Noen som ikke skal amme den lille?

[jente og gutt]

Jeg skal amme om alt går etter planen. Hadde noen start problemer sist,men så snaart jeg kom igang var det bare kos. Holdt på i halvannet år. Håper det går like fint denne gangen.

har ei venninne som synes jeg var rar som i det hele tatt prøvde, for henne var det bare ekkelt, og det veerste hun kunne tenke seg, så vi er jo veldig forskjellige. Men det bør jo være opp til hver enkelt hva de vil gjøre!

[AnLin *j07* med januargutt.]

Synes det er en veldig fremmed tanke å ikke skulle amme babyen sin. Vi vet jo alle at dette er det beste... Jeg synes det virkelig burde prøves før man velger det bort. Forstår at ikke alle får dette til, og jeg selv har jo aldri født, så aner ikke hvordan det går for meg, men ville aldri tenkt at jeg ikke skulle prøve iallefall...

[Siljevanilje:)]

Dersom jeg får det til og ikke får så altfor store problemer har jeg tenkt å amme. Men jeg har lyst å pumpe å gi det i flaske. for jeg synes det er like viktig for far at han får den tiden med barnet... Men selvsagt ser jeg at det kan bli mye mer styr enn hva som er nødvendig... bare tanker jeg har gjort meg.

[Siljevanilje:)]

Har bekymret meg for akkurat det samme!

[AnnK89 2 + 1 i magen]

Jeg ønsker å amme mitt barn både fordi det er det beste for barnet og fordi det virker veldig koselig ut å få så en slik nærhet til barnet sitt..

 

Tror jeg blir litt frustrert hvis jeg ikke får til ammingen

[Rosalille og sjarmtrollene]

Jeg er veldig usikker. Tror kanskje jeg skal prøve, men forrige gang gikk det ikke så bra. Hadde ikke nok næring og ungen hylte i ett sett. Har enda tid til å tenke nøye gjennom saken. Og diskutere litt med far.

[Rosalille og sjarmtrollene]

Har også tenkt tanken på å pumpe for å gi det i flaske.

[mybabyboy]

Jeg har tenkt å amme jeg da.

 

men vil bare si til dere jenter som ikke skal det: stå på, ingen kan tvinge dere til å gjøre noe dere ikke vil, eller føler er riktig. Og om jm sier noe på det på sykehuset så si bare klart i fra at dette vil dere ikke.

 

Lykke til alle sammen=)

[mamamaren]

Jeg for min del gleder meg ENORMT til å amme! Tenk å få lov til å fø barnet mitt med nøyaktig det han trenger! Må smile når jeg tenker på den lille tannløse munnen som gaper alt han kan for å spise... Kommer fra en "ammefamilie" selv. Her ammes barna til de ikke vil ha mer. Vet det kan være at jeg eller barnet ikke får det til, og er redd jeg skal bli ødelagt om det er tilfelle, men det er for meg så verdt det! (er førstegangs)

 

Likevel skal det sies at jeg respekterer dem som ikke vil, så lenge de vet hva de sier nei til...

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Til Linn, så flink du har vært som kunne sette ord på HVORFOR du ikke ville amme, ikke bare avfeid det...

Ville bare si at det godt kan tenkes når lille Sander kommer, at du vil se litt annerledes på det;0) Føles nemlig dønn naturlig å amme siett eget nyfødte barn. Lykke til

[mammat2goll]

Jeg skal amme, ammet sist også ( var innlagt på sykehus med brystbetennelse) Men for en opplevelse å amme da. Bare sitte å se på lille vennen som stor koser seg med nærheten til mamma. Høre de hærlige "amme" lydene når babyen venter på att du skal lete frem puppen. Jeg forstår ikke de som sier att de IKKE skal amme før de har prøvd det. Puppene er jo laget for att vi skal amme barna våre. Nå gleder jeg meg STOOORT til å amme lille vennen som ligger i magen.

[Propellmamma til 2]

Ammet forrige gang og håper jeg får det til denne gangen også. Det er så utrolig koselig, og så lettvint! Du har alltid maten med deg, slipper å koke flasker og styr osv. MEN jeg har respekt for de som velger å ikke gjøre det, dette er en privatsak.

