50/50...

[Anonym bruker]

Til alle dere damer der ute som ikke mener dette er en bra løsning...

 

Er bare litt nygsjerrig på hvorfor dere er i mot dette...

Far har like mye rett til å være med barnet sitt som det mor har... Og hvis dere mener far ikke er egnet til denne ordningen... hvorfor i alle dager valgte dere å få barn med han da...??

Jeg og x'en har 50/50, jeg valgte det når jeg tok ut skilsmisse... Dette gjorde jeg fordi lillegutt har like mye behov for å være med faren sin som han har behov for å være med meg...

 

Er dere mammaer der ute redd for å miste alle støttene dere får...?? Er det derfor så mange av dere er i mot denne ordningen...??

Nei, jeg håper dette lov forslaget går igjennom... Jeg mener nemlig at far har like mye rettigheter som mor...

 

Får sikkert mye pepper for dette innlegget mitt, men vet dere hva... det bryr jeg meg lite om... Vi lever da i et fritt land, og da burde det vel være lov til å gi uttrykk for hva man mener...

[Anonym bruker]

Det er få her inn som er helt mot 50/50, og det hadde du også sett hvis du leste litt mer. Det som derimot har blitt påpekt flere ganger er at 50/50 ikke er det beste for alle barn, og at man må tilpasse samværet til hva som er bra for barnet. Der kommer også alder inn.

 

Det er ikke foreldrene som har rett på sine barn, det er barna som har rett på sine foreldre. Barna har også rett til å få en hverdag som er tilpasset dem, og da må man ta hensyn til barnet.

 

Jeg kjenner barn som har blitt kjempestresset av en slik løsning, og da har foreldrene gått over til annet samvær. Og jeg kjenner barn som stortrives med en slik løsning.

 

Barn er individer på lik linje med alle andre, og ikke alt fungerer for alle.

[M by M]

For at en slik ordning må foreldrene bor nærmere hverandre og ha et veldig godt samarbeid. Og barnet selv må oppleve dette som trygt og stabilt og trives med å bo litt her og litt der.

 

Det er ikke alle foreldre som klarer å samarbeide godt. Det er ikke alle foreldre som bor i samme by og det er ikke alle barn en slik ordning passer for.

[yinyang]

Her er en sak jeg brenner for...

Jeg synes at 50/50 løsning kun er egoistisk fra de voksnes side, om det så er mor eller far, uansett, dette ER IKKE DET BESTE FOR BARNET!

 

Det kan da ikke være bra for noen å bo en uke her og en uke der. Prøv å sett deg inn i barnets liv, tenk om du selv måtte pakke sekken, og dra, hver eneste uke. Når du endelig har funnet roen og gleden, så er det tilbake til den andre igjen...

Må være fryktelig slitsomt, for barn eller voksen, å leve to liv, med to sett levergeler (for alle hjem har forskjellige rutiner).

 

Jeg kjenner to tilfeller, en gutt i 6.klasse, som nå har store problemer, mått diagnose depressiv. Er innaktiv og har det virkelig ikke godt. Han har i flere år bodd en uke her og en uke der. Helsestasjonen frarådet foreldrene det, men tenk at de fortsatt kan være så egoistiske og tenker på at de har lik rett på barna!!

Det andre tilfellet er jente i 2.klasse, som er hyperaktiv og veldig kontakssøkende. Hun er vimsete og forvirret.

Begge disse tilfellene er jeg helt sikker på ville hatt det helt annerledes om de hadde mere ro, og ett hjem å gå til.

 

Det skader ikke med noen helgeturer til den andre forelderen, så lenge de har ett liv, ikke to liv. En seng, og ett hjem. Trygghet.

 

For barnets skyld...

 

Da må jo fedrene heller be om full omsorg for barnet og mor få annenhver helg da, synes jeg, hvis fedrene mener det er så urettferdig og sloss fram til 50/50. For 50/50 er til foreldrenes beste, IKKE barnets beste...

 

Kom gjerne med argumenter mot meg nå, for jeg fatter ikke at noen kan ha denne ordningen!!

[Anonym bruker]

Klart barn kan ha et godt liv med 50/50!

Det viser jo undersøkelser som er gjort! Ikke alle barn, selvsagt, men si meg, hva er forskjellen på å måtte fyke fra den A til B hver onsdag, så hjem til A neste dag, så til B på fredag igjen, være der i helgen, så til A, være der til onsdag, så til B til torsdag osv... Jeg tror nå det kan skape vel så stressede unger.

