Gjest Skrevet 3. juli 2007 #1 Skrevet 3. juli 2007 Og jeg er gravid, dessverre. Shit altså! Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Noe annet enn en abort er ganske uaktuelt i forhold til livssituasjonen vår nå, men samtidig så føler jeg meg veldig usikker, og er veldig redd jeg kommer til og angre noen voldsomt! Sitter her, og aner ikke hva jeg skal gjøre. Dette er virkelig en fortvilende situasjon *snufs* Noen som kan fortelle meg litt om prosedyren på abortering? Ringer jeg lege eller sykehus? Må jeg ha gynekologisk undersøkelse først? Tar dette tid.. ? Osv osv.. Tar gjerne i mot andre trøstende ord, råd og tips med stor takk! Nå er jeg så fortvilet altså :-(
Gjest otilie79;) Skrevet 3. juli 2007 #2 Skrevet 3. juli 2007 Har ikke så mange ord, føler frustrasjonen din. Vil gjerne gi deg en klem og ønske deg lykke til:o)
Magandang anak ko Skrevet 3. juli 2007 #3 Skrevet 3. juli 2007 Oj, dette høres ut som en trist situasjon:o( Hvilken situasjon er dere i? Lyst til å fortelle?
Dotten Skrevet 3. juli 2007 #4 Skrevet 3. juli 2007 Det beste for din situasjon er sikkert å ta en abort (noe som er et forferdelig stort og vanskelig valg for mange), men psykisk sett, tror jeg ikke du burde gjøre det, da du er såpass usikker, at jeg tror du vil angre. Man klarer seg alltids Må man så finner man alltid en løsning. Har dere familie og/eller venner som kan stille opp?? Ønsker deg masse lykke til, og håper dere finner en løsning som er best for dere. Får nesten gratulerer deg uansett da, og sender over en stor klem Kleeeeeemmmmmm
adelia*termin 18/10* Skrevet 3. juli 2007 #5 Skrevet 3. juli 2007 oi oi oi.Vet ikke hva jeg skal si jeg.. Vedrørende abort tror jeg du må til fastlegen der han/hun fastsetter hvor langt du er kommet i svangerskapet.. Deretter blir du henvist til sykehuset du ska utføre aborten.. Tror ikke det tar så lang tid.. er du ikke kommet veldig langt utfører man en abort med tabletter, da må du til sykehuset 2 ganger tror jeg Mitt råd er at om du er usikker så må du tenke godt igjenom det før du velger abort.. Man kan ikke ta det tilbake om en angrer seg:\... Lykke til uansett hva valget blir... Klem fra
winneboo Skrevet 3. juli 2007 #6 Skrevet 3. juli 2007 Utrolig kjip situasjon. Det første du må gjøre er å ringe fastlegen din å få avtalt en time. Hos han fyller du ut noen papirer som han sender videre til sykehuset. Dette tar ikke lang tid, å du får time helst før du er 8 uker på vei, og senest så du holder deg innen grensa. Blir ofte tatt en GU for å skjekke hvor langt du er på vei dersom du er usikker på siste mens. På sykehuset får du tilbud om medisinsk abort og kirurgisk abort. Men bare dersom du er under 8 uker på vei, etter det må du ta kirurgisk abort.
mor til 3 små Skrevet 3. juli 2007 #7 Skrevet 3. juli 2007 Veit hvor fortvilende det er, har selv vært i samme situasjon 1 gang. ( Syns du ska ta deg en time til fastlegen din (eller til jordmor) og snakke om det. Du trenger ikke ta noen avgjørelse nå. Selve prosedyren ved en abort, vel du må gå til legen din som sender en papir til sykehuset og så får du time til samtale der og sjekk med UL og samtale om hva for metode du ska ta. Hoppas att alt ordner seg, det pleier å gjøre det. Men, noen ganger har man ikke noe valg...
tresøtesmå-torødogenblå Skrevet 3. juli 2007 #8 Skrevet 3. juli 2007 Jeg forstår at det virker håløst akkurat nå. Men tenk på dette: HVIS du velger å få barnet, kommer det til å være en helt selvfølgelig del av familien din lenge før det er født. Du vil elske det like mye som de du har fra før. Det praktiske ordner seg alltid! Hvis du derimot ikke får det, vil du kanskje kunne leve greit med det, men kanskje får du det grusomt med det. Til syvende og sist må du kjenne etter hvilket valg som gjør livet ditt minst vanskelig, og veie alles interesser opp mot hverandre. Men jeg er helt sikker på en ting, og det er at om du velger å få barnet, ordner alt seg. Dere kommer til å klare dere utmerket! Lykke til, uansett hva du velger å gjøre.
