Oppfordrer alle stemødre til å gå i....

[Anonym bruker]

...stebarnas besteforeldre, på morssiden sine begravelser, dersom eksene går i deres menns families begravelser... Ble provosert av innlegget som gjelder at biomødre kan troppe opp i eksene sine foreldres begravelser, uten å ta hensyn til hva eksmannen, hans kone og deres eventuelle felles barn synes om det. Kommer eksen til mannen min, feks i svigerfars begravelse ( når den tid kommer), så skal vi jammen gå i hennes foreldres begravelse... for å støtte stebarnet. - Jeg vil absolutt ikke ha alle eksene til mannen min i nærheten på slike dager, uansett... Det blir kjipt for mannen min, MEG og ikke minst barna våre...

[Atalanta]

Seriøst..!!

 

Det ER en stor forskjell på å gå i begravelsen og ta farvel med en tidligere svigerforelder, og også støtte barnet sitt når det mister en besteforelder, og det å ha med den nye mannen/konen i begravelsen til en den personen ikke har noe forhold til.

 

Det er absolutt tull å prøve å rettferdiggjøre noe slikt med at man skal støtte stebarnet. Barnet har støtte i mor og far og resten av familien i slike situasjoner, og steforelderen kan være støtte både før og etter.

 

Man vil skape en hel masse unødige konflikter ved å være bastant på disse tingene. Det må da gå an at biomor og biofar snakker om disse tingene for å lage klare regler begge kan forholde seg til.

 

Disse innleggene vedr disse tingene formelig lyser av bittehet og sjalusi og mangel på evne til å se stort på tingene. Og jeg synes det er skammelig at et dødsfall skal føre til økt konfliktnivå på denne måten.

 

Og ser her at det er vanlig å skjule identitenen sin ved legg innleggene inn anonymt, noe som jo sier meg at folk ikke egentlig tør stå for det de mener.

 

[~~DoraDora~~]

Jeg er veldig enig med HI

 

Det er jo unødvendig at barnets mor skal gå i begravelsen for å støtte barnet. Barnet har jo en far, stemor og evtentuelle søsken som h*n kan støtte seg til. Hvorfor la de stakkars barna føle seg utenfor... Ser for meg et skillsmissebarn som sitter på en benk bak i kirken med sin mor, mens faren sitter på første benk sammen med sin kone og deres barn,- sammen med feks bestemoren, tanter etc. Snakk om å ekskludere disse barna enda mer... og det pga moren. Har faktisk opplevd å være vitne til en slik situasjon selv. Alle snakket om det stakkars barnet som var så "utenfor". De eldste såg omtrent på barnet som farens uekte barn...

[ana baroma]

For det første kan barnet fint sitte sammen med far på første benk, dersom det selv vil! Barnet trenger ikke å blir "holdt utenfor" i en slik sammenheng.

Min manns ex gikk i begravelsen til hans bestemor, helt naturlig siden de hadde et godt forhold. Min mann vil nok gå i begravelsen til sine exsvigerforeldre når den dagen kommer, og det blir for å ta avskjed med mennesker som har betydd og fortsatt betyr mye for han.

Å lage begravelser til en kamparena er for meg komplett uforståelig! Selv om man kanskje vil tro at exen dukker opp bare for å provosere, det trenger jo ikke å være sånn denne personen føler det!

[Anonym bruker]

Enig med TanteBassa og Atalanta.

 

Og det er faktisk forskjell på om eksen dukker opp i begravelser til mennesker de har hatt et forhold til selv om det er aldri så lenge siden og det at eksens nye flamme/kone/mann er med, som jo mest sannsynlig ikke har hatt et forhold til den avdøde.

