Er det rett at biomødre bruker ekssvigerforeldrene til barnevakt?

[Anonym bruker]

Man kan ikke legge fortiden bak seg når man har fått et barn. Sorry, men sånn fungerer det ikke. Mine eks-svigerforeldre er fortsatt i min familie og jeg har da ikke skilt meg fra dem, kun mannen min. Det er da ingen som kan eie et annet menneske.

 

At stemødre syter og klager over slike trivialiteter må handle om dårlig selvtillit. Skjønner ikke at det fortsatt handler om mitt/ditt for mange. I dagens samfunn handler det kun om VÅRT! Jeg, eksen og våre nye partnere går på skoeavslutninger/konserter sammen. Vi kan feire bursdager sammen. Min far (som er skilt fra min mor) blir invitert hjem til min mor på julaften. Når man har skilt bør man samarbeide godt med den andre forelderen, og da hjelper det ikke med en sjalu ste-forelder som forringer alt samarbeid gjennom smålighet.

[Anonym bruker]

Må få lov til å si at vi alle er meget lykkelig over vår familiesituasjon, og at jeg håper du ikke er den nye partneren til eksen min. Men det tror jeg ikke, vi går godt overens og har ingen problemer med hverandre. Og ja, vi kaller oss som sant er en storfamilie. Blir man sammen med noen som har barn fra før må man rett og slett godta at det kommer litt ballast på kjøpet.

 

Til opplysning så har jeg ikke min familie på det stedet vi bor, jeg har min 50 mil unna. jeg velger å bli her for at barna skal kunne få vokse opp sammen med sin far.

 

Skam deg som har slike forutinntatte meninger!

[Anonym bruker]

PS! Du gjør meg nok mer kvalm. Det skulle vært skuddpremie på slike som deg.

 

Er det så himla vanskelig å måtte forholde seg til en ekskone og mannens barn (som så mange her inne gir uttrykk for) så få deg for faen en mann UTEN barn/eks.kone da vel. Det er faktisk ikke verre!

 

[*-*]

Her var det jo litt misforståelser, mye følelser her og så lett at det blir oppfattet feil. Jeg vet ikke hvem som svarte hvem der oppe, ikke så farlig heller.

 

Jeg mener så klart at barn skal være sammen med besteforeldrene sine, og hva som er best for hver enkelt familie kommer vel litt an på. Hos oss har vi imidlertid kjent at det har vært bra å lage litt klare skiller mellom hvem som var i familie før og hvem som er i familie nå., Det har gjort at vi voksne klarer å være rause med hverandre og er gode venner. Men det som fungerer for noen trenger jo ikke fungere for andre.

[*-*]

Innlegget over var til en sint anonym under mitt forrige innelgg

[Anonym bruker]

Hei du "artikulære anonym"!Før du uttaler deg om andres enver til å være presise, kanskje du skal la være og bruke vanskelige ord du tydeligvis ikke kan bruke på korrekt måte?!

[Anonym bruker]

Jeg tror den anonyme biomor kunne hatt bruk for en liten stemorerfaring selv, ikke bare at alle stiller opp for hennes barn, men at hun faktisk må stille opp for andres. Tenk på hvor mye tid stemødre bruker på sine stebarn om ikke deres avlastning for stebarn og egne barn skal være oppbrukt av biomor i tillegg. Når det er sagt, jeg passer gjerne mine to små nieser og det hender at det er min eks-svigerinne som spør om det. Passer på å si fra til broren min da, sånn at det ikke blir kluss med at de er her hos meg uten at han vet det. Men han bruker så mye barnevakt, at det blir bare peanuts i forhold til hvor mye hun bruker oss i hans familie, Har tenkt litt på dette, at jeg har bilde av henne og barna hennes på veggen, men ikke bilde av hans nye kjæreste som han også har barn med. Så det er absolutt et poeng at ekser som er veldig tilstedeværende på en måte mentalt sperrer for den nye familien på vei.

[Anonym bruker]

Til anonym over her...