Men jeg vil bare si til dere som ikke vil fordi det er ekkelt: man får et helt annet forhold til brystene når man ammer. Skjønner at det kan være utenkelig nå, men når babyen er der er det en helt annen kos. Alt annet enn seksuelt. Mannen min liker faktisk ikke å involvere brystene mine i sex når jeg ammer, for da er de liksom babyen sine :-)

[endaeintrønder]

Denne gangen aner jeg ikke,det får tiden vise..Sist så gikk det ikke,gutten ville ikke ta brystet,og jeg hadde lite melk,så det ble litt pumping i begynnelsen og mme etter hvert:) men syns det gikk helt fint jeg,da kunne også pappan gi mat,og jeg slappe av!

Vet at hvis det ikke går denne gangen også,så er det ikke krise..men vi får se!Gidder iallefall ikke stresse med puppen,er ikke på død og liv viktig for meg å amme..

 

Og den kommentaren at "puppene er jo laget for at vi skal amme"..hallo,nei ikke alle er laget for amming..sikkert mye bedre å la ongen sulte ihjel hvis det ikke går ja..Hvorfor noen ikke vil amme,må da vel være opp til dem da vel???

[prøvekluten+3små]

vi rose dere jenter her inne litt jeg,for at de fleste av dere er faktisk forståelsesfulle også overfor de av damene her inne som av ulike grunner ikke vil amme:o) slik var det ikke inn her i 2005 da jeg måtte slutte og amme min lille pga manglende produksjon..da var det reineste heksejakta!

[Gjest]

jeg er førstegangs og skal amme,men er klar over at det ikke er alle som får det til eller kan av ulike grunner. Håper bare at de på sykehuset ikke legger press på meg og stresser meg opp for da er det ikke sikkert jeg får det til. Som noen ovenfor her skrev så er også brystene mine en del av det intime livet med sambo,så det skal bli rart å bruke dem til noe annet.

[BEA-77]

Jeg kan trolig ikke amme på grunn av medisiner som jeg mest sannsynlig må tilbake på etter fødselen. Har gruet meg litt for reaksjonene jeg vil møte når folk får vite dette. Hittil har jeg fått en følelse av at det er bedre at jeg "offrer" meg og går uten medisinen, slik at jeg kan amme. En må da tenke på barnets beste må vite...Og selvfølgelig er dette et litt sårt punkt for meg, jeg ønsker jo barnet mitt alt godt og det føles som et nederlag at jeg kan være årsaken til at barnet mitt får lavere iq. Men når det er sagt så tror jeg jo innerst inne at det er mange andre forhold som spiller inn på den iq`en en akkurat ammingen. Har tro på riktig ernæring gjennom alle barneårene og mye stimulering og aktivitet, så jeg og pappaen får vel bare være dobbelt så flinke der da...

[Mummimamma - med 2 mummitroll]

Jeg vil gjerne amme lille-frøkna som snart kommer, men ser det heller ikke som noe nederlag om det ikke funker. Synes kanskje det er litt for mye amme-press på sykehuset. Vet jo at barnet får i seg masse antistoffer fra mor gjennom morsmelk, men hvis det blir mye stress rundt amminga går det jo bare ut over melkeproduksjonen til mor. Det blir da folk av de barna som kun får mme... Hvertfall har det blitt det av meg, tror jeg.

[to små og ferdig :-)]

Jeg tror de fleste førstegangsfødende har intensjoner om å amme. Det viser jo de innleggene som har kommet her også. Det er andre og flergangsfødende som har hatt kjedelige opplevelser som er usikre. For min del klarte jeg 5 uker forrige gang. Det var de jævligste 5 ukene i mitt liv. Hyl og skrik og amming vært 20. minutt gjorde at jeg tilslutt var så sliten at jeg utviklet fødselsdepresjon og angst. Gutten min var stor (4.6 kg) og forlangte "full pupp" fra dag en. De stakkars puppene mine klarte jo selvsagt ikke å følge med i produksjonen. Han sugde og sugde og dro og dro. Jeg følte meg mislykket. Alle venninnene mine ammet og Riksen er jo det værste ammepolitiet som finnes!! Jeg ble tilbudt å være en dag ekstra på sykehuset fordi jeg ikke fikk til ammingen 100 % - tenk hva et sykehusdøgn koster samfunnet!! Resultatet var at jeg grudde meg så fælt til 6 ukerskontrollen hos helsesøster at jeg nesten skulket unna!! Tenk det!! Bare fordi jeg da haddet byttet til MME... Og jeg må bare si - den dagen jeg gikk over til kun erstatning - ja da fikk jeg verdens nydeligste, og snilleste gutt.... Så nei, amming er ikke like greit for alle. Riksen (og evt andre sykehus) må skjerpe seg på presset de utøver - og "Ammedronningen" Gro Nylander bør legge med et kapittel om at barn faktisk overlever på erstatning. Både jeg og min mann er vokst opp på erstatning, og jeg føler meg ikke videre anderledes enn de som har blitt ammet.

