Gjest Skrevet 19. juni 2007 #26 Skrevet 19. juni 2007 Jeg gleder meg masse. Og er veldig spent på hvordan det blir denne gangen.
tjorven 1 Skrevet 19. juni 2007 #27 Skrevet 19. juni 2007 Jeg gleder meg til tross for veer i 51 timer første gangen og et helvete på slutten da jeg var sikker på at nå dør jeg.... MEN gleder meg igjen det er en helt RÅ opplevelse,...
fricke *med Lone Amalie*^^ Skrevet 19. juni 2007 #28 Skrevet 19. juni 2007 gruer meg ikke for alt i verden jeg heller..bare gleder meg.. er førstegangs så kan jo hende det er derfror. at jeg ikke vet hva jeg går til, men føler meg liksom trygg på at alt går som det skal. er jo dette kroppen min er laget for, og jeg stoler på den når den har klart dette så langt=) dessuten ligger min fryk hos keisersnitt?=P *ler* har 59 dager igjen... skal bli så skjønnt å se nurket..
minimegogtrollet Skrevet 19. juni 2007 #29 Skrevet 19. juni 2007 gruer meg heller ikke :-) gleder meg mest jeg også faktisk! håper selvfølgelig at alt går bra da!
Gjest Skrevet 20. juni 2007 #30 Skrevet 20. juni 2007 gruer meg ikke i det heletatt...har gjort det før å synes det er en fantastisk følelse...klart det gjør vondt,men det gjør da ingenting...
Mizz-Lene Skrevet 20. juni 2007 #31 Skrevet 20. juni 2007 Å føde er en helt spesiell opplevelse. Dessverre husker en ikke alle detaljer etterpå, så hvis det er et ønske kan det være greit å ha med et videokamera. Hadde en marerittaktig fødsel første gang. Nå er det mange år siden sist og jeg VET det er en smertefull opplevelse. Gruer meg ikke direkte, men planlegger ingenting. Det er fort gjort å bli skuffet hvis en har planlagt forløpet under en fødsel. Har noen ønsker, som f.eks at barnet løftes opp på brystet med en gang. Det var veldig fint sist ihvertfall;) Lykke til alle sammen:)))
AnLin *j07* med januargutt. Skrevet 20. juni 2007 #32 Skrevet 20. juni 2007 Er så deilig beroligende å lese om alle oss naive førstegangs som ikke aner hva vi går til. :0) Jeg gruer meg heller ikke til fødselen, mer til selve oppholdet. Har aldri likt å sove på sykehus og de to gangene i livet mitt da jeg måtte har jeg tryglet legen om å komme hjem før tida. Er sykepleier og har jobbet på sykehus , men liker meg ikke på de andre siden.. Tusle rundt halvnaken med smerter og måtte få hjelp av fremmede er vel det jeg mest misliker med hele greia.. Men håper en er så inni sin egen verden og i så lykkerus når babyen kommer ut at en blåser i disse andre omstendighetene. :0) Smertene er jeg helt sikker på at jeg vil takle, merkelig nok.. :0)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå