når huset blir lite

[Anonym bruker]

Hei,

 

Min mann har 2 flotte barn gutt og jente som er nære hverandre(15 og 16) og vi har et felles barn. Vi bor i et hus med 3 soverom. Barna hans er 40 prosent av tiden her og er lite på rommet sitt mest bare for å sove. Vi har snakket sammen og prøvd å få de til å "bruke" rommet mer men de trives mer i vårt selskap og i fellesarealet. Ellers er det lekser på kjøkken og opphold i stue.Vårt fellesbarn trenger snart eget rom og vi trenger å få vårt rom tilbake. Vi tenker på å la hans barn dele et soverom og gjøre det så fint som mulig med det de ønsker og trenger. Vi har ikke mulighet til å bygge ut og ikke funnet noe større - ingen av oss 4 har lyst til å flytte (ikke lett her heller å finne noe med 4 soverom). Er klar over at det ikke er den beste løsningen men samtidig så tenker jeg at barna hans begynner å bli store, de er på vei ut i den store verden og vi trenger ikke å ha 2 ledige rom 60 prosen av tiden mens vi har behov for mer plass.

Hvordan har dere løst denne problemstillingen?

takknemlig for råd

[ana baroma]

jeg hadde snakket med dem og spurt om det er mulig å finne en løsning. Kjenner et par som var i samme situasjon, og det endte med at storesøster delte rom med lillesøster (altså, "halvsøstra"). Og det var kjempestas for den lille:)) Den store syntes det var greit, siden hun ikke brukte rommet når hun var hos mor. Og dette var en 50/50 ordning:)

[~~DoraDora~~]

Klart de må kunne dele rom. det er urettferdig mot barnet deres dersom h*n må dele rom med feks halvsøsteren. De har jo eget rom hos moren. Deres barn har også rett på eget rom. Del evt opp rommet med en romskliller til de største, og la de dele rom. De bor jo ikke fast hos dere. Hadde vært noe annet dersom de gjorde det.

[ana baroma]

Hvorfor er det urettferdig å dele rom med halvsøsteren? Kan ikke det være greit da? Det høres jo ikke ut som om den eldste er så mye på det rommet likevel... Poenget mitt er å finne den løsningen som passer for akkurat denne familien, uansett hvilken det blir. At noen må dele rom er jo innlysende...

[~~DoraDora~~]

Ja, klart noen må dele rom... De to eldste har jo egne rom hjemme hos moren, og fellesbarnet må få ha eget rom i sitt hjem. Uten tvil, er det mest naturlig at de to som bare er der på samvær, må dele rom. Som du sier så er de jo ikke mye på rommet, så da er det vel heller ikke noe problem. Uansett så mener jeg at det bare må bli sånn. Hva er problemet med at de to eldste deler rom da? De bor der jo ikke fast... og så har de jo et rom hjemme

[Anonym bruker]

Det er vel ingen tvil om at det minste barnet om noen år vil få alle rommene for seg selv, med mindre det kommer flere småtroll da. Derfor er det ikke så farlig om hun må vente på eget rom noen år til. Slik er i alle fall prioriteringen hjemme hos oss med mange barn. De små deler. Den eldste er her 50% og har stort, eget rom på hvert sted. Kanskje fordi muligheten til litt privatliv er stor i den alderen.

Jeg ville latt jentene dele rom, slik at de to tenåringene har litt privatliv fra hverandre. Den yngste vil jo få rommet mye for seg selv med en slik ordning.

[baltaleni]

tusen takk for at dere delte deres tanker. Tror at det kanskje blir slik at vi 4 kommer til å snakke sammen og foreslå at de 2 eldste deler rom. Tror det er viktig at vi gjør det i dialog med tenåringene og forklarer hvorfor vi synes dette er den beste løsningen. :-)

[~~DoraDora~~]

Helt enig Baltaleni ...

[Anonym bruker]

Vi bor i et hus med 3 soverom.

Mener dere virkelig at det er naturlig at to tenåringer som er der 40% av tiden, skal ha et soverom hver og mor og far og to små skal dele et soverom?

Synes svarene her er helt snåle, virker jo som om svarerene tror det er flust av rom å ta av.

Det er 3 soverom, og 6 mennesker, hvorfor bør da to av disse ha sitt eget rom, og alle de andre dele et? hvorfor er det ikke mest naturlig å ha 2 på hvert rom. Mor og far på et, småunger på et, og store unger på et?