 

Jeg er nå gravid igjen, og går selvsagt på med krommet hals for å få til ammingen. Men det er ikke snakk om at jeg kommer til å la det gå like langt som forrige gang. Antagelig kjører jeg begge deler en periode sånn at barnet får de viktigste dråpene.

 

Husk på at i blant annet italia og frankrike ammer INGEN!!

[betty74]

Jeg håper å få til ammingen. Sist var det litt klunrete, men fikk det til etterhvert. Morsmelk er bra for barnet og selve ammingen var den voldsomt bra slankekur, da;-)

 

[SuperJessie <3]

Jeg har en fem måneder gammel baby.. og jeg husker med skrekk og gru nettene Johanna skulle ha mat, men ikke ville ha pupp. Jeg begynte jo med litt tillegg på flaske og hun fant veldig fort ut at dette var lettere.

 

En natt hun var 2 mnd, gav jeg opp. Da satt vi begge to og hylgråt - begge to fordi hun ikke ville ha melka mi. Så etter det ble det bare collett, og hun er kjempefin med det. Stor og fin, følger kurven sin på helsestasjonen, og alt er bare fryd og gammen.

[Gjest]

Jeg skal prøve hvertfall, har ingen barn fra før men håper jeg får det til:) Jeg synes det er litt rart å velge bort amming før man har forsøkt og ikke fått til(ikke at noen her har det, bare en generell tanke). Har man prøvd og ikke fått til av diverse grunner er det helt sikkert best for både mor og barn og ikke kaste bort unødvendig energi på det. Får jeg det ikke til, kommer jeg heller ikke til å slite meg ut på det og da er mme en fin løsning:)

[Gjest]

"Husk på at i blant annet italia og frankrike ammer INGEN!!"

 

Nå får du gi deg ... de ammer da barna sine der også!

Har bl.a. vært mye i frankrike og det ammes da der også!

Makan til tull man skal komme med...

[Tredjepåplass]

En ting er helt sikkert: det er sikkert fint å gjøre det av og til, men ikke bare gi flaske! Pumping er noe dritt, jeg klarte det bare en gang. Snakk om å føle seg som en ku! Hvis jeg skulle ha pumpet meg bare for å gi på flaske, hadde jeg nok sluttet etter et par uker.

Men jeg ammet vanlig, og syns det var utrolig lettvint og greit når jeg først kom i gang. Det jeg syns er dumt med "ammepropagandaen" er at man ikke blir forberedt på at det er hardt arbeid de første par ukene, og at det så er i gang. Mens man med MME må opp om natten osv for å varme vann og blande, trenger man nesten ikke å våkne når man ammer, bare slenge nussen frem Jeg hadde store problemer med såre brystvorter helt i begynnelsen begge gangene, men når man vet at det går over, kan man klare det meste. Selvfølgelig er det flott at det er sunt for barnet og styrker immunsystemet, men det beste er at det er så enkelt. Du har alt utstyret med deg overalt!

 

Når det gjelder det med sex, er det som flere har skrevet; man blir ikke opphisset av å amme. Det føles helt forskjellig når barnet drikker, blant annet fordi det er et voldsomt sug, ikke småslikking som fra mannen. Men det er deilig å amme, fordi det frigjør noen hormoner som gjør at man blir veldig søvnig og avslappet. Sikkert sånn at vi skal gidde å sitte der dag ut og dag inn Jeg husker at begge gangene var det trist å slutte å amme, både fordi ungene koste seg med det, men også fordi det er en veldig god "meditasjon" for mor.

 

Når alt det er sagt, så tror jeg at mme- barn vokser opp til friske og fine individer. Så kan man ikke, så kan man ikke. Men man bør gi det et forsøk, for det gjør hverdagen mye enklere sånn litt på sikt, hvis man får det til. Det er ikke fordi noen presser en til det at man bør prøve det, men bare for sin egen del.

Lykke til!