 

Det du skriver er det samme som jeg føler... At jeg bruker mye tid på stebarna, som ikke er mine egne, og i tillegg har jeg egne barn også. Og at vår avlastning blir brukt opp av moren til stebarnet. Det er akkurat det jeg sliter med.

 

Ps! Råder deg til å ta bort bildet av ekssvigerinnen din, som du har på veggen. Heng heller opp et av bare barna). det sårer nok din "nye" svigerinne mer enn du aner. Sett deg inn i hennes situasjon... at din svigerinne hadde bilde av en eks av mannen din, hengende på veggen... Hadde det vært greit for deg tror du?

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, jeg skjønner deg veldig godt. Jeg er også stemor og er glad for at biomor for det meste lar eks-svigers være i fred.

 

Ang. bildet, ja...Skal se på om ikke bildet må vekk, det er et slags stort familiebilde fra et bryllup så, hun er ikke helt alene på bildet, altså. Men jeg skjønner at det kan være litt teit likevel, i alle fall hvis jeg ikke har et fint bilde av nyfamilien ved siden av, da!

[ana baroma]

Her må svigerforeldrene dine faktisk begynne å si nei, det passer ikke. Kanskje hun har misforstått situasjonen litt? Evt må far ta en prat med henne, ikke for å kjefte, men for å peke på at dette er et problem for dem, og at de sliter seg ut... Hun kan vel ikke nektes å spørre, men be henne om å roe ned litt? Bedre å ta det FØR det blir en kjempekonflikt utav det:) Kanskje hun kan spørre far dersom det kniper med barnevakt?

 

[Anonym bruker]

Men dersom vi ber henne fint om å minske forespørselen pga at hun sliter ut ekssvigerforeldrene, kan vi jo ikke akkurat selv begynne å benytte oss mer av svigerforeldrene. Det blir likssom helt feil uansett. Men nå har mannen min bestemt seg for å ta opp med foreldrene sine at han føler de stiller opp for eksen i stedet for oss, og at vi ikke liker det. Vi mener at hun må benytte seg av sin familie, og at vi må få benytte oss av vår. Vi skal på besøk til dem i dag, så får vi se hva de sier. Gruer meg fælt, men føler at vi ikke har noe å tape på ved å si hvordan vi føler det er.

 

HI

[ana baroma]

ta det opp med foreldrene hans, kan sikkert være like greit:) Man kan godt ta opp vanskelige ting uten at det trenger å bli sårt eller konflikt av det! En god kommunikasjon forutsetter at man til en viss grad er ærlige med hverandre, og at man tar tak i problemet FØR det blir altfor stort og uhåndterlig. Dersom hun spør mindre, eller lar være å spørre exsvigers om barnepass, så kan jo dere spørre litt mer enn det dere gjør i dag? Bare la de ha krefter nok, og ikke misbruk dem:) La de få en følelse av at de er en flott ressurs for dere og ungene, og at dere gjerne vil at barnepass skal skje mest på deres premisser. Spør dem hvordan de vil ha det, og hvordan de ser for seg at ting kan løses.

Lykke til:))

[Anonym bruker]

Hei alle sammen...

 

Tusen takk for mange svar.

 

Nå har vi nettopp vært på besøk hos svigerforeldrene mine, og vi tok opp problemet med dem. Vi ble helt sjokkerte for det var så enkelt... De forsto oss kjempegodt.

 

De hadde slitt med dårlig samvittighet angående dette lenge. De hadde snakket med vennene sine, som hadde reagert veldig på dette. Vennene syntes at svigerforeldrene mine burde gi eksdatteren klar beskjed om at de ikke ville være urettferdige mot sine egne barn. Svigerforeldrene mine fortalte oss at det var deres eldste datter ( min svigerinne) som først hadde gitt de klar beskjed om hva hun syntes om dette. Hun hadde gitt de beskjed om at hun syntes det var frekt av eksen til mannen min å "holde på" dem, og bruke de som barnevakt. Og det var de jo egentlig enige i. Problemet hadde for dem vært at de var redde for at hun ville fortsette å levere barnet til fremmede i stedet.

 

Så i dag snakket vi lenge med de, og sammen fant vi ut hvordan eksen til min mann skal få beskjed om at nå er det slutt. Det som kommer til å skje videre nå, er at mannen min skal ringe til henne i kveld, og gi henne klar beskjed om at hun får slutte å ta kontakt med foreldrene hans, og bruke de som barnevakt. Han kommer også til å understreke at dersom hun bruker fremmede som barnevakt, så vil han innkalle henne til mekling. Hun får evt finne ei ungdomsjente hun kan bruke som fast barnevakt, sånn at ungen ikke blir passet på av fremmede.

 

 

HI

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[ana baroma]

Så flott at det ordnet seg på den måten:)

Det går ofte bedre å snakke om de vonde tingene enn man tror på forhånd, og her var det tydeligvis på tide at noe ble gjort,

Håper det ordner seg til det beste for dere alle sammen, og at mor forsøker å gjøre sitt beste for å finne en pålitelig barnevakt til barnet.

Lykke til videre!!

[Anonym bruker]

...og i dag ringte svigerforeldrene mine og spurte om vi vil ha en barnefri helg. Jeg fikk litt dårlig samvittighet overfor de, og takket ja til en natt. Tok en hvit løgn om at vi hadde andre planer resten. Vil jo som sagt ikke utnytte de, og slite de ut. Skal ta i mot denne natten, og så skal det bli lenge til neste gang. De må jo tross alt få ha fri de også. De er jo i full jobb begge to. Synes det er viktig å ta vare på de, og kun bruke de til barnevakt når det er helt nødvendig. Det er noe helt annet dersom det er de som ber om å få ha ungene. Og det gjelder jo stebarnet også. Er det de selv som spør om å få ha barnet, er det jo noe annet.

[Anonym bruker]

En ting som forbauser meg med denne tråden er at det er så så mange som her som faktisk ikke greier å tenke seg at besteforeldre til tider kan oppleve det litt vanskelig å si nei, når de spør om å være barnevakt, det kan være vanskelig av mange ulike grunner.

Det skader joikke å spørre, de kan jo bare si nei. Fordi om en aldri selv har opplevd følelsen av ikke å kunne si nei, så må en jo være klar over at andre kanskje kan ha problemer med det, og av og til tenke, jeg trenger ikke bare å presse på.

[~~DoraDora~~]

Helt enig med deg anonym over her...

 

De fleste foreldre synes det er vanskelig å si nei til sine egne barn, når de trenger barnevakt, men enda vanskelig er det nok å si nei til en "fremmed". Og spesielt når de vet at resultatet blir at barnebarnet havner hos fremmede (eks naboer, venner av moren, kollegaer av moren etc).

 

En venninne av meg er alenemor, og til tider er hun så desperat etter å få barnevakt at hun har latt moren til en annen venninne passe barnet. Dette er en totalt fremmed for barnet. Venninnen min har "fri" fra barnet når det er hos faren annenhver helg, en dag i uka, og i ferier, foreldrene hennes stiller mye opp, venninnene hennes, i tillegg har hun en fast barnepike, men dette dekker ikke behovet hennes . Nå "bruker hun opp" besteforeldrene på farssiden til jenta også. Hun er kjempesur på faren til barnet, som har gjentatte ganger tatt det opp med henne. Han har truet med å ta omsorgen i fra henne.

[Anonym bruker]

Men dere i den nye familien er jo så bevisste på at mor ikke skal blande seg inn i hvordan dere løser problemer, så hvorfor har far rett til å blande seg bort i hva mor gjør?Da får det gå andre veien også, at dere stoler på at mor vet hva HUN gjør!Jeg har selv hvert alenemor, og jeg vet hvor vanskelig det er med barnepass, selv om man har "fri"når barnet er hos faren.

Dere er to, og om far er opptatt med noe, så hjelper jo kjæresten til, ikke sant?Men hva når mor ikke har kjæreste, og ingen å hjelpe seg?

Selv om noen er fremmed for barnet, så kan de jo være flinke barnepassere for det?

Nei, skal mor ikke blande seg borti hva far og kjæresten gjør, skal ikke far (eller kjæresten, ikke minst..) blande seg borti heller!!!

