Noen her som IKKE oppdrar sine egne barn?

[*dum&deiLig*™]

Jeg har barn i bhg men er fremdeles moren. Som mor oppdrar jeg barnet mitt uansett, uavhengig av hvor mange timer vi tilbringer sammen. Jeg er moren, og har større innflytelse på barnet mitt en noen andre (foruten far). Jeg fikk ikke barn for å gi opp hele livet mitt for å gå hjemme. Barnet MITT utvikler seg mer i bhg en hun ville gjort hjemme, pga sosialiseringen med andre barn.

 

Bhg sosialiserer barn, og gjør dem vandt til å omgåes andre. Stakkars de som aldri har vært i bhg som henger fast i skjørtene til mor når de begynner på skolen. Da er det lett å falle utenfor... Det høres forferdelig ut, men sånn er dessverre realiteten.

[så var vi 4]

Jeg slutter å oppdra Martin i august jeg. Da mister jeg status som omsorgsperson og oppdrager.

[*dum&deiLig*™]

He he he;-p

[Meesah og HattiFnattene♡]

Jeg har aldri oppdratt unga mine jeg..hver gang noe annet enn moro er på tapetet, flyr jeg ut vinduet og overlater oppdragelsen til den som er nærmest. Finnes ikke ansvarlig og voksen. Og tar ALDRI avgjørelser som jeg tviler på er riktige

 

[Mille**]

Har gitt opp den oppdragelsen for lenge siden, får det rett og slett ikke til! Nei, sånt tull overlater jeg til andre. ;o)

[mayaya]

hva skal de med oppdragelse? det har da ikk jeg heller :-p

[Odine!]

Oppdra?

 

Må sjekke fremmedordboka.

[Gjest]

Sønnen min på snart ni år har vel gått til sammen et halvt år i barnehage. Han hang likevel ikke i skjørtene mine da han begynte på skolen, og har aldri hatt problemer med å sosialisere seg. Har aldri vært bevisst på at han ikke skal i barnehage, det bare ble sånn. Hjalp pappa med å fiske og der de bor er det ingen barnehage, så det ble helt naturlig for meg at han ikke gikk i barnehage.

 

Lillemor er snart to år, og hun skal i barnehage så snart hun får plass. Der blir hun nok til hun begynner på skolen. Fordi min livssituasjon er helt annerledes nå enn den var da eldstemann var liten.

 

Jeg har aldri gått i barnehage. Hadde ingen problemer med å slite meg løs fra skjørtene til mor, og har heller aldri falt utenfor.

 

Rart at du sier at det er realiteten da...

 

 

[solstråle69]

Hmmm.... Pussig.... Jeg har aldri gått i barnehage, hang i skjørtene til mor frem til jeg begynte på skolen. Allikevel har jeg klart meg over middels godt på skolen, tom høgskole. Har alltid hatt en stor vennekrets, og blir vel betegnet som ganske sosial. Hmmm.... Her må det være noe feil eller??....

[solsikke pike+pikeimagen/uke41]

Jeg skulle ønske tulla hadde fått barnehageplass men på plass nr 148 er det ikke mye håp =0( så her er det svigermor som oppdrar tulla mens jeg jobber.

[Gjest]

Kanskje er det som er feil ditt inntrykk av hvordan andre oppfatter deg?

[så var vi 4]

Blir spennende å se utviklingen på mental helse om 20-30 år. Om barnehage har en positiv, negativ eller 'ingen' påvirkning på barna våre.

[solsikke pike+pikeimagen/uke41]

Jeg har gått i barnehage fra jeg var 2 år har hatt det helt strålende =0) samme med de vennene jeg fortsatt har derfra. Så ikke bekymre deg =0)

[Ett_øyelokk....]

Her i huset er det fri oppdragelse..

[så var vi 4]

neida er ikke bekymret for Martins helse, bare lurer på om det muligens har en positiv innvirkning på det store flertall eller om den mentale helsa til nordmenn fortsetter nedover. Om du skjønner

[solstråle69]

Selvfølgelig er det en mulighet Nancy, men litt pussig at jeg fortsatt har en vennekrets eller? Da burde jeg vel heller "falt utenom"?

[så var vi 4]

Kanskje du er med de andre som falt utenfor

 

Jeg gikk heller ikke i barnehage når jeg var lita, men jeg er da oppegående for det

[Gjest]

Uff, to år siden jeg sluttet å oppdra datteren min og 9 mnd siden jeg sluttet å oppdra sønnen min. Det eneste de gjør her er å spise og sove, resten ordner barnehagen med. Og en gang i blant kjøper jeg dem nye klær, når de gamle er blitt slitt og hullete.

[grå :)]

det er da fullt mulig å sosialisere barn selv om de ikke går i barnehage.

 

pell dere ned av hestene deres alle sammen og se at verden er faktisk ikke svart-hvit. den er full av grånyanser også.

 

noen har barnet sitt hjemme og treffer barn andre steder, noen har barna sine i fulltid barnehage, noen i deltid, noen hos dagmamma osv. . er ikke dermed sagt at en type foreldre er bedre enn en annen. hva som passer meg og mine barn trenger ikke passe deg og dine.

 

akkurat nå går jeg hjemme med mine barn. de treffer andre barn i åpen barnehage to dager i uka, vi har nabobarn som stikker innom innimellom, vi har venners barn, vi har slekta sine barn osv. tror nok ikke mine har de tnoe vondere enn dine.

 

dessuten, hør hvordan du snakker om deg selv og forfedrene dine. stakkars mammaen din, bestemoren din osv. de må jo være idioter som ikke fikk gått i barnehage. du selv må jo ha manglende evner til oppdragelse hvis du ikke har tro nok på deg selv at du vil kunne klare å oppdra et barn uten hjelp store deler av døgnet.

[*dum&deiLig*™]

Grå:

 

som du sikkert vet, er det forskjell på min generasjon, og mine foreldre/besteforeldre sine generasjoner. Det var ikke vanlig med bhg når de var små. (dvs før krigen). Da faller man ikke utenfor, siden det som er vanlig er å IKKE gå i bhg. Da var alle de andre barna også hjemme, så da ble sosialiseringen foretatt i nabolaget istedenfor i bhg.

[solstråle69]

Synes det bare høres ut som HI trenger en grunn til å forsvare seg, jeg...

 

 

[*dum&deiLig*™]

Javel?

 

Så du mener ikke at mor og far har større innflytelse på barna sine enn noen andre, uavhengig av kvantitetstid? (ja, kvantitet, ikke kvalitet)

[solstråle69]

Det kan ikke jeg svare på, og det tror jeg ingen kan før om noen år. Det jeg legger merke til, er at det er utrolig mange foreldre som overhodet ikke har kontroll over barna sine. Så kan man jo spørre seg hvorfor..

 

Personlig mener jeg at bhg 5 dager i uka, 7-9 timer om dagen, er for mye. Litt i overkant mye sosialisering, kan du si.

 

Det jeg reagerer mest på i innlegget ditt, er at du så bastant mener det er SYND på barn som IKKE er i bhg.

 

[Maisie]

Siden så mange barn i dag går i barnehage, er det vel noen steder tomt for unger i gata på dagtid, slik at de som er hjemme ikke har særlig mange å leke med. Det var annerledes før, da var de fleste unger hjemme, og sosialiserte seg blant naboungene.

Sosialisering er viktig, uansett hvor man gjør det hen. Det er viktig å lære seg de ulike kodene for samhandling og hvordan man behandler andre. Hvis man bare går hjemme med mor (eller far) hele tiden, har man større sjanse for å falle utenom når man begynner på skolen. Men det avhenger litt av personligheten også. Noen får lett venner, andre må dyttes i gang.

[Pysa]

*ler så jeg dauer*

 

sånn føler jeg det noen ganger: at jeg bare henger med de andre som falt utenfor :-)))