Oppkast under fødsel

[petite fleur]

Jeg har i hele mitt voksne liv vært livredd for å kaste opp, og ligger heller sprekkdårlig i timesvis enn å kaste opp. De få gangene det skjer, begynner jeg å hyperventilere, skjelve og gråte. Har til dags dato ikke møtt noen som forstår helt hvorfor jeg reagerer så kraftig, så føler meg litt alene om dette:)

 

Uansett; har lest at det kan skje at man får lyst til å kaste opp under fødselen, og gruer meg nå nesten mer til dette enn noe annet!! Er det mange her inne som har opplevd oppkast under fødsel? Noen beroligende ord?

[stabilo]

Burde kanskje ikke svare deg siden jeg har opplevd å kaste opp under begge mine fødsler. Men vil bare si at jeg er som deg. Det jeg gruer meg mest til under fødsel er å kaste opp. Jordmor sier at oppkast er et godt tegn, for da er babyen på riktig vei... Men det er jo liten trøst...Prøv å fokuser på jobben du skal gjøre og at du snart får møte den lille. Det er veldig verdt det... Lykke til:)

[Bruble]

Jeg kasta opp under fødselen med første, MEN det var kun fordi jeg ikke "tålte" lystgassen. Utenom det kasta jeg ikke opp..

 

Nå er det bare noen dager(håpe håpe) til neste fødsel og jeg håper selvsagt jeg slipper å kaste opp da.. kan komme med tilbakemelding etter den fødselen.

[Terningkast6-7 times lucky???]

Har det helt likt som deg jeg.... Er livredd for å kaste opp, det er absolutt det værste jeg opplever... Jeg begynner også å skjelve, gråte osv....

Jeg har født 5 ganger, kastet opp i 2 av fødslene.. Men pussig det der, da var det ikke noe problem... føltes bare deilig, lettende på noe vis... Men om jeg kaster opp utenom fødsel, så er det akkurat like ille som det alltid har vært.... ;-)

[Fløffy]

Kastet ikke opp da jeg fødte, men hadde reagert som deg om jeg hadde det. Men jeg tror kanskje at alt annet "overdøver" akkurat oppkastet da, men har som sagt ingen erfaring...

[r r r]

Jeg kastet opp så det sprutet helt på slutten. Var ikke kvalm eller noe på forhånd, det bare kom helt plutselig og var ikke noe jeg kunne holdt inne. Tror det hadde med smerter å gjøre. Har hørt om andre også som kaster opp pga smertene.

Tror ikke du skal bekymre deg så mye for dette. Må du så kommer det av seg selv og er du heldig så må du ikke.

[Serial mom]

Er,å kaste opp,det dere er mest redd for under fødselen?

 

Klarer ikke helt forstå hvorfor det skulle være så fælt,sånn sett i forhold til alt det andre som kan oppstå. Men jeg har ikke den fobien,så mulig jeg bare ikke klarer å sette meg inn i deres situasjon.

 

Er heldige dere da,som ikke har vært angrepet av ekstrem svangerskapskvalme eller noe. For min del har jeg knapt gjort annet enn å spy,og tro meg,når du MÅ spy,så har du ikke sjans om å holde tilbake! Er kjipt å spy og sånn,men ville mye heller spydd et par ganger under fødsel enn 20 ganger daglig slik jeg har gjort i lengre tid...

 

Ja ja,alle er forskjellige,er vel bare sånn det er!

 

 

[Gjest]

jeg vet åssn du har det.

begynner også å skjelve å gråte når jeg kaster opp,hater det så intenst,det er det ekleste jeg vet...

 

jeg kasta ikke opp under fødsel,jeg ble ikke kvalm heller,heller ikke av lystgassen..

det er ganske indeviduelt som så mye annet om man blir kvalm..'men jeg vet hvordan du har det

[Gjest]

Kastet ikke opp under min fødsl...men tror ikke du skal tenke på det...Tror å at du ikke klarer å tenke så mye på det med alle di andre smertene...

[Bea har snart 4 barn?]

har aldri kasta opp under fødsel og heller ikkje brukt smertestillende

[Alba44]

Jeg kastet opp under fødselen.

3 ganger på få minutter.

Misliker også som de fleste å kaste opp, men der og da var det av veldig liten betydning. Skrev nettopp min fødselshistorie, og tenkte ikke på oppkast en gang.

 

[*RutIetutt*]

Jeg kastet opp mye under fødselen....men jeg tror det hadde noe med petedinen jeg fikk å gjøre + at jeg var fryktelig sliten og ikke hadde spist noe hele dagen (riene begynte før jeg fikk i meg frokost - og var så sterke med en gang at jeg ikke orket å spise) - så et råd fra meg er å pørve å få i deg noe mat, så blir du kanskje ikke så kvalm...?

[*RutIetutt*]

He, he - min baby var ikke på riktig vei...jeg kastet mye opp og etter 18 timer og bare 3 cm åpning ble han tatt med ks....

[Tredjepåplass]

Det er normalt å kaste opp når barnet nesten er ute. Det er fordi det presser på nervene helt nederst i ryggraden, sa jordmoren til meg. Men stol på meg, på det tidspunktet har du nok av andre ting å tenke på. Det var fort gjort, ikke noe langvarig, og jeg var ikke kvalm på forhånd. Det er ikke så ekkelt som å kaste opp ellers. Og du er uansett rimelig ruset på endorfiner, så det oppleves helt sikkert ikke sånn som du forestiller deg. Håper du kan slå tankene ¨på det fra deg!

[petite fleur]

Tusen takk for alle svar - spesielt deilig å vite at jeg ikke er den eneste som reagerer på denne måten!

[o7baby]

Jeg vet så utrolig godt hvordan du har det!! Jeg har selv ekstrem fobi mot oppkast, så mye at det kan ta litt overhånd i hverdagen faktisk. Og slik har det vært siden jeg var veldig liten. Moren min tror det er fordi jeg ble pumpet som 2 åring (spiste tobakk...) Jeg husker ikke dette selv, men det var visst veldig traumatisk og det var etter denne episoden jeg begynte å bli hysterisk for oppkast.

Jeg var så ekstrem at moren min måtte si at det ikke gikk an å kaste opp etter et visst klokkeslett f.eks, bare for å roe meg ned.

En gang ble jeg dårlig hos mormoren min, og da nektet jeg å besøke henne på et halvt år (og jeg er veldig glad i mormor..)

 

Jeg har ikke blitt noe bedre med årene, desverre. Ble akutt syk for et par år siden (gravid utenfor livmoren) og det jeg var mest redd for da var å bli dårlig av narkosen. De måtte love meg å gi meg de sterkeste kvalmestillende før jeg våknet, for at jeg skulle roe meg. Fikk dette, og ble ikke kvalm heldigvis...

 

Så fobi mot oppkast er noe jeg har peiling på. Blir også glad for å høre at jeg ikke er den eneste, for dette er noe jeg føler ytterst få egentlig forstår seg på. Responsen pleier å være: "det er jo ingen som liker å kaste opp, men det er jo bare bedre å bli ferdig med det" Men sånn er det ikke! Dette er en fobi som er like reel som f.eks flyskrekk.

 

Dette ble langt, men var viktig for meg å få frem at jeg virkelig forstår deg Novembernurket.

Da jeg fikk sønnen min for 8 år siden, begynte jeg å bli litt kvalm etter 14 timer med veer. Da var smertene så intense at jeg skjønte det var derfor jeg var kvalm. Å være kvalm syntes jeg var verre enn smertene, så jeg sa til jordmor, at de MÅTTE gi meg epidural. Ellers kunne de bare skyte meg (kan ikke tro jeg sa det, men...)

Fikk så epidural og da ble kvalmen helt borte. Ble ikke mer kvalm i etterkant heller, så jeg tror kvalmen kun kom av smertene.

 

Det jeg råder deg til novembernurket, og alle andre som er redd for dette, er å skrive om problemet i ønskebrevet ditt. Og ta det gjerne opp med jordmor når du er på svangerskapskontroll. Jeg opplever å bli tatt på alvor med dette problemet, og det hjelper å vite at helsepersonalet gjør det de kan for å hjelpe deg.

 

Lykke til! Og husk at det er mange som IKKE kaster opp under fødsel.

 

 

[twoboys & a girl]

Kastet ikke opp under fødsel, men holdt på da jeg først fikk lystgass.

[Impulsiw]

Jeg var ikke i nærheten av å kaste opp enda det var en forferdelig hard fødsel med pressveer i nesten to timer.

 

LYKKELIG slutt uansett da. Fantastisk når det var over

 

[Lillesmil:D]

så utrolig godt å høre at det ikke bare er meg som har skikkelig oppkast angst. klarer ikke engang å være i nærheten når andre gjør det. da kommer jeg meg veldig fort vekk hvis jeg skjønner det skal skje. andre sier bare "herregud, er jo ikke noe farlig det da" men jeg syns det er helt forferdelig. alltid vært sånn jeg. helt siden jeg var liten, hvis noen i familien min var syke, låste jeg meg inn på rommet og var der resten av dagen. huff... så håper jeg slipper det under fødselen...

[jubajuba2]

Jeg kasta opp,satt i badekaret under åpningsriene

og haddeikke noe smertestillende.

[Gjest]

Eg kasta ikkje opp under min fødsel, var ganske kvalm, men følte ikkje for å kaste opp fordi det var så mykje anna som var i fokus (rier, pusting, snart får eg baby!). Eg håper inderleg at du får prate med nokon om denne angsten før fødselen, for det er viktig! Og eg ønsker deg alt av lukke til framover - det er ei fantastisk tid du går i møte!!

[babyandme]

Vit at ikke alle er uheldige og kaster opp under fødselen.. jeg hadde en temmelig hard fødsel kan man si, og var kun lystgassen jeg ble litt kvalm av men uten å spy. Rart men man får uante superkrefter midt oppi det hele..krefter en ikke trodde en hadde. Jeg hadde ikke fått sovet godt i forkant av fødselen heller på uker og mnd. pga av falske rier. Så legen lurte på om jeg var i stand til å føde. Men ble satt i gang da, og det var nødvendig pga sv.skapsforgiftning.

Folk reagerer ulikt på smerter, noen spyr andre gjør andre ting:) Uansett tror jeg det er veldig viktig å tenke positive tanker og prøve å omfavne smerten-ikke stritte imot. Da vil det gå bedre tror jeg. Lett å si nå, men prøv og kanskje du ikke spyr:) Så masse lykke til med fødselen, det går så fint skal du se!! Klem til deg:O)

[Gjest]

Jeg har også alltid vært ekstremt redd for oppkast. Som barn var jeg nesten reddere for å kaste opp enn for å dø. Jeg hadde en ekstrem fobi som ingen tok alvorlig. Men etter at jeg ble voksen har det kommet seg. Jeg har kastet opp veldig lite etter at jeg ble ungdom og voksen, jeg husker jo disse forferdelig omgangsykene som barn hvor jeg måtte kaste opp om og om og omigjen i timesvis og det var helt grusomt. Som gravid har jeg kastet opp litt innimellom, og det har ikke vært så ille. Jeg er gravid for tredje gang nå, og første gangen jeg var gravid hadde jeg litt kvalme og oppkast og det var ikke så ille som jeg husker det var å kaste opp som barn. Andre gangen jeg var gravid kastet jeg opp bare en gang, det var heller ikke så ille. Nå i dette svangerskapet har jeg kastet opp bare noen få ganger, men de gangene det har skjedd så har det kommet veldig akutt og gått fort og greit for seg.

 

Når det gjelder oppkast i forbindelse med fødsel, så kastet jeg opp en gang da jeg fødte mitt første barn. Men det var heller ikke så ille, det kom veldig akutt og var fort gjort. Jeg kastet opp bare en gang mot slutten av åpningstiden. Men det var som sagt veldig fort gjort. Andre gangen jeg fødte kastet jeg ikke opp i det hele tatt, da følte jeg overhodet ikke trang til å kaste opp på noe tidspunkt under fødselen.

 

Men jeg kan berolige deg å si at det å kaste opp i fødsel er ikke noe alle er nødt til å gjøre. Mora mi visste ikke en gang at det var vanlig å kaste opp i fødsel, så ho bla. kan ikke ha kastet opp da ho fødte meg. Det er da mange jeg har snakket med om fødsel som ikke kastet opp i det hele tatt da de fødte, også de som har født i sterke smerter uten smertestillende har sluppet å kaste opp i fødsel. Så det er slett ikke sikkert du kommer til å kaste opp når du skal føde. Men jeg kan i alle fall trøste deg å si at jeg har vært panisk for å kaste opp så langt tilbake jeg kan huske, men de gangene jeg har kastet opp som gravid og den ene gangen jeg kastet opp i fødselen var helt kurrant. Så du behøver nok ikke være så redd for dette i forbindelse med den forestående fødselen.

[snella snella, aug05 og sept07]

Først vil jeg si at de aller fleste jeg kjenner som har født reagerer spørrende når jeg sier at jeg kastet opp masse under riene før pressfasen. De hadde ikke opplevd det, eller følt behov i det hele tatt. Så dette er nok heeelt individuelt.

 

Men når det er sagt spydde jeg mye selv. Opplevde det faktisk som befriende...

Men husk at det er så mye som står på at evnt spying blir bare blåbær. Tro meg!.

 

Jeg ville tatt det opp med jordmor. Det er mye som kan føres inn i journalen din av bekymringer og angst! Ingenting er for lite eller for "tullete". Dette er alvor for deg og da bør du tas på alvor.

[Gjest]

-nr3-, du sier du kastet opp så det sprutet. Stod du og fødte da, slik at det kom på gulvet mens du stod i prekestolen?? Hvs skjedde? Som du forteller at du ikke var kvalm på forhånd, slik hadde jeg det også. Jeg kastet opp første gangen jeg fødte, men ikke andre gangen jeg fødte. Jeg husker det oppkastet i fødselen, det kom helt akutt. Jeg begynte bare plutselig å brekke meg, og jeg forsøkte å holde igjen men det nyttet ikke. Jordmora spurte meg "Er du kvalm?", men jeg kunne ikke svare. Jordmora fant frem pussbekken øyeblikkelig og kom løpende bort til meg med det. Hadde ikke ho funnet frem det pussbekkenet tvert, så hadde jeg kastet opp utover sengen eller ut på gulvet som et lite barn som ikke kan kontrollere oppkast.