[~~DoraDora~~]

Vel... jeg mener at en ikke skal blande seg bort i hva den enkelte gjør, så lenge det ikke er stygge ting som blir gjort mot barnet. Hadde vi latt fremmede passe stebarnet for oss, så hadde jeg ikke kunnet forvente at moren skulle la være å blande seg inn... Det er stygt mot barn, å overlate de til fremmede folk. Det gjør man bare ikke !!!!

[Anonym bruker]

Men det vil jo alltid være en første gang at barnepasser og barn blir kjent med hverandre!Og så lenge mor stoler på passeren (og det ikke er masse rart som taler for at mor tar helt feil..), så får far holde seg unna!

Dette blir slik som de første gangene mitt barn far skulle ha barnet, sammen med ny kjæreste. Far hadde ikke tid og kjæresten passet gutten. Barnet kjente ikke kjæresten i det hele tatt, med det var da ikke et tema!DET var greit for far, med går det andre veien, så er det ikke greit!

Nei, tenk litt lengre enn din egen nese, Månestrålen!

[~~DoraDora~~]

Jeg lar aldri fremmede for barna mine passe dem, da holder jeg meg heller hjemme. Setter ungene mine foran meg selv uasett...

 

Når de begynte i barnehagen hadde vi tilvenningsdager, og da hadde hver av barna sin egen kontaktperson som de ble kjent med etterhvert de dagenne. Og når jeg har barnevakt bruker jeg tenåringsjenter i familien, som de kjenner( men oftest foreldrene mine).

 

Skulle jeg anskaffet meg feks en ukjent barnepike, hadde hun måttet komme hit og bli kjent med ungene( mens jeg eller faren var til stede), før jeg hadde overlatt de til henne. Vanskeligere er det ikke....

[ana baroma]

Der er vi faktisk helt enig Månestrålen:) Dersom mor hadde funnet på å finne en vilt fremmed barnevakt til stesønnen min, så hadde nok mannen min reagert... Det er viktig at barnet og den voksne er trygg på en person som skal passe barnet. Av og til handler det ikke om å bry seg MED, men å bry seg OM. Er det ikke foreldrenes ansvar å se til at ungene har det bra og ikke lider overlast? Hva mor serverer til middag, eller leggetider osv har ikke far noe med, men ukjente barnevakter er noe han helt klart har veldig mye med!

[Anonym bruker]

Vi bestemte oss i fellesskap å bruke en helt ukjent barnevakt når fellesbarnet var baby. Med lite barn, uten familie eller nettverk i en ny by, ble jeg syk og måtte gå til gjentatte behandlinger på sykehuset. Jeg trengte å ha min samboer med meg, og vi hadde ingen til å hjelpe til med barnet.

Jeg snakket med helsesøster og fikk anbefalt en dame hun kjente til som hadde jobbet som hvit dagmamma i en årrekke, men hadde sluttet etter at hun fikk sit siste barn.

Men jeg er i utgangspunktet enig med dere, en overlater ikke barna sine til fremmede, og i hvert fall ikke når begge foreldre ikke har samtykket.

Mulig jeg måtte svare fordi jeg har litt dårlig samvittighet, for jeg var ikke særlig høy i hatten de første gangene, men alt i alt angrer jeg ikke på valget vi gjorde.

Vi er blitt kjent og har fått en ansvarlig barnevakt til fellesbarnet i en by der vi ikke har særlig mange aktuelle rundt oss.

Litt på siden, så beklager så mye :-)

[#februar#]

biomor her bruker min svigermor til barnepike rett som det er.ikke bare til sin egen,men også til sine stebarn!! Jeg hadde aldri kommet til å gjøre noe sånt.men ingen er like. Men svigermor har bilde av henne i stua da,så hun føler seg nok hjemme der. morro det:-)

[ana baroma]

Ingen "regel" uten unntak:)

Så legg bort den dårlige samvittigheten din, for her var det snakk om en som var anbefalt av fagfolk og ikke en komplett ukjent jentunge, hehe.

Det er jo forskjell på situasjoner også, av og til har man jo ingen valg...