Ang barnehage...

[Huldretuss]

Synes det er så rart at mange tror så veldig at det er best for barn å være i barnehage fra de er 1 år (gjerne før)?!

 

Ikke det at alt var bedre før, men det er ganske nytt at barn har best av å bare være sammen med jevngamle hele dagen? Tror man om noen tiår vil se tilbake å grøsse!

[♥Prinzessin♥]

Jeg gikk ikke i barnehage og har såvisst ingen traumer av å ha vært hjemme med mamma. ;-)

[KaMa]

Jeg gikk ikke i barnehage og har såvisst traumer av å ha vært hjemme med mamma.. :-/

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg gjorde beggedeler og har dobbelt opp med traumer :/

 

jeg overbeviser meg selv om at han vil få det flott i barnehage. vet jo at jeg hadde vært hjemme om jeg hadde hat murlighet. men velger 2 år meg 50% i stede for et fri og et 100%.

 

[Huldretuss]

men hvorfor er man så overbevist om at 1 og 2-åringer har det bedre i barnehage enn hjemme?

 

Man kan sikkert få traumer både her og der. Flaks vil jeg si, hvis man går igjenom livet uten en eneste traume.

[:::) Frøken Velferdsrett]

hm... er det så mange som er overbevist om det da?

jeg sier at det blir bra for han og begyne i barnehage og at han trenger og møte andre barn. men jeg sier jo dette mest for og overbevise meg selv. nå har jeg sakt det så mange ganger at jeg (nesten) tror han gleder seg til og begyne.. hehe

 

er det ikke sånn vi gjør hele tiden? overbeviser oss selv ting for og retferdig gjøre våre valg?

[Huldretuss]

Fantastisk, er absolutt enig med deg! Jeg tror også det er for å rettferdiggjøre sitt eget valg! Jeg er nemlig helt sikker på at barn har det best hjemme når de er veldig små! (til de er 2-3 år)

[Lektor Doppler med tillegg]

Jenta mi begynte da hun var året, nå er hun halvannet. Og vet du hva? De dagene hun har fri legger hun gjerne i veg og går til barnehagen. Helg eller ikke. Og jeg kan ikke i min villeste fantasi forstå hvordan dette kan skade henne på noen måte når hun så til de grader viser at hun koser seg der. Dessuten tror jeg at den sosialiseringsprosessen som er i barnehagen er riktig for barn.

[Anonym bruker]

Tror alle som putter 1-åringer i barnehage sier det er så bra for å rettferdiggjøre det de velger. Det sier seg selv at en 1-åring ikke har det BEDRE i barnehage enn med mamma eller pappa. Barnehage er vel et bedre alternativ enn mye annet(les dagmamma og alt man kan lese om verstingene der) men at det en 1-åring har det bedre der er nok mest for egen samvittighet:-)

 

Mine barn har begynt i barnehage som 2 og 3-åringer, og det er noe annet:-)

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg tror ikke det skader dem jeg heller.

[Huldretuss]

Hun vet jo ikke om noe annet, derfor går hun dit. Selvfølgelig koser hun seg der, men hadde hatt det bedre hjemme med deg er faren sin.

Sosiale er alle mennesker, og sosialisert ville de også blitt hvis de var hjemme. Man befinner seg jo sjelden kun innenfor husets fire vegger hele dagen.

[Lektor Doppler med tillegg]

Hun er hjemme med meg og eller far fire dager i uken. Og da vil hun i barnehagen. Kanskje er ikke vi flinke nok til å aktivisere henne, men får hun gå som hun vil ender vi i barnehagen, banna bein.

 

Dessuten synes jeg det er vanvittlig kjedelig å være hjemmeværende husmor, så at ungen hadde hatt det bedre sammen med meg på heltid vil jeg virkelig bestride.

[Huldretuss]

At man ikke er er gode nok til å være sammen med barna sine på heltid er noe stort tull! At de skal være aktivisert til enhvertid av en eller annen pedagog er noe vi er hjernevasket til å tro. Barn lærer jo ikke å være en del av noe større enn et minisamfunn som ikke egentlig eksisterer. Jeg tror vi har skapt et samfunn som gjør skade, på alle!

Begynner å få en murrende mistanke om at trenden om å legge kroppen sin ut på deiligst.no er et resultat av å aldri ha blitt sett - av de som betyr mest, vesentlige år av livet - foreldrene!

[Sjefsmegga]

Minsta skal begynne i halvplass når hun er nesten 1 1/2 år..skulle gjerne drøya det litt til..men jeg må nesten komme meg litt ut i jobb da for økonomiens skyld.. Men hvis jeg får mulighet så skulle jeg gjerne had henne hjemme et år til.

Uansett så har ikke så små barn behov for å "sosialiseres".....men at en 3 åring kan ha god nytte av litt omgang daglig med jevnaldrende er anne sak...men ikke 1 åringer, det har vel mindre betydning i det lange løp...

 

Men barnehage er et godt tilbud når man skal ut i jobb, uansett om barnet er 1 eller 3 år...

 

 

[Lektor Doppler med tillegg]

Alvorlig talt så blir jeg depressiv å være hjemmeværende. Ære være dere som kan, jeg får lyst til å dø. Og det handler ikker om at jeg ikke tror at jeg ikke er god nok for min datter, det vet jeg at jeg er. Men jeg orker ikke bare mitt eget selskap og en baby/smårolling. Jeg trenger voksne som jeg kan være meg selv sammen med. Ikke bare mamman til B. Vi bor på et lite sted, så tilbudet er ikke så godt ang aktiviteter ol.

[Sjefsmegga]

Har full forståelse for det Doppler...føler litt på det selv for tida. Gleder meg som en unge til jeg kan begynne å jobbe etterhvert. Men for all del, jeg koser meg jo med barna også.,.men har dager jeg har lyst å grine pga at jeg savner å gjøre noe annet og være sammen med voksne mennesker.

[Huldretuss]

Derfor tror jeg nåtidens dyrkelse av individets rett til å kun være opptatt av egne behov gjør mere skade enn vi er klar over.

 

Og det er da, alvorlig talt, ingen som aldri kjeder seg på jobben?!

Det er slitsomt å være hjemme, det er det mange som ikke orker.

 

 

 

[Sjefsmegga]

Jeg vil påstå at det på mange måter er mye mer slitsomt å være hjemme med unger enn å jobbe...i hvertfall etter det jeg har erfart som har 2 tette hjemme nå. Og da har jeg jobet både i barnehage, på SFO, i butikk, kontorlandskap og fiskebrygga....men desidert mest slitsomme jobben er å være hjemmeværende husmor med baby og småbarn...

 

 

[Lektor Doppler med tillegg]

Hadde jeg kun vært opptatt av mine behov hadde jeg neppe hatt unger? Da hadde vel barnevernet tatt hånd om dem.

 

Det handler ikke om å kjede seg. Det handler om å vantrives. Det kan man og gjøre på en jobb, men da skaffer man seg en annen.

[Sjefsmegga]

Tror også unger i det lange løp har best nytte av foreldre som koser seg sammen med dem når de er hjemme, enn foreldre som sitter å nesten ganger av seg armen i kjedsomhet og vanntrivsel over å være hjemme på fulltid.. Alt går i en periode...men blir det for lenge så går det på psyka løs.

 

 

[Huldretuss]

Det var jo det jeg poengterete :-)

Men det er jo som om ingenting skal være slitsomt - kun gøy, inspirerende og stimulerende.

 

Men er det noe som tester det meste av hva man har av tålegrense, hjerne og seg selv - så er det barn!

[Huldretuss]

Så misforstått og så trist!

Barn vil ha foreldrene sine, uansett!

De blir selvfølgelig lei seg for at de ikke blir prioritert!?

 

Hva hadde dere følt hvis samboeren/mannen deres hadde sagr _ "jeg mistrives med å være sammen med deg alt for mye, det er grunnen til at du levert bort 3/4 av dagen"

[Lektor Doppler med tillegg]

jeg vet godt at jeg ikke er alene om å mene dette. Men det er påtabulisten å si sånne ting som at man ikke synes det beste i ens liv er å være hjemme med barn på fulltid. Men jeg elsker ungene mine. Og enda mer når jeg får litt tid til å være meg selv innimellom.

[Sjefsmegga]

En annen ting er at den tida med ungene får man aldri igjen...og det er derfor jeg velger å være hjemme mest mulig ( utvidet permisjon, deltid osv) så lenge jeg har mulighet til det. Men har dager jeg nesten river av meg håret i frustrasjon...men det hører med det også. Kan alltid se humoren i det i ettertid. Feks da snuppa på snart 2 år bada i babyolje på kjøkkengulvet..jeg var rimelig fortvila i det øyeblikket..men kunne le godt av det så fort ungen var bada og gulvet vaska. En episode jeg vet jeg ALDRI vil glemme...ville ikke vært foruten den nå :-)

[Huldretuss]

Det er bare fordi du tror at du ikke kan være deg selv sammen med barna!

 

Hvorfor kan du være deg selv mer på jobb?