hva hadde dere gjort?

[jente08&jente2010<3]

litt mas fra meg om dagen, men trenger å høre noen synspunkter på denne saken!!

 

jeg og sambo flyttet til et nytt sted i februar, han er født og oppvokst her, jeg kjenner ingen!! men gjorde det sånn at han skulle få mulighet til å se sønnen sin mer.

jeg trodde kansje jeg skulle bli kjent med noen her, og trives! men sånn er det ikke blitt, jeg prøver ta kontakt, men ingen respons. jeg føler dette blir slitsom, jeg jobber heller ikke, ettersom jeg er sykemeldt nå...så sånn sett blir det verre.

eksen til samboeren min bor jo her i bygda, føler meg veldig på hennes territorium(aner ikke hvordan det skrives).

hvis dere skjønner hva jeg mener? og hun er IKKE nådig, hehe:)

jeg holder på å bli gal av å bo her, og vet såpass om meg selv at jeg er ei koselig og omgjengelig jente, så kan ikke skjønner hvorfor ingen vil ta kontakt heller..

føler jeg har lyst til å flytte,men er det da galt å be samboeren min bli med? jeg vil jo ikke ødelegge for han og sønnen hans, men samtidig vet jeg at jeg må flytte, skal jeg selv få det bra...eller er jeg bare egoistisk...??

 

håper på mange svar, og vær ærlige:) det er viktig:)

[Rakri]

Da synes jeg dere må flytte!! Kjenner ei i lignende situasjon, men ikke noen eks der da. Likvel vantrivdes hun noe helt vanvittig, ble smårar av å gå hjemme hele dagen. Det ble så ille at enten måtte hun og babyen flytte tilbake, eller hele familien. De solgte huset, flyttet tilbake - hele familien. Forklar mannen din hvordan du har det. I verste fall blir han jo deltidspappa til to!!

[Gjest]

Åh, ser du har det som meg, enda jeg har bodd i denne bygda i 14 år =( Aldri blitt godtatt, og kommer vel ikke til å bli det heller. Jeg er jo en innflytter, heh... latterlig. Ingen hilser omtrent, enda jeg prøver så godt jeg kan. Vart litt bedre når jeg fikk meg jobb på sykehjemmet her, men det er lite. Og eksene til typen hater meg, og får med seg venninnene sine for å gjøre livet surt for meg. HALLO - vi er jo 20 år eller eldre alle sammen, hvorfor skal alt være så barnslig... =/ Jeg vil flytte da, men vi kan ikke pga jobben til sambo. Alle i bygda er så avhengige av min sambo, så han tør ikke flytte og få seg nye kunder. Tør vel ikke starte på skratsj igjen, og det skjønner jeg jo... (Han er selvstendig næringsdrivende...)

 

Huff, vet ikke hva jeg skal tipse deg om jeg, annet enn at vi får holde litt kontakt ;-p Få litt venner innpå her for eksempel, men det er jo for det meste store avstander så man ikke kan møtes dessverre...

[jente08&jente2010<3]

kansje feil å si, men deilig å høre at det er flere enn meg!! de som bor her i bygda, er jo gamle venner fra samboeren min og eksen hans var et par... så ingen av de vil ha noe med meg å gjøre...

jeg føler jeg holder på å bli gal..

gjør jo ikke noe annet enn å gråter og er lei hele dagene...helt ærlig, og jeg er egentlig ingen datanerd, hehe, men eneste lyspunktene er ting som skjer her inne på bim.og ikke vondt ment, men jeg tror heller ikke det er sundt....

samtidig har jeg en frykt for å bli alenemor...

og det er vel heller ikke unormalt?

[Gjest]

Er ikke unormalt, vennen. (Msn min er klikk, så får ikke pratet med deg der...Noe med nøkkelport.)

 

SKjønner så godt du er lei deg og sliten og alt dette der. Man føler seg jo så utenfor. Og føler også at man ikke duger til noe eller passer inn noen plass. Jeg skal legge inn et innlegg her som jeg skrev på Skravle for noen dager siden da jeg var lei meg. Vent litt:

[Adriansmor med tulla]

Du visste jo at samboer hadde barn når du traff han... barnet må settes først.. kjempebra av samboeren di at han stiller opp for sønnen sin. Du må kanskje stå på litt mer for å få deg venner.... at det er ekkelt med eksen er vel noe man mest tror selv. Er venner med samboers venner enda de er venner med hans eks....alt går ann bare man legger gosiden til...

[line_n & sara]

Har du pratet med samboeren din om dette?

Du var jo ganske tøff som faktisk flyttet med han til et sted du ikke kjenner noen! Det er ikke alle som ville gjort det!

 

Det er ikke så lett å bli "akseptert" i en liten bygd, hvor alle kjenner alle, og som er venn med eksen til samboern din!