Ekstremeksempler finnes det alltid, jeg kjenner en jente på 12 som er depressiv, og der er foreldrene lykkelig gift... Så det trenger jo ikke å være dette som er problemet bare det er noe galt med ungen? Men som sagt, det passer selvsagt ikke alle barn, og heller ikke alle foreldre.

Trygghet for barna er når foreldrene greier å samarbeide, ikke krangle, ikke sette barna opp mot den andre forelderen, og at de vet at de har foreldre som elsker seg. Trygghet har ikke nødvendigvis noe med å ha en seng, for "pendlerbarn" HAR to hjem, de HAR to senger, de HAR to familier osv.

Jeg kjenner skilsmissebarn som lever fint med "vanlig samvær" også, spesielt der de faktisk får sett samværsforelderen nesten når de vil og så ofte de vil. Det lar seg ikke alltid gjøre... men om man ønsker det er det utrolig hva man greier.

Det som er trist er når foreldre ikke greier å legge skilsmissen og konfliktene bak seg, det er nemlig til det verste for barn.

[M by M]

Hvis ordningen fungerer best for barnet så er det greit for meg. Men jeg har mine tvil. Har flere venner som er vokst opp med denne ordningen og de følte ikke de hadde noe hjem. At de var på besøk hele tiden. Men mulig det er bra for noen.

 

Men å lage noen lov om dette og at dette skal være en føring i samværssaker syns jeg er helt vanvittig. Man kan ikke tvinge barn og foreldre dette overhodet ikke vil fungere for til å ha 50/50. Ja, barnet trenger tid med både mor og far, men det kan man gjennomføre uten 50/50. Jeg syns at trygghet, forutsigbarhet, stabilitet og ro kommer foran samvær jeg. Faktisk, fordi det er uhyre viktige faktorer for et barn. Men om man klarer å balansere alle disse faktorene og får det til å gå like bra som om barnet bodde i ro,så er jo det flott.

[yinyang]

Nei barnet har det best med ETT hjem, og et besøkshjem.

Med to hjem vil barnet kunne få konsekvenser, reaksjoner som kan komme i barneårene, eller i voksen alder. Splittelse, aggresjon, uro, uttagerende adferd, usikkerhet, sjenanse, psykiske vansker mm. Alt dette kan selvsagt alle barn få, om foreldrene så lever i godt ekteskap, men barn i 50/50 deling er mere utsatt, og det ER det forsket på.

 

Som jeg sier, tenk selv om du skulle leve flere år en uke her og en uke der! Tenk...

Stressende og slitsomt? JA.

 

JEg er sikker på at ETT hjem, der de vokser opp, og ETT besøkshjem i helger og onsdager er ok for barna. Altså man blir ikks syk eller sprø av å besøke andre heller, overnatte hos besteforeldre eller venner, men har ett hjem å dra tilbake til. Men man kan bli veldig sliten av TO hjem, en uke her og en uke der!

[Anonym bruker]

Far har ingen rettigheter....barnet har!

All respekt til dere for at det funker hos dere.

MEN du kan da ikke mene at pga at det er postivit hos dere burde det være en norm for hvordan andre barn skal vokse opp?

 

[så var vi 4]

Fr det første, hvis du mener dette er ett fritt land og man må få mene hva man vil, signer med nick og vis deg selv og hva du står for.

 

Og for noen barn er det ikke ønskelig med 50/50 løsning. Om det nå er småbarn eller eldre. Og verken mor eller far har krav på barnet, det er feil standpunkt, for tenk, det er faktisk ikke du som er verdens navel, men ungen din.

 

Men flott at dere voksne synes dette er ei fin løsning.

[Gjest]

for ett tåpelig innlegg. blir nesten skremt, håper du bare er ute etter å provosere og at du virkelig ikke mener det du skriver. jeg fikk barn med eksen min og viste allerede da at det var jeg som kom til å ta meg av det meste. ja, en ganske gammeldags holdning, men han er selvstendig næringsdrivende og det betyr ofte mye jobb. og det var helt greit for meg, fordi jeg ønsket å være mye sammen barret. så når vi skilte lag var det helt naturlig at jeg fortsatte som hovedforsørgeren. han har vanlig samvær og treffer sønnen sin når han måtte ønske utenom det vanlige samværet, fint at 50\50 fungerer for mange, men hadde ikke fungert her. og det er til det beste for barnet, mener begge to. hørte en "sann" historie og 50\50- to foreldre sendte ungen sin mellom seg annenhver uke, med alt utstyr og skolebøker og klær og leker og alt som måtte følge med, en nabo spurte om bikkja også var med på denne ordningen, hvorpå faren svarte :"er du gæærn, stakkars bikkje!"`.......

[Lykkelig tobarnsmor <3]

Gjett om jeg er lei av å "forsvare" at jeg ikke har 50/50 med barnefar!! Det er ikke fordi det står på pengene nei. Og det er ikke fordi jeg skal nekte ham å se dattra si mer. Mitt barn er faktisk det som er viktig her. Og det som er viktig i en skilsmisse situasjon er jo at forholdene blir mest mulig likt det det var når man bodde sammen. Hvis du HI synes 50/50 er den beste løsningen for ditt barn, så er jo det helt supert. Men mitt barn trives faktisk veldig godt med å være hos far annenhver helg + en dag i uka. Og det er faktisk den løsningen som liknet mest på hennes situasjon før mamma og pappa skilte lag. Jeg overtok huset da vi skilte lag, så barnet slapp og skifte miljø. Barnefar bor i nabokommunen, så det er ca 15min biltur mellom oss. Da vi bodde sammen viste barnefar ganske liten interesse for sitt barn, han prioriterte ofte venner og festing først. Ikke det at han var noe dårlig far, men barnet var rett og slett ikke vandt til at han var veldig mye tilstede. Så overgangen da vi skilte lag ble veldig liten for henne. Barnehagen har gitt tilbakemelding på at de ikke har merket adferdsforandringer hos barnet overhodet. En veldig viktig tilbakemelding til oss som foreldre føler jeg, at vi har lykkes i å finne en løsning som gavner vårt barn. Tenker med gru på hvis vi hadde blitt tvunget inn i en 50/50 løsning, da tror jeg situasjonen her (nå har vi hatt denne ordningen i snart 1 år) ville vært annerledes.

Så ja, jeg gir deg litt pepper for innlegget ditt. Helt greit at du synes 50/50 er det beste hos dere, men jeg føler at du dømmer alle oss som ikke har den ordningen. Vi vil absolutt det beste for våre barn vi også, og vi mener at vi har funnet den løsningen!

[Anonym bruker]

Det er jo fint at du har sannheten i ditt eget hode:)

Men sannheten er at mange barn har det helt fint med denne ordningen, selvfølgelig setter det krav til foreldrene... Hos de fleste har barna TO hjem, selv med "vanlig samvær", de har to rom osv, men de får ikke roet seg ned i samværshelgene siden det blir for kort tid, og sånn er det i mange, mange hjem... Så 50/50 kan være en velsignelse for barna, likegodt som en forbannelse. Og som sagt, forskningen som til nå er gjort viser at barn som har hatt denne ordningen har trivdes godt med den, og det har fungert fint på alle mulige måter!

Men du har jo tydeligvis fasitsvaret på hva som er rett. Husk bare at barn er forskjellige, og at det ikke finnes en fasit på hvordan barn har det best uansett situasjon.

[Anonym bruker]

Er ulike grunner for at man ikkje synest 50/50 er den beste løsningen. Nokon kanskje fordi dei ikkje får alle pengene dei ønsker å ha krav på, for det finst nokon av dei, men mitt tilfelle, og mange andres, så er det avstanden som teller inn.

[yinyang]

"men de får ikke roet seg ned i samværshelgene siden det blir for kort tid" sier du.

Skremmende, sier jeg.

Tenk at barnet ditt må hit og dit hver uke, og må bruke de to første dagene hver uke på å roe seg ned, for så å komme i orden, og noen dager etterpå bli revet opp igjen! Klart det har konsekvenser... Stakkars barn. For noen følelser barnet må sitte med, som de ikke kan svare på eller forstå ennå.

 

Jeg synes du er egoistisk, ja! Tenker ditt beste og ikke barnets...

 

Og kan du gjøre noe for meg, før du svare meg igjen... Tenk tilbake til din egen barndom. Hvordan hadde du det? Hadde du to hjem, en uke her og en uke der? Hadde du kunne tenkt deg det i tilfelle dine foreldre skilte lag? Hvordan ville du selv ha vokst opp?

Tenk også nå som voksen, hva godt og vondt har du tatt med deg fra barndommen? Hvordan påvirker det deg i dag?

Jeg reflekterer endel over livet, og har mange følelser fra min barndom, og jeg tror vi alle har det, og blir veldig påvirket av oppveksten.

 

Derfor, nok en gang:

Gjør livet mest harmonisk og godt, for ditt barns skyld, og du vil takke deg selv for det siden..

Kom ikke her og fortell meg at ungen deres ikke gråter eller viser noen form for følelser, enten ved å dra den ene veien eller den andre...

[:::) Frøken Velferdsrett]

Jeg er i mot at 50/50 skal bli den "nye vanlig sammvær" fordi det er en UTROLIG dårlig ide.

