PandaMage Skrevet 28. juni 2007 #1 Skrevet 28. juni 2007 Jeg ønsker at noen kan komme med noen innvendinger til en liten forholdsmessig problemstilling nå under svagngerskapet i 2 måned. Jeg og min kjære har endel krangling og diskusjoner om en sak som som jeg føler at mine behov blir nedprioritert. Vi har verdt sammen i 5 mnd nå og min kjærste har fått et barn i magen og er nå 9 uker på vei. Litt forhistore: Vi har holdt sammen så og si hver dag disse månedene, dvs kanskje sovet hjemme hos selv 3-4 netter tilsammen av praktiske årsaker. Vi er begge veldig forelsket i hverandre og det meste har gått relativt glatt med kun noen små diskusjoner om dagligdagse ting som vi har funnet ut av. Etter at hun ble gravid har jeg gått med på at jeg kan avstå fra alkohol den tiden hun er gravid. Dette synes jeg i og for seg er helt greit da hun er tvunget til å avstå og har liksom ikke noe valg. Da er det helt greit for meg..Rettferdig nok!!! Vi bor opprinneligf et godt stykke fra hverandre og kommer i fra helt forskjellige byer og jeg har gått med på å flytte til hennes by fordi jeg syns det er viktig at hun er i nærheten av sin familie og har venninder der som er gravide. Jeg har ingen venner der og må belage meg på å pendle 1 1/2 time hver vei til jobb. Og bor da i tilleg 20 mil fra min familie. Jeg synes med dette at jeg har prøvd å strekke meg så langt jeg kan for at ting skal legges til rette for henne og barnet. Men nå over til saken... Det har seg sånn at min bestevenn fyller 30 år om noen dager, Vi har holdt sammen siden barneskolen og var venner før skolen begynte. Så det er et langt og stabilt vennskap. Men nå like før jeg haddde tenkt meg i 30 årsfeiring så for jeg beskjed om at jeg "får velge mellom hun eller kameraten", og hun begrunner det med at jeg burde vise at jeg prioriterer henne forran ham på tross at jeg har snakket med min bestevenn kanskje 3-4 ganger på 5 måneder. Jeg har også spurt om hun vil være med men da svarer hun at "Du vil ikke ha meg med uansett". Jeg har til og med sagt jeg skal holde meg alkoholfri og komme hjem med siste toget kl 24. Det er kun snakk om noen timer forskjell.. Så det hele virker som det er pga av at hun vil ikke sitte alene hjemme på fredagskvelden selv om hun har venner og familie der hjemme. Hun forstår nok men vil ikke godta at mine venner er viktige også serlig nå rett før jeg skal flytte fra den byen jeg bor i for å flytte inn i ny leilighet i hennes by. Jeg for veldig dårlig samvittighet ovenfør min venn og har egentlig ingen god unskylding å komme med begrunnelse hvorfor jeg ikke kan møte opp i hans 30 års bursdag. Jeg føler at dette blir helt feil og at jeg og mine behov og plikter blir nedprioritert til ingen nytte slik som jeg ser det.. Jeg føler det er en grense for hvor mye som skal gi slipp på av mine behov fremfor hennes....Fustrert!! Hadde satt veldig pris på om noen kunne komme med noen kommentarer til dette, så jeg ser det fra flere perspektiv enn mitt eget.. Takk takk.
Petrine C",) Skrevet 28. juni 2007 #2 Skrevet 28. juni 2007 Dere må ha egene venner for å kunne fungere som kjærester og foreldrer.. Jeg synes hun er urimelig som ikke lar deg reise.. Hva im dere reiser begge to og ligger i din hjemby den natta da?
Gjest Skrevet 28. juni 2007 #3 Skrevet 28. juni 2007 Hei, en sak har alltid flere sider,men slik jeg tolker dette så ofrer du alt,og hun ingen ting?!? Skjønner ikke at hun kan be deg være hjemme jeg. Hadde det vært meg og sambo,hadde jeg gladelig sendt han avgårde med kompisene (noe jeg forøvrig også gjorde da jeg var gravid) Når det kommer til alkohol,så krevde jeg at han holdt seg unnanår det nærmet seg termin *tenke tenke* (han jobber på sjøen,så kom ikke hjem før dagen før jeg fødte,flaks) han drakk ikke mer enn en øl siste friperioden synes jeg å huske.. Min mening er da at du burde uten problemer kunne ta deg en fest med kompisen din,og jeg synes også du burde kunne ta noen øl og kose deg. Blir det ikke mye å gå oppi hverandre så mye fremover da? Hun er jo bare drøye 2 mnd på vei (?) Lykke til fremover!!
Mille** Skrevet 28. juni 2007 #4 Skrevet 28. juni 2007 Huff, hun høres rimelig kontrollerende og egoistisk ut, for å si det rett ut. Hun kan da umulig mene alvor, at du skal velge mellom henne og kameraten din? Nei vet du hva, syns du skal dra jeg, så får hun si hva hun vil. Er du sikker på at du vil gi opp livet ditt på hjemplassen din for den dama der egentlig...? Kan jeg spørre hvor gamle hun/dere er? Kos deg i bursdagen!!! ;o)
ettie Skrevet 28. juni 2007 #5 Skrevet 28. juni 2007 Stakkar. Skjønner at du er frustrert ja. Det er ikke lett og være sammen med oss hormonbomber i denne tiden. Synest du burde ta jenta di med deg. Forsikkre henne om at du gjerne vil ha henne med, vise henne frem og la henne bli kjent med vennene dine. dersom hun er like på tuppa som jeg var når jeg var gravid, har hun nok oppfattet det som du ikke ville ha henne med siden du ikke spurde med en gang. Graviditet er en vanskelig periode for mange, og kanskje forholde kan bli satt litt ekstra på prøve hoss dere siden det er så nytt? Regner med du ønsker at dine venner også skal bli hennes venner, spesielt nå når dere skal ha barn sammen? Fortell henne i tilfelle det. Tror det er liten vits å krangle med henne nå dersom hun er full i hormoner, da blir det bare tuting:P
winneboo Skrevet 28. juni 2007 #6 Skrevet 28. juni 2007 Hjelpes! Du går faktisk med på å avstå helt fra alkohol i 9mnd, blir helt sjokka jeg. Men det betyr jo at denne jenta betyr masse for deg. Uansett syns jeg virkelig at du bør "få lov" til å dra. Du skal for det første være edru, å for det andre komme hjem med toget kl 24. Jeg syns hun er fryktelig streng mot deg, ville ikke funnet sted i mine villeste tanker om å nekte kjæresten noen av disse tingene.
NuttaMi*med 3 små:) Skrevet 28. juni 2007 #7 Skrevet 28. juni 2007 Ojsann, dette var ikke lett. Jeg synes nå du har strukket deg VEELDIG langt og kanskje litt for langt. Om et forhold skal fungere må begge kunne gi og ta og man må så absolutt kunne være fra hverandre en kveld i ny og ne uten at den andre skal flippe ut for det. Jeg må bare si at dama di virker veldig urimelig og det er veldig klart at dere nok ikke kjenner hverandre godt og er trygge på hverandre. De fleste har mulighet til å holde på både venner og samtidig være med sin familie og kjære uten at det skal gå utover et forhold, egentlig vil jeg si at det er en av tingene som holder på et forhold. Klart du skal i 30årslag og kjempeflott av deg at du har bedt henne med. Hun burde jo det for å bli kjent med dine nære også. Har du gitt noe tegn til henne at du egentlig ikke vil ha henne med? 9 uker på vei er jo ingen hindring for noe og om hun ikke vil så kan hun vel heller avtale å være sammen med noen andre den kvelden? Jeg personlig har aldri bedt min andre halvdel om å avstå fra alkohol før helt siste slutten på graviditeten når fødselen kunne skje når som helst. (det trengte jeg ikke be han om heller) Men hva slags mentalitet er det da, at siden ikke jeg kan får ikke du?? Man kan jo være med på like mye selv om ikke alkohol er i bildet og trenger ikke sitte hjemme og sture selv om man er gravid. Jeg tror seriøst du har tatt deg litt vann over hodet med å love henne så mange ting, dere trenger en laaang prat. men trå forsiktig, ei gravid dame kan ha mye rare tanke i hodet. Klarer ikke skrive mer her jeg for det der ble for dumt. lykke til
Joikaboll@ Skrevet 28. juni 2007 #8 Skrevet 28. juni 2007 Høres litt fjortiss-aktig ut, ellers ville jeg blitt skremt. Reis med god samvittighet du, spør henne pent en gang til om hun har lyst til å være med fordi du har lyst til å ha henne med, hvis ikke reis aleine. Det er viktig å ta vare på venner!
Pærefrø Skrevet 28. juni 2007 #9 Skrevet 28. juni 2007 I et forhold må man gi og ta for at det skal kunne fungere.... Ser ut som om du har gitt masse, men ikke fått noe tilbake... Men syns ho kunne gi deg lov til å dra på fest. Ta ho med deg og vis at du er stolt av ho. Jeg var på en del fester da jeg gikk gravid, men holdt meg selfølgelig til alkoholfritt. Jeg sendt også gubben på fest alene, sånn at han fikk kose seg litt. Syns ho er rimelig ego hvis ho ikke kan skjønne det at det betyr en del for deg å kunne dra. Og det er skikkelig urettferdig gjort å si at du må velge. Uansett hvor hormonell ho er. Syns virkelig du skal gå, med eller uten ho.
PandaMage Skrevet 28. juni 2007 Forfatter #10 Skrevet 28. juni 2007 Takk for mange gode og dype svar.. j skal prøve å svare deres spm så fort jeg bare kan.. Men har ikke rekt å lest gjennom alle enda.. Dette gikk jaggu unna gi meg litt tid her bare.. hehe
ana baroma Skrevet 28. juni 2007 #11 Skrevet 28. juni 2007 Det er en mellomting på å være tøffelhelt og omsorgsfull:) Kunne faktisk ikke falle meg inn å be mannen min om å være fullstendig edru i 9 mnd, men at han ikke drikker seg drita er en annen sak. Det er greit å skylde på hormoner, men mannen min er grei sånn, han tar ikke alt jeg mener og sier og hyler for god fisk alltid. Så dra i selskap, fortell henne at det kommer du til å gjøre, og at hun kanskje kan kose seg med familien hjemme? Si at du elsker henne, og at hun er det viktigste i verden, men at kameraten din også er viktig for deg. Du kommer hjem da og da, og du kommer ikke til å drikke. Hun kan ikke eie deg, da vil forholdet aldri holde! Lykke til:)
<3 + <3 + ? Skrevet 28. juni 2007 #12 Skrevet 28. juni 2007 Hun er skikkelig urimelig nå, men slik blir vi jo når vi er gravide.....jeg var grusom de første 3mnd......og ja, jeg skjemtes ordentli etterpå. Enten får hun bli med eller du drar alene.....hun blir sikkert sur, men det er synd for henne mener jeg
Ædiggedædiggedumæhæ? Skrevet 28. juni 2007 #13 Skrevet 28. juni 2007 Send henne inn hit, så skal hun få passet sitt påskrevet, hehe;) Greit nok å være hormonell når en er gravid, men å nekte deg en fest med gode venner fordi hun er 9 uker på vei blir litt for drøyt. Velg kompisen din du, så kommer nok fornuften og tar denne dama di!
Gjest Sekretøsa Skrevet 28. juni 2007 #14 Skrevet 28. juni 2007 Nei ærlig talt!!! Du må da få dra på fest! Jeg (nå som jeg er gravid) ville sikkert blitt furten dersom sambo IKKE ville hatt meg med, men når du sier og at hun kan bli med?? Så får ho jaggu bli med, eller sitte hjemme alene og furte! Makan til oppførsel da! Og hvorfor skal du avstå fra alkohol?? Du er da ikke gravid?? Tok med venninda mi og sambo på byen jeg, de drakk og kosa seg, mens jeg kjørte Og i går var vi ute med en gjeng sambo trener med, han drakk, og jeg kjørte Ingen problemer med det Syns ho virker sær jeg....
Dotten Skrevet 28. juni 2007 #15 Skrevet 28. juni 2007 Jeg synes at hun oppfører seg veldig egoistisk i denne saken her. Jeg kunne ikke drømme om å nekte min samboer (på 11. året!!) å dra på fest e.l. når jeg gikk gravid. Selv om det også ble så lenge som en helg. Ærlig talt skal man ikke slutte å leve selv om man er gravid, har gravid samboer, fått barn osv. Hun må unne deg såpass. Ellers kommer dette til å bli et stort problem også i fremtiden, med at nå som babyen er født, må du pent holde deg hjemme. Bare vent..... Ikke for å skremme deg altså, men det er fort gjort at hun fortsetter og fortsetter.......! OG det å gi det et ultimatum på at du må velge mellom en barndomsvenn og henne, er utrolig usakelig og barnslig. Nesten så jeg fristes til å råde deg å velge din venn, bare for å se reaksjonen hennes. Blir hun sur og tverr og nekter å ha noe mer med deg å gjøre, så kan du nesten være glad for å finne ut av dette nå, og ikke om noen år. Nekte deg samvær med ditt barn, kan hun heller ikke... for å ta det verste senarioet. Nei, i denne saken støtter jeg deg 100 % i. Jeg gikk alene stort sett når sambo var ute på ting, men om jeg hadde villet, kunne jeg dratt til venninner..... Når hun velger å sitte alene hjemme, så blir det opp til henne. DU skal da for f... ikke sitter der å holde lanken hennes, og så kommer det ikke til å bli noe kos heller, da du bare vil tenke på hva du har/går glipp av. Nei, ta deg en seriøs prat med henne. Kommer det noen gode ideer e.l. fra noen av innleggene (argumenter) så bruk dem for det de er verdt. Håper virkelig hun stiger ned fra sin høye hest, ombestemmer seg, og lar deg "få lov" til å ha det litt gøy uten henne. Dette er da ikke bare en vanlig helgefest. Det er tross alt et rundt tall... 30 år og greier. Dra du! Får lov av meg Dama de kan pent ringe meg, så skal hun få høre, på en saklig og rolig måte
PandaMage Skrevet 28. juni 2007 Forfatter #16 Skrevet 28. juni 2007 Jeg hadde ikke regnet med så mange svar fra JENTER som syns jeg var rimelig i forhold til dette. Jeg vil si til min kjærestes forsvar at jeg forstår at hun har det veldig tøft nå og er såklart redd og kan føle seg alene til tider. VI vet jo også begge at det er tidlig i forholdet og det er sikkert riktig som noen av dere sier at vi ikke har fått helt tiden til å bli trygg på hverandre enda..Hun føler kanskje ikke at jeg er nok glad i henne men det har hun ingen grunn til å føle.Fra min side iallefall!! Det hele har kommet vedlig brått på begge to så jeg syns det har godt helt utmerket til tross for hvor fort ting har skjedd.. Vil helst ikke røpe eksapt alder her på nettet, men vi er begge godt voksne over 20 år til dere som lurte.. Det er ikke så lett alltid og takk for all forståelse.. Håper vi finner ut av det.. Er jo tross alt kjempeglad i henne og hun er et fantastisk menneske og jeg ville gjort det meste for at vi skal ha det bra. Vi venter jo tross alt en baby sammen ))
stella_ Skrevet 28. juni 2007 #17 Skrevet 28. juni 2007 I utgangspunktet synes jeg det er en privat sak mellom oss, men da må jeg få legge til at , Han nekter å ta seg fast jobb, og ikke engang etter vi fikk vite at jeg er gravid vil han jobbe, slik at vi har en trygg og sikker inntekt så vi kan forbrede oss før barnet kommer.Det han driver med nå er så usikkert og vi har nesten ikke råd til mat engang. Forrige gang jeg dro ut av byen, fikk han litt penger på sosialkontoret..da gikk han rett på butikken og kjøpte ØL og satte seg i parken. Sånt gjør meg frustrert og bekymret. Da jeg hadde bursdag glemte han hele dagen, selv om vi var sammen hele dagen.. jeg ville ikke si noe for jeg ville at han skulle komme på det selv. Ikke har han giddet å kjøpe gave til meg engang, bruker det heller på røyk og ringkontant kort.Nå har han snakket om bursdagen til kompisen din i flere dager og at han må kjøpe en gave til han... ikke så rart jeg reagerer. Det er ikke mye oppmerksomhet å få fra han om dagen, nå som jeg trenger det aller mest. Han bruker mesteparten av dagene til å sitte foran dataen. synes han kan ofre litt og gjøre en innsats. Gjør ikke noe annet enn å bekymre meg om dagen mens han tar livet med ro og gjør sine ting
Gjest Sekretøsa Skrevet 28. juni 2007 #18 Skrevet 28. juni 2007 Er stella_ og pandamage sammen?? skjønte ikk enoe jeg nå....
stella_ Skrevet 28. juni 2007 #19 Skrevet 28. juni 2007 Jepp. Synes det var greit å få med hele historien, når dere først skal diskutere personligheten min
Dollywood Skrevet 28. juni 2007 #20 Skrevet 28. juni 2007 eh, sto det ikke i hvoedinlegget at han måtte pendle 1,5 time hver dag til JOBB?
Gjest Sekretøsa Skrevet 28. juni 2007 #21 Skrevet 28. juni 2007 Ja oki. Utfra hva HAN sier, så høres det ut som om du er litt hysterisk, ja. Hvertfall når han sier du kan bli med! Det er jo bare hyggelig ) MEN om det er sånn som du sier, så fortstår jeg at du blir lei... alltid 2-3 sider av en sak...
Gjest Skrevet 28. juni 2007 #22 Skrevet 28. juni 2007 Hun eier deg ikke... finner du deg i dette så er du en selverklært tøffel og den dagen du endelig vil stå i mot viljen hennes bryter helvete løs. Velge mellom kameraten eller henne pga en eneste kveld? Der du attpåtil skal være edru? Beklager at jeg sier det, men dama di høres ikke mye riktig ut i knotten.
Maisie Skrevet 28. juni 2007 #23 Skrevet 28. juni 2007 En sak har alltid to sider. I dette tilfellet også, ser det ut til. Håper dere setter dere ned og snakker ut sammen nå.
Dotten Skrevet 28. juni 2007 #24 Skrevet 28. juni 2007 Tydelig at det alltid er to sider av en sak ja... Men om det kun er "hevn" fra din side, at han ikke får dra på fest, fordi han glemte dagen din, så er du litt barnslig.... ! Sorry for det altså, men det er min mening. Du får la han dra avgårde på denne festen, og så får du kreve litt oppmerksomhet o.l. fremover fra ham. Men husk, du må jo ikke kvele ham heller da. Du er ca 9 uker på vei, og om du skal være like "krevende" i de resterende 31 ukene, så kan det bli tøft for forholdet deres. Det at han er i en jobb som har usikker inntekt, kan jo fort forandre seg. Nå vet jo ikke jeg hva han driver med, men i oppstarten av firmaer o.l. vil det alltid ta minst ett år, før man kanskje har en noenlunde stabil inntekt. Du da? Jobber du? Slik at du i det minste får full opptjente permisjonspenger, eller får du "bare" engangsstønad`? Nei, kjære du. Her må dere begge gi og ta. Og om det er sånn som du har fremstilt det, må din kjære også ta seg sammen. Begge må ofre ting, men også ta i mot, ha det gøy osv. om du skjønner Ønsker deg uansett masse lykke til med den lille i magen, og håper dere kommer til enighet som passer dere begge
stella_ Skrevet 28. juni 2007 #25 Skrevet 28. juni 2007 HVIS han skal jobbe ja, men det vil i så fall bare være freelance jobber nå og da og er temmelig usikkert
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå