Ang barnehage...

[Sjefsmegga]

Men for å snu det litt da.. De fleste må jo i jobb etter endt permisjon pga økonomi..skal de da ha dårlig samvittighet for det? De jobber jo for å forsørge barna sine og skape et godt hjem for dem.

[Lektor Doppler med tillegg]

Datteren min liker ikke å regne ut nettmasker den dumme ungen. Ikke forstår hun ip-adresser. Dessuten kan hun bare bæ bæ lille av sangen bæ bæ lille lam. Og samme hva jeg spør om svarer hun nei. Rart at jeg kan få noe ut av jobben min som jeg ikke kan få ut av henne?

[Lektor Doppler med tillegg]

London synes at vi alle bør bo billig i skaugen uten strøm og vann, med naturalhushold og så mange unger gud vil gi oss. Da blir alle sammen lykkelige.

 

Kast pcen din du også!! (jeg kaster aldri min).

[Sjefsmegga]

Hehe...har skaffa meg hus i skauen nesten...men skal fanden ta meg fylle det med luksus...så jobbing blir det fra høsten neste år... ( jeg kan ikke begynne i jobb før jeg får barnehageplass. Men mulig jeg skal jobbe litt på helg fra høsten av for å få litt "pause" fra ungene rett og slett :-D Det har både de og jeg godt av! Tror ungene kan bli rimelig drittlei av masinga mi de også :-D

[supergyda]

Lovforslag: Småbarnsmødre får ikke lov å jobbe, de må være hjemme og stelle mann, hus og hjem i minst 3 år. Far får ikke lov altså, selv om han vil, fordi dette klarer han aldri like godt som mor.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Vet dere når man virkelig burde være hjemme med barna sine? Når de er tenåringer. Dette er ven virkelig kritisk fase, der ting kan gå ordentlig skeis. Da burde man ha permisjon til å være hjemme for å følge opp, følge med, snakke med, være tilstede.

Det er mitt forslag til politikerne. Fakta f.

[M by M]

Jeg tror det er bra å vente med barnehage til 2-årsalder. Men når barnet først har begynt i bhg, tror jeg det er bra at de har fulltid men litt kortere dager om det er mulig å få til det. Men jeg har bekjente som har barna i bhg før et-årsalder og det går også veldig bra. Tror det er veldig individuellt og det er ikke noe fasitsvar på et menneske.

[KaMa]

Det var da svært til generalisering da.

Barn er vel også forskjellige, på lik linje som voksne.

Og om man har barn i barnehage så betyr ikke det automatisk at man har barnet der hele dagen.

Pjokken er 15 mnd, og etter morgenstell og frokost så henter han skoene sine og setter seg i vognen, klar for at dagen skal begynne.

Vi har ikke gjevngamle barn i vår omgangskrets, så når åpen barnehage er stengt er vi litt overlatt til hverandre, og det er dønn tydelig at det ikke er nok. Han har virkelig utbytte av å være i et miljø hvor han får utfolde seg fritt, sammen med andre barn.

Det begrenser seg selv hvor mye man klarer å oppfylle av et barns behov for faste rutiner, som innebærer sosialisering med andre barn.

Vi har heldigvis fått plass i barnehage til høsten, og i utgangspunktet kan dette gi meg dårlig samvittighet fordi det også gjør min hverdag lettere, men faktisk så ser jeg at dette også er det beste for pjokken.

Hvordan kan du egentlig vite hva som er best for andre barn, bare på bakgrunn av alder? Uten å ha møtt disse andre barna, eller vet noe som helst om hvordan de er og hvordan hverdagen er?

Som jeg skrev tideligere, jeg er oppvokst med hjemmeværende mor.

Hun var slett ikke til stede for oss barna når vi var små. Hennes evne til å "se" oss var blåst bort, sansynligvis fordi hun ikke hadde muligheten til et liv utenom barn og familie.

Det er umulig å generalisere noe som i bunn og grunn handler om menneskers (både voksne og barn) forskjellige behov og begrensninger.

[Huldretuss]

Til supergyda: jeg har ikke skrevet ett eneste sted at det nødvendigvis er mor som skal være hjemme...

 

Det jeg tror har skjedd, er at man ikke engang vurderer å være hjemme noen år - man tror eneste måten å gjøre det på er at begge jobber fulltid de få årene barna er bittesmå. Og hvorfor jeg kan mene noe om det kun på bakgrunn av alder, det er fordi det er de tre første årene barna utvikler språk og forståelse som gjør dem mer "rustet" til å ferdes i verden på egenhånd.

 

Synes selvfølgelig det er trist med barn som ikke blir "sett" hjemme, men de fleste blir nok det. Og hvorfor er måten de blir "sett" i barnehagen så veldig mye bedre? Der er det bare voksenpersoner som ikke er ubetinget glad i dem, gjerne mange forskjellige fordi det er en jevn strøm av assistenter ut og inn hele tiden. De må i tillegg dele sin oppmerksomhet på mange.

 

Så hvorfor blir barn "sett" på en mer riktig måte i barnehagen?

Og hvis flere hadde vært hjemme noen år, ville det vært barn i gata å leker med :-)

 

[Stratos med 3 barn]

Kan være lurt å se på alternativet da! Å være hjemme alene, mens foreldrene jobber er etter mitt skjønn ihvertfall langt værre, for ikke å snakke om ulovlig når de er så små. Men, det er klabert; hver sin lyst.