når huset blir lite

[Anonym bruker]

Ja, jeg er enig med deg som er over meg. Det er viktig å komme frem til en løsning sammen, ikke presse løsninger på noen. Dette kan føre til stor misnøye og mistrivsel. Jeg ville heller ikke kledd av meg for natten foran en jevnaldrende bror, jeg ville heller delt rom med en lillesøster e.l.

 

Men hvem vet, kanskje tenåringene er fornøyd med å dele rom.

 

Selv om barna kun er der på deltid er de like fullt barn i husholdningen. Jeg ville strukket meg langt for å gjøre mine stebarn tilfredse i mitt hjem, med egne rom osv. Husker min ste-bestemor fortalte meg at når når jeg var blitt 16-17 år hadde jeg ingenting med å presse meg på sønnen hennes/mora mi. Jeg var tross alt ikke et "ekte barn", og hadde dessuten et eget rom tre mil unna hos faren min. Jeg kunne jo være der istedet. Trivelig altså!

 

 

[~~DoraDora~~]

Nei men, nå må en da kunne "legge godviljen til " litt da...Ærlig talt!!!

 

De to tenåringene trenger vel ikke akkurat å kle av seg foran hverandre da... Det finnes vel et bad i dette huset også, eller?

 

Husker selv da jeg var i den alderen, og reiste på hytta med familien... Mine foreldre hatte ett rom, og jeg og de to brødrene mine delte ett. Vi var på hytta i helger, ferier og omtrent hele sommeren. Vi kledde av oss på badet, hadde på oss t- skjorter og undertøy, lå i hver vår seng, og hadde det kjempe koselig når vi var der. Vi lå og pratet utover de sene nattetimer og hadde det kjempetrivelig. Vi var da søsken, og vante med å omgås hele tiden. På dagtid kunne vi trekke oss tilbake til rommet etter hver vår tur. Skulle brødrene mine feks ut og fiske, benyttet jeg meg av rommet dersom jeg ønsket å være litt for meg selv. Som hovedinnleggeren understreker, så er jo ikke disse tenåringene på rommet annet enn når de sover allikevel, så da er det jo i allfall ingen hindringer...

[ana baroma]

Det er jo akkurat det noen gjør her, legger godviljen til:) Det som er poenget er jo å finne en løsning som passer hver enkelt familie, og ikke presse noen løsninger på ungene som de ikke vil! De er nesten halvparten av tiden hos far, og man kommer lengst med å ta så store barn med på råd. Selv om det ville vært ok for deg å ligge på rom med broren din, så er det ikke sikkert det ville gjort det for meg?!!

Det kan da ikke være så vanskelig å se for seg flere løsninger:)

[Anonym bruker]

Og ikke minst tenåringsgutter med våte drømmer og mårrabrød...... Nei takk!

 

[Anonym bruker]

 

jeg blir litt lei meg når jeg leser her...alle er bare opptatt av tenåringene...ingen har her nevnt at en gutt på 2 år også trenger sitt.

Klart at man skal tenke på tenåringene men også på en 2 åring....har ikke han sine behov? spesielt når han skal sove og ha ro rundt seg? ha sitt sted hvor han kan boltre seg og vokse? skal jeg som mor tenke at: nei først må min manns tenåringer ha eget rom og så kan minstemann i huset på 2 år få eget rom den gangen de flytter ut, eller vi flytter (noe vi ser etter men kan ta tid), bygger ut (men ikke har råd til)?

 

Nei jeg tenker på min sønn på 2 år slik mamman til tenåringene også gjør. Tror 2 tenåringer fint kan dele rom hvis man har en dialog rundt det, innreder etter behov og det betyr ikke at det er et mindre hjem slik noen her antyder. Med et nytt familiemedlem blir det forandringer i huset og det merker alle i familien også tenåringer med to hjem. Hadde dette vært våre fellesbarn så måtte de uansett ha delt rom en periode mens vi fant noe annet (noe som kan ta tid).

[Anonym bruker]

 

jeg blir litt lei meg når jeg leser her...alle er bare opptatt av tenåringene...ingen her har nevnt at en 2 åring også trenger sitt.

Klart at man skal tenke på tenåringene men også på en 2 åring....har ikke han sine behov? spesielt når han skal sove og ha ro rundt seg? ha sitt sted hvor han kan boltre seg og vokse? skal jeg som mor tenke at: nei først må min manns tenåringer ha eget rom og så kan minstemann i huset på 2 år få eget rom den gangen de flytter ut, eller vi flytter (noe vi ser etter men kan ta tid), bygger ut (men ikke har råd til)?

 

Nei jeg tenker på min sønn på 2 år slik mamman til tenåringene også gjør. Tror 2 tenåringer fint kan dele rom hvis man har en dialog rundt det, innreder etter behov og det betyr ikke at det er et mindre hjem slik noen her antyder. Med et nytt familiemedlem blir det forandringer i huset og det merker alle i familien også tenåringer med to hjem. Hadde dette vært våre fellesbarn så måtte de uansett ha delt rom en periode mens vi fant noe annet (noe som kan ta tid).

[ana baroma]

Når jeg har kommentert her, så har jeg alle barna i tankene:) Og enhver familie må finne ut av hvordan man på en best mulig måte kan ivareta alle barnas interesser på en best mulig måte.

Jeg tror i utgangspunktet at ingen unger nødvendigvis MÅ ha eget rom, hverken en toåring eller en tenåring. Men jeg ville selv vært skeptisk til å dele rom med min bror i den alderen. For meg blir det bare feil...

En stor og en liten kan utmerket godt dele rom, spesielt dersom den store uansett er lite på rommet - hva kan da problemet være?

Jeg sier ikke at dette er fasiten, jeg sier bare at dette kan være et alternativ... Dialog rundt temaet med tenåringene er viktig, sånn at de blir tatt med på råd. Spesielt siden de er der såpass mye:)

[Anonym bruker]

Er litt i samme situasjon som hovedinnlegger er bonusmor til to tenåringer og har 1 eget barn. Vi har løst det på følgende måte ved at tenåringene deler det største rommet i huset. Rommet er malt i en lys farge og vi skiller rommene med en hylle. Den fungerer som veggskille og til å ha ting uten at det blir for lite og innestengt. De har aldri brukt rommet mye og bruker det nå om kvelden for å pc, lese eller høre musikk. Akkurat det at de bruker rommet mest om kvelden gjør at det ikke var aktuelt at en av de delte rom med den yngste. Yngstemann i huset sover godt på sitt eget rom uten å bli plaget av støy fra en tenåring som skal noe eller en mamma eller pappa som skal noe.Denne løsningen fungerer godt for oss alle sammen.

 

Klart man må tenke på alle barna i huset og hva som er best for de. Helt enig. Men dessverre er det slik av og til at man må ta valg og prioritere når økonomi begrenser. Og da kan jeg ikke forstå at et barn som bor hele tiden i et hjem skal sidestilles med barn som bor under halvparten av tiden når det gjelder f.eks romdeling. Dette er ikke fordi jeg ikke er glad i bonusbarna men fordi jeg er mamma til et lite barn som ikke har et annet hjem.

[*-*]

Vi håper å komme i den situasjonen at vi får for lite rom snart:)

Stedøtrene mine deler fortsatt rom hos oss (de har det største soverommet og god plass), litt fordi de gjør det hos moren og vi syntes det var greit det var likt, og litt fordi vi satte av det minste soverommet/gjesterommet til et nytt barn. Vi tenkte det ville være vanskelig å kaste ut en av jentene fra rommet sitt når det kom et nytt barn - 'vi har en god og en dårlig nyhet' liksom.

 

Nå har det tatt litt lenger tid enn vi hadde tenkt og jentene blir større. Vi merker at særlig den eldste nok kunne ha godt av å få sitt eget rom etterhvert. Vi har også resonnert på den måten at de bor halve tiden hos mor, derfor kan vi ikke ha to rom stående tomme her annenhver uke mens vi evt bor tre stykker på et rom. Men nå tenker vi på om vi kanskje skal gi den eldste det andre lille soverommet og la den yngste dele soverom med en ny baby når den forhåpentligvis dukker opp. Det ikke sikkert det er så dumt - den yngste av jentene vil da få et stort rom omtrent for seg selv, babyen vil jo bare sove der de første to-tre årene uansett. Og så har de ulik døgnrytme og vil kanskje gå mindre opp i hverandre enn storesøstrene vil gjøre. Det er viktig å finne en løsning som passer alle. Når jentene er her så mye som halvparten av tiden, er vi alle tjent med at alle trives så godt det går. Glade og trygge barn er greie og fine å ha i hus:)

 

Men det er klart - når et fellesbarn evt er fire år gammel og begge jentene hormonelle tenåringer med behov for privatliv, og vi kanskje til og med klarer å lage et barn til, da er det ikke så greit å vite hva man skal gjøre med to ganske små og et litt større soverom.....

[Anonym bruker]

andre: dere som har (ste)barn som deler rom hvilke erfaringer har dere?

[Anonym bruker]

Stebarna mine er hos oss annenhver helg.(gutt og jente) Vi har tre fellesbarn som har hvert sitt rom. Stebarna sover i kjellerstua når de er her. Vi har en køyseng der i tillegg til salong og tv. ( De er fornøyde med det) De er 11 og 14 år gamle, og viser stor forståelse for dette. Vi forklarte de at alle må først og fremst få ha sitt eget rom, og de har sine hjemme. Det er de heldigvis enige i. ( De hadde ikke hatt no valg uansett da, for vi har kun 5 soverom i huset vårt.)