Gjest Skrevet 3. juli 2007 #9 Skrevet 3. juli 2007 Altså, nå er for det første Victoria bare 1 år (om noen dager). Men DET er jo ikke det som stopper oss alene. Men så er jeg student da, som alt er i mammapermisjon enda med Victoria, jeg har heller ikke fått opparbeidet meg rett til fødselspenger, og det skal jo litt til at en arbeidsplass vil ansette meg nå, slik at jeg får opparbeidet meg fødselspenger. Og så får jeg jo ikke så mye i studiepenger heller, når jeg bare da 75% studier. Skikkelig leit det her :-(
smakk Skrevet 3. juli 2007 #10 Skrevet 3. juli 2007 Ta kontakt med nærmeste amathea senter, der får du hjelp og rådgivning ) http://www.amathea.no/index.aspx?id=1013&mid=1145
♥ DAME Skrevet 3. juli 2007 #11 Skrevet 3. juli 2007 Kan jeg få adoptere barnet ditt )))))) Vi sliter så inn i granskauen, er redd jeg aldri blir gravid jeg (
Gjest Skrevet 3. juli 2007 #13 Skrevet 3. juli 2007 Tusen takk jenter! Ja, dette er noe jeg må tenke litt på før jeg bestemmer meg. Men igjen, jeg har jo også en samboer som er ganske bestemt på en abort. Tror det er veldig uaktuelt med et barn til nå så tidlig, for han sin del. Jeg derimot, er veldig veldig usikker, og er redd tiden etter en abort vil bli både tung og lei for meg. Men nå skal jeg legge Isabel, slik at jeg og samboer kan sette oss ned og prate litt om dette. Igjen, takk for all støtte og råd )
M by M Skrevet 3. juli 2007 #15 Skrevet 3. juli 2007 Oi...gratulerer og...ikke.. Hvis du skal ta abort, ringer du fastlegen din. Der leverer du urinprøve og fyller ut noen papirer. Legen gir deg time for UL på SiV-tbg og der får du time for abort som blir utført her hjemme... Om du vil ha med. abort må du inn til tbg og få en pille der og inn på sykehuset her en uke senere for selve aborten. Det går veldig greit om du har bestemt deg på forhånd. Men er jo lurt å være helt sikker da. Men....tror du ikke dere ville klare å få en til da? Kan ikke samboer være hjemme halve permisjonen f.eks om han er i jobb, får jo han lønn også kan du jobbe og tjene penger...? Uansett, så går det helt sikkert bra :-) Du har meg på facebook, så bare skriv til meg der om du vil :-) Klem
Edel Gran Skrevet 3. juli 2007 #16 Skrevet 3. juli 2007 TroHåp&Kjærlighet: det må være det mest utidige svaret jeg har lest her inne på lenge! Tigerjenta: Klemmer til deg! Ikke stress for mye med avgjørelsen, sørg for at dere rekker og fordøye det. Lykke til uansett hva dere velger!
♥ DAME Skrevet 3. juli 2007 #17 Skrevet 3. juli 2007 Ja, det var nok bare tull. Men jeg gråter og er fortvilet fordi vi ikke klarer å få barn, så da blir jeg enda mer fortvilet når jeg leser ett innlegg som dette. Skulle gjerne ha adoptert jeg, men.... Men ønsker HI lykke til med valget hun tar Klem fra
Blue Lady Skrevet 3. juli 2007 #18 Skrevet 3. juli 2007 Du vil kunne ta permisjon fra studiene, og få fødselsstipend, som er ca det samme som du får utbetalt i dag, i tillegg får du jo engangsstødnaden. Så du sitter jo igjen med samme sum penger som du har i dag om du velger å få barnet. Lykke til uansett hva du velger!
*Bluberrypai*og 3 prinsesser=) Skrevet 3. juli 2007 #19 Skrevet 3. juli 2007 Ønsker deg all lykke til med hvilket valg du enn tar. Men en ting vil jeg si, ikke gå med på abort for samboern din sin skyld. Det er det ikke verdt... Igjen all lykke til med hva du velger.
Magandang anak ko Skrevet 3. juli 2007 #20 Skrevet 3. juli 2007 Jeg har fortåelse for at du sitter på andre siden av gjerdet i sånne type situasjoner, men synes likevel at det var ufint og upassende i denne settingen. HI må ta en stor og viktig avgjørelse, da passer sånne kommentarer veldig dårlig.
♥ DAME Skrevet 3. juli 2007 #21 Skrevet 3. juli 2007 Du har helt rett. Jeg skrev før jeg rett og slett fikk tenkt meg om Angret rett etterpå...Men gjort er gjort.
Magandang anak ko Skrevet 3. juli 2007 #22 Skrevet 3. juli 2007 Ok. Den økonomiske situasjonen er ikke så ille som du tror:o) Les Blue Lady's innlegg lenger nede, så ser du at du ikke taper noe på det økonomisk:o) Du kan gå videre på studiene dine når permisjonen din er ferdig (regner med at det ikke er så lenge til siden Victoria nå er 1 år?) Da har du rett på ny permisjon med fødselstipend. I tillegg får du engangsstønaden. Alle andre faktorer i tillegg til økonomien må dere selvsagt vurdere sammen. Dere vil sikkert trenge minimalt med barneutstyr siden dere har det meste etter Victoria:o) Lykke til uansett hva dere bestemmer dere for!
Min lille goggutt Skrevet 3. juli 2007 #23 Skrevet 3. juli 2007 Vil bare si at jeg vet hvordan du har det nå, vært i samme situasjon. Men har du litt igjen av din nåværende perm kan jo dette telle som deler av 6 av de 10 sisite mnd du må ha jobbet før du får nye penger. Kan du ike ta deg et vikariat da? Lærer er det alltid behov for, selvom kanskje ikke du er lærer, er jo det en mulighet fra høsten av....Reddningen for oss ble å ta ut noe av permisjonen før barnet er født. Du kan ta inntil 12 uker før fødsel. Da ble det iallefall for oss nok til at jeg var innenfor 6 av de 10 siste mnd.
Min lille goggutt Skrevet 3. juli 2007 #24 Skrevet 3. juli 2007 Her er en link ang det med de 12 ukene jeg snakket om http://www1.vg.no/pub/vgart.php?artid=129549
kroi Skrevet 3. juli 2007 #25 Skrevet 3. juli 2007 I det andre innlegget ditt kaller du jenta di Victoria, nå heter hun plutselig Isabel - er det hele bare kødd? "Altså, nå er for det første Victoria bare 1 år (om noen dager)." "Men nå skal jeg legge Isabel, slik at jeg og samboer kan sette oss ned og prate litt om dette."
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå