Ja, da var en graviditetstest tatt..

[melkekua™]

kroi: Følg med da!!!! Hun har 2 døtre!!!!

 

Tigerjenta: Håper dere finner ut av det!!! La det bli en avgjørelse dere begge kan leve med.

 

Sender deg en stooooor trøsteklem. Det ordner seg for snille jenter ;o))

[*Bluberrypai*og 3 prinsesser=)]

Herregud går det ann å være så kynisk....... Herregud menneske......Gå inn på profilen hennes så ser du at hun har TO ja TO barn...... Du burdte virkelig skamme deg, dette trenger hun i hvert fall ikke nå..... Du burdte virkelig be om unnskyldning......

 

Til tigerjenta:

Ikke bry deg om slike innlegg, håper du klarer å overse mennesker med den attityden

[M by M]

Hun har to veldig søte jenter. Og de har hvert sitt navn: Isabel og Victoria!

[Monajenten]

Alt folk skal henge seg opp i.

Hun har en datter - Victoria - som blir ett år om noen dager, og en datter TIL - Isabel - som er tre år.

 

 

Tigerjenta: Jeg skal ikke komme med noen pekefinger og syns du selvfølgelig skal gjøre det som føles riktig.

Men....du har vært her lenge og jeg føler jeg "kjenner" deg litt, og jeg husker godt at du flere ganger har sagt at du ønsker deg flere barn.

Du virker veldig usikker, som om du egentlig kun "vil" ta abort pga. det økonomiske, og sånn psykisk ønsker å beholde...

 

Tenk deg GODT om...kan du klare å leve med å ha tatt abort når du egentlig ønsker deg flere barn, selv om det ikke var meningen at h*n skulle komme helt enda? Dette er veldig viktig å tenke på.

 

Og som Blue Lady sier, så taper du ikke penger på det, du får det samme som i dag, og engangsstønad. Pluss at dere allerede har mye utstyr. (og får du gutt har jeg masse klær:))

 

Jeg dømmer deg på ingen måte og forstår om det ender i abort, men husk at dere er en trygg og stabil familie med masse kjærlighet å gi. Det økonomiske ordner seg alltid.

 

Stor klem til deg.

[kroi]

Beklager beklager - ikke meningen å tråkke deg på tærne, og ikke de andre heller. Du har en tøff avgjørelse foran deg - ingen løsning er lett i den sammenhengen. Uansett er det hva du sjøl føler som er det avgjørende - du skal leve med valget resten av livet, uavhengig av hva du velger. Ta kontakt med helsestasjon og fastlege. De er proffe på den slags og jobber med lignende situasjoner daglig. Ellers kan vel NAV fortelle deg hvilke rettigheter du har ift den økonomiske biten. Lykke til

[Gjest]

Det ordner seg alltid, på ene eller andre måten.

Hadde det vært meg, så hadde jeg aldri klart å ta abort, og siden du er i tvil selv, IKKE la din samboer bestemme at du skal om du ikke er sikker.

Jeg tror ikke du anger på å ha fått barnet etter det er født, men du kan komme til å angre på en abort lenge, lenge...

 

Du kan vel alltid få deg en butikkjobb eller noe sånt noen mnd? Ellers så får du jo støtte fra lånekassen...og har du bhg plass til dine 2 andre barn så kanskje du kan få lest litt i permisjonen også?

 

Lykke til med valget.

 

 

[eva luna]

Uff vet ikke hva jeg skal si annet enn at jeg håper du ikke føler deg tvunget av omstendighetene og samboeren din til å ta et valg du mest sannsynlig vil angre på.

Når det gjelder studiene så vil du få fødselsstipend fra lånekassen så lenge du har studert de siste 6 mnd før du føder. Og du kan i tillegg oppta studiene igjen 6 uker etter fødselen og far kan være hjemme med full lønn. Det økonomiske og praktiske ordner seg alltid. Jeg er selv student med to barn så vet at det er mye å ta hensyn til, men vil du fullføre studiene så klarer du det alltids, enten du har 2 eller 3 barn. Har også en jente i klassen min som fikk barn nr.3 allerede i mars i først studieår, hun fullførte førsteåret på lik linje med oss andre da faren var hjemme med minstemann. No har hun nettopp fullført andre året og det med 3 unger, og hun er heller ikke noe supersmart så hvis hun klarer det så er jeg sikker på at du klarer det Jeg bruker ihvertfall henne som min motivasjon

[Kamomille]

Sender trøsteklemmer!!!

 

Jeg har vært - og er - i din situasjon. Ble gravid med nr 3 da minsten var kun 3-4 mnd. det avr et stort sjokk og jeg viste ikke helt hva jeg ville, om jeg orket en graviditet til så tett, hva med økonomien osv.....

 

Jeg var i permijson, men hadde ikke noen jobb å gå tilbake til. Vi fikk avslag på barnehageplass rett etter den positive testen, så her var det ikke mye lykke i de dagene......

 

Men etter mange samtaler mellom meg og mannen min ble vi enige om å beholde barnet. Han var egentlig mer positiv enn meg.......

Jeg tok kontakt med fastlegen min og vi ble raskt henvist til sykehuset for å sjekke hvor langt på vei vi var. Der ville de ta en innvendig UL for å sjekke nøyaktig hvor langt jeg var kommet med tanke på en evt abort. Vi fikk "tilbud" om Ul med svart sjerm hvis vi ønsket abort. mange synes jo det er tragisk å se et levende foster hvis de har betsemt seg for abort.

 

Men vi bestemte oss altså fro å beholde barnet. "Dealen" var at mannen min måtte innstille seg på å ta fødselspermisjon. Jeg var nemlig svært usikker på om jeg ønsket å gå hjemme på fulltid enda et år. da ville jeg miste mye erfaring og kontakt med et ellers stramt arbeidsmarket for min yrkesgruppe!

 

Heldigvis har det ordnet seg med jobb. Jeg fikk tilbud om jobb da minstemann var 7,5 mnd og valgte å takke ja. Mannen min tok over resten av permisjonen + at han skal ha nesten all permisjonen med neste mann.

Så nå sitter jeg her med kul på magen og 13 uker igjen til termin. Det er skremmende, men samtidig koselig. Jeg er veldig glad for valget vi tok selv om det nok blir forferdelig slitsom med to så tette!

 

Dersom du velger å beholde barnet, vil du ha rett på stipend fra lånekassen dersom du fortsatt er student. I tillegg kommer engangsstønaden. mennen din kan vel ta ut permisjon slik at du kan frotsette studieprogresjonen din. Du vil fortsatt kunne få både stipende og engangsstønad selv om han tar ut permisjon. Kravet er at du er fulltidsstudent.

 

Ønsker deg uansett LYKKE TIL med valget!

[Blue Lady]

Jeg ville bare si at vi skal gjøre det på den måten når babyen i magen kommer. Sambo skal ta hele permisjonen (bortsett fra de 6 ukene) så skal jeg studere. I praksis vil det si at vi begge er hjemme samtidig!

 

 

[Honningmelon]

Jeg sa jo litt til deg på msn, men jeg er enig med de andre her, at du må ikke gjøre noe du vet du kommer til å slite med resten av livet... Du sier at du er veldig, veldig usikker, og da kommer abort til å bli tøft.

 

Jeg er HELT sikker på at dere klarer å ordne alt det praktiske med dette, for det ordner seg alltid. Men, du har jo en samboer... snakk mye sammen, og fortell hvor usikker du er.

 

Jeg sitter med en følelse av at du innerst inne egentlig vil beholde...?

[lenej :o)]

okei. for det første, så må du jo gjøre det som du føler er rett for deg. det er det aller viktigste. hør og lytt på deg selv.

 

prøv å tenk deg et liv, med denne spiren, hvordan det ville blitt. er bare redd du kan komme til å angra. selv har jeg tatt abort en gang, å det var en meget tvungen en. å vil virkelig ikke anbefale det...

 

jeg er generelt imot abort, når det ikke ligger noe til grunn for det. å for meg, så er ikke økonomi noen grunn til å ikke få et barn. jeg er selv i permisjon, mini er 7 mnd gammel, og vi holder på å vil ha nr 2 nå. jeg kommer ikke til å få ny permisjon, jeg vil da bare ville få engangs-stønad. å det ordner seg. man har ikke råd til så mye luksus, men for meg er et barn luksus nok.

 

men unasett hva du bestememr deg for, så vil dette være ditt valg, som du ville måtte leve med resten av livet ditt.

sender deg bare en nett-klem, å håper du vil klare å ta den beslutningen, som er riktig for deg.

 

[solsikke pike+pikeimagen/uke41]

Sender deg en stoooooooooooooor kos, håper dere finner ut av det.