 

i en perfekt skilsmisseverden så bor mor og far i samme gate. de slutter tidlig og begyner sent begge to, har god økonomi og god omsorgsevne. de klarer og samarbeide bra og barnet får gå frem og tilbake som det selv ønsker. ingen prøver og ovrtale h*n til og vær mest hos den ene eller den andre. alt er bare naturlig. foreldrene snakker sammen sånn at de begge hele tiden vet hvor barnet er. begge er med på foreldremøter, helsestasjon, lege osv

alle er venner og alt er flott :-)

 

jeg ønkser at de som har 50/50 har de samme støtteordningene som 40/60 sånn at hovedomsorgspersjonen slipper og bli beskylt for og tenke penger om h*n ønsker en annen ordning.

 

 

men sånn er det ikke verden fungerer!

å du sier at 50/50 er det beste for barnet ditt fordi det har rett på og se mamma og pappa like mye. hvordan vet du det?

når så mange av de som vokste opp med 50/50 sier at de misstrives med det? tror du, du er bedre til og lese barnet ditt en foreldrene til de barna?

 

barnepleieren fra barneværnet sa til meg her om dagen at hun ALDRI hadde møtt et som hadde vokstopp med 50/50 som syns dette var bare bra. å dette er barn som vokser opp i 50/50 der foreldrene har blitt eninge om løsningen.

hvordan blir det med de barna som lever opp med tvunget 50/50 da?

 

hvordan er det bra for et barn og ha bare 1 uke i vennekrettsen der skolen er, og en uke et helt annet sted? eventuelt en skole på mitten og 1 vennekrestt hos mor og en hos far i tillegg?

noen har faktisk til og med 2 skoler/barnehager.

disse foredrene mener de gjør det beste for barna sine.

fordi barna har rett på og se foreldrene like mye.

 

tenk deg selv at du har 2 gode venner. du liker de kjempe godt, men om du møter den ene så må du møte den andre akkurat like mye for at det skal bli rettferdig.

blir ikke der fryktlig slitsomt? sånn er det for mange barn, de blir dratt mellom 2 hjem og føler savn og dårlig samvitighet uannsett hvor de er.

dette ene og alene pga eineveike foreldre.

 

50/50 kan være bra, men innføres det tvungen 50/50 gambler vi med norges kommene barn!

 

[Ane**]

50/50 kan være en super løsning for mange barn. Men ikke alle.. Jeg synes du virker litt fømmende HI..

 

Ene setningen din er som følger: ""Er dere mammaer der ute redd for å miste alle støttene dere får...?? Er det derfor så mange av dere er i mot denne ordningen...?? Far har like mye rett til å være med barnet sitt som det mor har...""

 

Så skal jeg svare deg på dette.

Nei jeg er ikke redd for å miste alle stønadene mine.. Jeg har 2 barn, og hadde jeg hatt mulighet til å jobbe så mye jeg selv gadd annenhver uke hadde jeg hatt laaaangt mere penger enn jeg har nå.

Og nei det er faktisk ikke far som har rett på barnet, men barnet som har rett til å se sin far...

 

 

Her hadde 50/50 aldri fungert... Jeg har to barn med to fedre.. Faren til eldstesnupp ser henne masse! De har annehver helg løsning, og hver onsdag.. Og vil han ha henne utover det så får han lov til det. Jeg har til dags dato ALDRI sagt nei når han har spurt om å få ha henne en uke fordi han har mulighet til å ta fri osv.. ALDRI! Men vi kunne aldri hatt 50/50 heller, han jobber masse, begynner 7 hver morgen og drar hjemmefra kl seks.. Så en 50/50 hadde betydd at han måtte slutte i jobben sin, jenta måtte hatt 2 barnehager osv osv... Det hadde ikke fungert, ikke fordi MOR vil ha stønadene sine, men fordi FAR også må gå på jobb om morgenen...

 

Minstejenta har aldri engang sett sin far. Nope. Og det er heller ikke fordi jeg er livredd for å miste alle stønader ol.. Men rett og slett fordi han ikke er egnet.. Og siden du da lenger opp her spør hvorfor man velger å få barn med en "uegnet" mann så kan jeg svare deg kort på det også.. Når jeg gikk gravid, ALLEREDE gravid, ja DA finner jeg ut at far ruser seg på kokain! Ja! Han hadde to barn fra før som var hos oss annenhver hel, og jeg hadde aldri drømt om at han var den typen.. Han var faktisk en super pappa, vablig mann som sto opp om morran og gikk på jobb, hadde barna sine når han skulle osv osv... Det kom som ett megasjokk på meg! Så ikke døm alle rundt deg og tro du kan alt om alle bare fordi de ikke har en 50/50 ordning. Det ligger i 99% av tilfellene helt andre ting enn mors stønad bak. Her er det i det ene tilfelle far som ikke hadde hatt mulighet, og i andre en far som viste seg å være en liten narkoman.

 

 

Skulle alle ha dratt "alle under en kam" slik du gjør må vel jeg ta konklusjonen om at du ikke har barnet ditt annenhver uke fordi du ikke gidder bruke tid på ungen din hvis du ikke må? Ikke vil være sammen h*n hvis du kan slippe, så du sender ungen til far annenhver uke istedet...???

 

Ser du hvor dumt det hele blir?

 

[så var vi 4]

Bra skrevet Tærteluska.

[RajaPia]

Enig med deg Mor til Martin.

[Anonym bruker]

Synes 50/50 er en egoistisk løsning foreldre velger med tanke på sitt EGET beste, ikke barnets. Tenk så belastende et brudd er for et barn i det hele tatt, og så skal det i tillegg oppleve at det ikke har stabiliteten med ett fast hjem? Synes ikke det kan unnskyldes med at mor og far bor så nærme hverandre at barnet går på en skole e.l.Eneste unntaket jeg kan se er der hvor barnet er over 12-14 år.

Tror jeg faktisk selv heller hadde gitt fra meg omsorgen og hatt 30% samvær selv fremfor denne løsningen.

 

Synes altfor mange foreldre tenker "jeg vil, jeg ønsker, jeg har krav på" ved et brudd.. og klarer ikke se utenfor sin egen nesetipp og høre på objektive råd fra eksperter og forskning som går på konsekvenser av en slik løsning for barnas psyke i langtidsperspektiv.

 

[yinyang]

Hmmm,

ser visst ut til at anonyme HI har gått tom for argumenter, og kanskje vi har gitt endel gode svar å tenke på...

Håper HI dropper egoismen, og tenker det beste for barnets oppvekst fremover.

Punktum!

[Anonym bruker]

Nå er ikke jeg HI, men jeg har da sett flere tilfeller hvor denne løsningen har fungert for ungene, enn hvor det ikke har fungert. Dette er tilfeller hvor begge foreldrene jobber mye, og kan legge overtid og reising til de ukene hvor ungene er hos den andre, og hvor samarbeidet er bra. De bor også i umiddelbar nærhet, barnet går i samme barnehage, har samme vennekrets rundt seg osv. De har klær og ting hos begge foreldrene, og dette er trygge og gode unger som har det godt. De kan stikke innom den andre forelderen når de vil, om han/hun er hjemme:)

Det er helt klart mange forutsetninger som skal være på plass for at det skal fungere, men å avskrive ordningen vil jeg ikke gjøre. Noen foreldre har nok denne ordningen av egoistiske grunner, mens andre faktisk ser på helhetsløsningen, og setter seg ned sammen og finner en måte å greie dette på.

For hva er egentlig barnets beste? Det er like ofte en egoisme som gjør at man dropper samvær, eller saboterer det... Det gjelder begge kjønn!

Mine stebarn har "vanlig samvær" med far, og det fungerer godt. Men vi merker at de faller til en helt annen ro når de er her i mange dager i strekk. Da er vi plutselig en familie, og vi får en annen kvalitet på samværet. Og det gjelder både for voksne og barn.

 

Så ikke døm, ikke vær så bestemt på at dette ALDRI kan fungere, se heller for dere at forskjellige familier kan ha forskjellige løsninger. Og alle kan faktisk fungere!

[Anonym bruker]

Grunnen til at sønnen min er hos far annahver uke, er fordi han trenger pappaen sin like mye som han trenger meg... Ikke fordi jeg ikke gidder ha han på heltid...

Både jeg og x'en har jobber som gjør at vi kan ha den ordninga... noe jeg er glad for..

Sønnen min trives med denne ordningen... og vi trives med den...

 

Greit, skal ikke dra alle under en kam... men jeg synes det er viktig at barnet er like mye sammen med faren sin som han er sammen med moren sin...

 

-hovedinnlegger...-

[Anonym bruker]

Tenker faktisk på det beste for barnet mitt... Han har like mye behov for å være sammen med far som han har behov for å være sammen med meg...

 

-hovedinnlegger-

[så var vi 4]

Det som er det beste for ditt barn er ikke nødvendigvis det beste for alle barn, men er enig i at ungene trenger å ha mye samvær med begge foreldrene.

[Anonym bruker]

Takk for innlegget ditt...

Du har virkelig skjønt det...!

 

-hovedinnlegger-