[happybirthday]

Synes hele denne debatten om hvorvidt x'er skal få lov til å gå i sin x-svigerfamilies begravelse er litt smålig. Det spiller vel ingen rolle om man er en x eller ikke. Poenget er vel hvor godt forhold man hadde til sin x-svigerfamilie/avdøde. Om man har kjent hverandre lenge, så vil jeg finne det ganske naturlig at den ene viste den andre en siste ære og omtanke ved å gå i begravelsen til sistnevnte, uansett x-eller ikke. Synes evt. nye kjærester har en noe smal og trangsynt horisont når de kun ser det ut fra sitt ståsted. De kan ikke ha særlig tro på seg selv, når de ser "en trussel" i at sin sambo's x kommer i begravelse til en i sambos slekt/familie, og ikke klarer å se at det faktisk kan dreie seg om bearbeiding av egen sorg overfor den som er død, ville vise en siste ære og ta farvel osv. Når du først har kjent en person, ikke minst en/ei som ditt eget barn har vært knyttet til, er det jo gjerne at du selv også har hatt en del med denne personen å gjøre. Og selv om man kanskje ikke hadde et veldig nært forhold til vedkommende, er det rart hvilke følelser som plutselig kan dukke opp når vedkommende dør... Dessuten vil jeg si at avhengig av hvor nært barnet er til far og stemor: Dersom barnet likevel er mest knyttet til sin mor, kan sorgfølelser i tilknytning til begravelse og død bli veldig sterke hos et lite barn også, og i en slik sårbar situasjon kan det faktisk hende at barnet foretrekker å ha begge sine foreldre tilstede som støtte, da.

[Anonym bruker]

Alle bør respektere hverandre. Dersom en er eks, og av en eller annen grunn ønsker å gå i begravelsen til feks ekssvigerfar, så bør en høre med den andre om hva han/hun synes om det. Jeg synes det er på sin plass å ha respekt for dette. Dersom den andre ikke ønsker å ha eksen der, så må eksen akseptere at slik er det.

[Anonym bruker]

Helt enig med deg HI

 

Jeg spurte mannen min i går kveld hva han hadde tenkt dersom faren til datteren min troppet opp i begravelsen til feks faren min... Hæ sa han... det kommer han vel ikke til å gjøre? Da hadde jeg begynt å lure på om han var helt god i hodet...

 

Tror de fleste ekser klarer å tenke såpass selv at de ikke tropper opp i eksene sine, familiebegravelser. De fleste hadde nok ikke ønsket å drite seg sånn ut, foran alle de folkene. De vet at da hadde det blitt "snakk".

 

Og dersom barna har et så dårlig forhold til faren, og hans familie at de må ha moren med seg som støtte, så synes jeg oppriktig talt at det kanskje er bedre at barnet ikke går i begravelsen. Jeg hadde aldri gått i eksmannen min sin families begravelse. Selv om jeg var i deres familie i mange år. Er det slutt, så er det slutt. Har jo ikke hatt noe med de etter bruddet jeg. Og datteren min er en del av farens familie, så de gir henne den støtten hun trenger, når hun er med dem.

[*-*]

Jeg syns deltagelse i begravelser til eks'ers slektninger bør vurderes som andre begravelser, altså i forhold til relasjonen til avdøde og relasjonen til etterlatte. Hvis man hadde god kontakt med avdøde er det naturlig å gå, men samtidig skal man ta hensyn til etterlattes ønsker. Hvis man som eks ønsket å gå i begravelsen til sin eks' familie ville det være naturlig å spørre eks'en om han/hun syntes det var greit. Ja, man kan begrunne deltagelse med at barna trenger støtte, men i de fleste tilfeller har barna sikkert nok støtte i den andre foreldren, steforeldren og øvrige slektninger. Hvis en eks skal gå i begravelsen til en eksvigerforeldre bare for å markere sin rett eller plass syns jeg det blir feil og guffent.

 

Jeg regner med at hos oss ville min manns ekskone kommet i begravelse fordi hun kjenner familien, men sittet lenger bak og latt oss sitte med nærmeste familie. Hos oss er det ikke noen åpen konflikt, så da er det ok. Jeg tror nok også faktisk at jeg ville ha fulgt min mann i begravelse til hans ekssvigerforeldre ettersom jeg har møtt dem flere ganger og stebarna nok ville syntes det var naturlig. Men vi hadde selvfølgelig spurt ekskona først om hun syntes det var ok, og hvor hun ville at vi skulle sitte. Hvis hun ikke ville ha oss eller meg der hadde vi/jeg selvfølgelig ikke gått. Det er hun som da har mistet foreldrene sine og ikke vi. Stebarna hadde fint klart seg med hennes side av familien hvis moren hadde hatt det vondt med å ha eksmann eller meg der. Det samme mener jeg er tilfelle hvis min mann mister sine foreldre, da er det hans ønsker som skal tas hensyn til i evt begravelse. Han ville nok ha syntes det var greit at ekskona var der om hun ønsket, men ikke foran sammen med oss, barna og den nærmeste familien - der hører hun jo ikke til lenger.

[Anonym bruker]

Når min ekssvigerfar dør (forhåpentlig om en lang stund..) kommer jeg til å møte opp i begravelsen! IKKE for å erte den nye kjæresten til eksen, men fordi jeg vil vise min respekt for et menneske jeg har hatt, har og vil ha et forhold til, fordi han er bestefar til mitt barn.

Jeg vil selvfølgelig sette meg bakerst, mens min sønn kommer til å sette seg framme med sin far og stemor.Om jeg møter opp i noen mottakelse etterpå er en annen ting..

Likeledes forventer jeg at min eks (om han føler for det..)møter opp i mine foreldres begravelse. At den nye kjæresten skal være med, regner jeg ikke med, da hun ikke kjenner mine foreldre (og sikkert ikke er interessert i å kjenne dem heller..)

Dere stemødre tror dere har enerett på farens familie, men det er faktisk mange ekser som har hatt og fortsatt har et godt forhold til sine ekssvigerforeldre. Dere ville aldri lage styr ved en begravelse om det hadde vert andre som kom, men bare fordi en kvinne har en fortid med deres mann, så skal hun ikke være velkommen!!

Dette synes jeg er smålig, oser av sjalusi og usikkerhet!!

Takk gud for at min eks har funnet seg ei vettug dame, som tydeligvis har mye mere mellom ørene enn 90 prosent av stemødrene på disse sidene!!!

[*-*]

Anomym over her - det er da helt utrolig unødvendig å svare sånn!

At det er mye følelser involvert er sikkert og visst, og det fra alle parter.

Tror de fleste nye koner/stemødre ikke ville ha noe problemer med å forholde seg til ekser i begravelser eller andre sammenhenger - så lenge eksene gir tydelige signaler på at de respekterer og godtar den nye familiekonstellasjonen. Jeg har ikke noe problemer med å omgås min manns ekskone all den tid hun og jeg har et godt forhold og hun ikke oppfører seg som om det fortsatt er hun som er min manns kone. Det betyr at man må gjøre vanlige kvinne-til-kvinne-respekt-ting, som vi alle egentlig vet hva er. En ekskone bør ikke plukke på sin eksmann, verken fysisk eller psykisk når ny kone er nærheten, hun bør ikke stå høylytt og snakke om alt det morsomme hun og hans familie gjorde sammen hvis hun står sammen med ny kone og ekssvigers. På samme måte bør ikke jeg gni inn til ekskone om at hennes barn forholder seg til meg som en reservemor og hvor utrolig nære vi er - hvis jeg merker hun blir sår av det. Vi jenter kjenner stort sett hverandres ømme punkt, og hvis vi vil omgås og være venner er det bare å vise hverandre litt respekt og ikke tråkke på hverandre. Dette vet vi egentlig veldig godt, det er regler vi har fulgt siden ungdomsskolen.

[Anonym bruker]

Uff, for en trist debatt.

En begravelse skal være et sted først og fremst for de som sørger. Er man ute etter å statuere eksempler bør man finne helt andre arena. Barna har helt sikker nok støtte rundt seg enn gale bio eller stemødre som kun er der med skjult agenda.

Jeg drar i min stedatters bestemor fordi jeg har et veldig godt forhold til både henne. Vi blir ofte invitert på middag til henne. hadde jeg ikke hatt et slik forhold (til både mor og bestemor) ville jeg aldri i verden brukt stedattern min som grunn for å dra. Hun har hele sin biologiske familie rundt seg (og har ikke behov for meg)

Bruk sunn fornuft her enten dere er biomødre eller stemødre. Når noen dør så ikke gjør det til en sak om deg, for det er det virkelig ikke. Ta hensyn til de som virkelig sørger.

