termin mens stebarna er hos oss på ferie.

[ana baroma]

Det høres jo ut som den mannen din har en del problemer dersom han har brutt med egen familie og sin egen + at han ikke tør å fortele mor at han skal bli far igjen. Mulig han har virkelig gode grunner til dette, men jeg hadde nok stussa litt på den oppførselen om han ikke har det.

Og utover det, så er det hans sønn = hans ansvar. Så om han skal være der, så må du kunne få den freden og roen du trenger.

Huff, høres ikke bare enkelt ut dette her.

[Anonym bruker]

Hvordan mener han som skal bli far at dere skal gjøre ting? Det er jo en smule umodent og litt "uansvarlig" å ikke ha en back-up løsning med barnepass om det skulle være behov.

Skal snart få nummer to, jeg har full orden på barnepasset av førstefødte både for fødsel og for tiden etterpå. Han som er far får ha full orden på hvem som kan ta seg av sine om det skulle være nødvendig.

 

Selv har vi en åpen avtale med mine foreldre, enten kommer vi med første til dem, eller de kommer til oss og tar over så snart vi skal på sykehuset, der skal barnet være til vi kommer hjem. Barnet kan også sove der etterpå også, og de kan ta seg av henting og bringing i barnehagen om vi vil det. Barnet kan også spise middag der etter barnehagen om vi sover eller ikke orker styre med ting. Dette bestemmer vi, etter hvordan vi føler ting, ønsker ting, og etter hva vi trenger.

 

Så langt det lar seg gjøre må en jo ha ordninger for barnepass. Kan dere ikke få hjelp av andre, så må dere i det minste ha en så nøye som mulig plan, med leggetider, ute tid og gjerne også leke borte hos venner hver dag ordning.

Slik at ikke hele pappa perioden går med til "ferie" for de eldste om barnet skulle bli født før termin. Det er jo tross alt ikke derfor han får fri med lønn. Det er jo for å være til hjelp og støtte for deg, og for å få tid sammen med det nye barnet.

[Anonym bruker]

Forholdet er vanskelig og har til tider hengt i en tynn tynn tråd.

Prøver å holde sammen og få ting på rett kjøl før vi blir foreldre. Det ser ikke lyst ut for å være ærlig.

At han ikke har lagd en plan for barnepass av sin egen unge skuffer meg veldig og gjør bare at jeg gruer meg til fødselen. Han er ikke noe spesielt interessert i å planlegge noe som helst. Alt er bare kaos.

 

Tilfi

[Anonym bruker]

Hjelp. Hva slags tips gir dere meg?

 

Jeg venter min førstefødte i desember. Min samboer har 3 barn fra før. 18, 17 og 13 år. De store er hjemme i helgene(internatskoler). Og hun minste bor annen hver uke. Mora bor ikke langt unna, men det virker som om de trives best hjemme hos oss.

 

Jeg merker de tar mye energi fra meg nå som jeg går gravid. Jeg irriterer meg over litt for mye. Dette skaper konflikter og jeg er ekstremt sårbar.

Hvordan bør vi planlegge det hele for at jeg skal få en best mulig fødselsopplevelse? Er så redd ungene vil sette seg på bakbeina.

 

Håper på svar.

 

 

[Anonym bruker]

Her er jo barna såpass store at de greier seg selv. De to eldste er jo faktisk voksne, også den som er 13 kan komme å gå litt som hun vil. Hva jeg mener er at de ikke trenger tilsyn i den forstand.

Det er bare å begrense jobben, ikke lage store familiemiddager, er du sliten så si de finner en pizza i frysen. Be de eldste om å ta handling og innkjøp om de ikke er fornøyd.

Når fødselen nærmer seg så er det jo bare å ta livet med ro og ligge med bena høyt. Koble ut det beste du kan, du kan også fortelle/be din kjære om ting, som vær med meg, skal vi snakke om..., kan ikke du masere meg. Bare naturlig ta din plass i hjemmet.

Når det gjelder fødselen og barnseltiden er det jo bare å fortsette litt på samme måten. Du krever det du trenger, og så store barn må virkelig kunne klare å takle at akkurat i en sånn situasjon er du sliten, sårbarn og trenger din mann.

Får de ikke super oppdekning hele tiden, vil de vel gjerne heller være litt sammen med sin mor også, og rømmer kanskje til henne tilslutt.