Ikke er disse store ungene rom, mennesker heller, ikke ønsker de å være der i det hele tatt, og de er også mye borte, de har jo minst behov for eget rom.

Er vel helt greit, Mor og far største soverom var en selvfølge da vi okste opp, og det er en selvfølge hos oss også nå.

Stebarna mine sitter alltid i stua, skal jeg kunne få litt tid for meg selv, må jeg være på rommet.

[~~DoraDora~~]

De som svarer her at den minste må dele med en av de største er tydligvis biomor selv. Enkelte biomødre er på en måte sjalu på barnas halvsøsken hos faren. på vegne av egne barn er de sjalu, og redde for at eksen og stemor skal gi sine barn mye mer oppmerksomhet og ting, enn de vil gi til hennes barn. Hun er redd for at hennes barn skal føle seg tilsidesatt osv. Dersom eksens "nye" barn må dele sitt rom med biomors barn, føler hun at de får plass der. At hennes barn har eget rom hos henne, og hos far, mens farens "nye" unger ikke har egne rom, gir henne et trumfkort.

[Ønderkåver]

Det kan neppe være noe særlig ålreit å dele rom når det er snakk om gutt og jente i den alderen... Vi har også tre soverom. Mitt og samboerns, ett stort ett som min sønn, og hans to gutter deler, og et mindre som nine to døtre deler. Ingen av dem er her mer enn annenhver helg. De er tross alt nesten halve tiden hos dere da...

[ana baroma]

Jeg er ikke biomor, jeg er stemor med et barn i magen. Jeg kom med et eksempel for å fortelle om noe som har fungert for noen jeg kjenner. Det jeg mener er at man kan finne løsninger som passer for akkurat denne familien!! Jeg ville aldri delt rom med min bror i den alderen, det hadde blitt feil! En lillesøster hadde derimot vært helt ok.

En liten KAN i noen tilfeller synes det er helt ok å ha rom sammen med storesøster-/bror.

Det finnes faktisk familier som ikke er preget av sjalusi og problemer som hovedfokus! Vi er ikke perfekte i vårt hjem heller, men jeg tror og håper at uansett hvilke utfordringer som måtte komme, så finner vi løsninger som alle kan leve med på en positiv måte.

[Anonym bruker]

Jeg tror at behovene til en tenåring er annerledes enn behovene til en 1 1/2 åring. Selv om tenåringene er lite på rommet sitt så vil de av og til høre musikk, bruke pc og se på film/tv. Dette er ting som gir lyd.

De sover lenge om morgen når det er helg. De vil prate i telefonen lenge av gangen og gjerne privat på soverommet.

 

En liten gutt på 1 1/2 år trenger ro rundt seg for natten. Vår gutt trenger ikke noen som går inn og ut av rommet fordi man har glemt noe eller støy fra tv eller pc o.l. Et barn har også behov for å utvikle seg gjennom å ha sitt sted. Barn er ulike og vår gutt er ganske selvstendig. Det er heller ikke rettferdig at tenåringene skal liste seg inn og ut av rommet sitt (hvis en av de hadde delt med den lille) eller at jeg skal liste meg inn om morgen for å hysje på den lille så han ikke vekker storesøster/bror.

 

Min plikt som mor er å gjøre det jeg opplever som det beste for mitt barn og se mitt barns behov. Han har det best med et eget soverom og fortjener å ha det i sitt hjem. På samme måte som min manns barn gjør det og har det i sitt primær hjem hos mamma.

[~~DoraDora~~]

Egentlig synes jeg at valget i denne situasjonen, bør stå mellom å kjøpe noe større, så de får hver sitt rom, eller redusere samværet tl annenhver helg. 40 % blir for mye, så lenge bosituasjonen er slik den er nå. ( men det aller viktigste er å prioritere barnet som bor der fast)

 

 

[Anonym bruker]

Hos oss liker stebarna å se film etc. etter de har lagt seg, de ser også ting på TV. Her blir de sent på rommet mellom klokken ni og klokken ti, helst nermere ni. Dette er også det eneste de gjør på rommet, ser TV og spiller på PS2.

Nå skal de inn på et mindre rom nettopp av den grunn, og de andre lekene som tar stor plass, som de egentlig har vokst fra skal kastes ut, for deleker aldri med dem.

Vi har også barna 40%, og jeg er enig med den som sier at samvær bør reduseres så lenge bosituasjonen er som den er. Hos sin mor har de egne rom som står tomme. Det å kjøpe større plass å bo er ikke noe alternativ for ss enda, for vi klarer knapt å sitte med det vi har.

Redusere samvær er ikke aktuelt, heller ikke flyte fra område, fordi min mann mener at stebarna vil ide under begge de alternativ. Det er jo svært ugunsitge boforhold for resten av familien, så da er det bare rett og rimelig at stebarna lemper litt på kravene her.

[~~DoraDora~~]

Det er jeg enig i Anonym over... er det ingen andre alternativ, så må de dele rom...

[~~DoraDora~~]

Det samme mener jeg. De barna som bor fast må få eget rom først. Da har jo alle i utgangspunktet et eget rom i livet sitt...

[Anonym bruker]

Er jo bare døds irriterende å betale for noe en ikke bruke. Om det er lån eller leie dere betaler så er det jo for et hus med 3 soverom. Og dere bruker hovedsaklig kun et.

Når ungene griner seg til noe, det være seg leker eller klær, som er dyre, for så å miste interessen etter 2 sek. blir jeg irritert, og de får kommentarer på at det er totalt unødvendig, og de får oppmuntringer om å bruke tingen.

Eget rom skal de ha, men bruke det, nei det vil de ikke?! Det blir jo bare helt feil. Unger i dag er veldig bortskjemte, og trenger å lære å begrense seg litt. Riktignok synest jeg at jo større ungene er jo mer kan en forvente, men det er ikke bare stebarna jeg snakker om nå, før jeg får hele gjengen etter meg for å være egoistisk stemor.

Jegmener når en lever under litt begrensede forhold, der ikke penger vokser på trær og en må gjøre prioriteringer både i forhold til utgifter, plass og tid, får vi jo selitt på totalen og behovene.

[Anonym bruker]

Det er sikkert lurt å legge frem noen alternativer og komme frem til en felles løsning. Kanskje du blir overrasket over resultatet?

 

Personlig ville jeg vegret meg for å legge to tenåringer av motsatt kjønn på felles rom. Og de er der hele 40% av tiden, så jeg skjønner godt at de har behov for noe privat. Jeg ville ønsket det.

 

[Anonym bruker]

Ja, det må en være forsiktig med, de kan jo eksplodere

Hvorfor vegrer du deg, hva mener du egentlig skal skje?

[~~DoraDora~~]

Ærlig talt ! Mange av våre foreldre måtte dele rom med søsken. Ofte med alle søskenene. Besteforeldrene våre måtte dele rom med mange søsken og ofte foreldrene også. De vi diskuterer her, har jo eget rom hos moren, og overlever nok å dele ett innimellom. Hvis ikke kan de vel komme til dere uten å overnatte. Eller overnatte innimellom. La de velge mellom å dele rom, eller komme på dagbesøk.

[Anonym bruker]

Ja, det måtte dele rom i gamle dager og når man har bodd trangt.

 

Men og dette er viktig: De hadde pikerom og guterom!

 

Min mor og hennes søstre var fire på ett rom. Broren hadde ett alene. Det er hovedhensynet å ta her. Helt feil å la to tenåringer av motsatt kjønn dele rom. Ikke spesielt morsomt å kle av seg for kvelden foran sin bror eller søster.

[Anonym bruker]

jeg er faktisk enig, iallefall må det være noe de velger selv! Kunne ikke falle meg inn å dele rom med broren min i den alderen der...

[Anonym bruker]

 

 

ærlig talt!

 

- skal 2 voksne og en liten gutt dele rom i en rekke år (med mindre de finner noe billigere som er større - og det virker vanskelig pga høye boligpriser) så 2 tenåringer som er nesten aldri på rommet sitt (bortsett fra å sove og pc) skal ha 2 rom ledige over halvparten av tiden????

Tror faktisk at det er mulig å innrede slik at 2 tenåringer av samme kjønn kan dele rom jeg. Men den tanken om at det er umulig (som den over sier) er for meg uforståelig. Det er en helt selvfølge at i dette tilfelle må tenåringer som ikke har det som sitt primær hjem vike plass for et nytt familiemedlem som bor det fast og trenger plass.

 

 

[Anonym bruker]

Enhver finner de løsninger som passer for seg, men hvorfor kan ikke søstrene dele rom? Storesøster sover jo der bare som dere sier, og lillesøster har rommet for seg selv 60%.

Man må finne de løsninger som passer for seg, og dersom tenåringene gjerne vil dele rom, så er vel det greit, men hvis ikke, skal de tvinges da?