 

Noen ganger blir jeg rett og slett målløs av enkelte innlegg her inne.

[Anonym bruker]

Det var jeg som skrev rett over, og håper selvfølgelig ikke at min stedatters bestemor dør på en lang stund enda. Hun har nok mange flotte år igjen å leve:)

[Anonym bruker]

Hans nye kone er i alle fall den siste jeg hadde tatt hensyn til om noen i min eksfamilie dør og jeg synes det er naturlig å gå i begravelsen da. Men selvfølgelig jeg opptrer diskret, kanskje litt bak i kirka. Syns det er rart om man ikke går i begravelse til folk som man har hatt tett kontakt med gjennom en årrekke.

Tenk, en del pleier kontakt med ekssvigerfamilien så lenge de lever. Det er ikke noe galt i det om man har god kjemi. For noen besteforeldre der ute er kontakt med ekssvigerdatter den eneste måten å få sett barnebarna på, fordi faren ikke har kontakt med barna fra første forhold etter at han er etablert på nytt.

[~~DoraDora~~]

Til Anonym over her

 

Jaja men da kan du heller ikke forvente at eksen din, og hans kone tar hensyn til deg heller...

[Anonym bruker]

Mitt barn har liten kontakt med far og kjenner han egentlig ikke. Jeg derimot har kontakt med hans mor, og vi snakkes jevnlig. Jeg er hennes eneste knytepunkt til hennes barnebarn. Den dagen hun går bort går vi selvfølgelig i begravelsen. Om den forvirra barnefaren da har fått seg ny dame eller ikke har vell ingenting å si for om mitt barn og jeg viser en siste respekt til guttens farmor.

At noen da velger å trekke inn at "da har dama til barnefar rett å gå i dine foreldres begravelse" er jo helt hårreisende. Det er jo uten fullstendig mål og mening!

Heldigvis finnes det få slike smålige og ekstremt selvopptatte folk.

Å gå i en begravelse er en del av en sorgprosess og har ingenting med markering av territorium å gjøre.

Shame on you!!!

[*-*]

Hvorfor i all verden skal vi ikke ta hensyn til hverandre lurer jeg på?? Ekser, mødre, fedre, stemødre, stefedre, alle sammen. Ikke rart vi ikke får det til i nyfamilien hvis hovedprinsippet er at vi iallfall ikke skal ta hensyn til hverandre....

[Anonym bruker]

Til de mødrene som mener...

 

at barna deres sine stemødre ikke kan gå i deres foreldres begravelse, når dere mener at dere kan gå i faren sin families begravelse.... Hvorfor er dere da plutselig helt på "offensiven"?

 

En stemor går kanskje i stebarnets besteforeldres begravelse for å vise medfølelse for stebarnet. Være der for ham/henne. Vise sin støtte. Dersom barnets far går, ønsker han kanskje å ha sin kone som støtte. Det er nok ikke så lett for ham heller å gå i en begravelse med eksen, og hele hennes familie rundt seg. En far ønsker kanskje bare å støtte barnet sitt. Hva er så galt om han har sin kone med seg? ( en person som barnet deres bor sammen med innimellom... like mye som hos sin far)Ønsker dere ikke at barnet deres skal ha en god stemor? En stemor som er der for barnet, både i sorg og i glede...

 

Det er mange som går i begravelser til folk de ikke kjente... Jeg gikk i begravelsen til min venninnes bestemor. Har aldri møtt henne, men jeg gikk for å vise min venninne respekt og medfølelese... vise henne at hun betyr noe for meg. Det samme ville jeg gjort for stedatteren min også. ( Men det må nevnes at min mann har allerede sagt at da får jeg gå alene, for han skal ikke gå i noen eksers families begravelse. Han hadde heller aldri troppet opp i en eks sin begravelse. Det ville vært uhørt sier han...)

[Anonym bruker]

Man bør ha et rimelig godt forhold til alle parter hvis man skal dukke opp i en begravelse kun for sin stedatters skyld.