Dette burde da samboern din forstå, og jeg regner med at du føler deg ekstra sårbar nå når du er gravid også!

Så jeg ville iallefall tatt en prat med han, tenk ut litt av hva du vil si før dere prater sammen, og han vil nok forstå din side av saken.

Han vil nok ikke at du skal være ensom og gråte dagen lang!

 

Og med tanke på barnet han har fra før..det finnes nok praktiske løsninger på det også, kjenner mange som bor et stykke unna barnemor-eller faren, og det går alltids ann å samarbeide med rett innstilling!

 

Håper iallefall dere finner en løsning på dette!

[Anonym bruker]

Ja men i alle dager, hvor mye skal man streve da. Kasta bort krefter på folk som ikke fortjener det... tenk deg litt om adrian. Det er fryktelig enkelt for deg kanskje... men du er kanskje en av de som er ekle mot nye innflyttare........

[jente08&jente2010<3]

hei..

jo, men tro meg, jeg har virkelig prøvd å bli kjent, men da folk jeg har prata med før ikke engang gidder å hilse på butikken...da skjønner jeg ingenting!! og vi vet at eksen hans setter ut mye rykter..det er egentlig ikke noe nytt!!

ja, han er kjempeflink med sønnen sin, og jeg var jo klar over dette da vi ble sammen!!

jeg har heller ikke noe problem å være venn med alle, at alle kan gå overens, men det virker som om andre har det. at de velger side. og da får jeg gjort lite.

[Gjest]

Her er en tråd jeg skrev, les igjennom den og svarene. Ikke sikkert det er noen tips til deg der men =)

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/9724945

[Gjest]

Jeg skjønner problemet ditt. Har inntrykk av at dere bor i en liten bygd eller ett lite tettsted der alle kjenner alle. Selv er jeg fra en liten bygd og vet at det kan være tøft for innflyttere å bli godtatt,er det der jeg er fra ivertfall. Folk fra bygder kan være utrolige sære på forskjellige ting. Har desverre ingen råd å komme med. Håper det ordner seg for dere.

[jente08&jente2010<3]

ja, vi bor på et veldig lite sted ja!!!

alle kjenner alle, og kommer du ikke herifra, er vi ikke intressert i å bli kjent med deg, sånn er det her virker det som!!

men aner ikke hva jeg skal si til samboeren min da jeg skal ta opp dette? sånn så det ikke skal virke feil..

eller er det best å gjøre det slutt, og reise, sånn at han ikke skal føle seg presset til å reise fra sønnen sin?

[Adriansmor med tulla]

Har selv en sønn fra et tidligere forhold og hans samboer liker ikke meg i det hele tatt... har prøvd å snakke med henne men det går utover sønnen min... så jeg vet at sånne situasjoner er utrolig vanskelig. Kanskje du kunne ha prøvd å snakket med henne og fortelle sånn du føler det og at du ikke mener å tråkke noen på tærne ... kanskje hun bakker litt ut da? tro meg jeg vet åssen du har det... jeg er ikke herfra selv men velger å bo her pga sønnen min for faren er herfra..

[jente08&jente2010<3]

jeg har prøvd å snakke med henne, invitert henne til oss med sønnen også, men da jeg får til svar at hun ikke vil se meg, kaller meg en masse usaklige ting osv. da er ikke lysten der noe mer. og da hun i tilegg begynner å fortelle folk at jeg står i fare for å slå sønnen hennes...da er jeg iallefall ikke intressert i å ordne opp. jeg kjenner henne jo ikke!

[Gjest]

Kjære vene, så BARNSLIG altså. Huff... går jo ikke ann å drive slik. Men kjenner til det for å si det slik...

[Anonym bruker]

Hei! hørest ikke noe kult ut dette nei!! Men du må bare få si at det kan hende det åpner seg nye muligheter nå nå ungen kommer vettu rekner med dere har barselgruppe og andre aktiviteter for småbarn der forlk treffes?!? Synest det er spessielt greit med barselgrupper.. litt lettere å komme i snak når dere alle har noe felles og selv om en kommer fra et lite sted kjenner ikke ALLE hverandre så godt, om du skjønner... Kommer sjøl fra en liten bygd og skjønner godt hva du snakker om!! Hev deg over all snikksnakk ( det er trolig mindre en du tror) så skal du se det går bra LYKKE TIL

[Adriansmor med tulla]

skikkelig d....kjerring alså.. snakk med jordmor sikkert flere som går gravide ja=) og da er det jo letter å bli kjent med de... ikke la hun vinne hun er nok ute etter å splitte dere og sønnen.. Hev hodet og rak ryggen=) lykke til

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at det er vanskelig og ordlegge seg for din samboer, men det viktigste er vel å være åpne og ærlig med hverandre. Uten det er det vanskelig å bygge opp et forhold. Fortell akkurat hva du føler. Det kan jo ikke være meningen at du skal være isolert og deprimert. Skjønner at han vil være nær sønnen sin altså, han er viktig han også. Men det er jo deg han skal bygge en fremtid med, og nå skal dere ha et barn sammen. Er det ikke et sted dere begge kan starte på nytt da som ikke ligger så langt unna bygda hvor sønnnen hans bor?

Ærlighet varer lengst, bryr han seg om deg skjønner han deg helt sikkert...

Lykke til :0)

[jente08&jente2010<3]

det som er dumt, er at hun begynner å få ovetaket...føler alle ser på meg..så tør ikke reise på butikken mer en gang jeg...

[Gjest]

Uff nå må du ikke gjøre samme tabba som meg - å bli helt paranoid. Jeg fikk helt sosial angst av denne situasjonen der jeg, så måtte få litt hjelp av en samtale-person før jeg kom meg videre. Er synd at det skal begynne å gå på helsa løs liksom... =(

[Tigermor.]

Hmmm, kinkig situasjon som jeg synes det er litt vanskelig å svare på. Men jeg kan jo fortelle deg om min egen erfaring rundt det å flytte til en ny plass =)

I februar 2005 kjøpte jeg og min kjære oss hus på den plassen hvor han bodde da han var barn, dette er ei lita bygd hvor alle kjenner alle!

Jeg kjente ingen men vi tenkte som så at vi blir da kjent...og siden min samboer hadde bodd her hele barndommen tenkte vi at det ikke kom til å bli noe problem å skaffe seg en ny omgangskrets!

Jeg var hjemmeværende da og egentlig ganske så skjenert, "alle" visste jo hvem jeg var siden de visst hvem samboeren min var. De fleste hilste og sa hei...evt litt mer når jeg møtte folk på butikken, men ellers var det ingen som iviterte oss hjem på besøk el lignende! Samboeren min fikk ikke så mye kontakt med sine gamle kjente han heller siden både de, og vi var opptatte med hver vårt. I starten merket vi ikke så mye til at vi var lite sosiale siden vi stort sett var opptatt med å pusse opp huset vårt,men når kveldene ble lengre og det ble mindre oppussing ble det ganske så stusselig. Jeg fikk en aldri så liten psykisk knekk og ble ganske så skjenert igjen..syntes det var ekkelt å gå på butikken alene..følte at alle så på meg og visste hvem jeg var, men ingen ville snakke med meg! Trist!

Men da vi hadde bodd her i 1,5år fikk jeg meg sommerjobb på det lokale sykehjemmet, og da var jeg jo nødt til å legge igjen sjenansen hjemme og faktisk snakke med folk =) Ble kjent med endel da, og samme høst begynte gutten i barnehagen! Så det siste året har vi da blitt kjent med endel folk, men det tok laang tid!! Kan ikke skryte av at vi er så veldig sosiale av oss enda, men nå "tør" jeg iallefall gå på butikken alene uten å føle meg beglodd!

En av samboeren min sine kamerater og kjæresten har termin bare et par uker før oss og vi begynner å få endel kontakt med de nå, så dette lover da egntlig godt =)

 

Kan vel egentlig ikke gi deg noen andre råd enn å prøve å ta tiden til hjelp samme om det er slitsomt og føles umulig: Det finnes ikke noen andre gravide i området som du kan ta kontakt med da? Kan jo være at de også vil ha noen å dele lange permisjonsdager med etterhvert?

Tror ikke at det er så lett for de lokale innbyggerne å ta imot nyinnflyttere heller, for de har jo allerede et nettverk, så det er ikke sikkert at de tenker på den nye som er ensom og ikke kjenner noen!

[Anonym bruker]

Dette er noe du må finne ut av selv, og ingen andre kan finne ut av for deg. Venter du ikke barn med samboeren din? Hvordan er følelsene dine for han? Osv osv. Kun du kan ta en avgjørelse på dette. Nytter ikke å spørre andre hva du skal gjøre.

[jente08&jente2010<3]

ja, vet jeg egentlig burde gi det litt mer tid enn 5mnd liksom:)

men huff, jeg lengter så fælt etter en person å snakke med å tilbringe noen dager med, at jeg blir helt syk...hehe

nesten som man er 5 år, og spør om noen vil være vennen min:)hehe...

men akkurat nå er jeg så langt nede, så ingenting annet enn å flytte virker fristende egentlig...

[Anonym bruker]

Takk for hjelpen da anonym. Drittsekk

[jente08&jente2010<3]

nei, er ikke det jeg er ute etter heller, at andre skal bestemme for meg, men vil høre flere synspunkter på saken!! jeg elsker samboeren min, såklart:) vi har det veldig bra..men jeg trenger noe mer enn bare han..noen andre å snakke med...!!!