du vil bli lykkelig av å få en baby nå, må du også tenke på at det er et liv du skal sette til verden. Et liv du har ansvaret for hvordan utløper seg... Barnet skal også bli lykkelig...

[Anonym bruker]

Har du forresten tenkt på hvor du skal få penger fra? Har dere tenkt å kun leve på kjæresten din? Det kan bli veldig tøft!

[Vesla89 - Er lei!]

Kjæresten blir 18 i good tid før et evnt barn kommer...

 

Jeg driver å skal søke etter skole jobb for å tjene litt ekstra penger som kan spares til nettopp dette formålet. Samt at jeg får litt penger fra pappa i måneden, trygd fra staten (matpenger) også stipend når jeg går på skolen...

 

Mest sannsynlig vil dette ta tid likevel. Jeg har hele livet slitt med en dramatisk uregelmessig mens. Har den bare 2-3 ganger i året. Kanskje noe mer. Så tror det kan ta tid. Tar det bare som det kommer.

[Arnetmor]

Skulle vente til høsten her i huset også....men vi klarte ikke vente så lenge. Pillebrettet ble tomt på fredag.....venter bare spent på at noe skal skje nå=)

[OhMyGod!!!]

litt penger fra pappa- trygd og stipend. ser du ikke at dette ikke er noe som det kan leves stabilt på over litt tid, husk du ikke har baby bare en liten periode, men for resten av livet ditt.

 

på en måte er det fint med unge foreldre, da jeg tror de har en helt egen forståelse for de små, men å sette et barn til verden uten å ha stabilitet i livet, det kan bli unødvendig stress både for deg og barnet som da kommer... du er ikke pensjonist om du venter i noen år til...selv om det kanskje virker som en evighet.

 

å dette er IKKE ment som noe fornermelse fra min side, da jeg var likedan som deg da jeg var 19:) angrer ikke på at jeg ventet nei:)

 

 

[Anonym bruker]

Penger fra pappa og trygd... sier bare litt om hvor umoden HI er - en slik situasjon er ikke ideell og en kan ikke regne med å bli sponset av pappa til en faller fra heller.... Etter mitt syn er HI uansvarlig, naiv og nokså umoden.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Nå snakker jeg til deg som om du var datteren min (trolig hadde jeg filleristet deg).

 

Nr.1- Utdannelse

 

Nr.2 - Jobb

 

Nr.3- Bolig

 

Nr.4- Et langvarig stabilt forhold.

 

Kjære deg! Du har hele livet foran deg. Vil dere ha barn så bør dere vente til forutsetningene er bedre enn dette. Tviler ikke på at dere elsker hverandre og vil bli gode foreldre en dag, men gutten er bare 17 år. Dere er tenåringer og fortsatt barn. Barn skal ikke få barn. barn skal få være barn en stund til.

 

Du er nettopp blitt gammel nok til å gå ut på by'n og kose deg med vennene dine. Nyt livet jente! Barn og drøssevis med forpliktelser kan du fint utsette.

 

Hilsen en mamma.

[Lotta med novembergutt]

Hei...

Må si at jeg signerer resten av gjengen her. Tenk så mye bedre alt kan bli om dere venter noen år.

 

Synes mamma'n over her sa det veldig bra! Hør på henne

 

Så fort du blir ferdig på videregående så får du så mange andre ting å tenke på, at babyplanene ikke har vondt av å ligge litt på hylla:)

 

...tror du gjør et godt valg i å vente litt!

 

Lykke til uansett

[Vivera]

Oi oi... Enig med de andre her jeg. Det er bedre å vente, i alle fall ett par år til.

 

Tenk alt dere kan gjøre i lag nå når dere begge snart er 18 år. Reise og oppleve verden, ut å spise, danse og kose dere uten å tenke på barnevakt.

 

Har selv en gutt på 2,5 år og kan skrive under på at ting endrer seg veldig etter at man får barn! Å få barn er flott det, ikke misforstå:-) men man bli mye mer bundet enn før. Nå må alt planlegges, og av og til går det ikke slik vi ønsker likevel. Ikke noen selvfølge at man får tak i barnevakt alltid, og å reise fra barna er ikke noe gøy, i alle fall ikke mer enn en helg. Skal vi reise nå, så blir det helst "familieferier".

 

Jeg er sjeleglad for at vi ventet med å få barn, og fikk være litt sammen bare vi to. Tror det er veldig viktig for parforholdet også. Hverdagen kommer fort nok den skal du se.

 

Nei, skaff deg en utdanning og lev litt først! Du kommer ikke til å angre på det senere.

[Anonym bruker]

Gjør som dere selv føler dere. Er de som passer for å bli foreldre tidlig også. Og det er jo deres avgjørelse som teller.

Lykke til :-)

[Oppnedx2]

hei! Jeg vet dette er veeeldig lenge siden dette innlegget ble skrevet men jeg tar meg den frihet å svarer uansett;) Jeg er straks 18, og jeg å kjæreste skal prøve i høst! merker jeg blir litt små irritert på dette her, for dere snakker akkurat som om det skal være en "fasit alder". noe det ikke er. min mor var 17 når hun fikk meg, min mormor var 18 når hun fikk min mor, og de fleste av mine tanter og onkler var /er også i 18-22 års aldern. alle der har det stabilt og baby har det bra! jeg har alltid hatt det fantastisk hjemme, og den dag i dag er det enda mer lagt opp for at unge skal bli gravid og at vi skal klare oss enn før.

Vi hadde tenkt å prøve i oktober, for det klaffer best med studiene mine, og jeg er i lære fra og med januar 09. Jeg vil være 19,5 når baby er født og min samboer vil være 20. Jeg synest i hvertfall uansett alder , så lenge man føler seg klar til å få en baby og selvfølgelig klar over konsekvensene, er ALT mulig:) Så lenge babyen er ønsket, og dere klarer å ta vare på den! jeg har flere venner med baby som er jevn gamle, og de har aldri hatt det bedre!!

 

(unnskyld den irriterte tonen, jeg ble bare veldig engasjert. hehe. )

[Anonym bruker]

Og det ringer ikke en liten bjelle om at trådstarter er litt for umoden til å få barn når hun ikke engang har lest pakningsvedlegget på p-pillene sine nøye nok til å vite at hun for det første ikke skal slutte midt i et brett, og for det andre ikke skal kaste dem i søpla fordi dette er hormoner som har stor negativ innvirkning på blant annet dyr som lever i vann?

 

For all del, man må gjerne være ung når man får barn for min del, men isåfall burde det jo i mange tilfeller være besteforeldrene sin avgjørelse at et barn planlegges, siden de alltid (i hver fall som oftest) ender opp med å ta vare på dette barnet titt og ofte fordi foreldrene er unge og aktive og vil ha et liv utenom også. Og besteforeldrene ender også ofte opp med å betale i dyre dommer fordi de unge foreldrene ikke er økonomisk selvstendig når de får barnet. Det er få foreldre som klarer å bare stå og se på at barn med barnebarn går til grunne økonomisk.

 

Husk: Ting ordner seg ikke, ordner det seg er det som oftest noen som ordner det for deg! Det er en erfaring som en 17åring sjelden har fått med seg...

[Anonym bruker]

Hallo! Slutte midt i et brettet - klart det går an!!

 

Ellers er jeg enig med dere andre over. Det virker kanskje litt lite gjennomtenkt.

Men hvem vet, kanskje det passer for dem. Men jeg hadde ikke vært klar for å bli mamma da jeg var 19.

 

Hilsen en som har ventet lenge

[Anonym bruker]

Klart det går an! Men det betyr ikke at kroppen har godt av det, eller at legene eller apotekerne anbefaler det! Har du lest i pakningsvedlegget ditt du da?

[Nas777]

I mitt pakkningsvedlegg til p-piller sto det ingen ting om å ikke slutte mitt i brettet. Å ja jeg har lest hele. Og dette med å vente til man er ferdig med hele brettet er nok mest for enkelthets skyld.

[Oppnedx2]

ja ok , jeg er enig med den delen at det kanskje var lite gjennomtenkt, jeg mente bare at det virka så nedtalene alt som ble sagt over her. Alt er jo individuelt med modenhet og åssen de to har det. Kanskje de allerede har leilighet?

men nå kommer det ett litt rart spørsmål i fra meg her.. synest dere JEG er for tidlig ute da? både meg og sambo har lappen + bil, vi har leilighet, og vi har jobb. Jeg skal gå ett halvt år på skole nå igjen før jeg går ut i lære. men han har fast jobb.. Synest det er rom for en baby hos oss jeg, og det er jo det vi ønsker oss mest av alt! Men ble litt "nedfor" når det virka som om alle så på det som så forferdelig å få så ung!

[Oppnedx2]

glemte en ting: har vært hos legen også og han gav klarsignal ; )

[Frøken Spjåk]

Jeg har ønsket meg barn siden jeg var 16-17, men av ulike grunner ble det aldri til. Nå er jeg 24, gift med verdens beste mann, og endelig snart prøver:) Nå er jeg glad for å ha ventet, men jeg er ikke overbevist om at det var det eneste riktige. De kritiske anonyme stemmene her glemmer at det er mange måter å være mamma på, og at det ikke finnes én måte som er riktig. Kanksje skal du følge rådet ovenfor, og sette opp en liste over hva du/dere kan tilby et barn. Husk bare å ta med i regnskapet: masse kjærlighet, ungdommelig initiativ, kanskje reiselyst og oppdagelsesglede, overskudd, osv. Lykke til!