 

- tråkk over exèrs familie

- tråkk over din samboers ex-familie

- Gjør en begravelse til en prinsipp sak

- men kom ikke å klag på at biomor stikker kjepper i hjulene.

 

Bli med for å vise stedattera respekt og medfølelse: Nei hold deg hjemme med mannen din. Han har skjønt lunta og hvis ikke du har tilstrekkelig hjernekapasitet selv, vil jeg anbefale deg å lytte litt til han.

 

Jeg er ikke biomor, men stemor og har tro på at mine stebarn har mange rundt seg i en begravelse, så jeg holder meg unna.

 

 

[Anonym bruker]

Til anonym over...

 

Og du synes det er helt i orden at stebarna dine sin mor kommer i bagravelsene på din manns side?

[Anonym bruker]

Jeg er ikke samme anonym som ovenfor, men jeg er enig i at dette ikke kan sammenlignes. Hvorfor er det så viktig for stemor at mannens eks ikke møter opp i begravelsen?Er dere så utrolig usikre på deres posisjon i familien?Kan dere ikke se litt stort på det og ikke tolke alt til det verste?Tenk om biomor faktisk ikke møter opp for å plage deg, men for å vise mennesker de har tilknytning til den siste respekt?

Ja, det er sikkert mange biomødre som ikke kan gi slipp på eksen,men det gjelder ikke alle!

 

[Anonym bruker]

Jeg er den såkalte anonyme over, og deg jeg prøver å si er:

- gå i en begravelse fordi du var glad i den personen som døde og fordi du ønsker å ta farvel. Skal du gå for noen andre grunner bør du ha avklart dette med din samboer og hans ex. Så enkelt er det.

 

For å ta et eksempel: Jeg har et veldig godt forhold til min stedatters besteforeldre: Jeg kommer til å gå i dems begravelse når det en gang ville være aktuelt. Noe annet ville være veldig rart både for meg og for barnets biomor. Jeg går ikke dit for min stedatter, men fordi jeg er veldig glad i disse besteforeldrene hennes. hvis derimot hennes biomor hadde et sterkt ønske om at jeg ikke gikk, så hadde jeg blitt hjemme. Det er hennes nærmeste i livet og det må jeg respektere. (hos oss vet jeg at det ikke hadde skjedd, men jeg vet også at jeg hadde tatt dette hensynet hvis det var aktuelt)

 

Hvis jeg snur på det så har aldri min stedatters biomo møtt mine foreldre. Det ville derfor vært unaturlig at hun møtte opp i dems begravelse. hvis hun derimot hadde et godt forhold til dem hadde det vært mer naturlig.

 

Jeg skjønner jo at det er "krig" mellom stemødre og biomødre rundt om det ganske land, når det er så mye sneversynte og egosentriske personer her. Som til og med gjør en begravelse til en kamparena.

[Anonym bruker]

Jeg er igjen den såkalte anonyme over, som glemte å svare på spørsmålet ditt:)

[Anonym bruker]

- og der trykte jeg altfor fort enter. Det jeg skulle si var at.

 

Jo- i vår familie er det helt naturlig at biomor møter opp fordeldrene til min manns begravelse. Hun har fortsatt god kontakt med de og besøker de enda. Da er det helt naturlig at hun også kommer i begravelsen. Hvis jeg visste at hun aldri hadde likt dem eller ønsket kontakt, men kun hatt kontakt når hun måtte, hadde det jo blitt helt anderledes.

 

 

[Anonym bruker]

En ting er sikkert, og det er at dersom mannen min sin eks dukker opp i en begravelse her, så skal jammen meg jeg dukke opp der, samma søren. Blir så provosert av at ekser absolutt må provosere. De fleste ekser besøker ikke eks svigerforeldre lenger, men lar barna ha kontakt med dem gjennom faren. Så mest sannsynlig slipper jeg å tenke på det.

 

Og det har ingenting med at eksen er en trussel for meg, men hun har gjort nok mot meg og min mann for å provosere oss. Er drittlei hele kjerringa

 

****