Kan noen hjelpe meg ang forhold... ??? (langt)

[Plotten]

Jeg og sambo har vært sammen i tilsammen 6 år.. Vi som alle andre har hatt våre fighter opp igjennom.. Jeg har blitt slått når han har vært full, tre ganger.. Vært underkuet av han.. Men samtidig hatt det bra.. Vi har en sønn på litt over to år..

 

Jeg har vært usikker på forholder fram og tilbake over lengre tid.. Men for en måned siden gjorde jeg en bommert og var utro.. Hadde ikke dårlig samvittighet, merkelig nok.. Men skjønte jo selvfølgelig at det var feil. Ble utrolig betatt av denne andre gutten. Hadde mye kontakt med han i dagene etter, både på mld og vi møttes flere ganger. Jeg gikk hjem og fortalte til sambo, og sa jeg har vært utro, så jeg flytter. For jeg regna jo med å få fyken...

 

Etter en uke hjemme hos mamma, og daglig kontakt med "sambo", far til min sønn, og masse prat fram og tilbake, ble vi enige om å gi det en sjanse til.. Jeg fotalte han andre at jeg skulle prøve igjen, og han skulle la meg være..

 

 

Uff, vet dette er langt jenter, men vær så snill å hjelp meg.

 

 

Vi hadde en del ting vi var enige om at skulle bli bedre denne gang. Sambo hadde ikke forstått før han mistet meg, hvor mye han elsket meg, og hvor dum han har vært tidlige. Hvor dårlig han har behandlet meg. Vi prøvde igjen, og ting begynte bra.. Men han forandret seg så veldig.. ble fryktelig kosete, vil ha sex hele tiden.. Og sier han elsker meg sikkert 100 ganger om dagen.. Men når jeg går og fortsatt er usikker på hva jeg vil, om jeg gjør det rette osv, så blir ikke all denne oppmerksomheten så positiv allikevel.. Jeg må jo da fortelle at føre alt dette skjedde hadde vi gjennomsnittelig sex 1 gang hver 3 uke, og skulle jeg ha kos, måtte jeg neste grine meg til det.

så når han da forandrer seg såååååå mye, blir jeg redd.. Nesten kvalt.

 

 

Og jeg sier ikke at jeg er noen enkel person heller.. Bare så det er sagt.

 

Men nå på lørdag, var jeg i utdrikkningslag til venninnen min.. ho er søskenbarnet til han andre..

Jeg var kanskje dum, men tok kontakt med han andre.. Han ringte, vi skrev mld, og til slutt dukket han opp på festen. Jeg blir helt mo i knærne når jeg ser han, klemmer han osv...

 

Vi bestilte familierådgivning mens det var slutt etter at jeg fortalte at jeg var utro.. Hadde time i går.. Men da klarte jo ikke jeg å holde på ting lenger, så jeg fortalte at jeg traff han andre på lørdag, og har hatt kontakt siden.. Jeg får ikke han andre ut av hodet.. Jeg blir smårar..

 

Skjønner reaksjonene jeg fikk, for han ble jo overrasket.. Men han ga meg et valg, som jeg og skjønner.. Velg, gå eller bli og gi det en sjanse til.

 

Tanken er å gå.. Men jeg tror ikke jeg tør.. For jeg får ikke en sjanse til.. Går jeg nå, og angrer, så sitter jeg der med skjegget i postkassa. Jeg går ikke nødvendigvis for å bli sammen med han andre, men for at jeg tror jeg ikke har de følelsene som trengs, for å holde et forhold levende. Men klart, jeg vil ha kontakt med han andre hvis jeg blir singel.. Og skulle jeg bli her jeg er nå, så vet jeg jo at jeg mååå legge han andre helt bort, og gi alt jeg har her.. Men jeg vil ikke det.. Jeg kunne fortsatt tenke meg å treffe han i smug.. Det er jo ikke riktig det..

 

Jeg har bare lyst til å reise langt vekk fra alt og alle,, Ikke sønnen min da.. Men bare komme bort..

 

Jeg nevner ikke sønnen oppi alt dette, da vi er enige om hvordan alt rundt det skal være.

 

Jeg vet at jeg må ta valget selv, men hvordan?? Hva er riktig, hva er galt?? Hva i helvete er sunn fornuft... ??

 

Jeg skal tilbake til terapeut i morra, alenetime.... Kanskje jeg blir lagt inn????

[Gjest -<<-]

Riktig: Gå i fra noen som slår. Uten forbehold.

 

Galt: Gå rett inn i et nytt forhold fra et annet forhold.

[Hjertefamilien]

Du sitter med svaret selv, innerst inne.

Vi kan umulig gi deg det for deg

 

Men, vi kan øse ut av vår erfaring!

 

Når jeg gjorde det slutt med min ex og far til barna var det en veloverveid beslutning. Jeg hadde grundet på det i 2 år. Følte meg alene i forholdet og ville utvikle meg, gå nye veier. Manglet ikke på oppmerksomhet fra andre gutter heller, men det var aldri grunnen til at vi gikk hver til vårt. Gresset er ikke alltid grønnere på andre siden.

Følelsene var ikke der, vi kjedet oss og jeg var 100% sikker på at jeg gjorde det rett i å bryte ut.

 

Snakk med terapeuten i morra, øs ut alt du sitter inne med. Kanskje du finner ut av det til slutt

 

Lykke til!

[Plotten]

Ja.. Vet det.. men han har lovet meg på livet sitt at han aldri skal drikke sprit igjen, og heller ikke slå. Klart, jeg har hørt den før.. Så jeg må jo også velge om jeg skal stole på det en gang til.

 

Og ja, jeg vet og at man ikke skal rett fra en til en annen. Det hadde jeg ikke gjort heller.. Må jo evt bruke lang tid på å bli kjent med han andre.. Både for min egen del, og for at sønnen min skal slippe å bli engasjert i noen som ikke kommer til å bli der..

 

Men takk for din mening. =))

[Plotten]

Det er jo det jeg gjerne vil være og, 100 % sikker på at jeg ikke kommer til å angre.. Men det er det da.. =/ Ikke lett dette her..

Følelsene hans er jo der.. Når han tilgir utroskap og løgner i haugevis så vil jo det si at han må elske meg noe helt sinnsykt mye.. Selvom jeg syns han er litt tett.. Jeg hadde ikke tilgitt det.. Men det er kanskje fordi jeg ikke er like glad i han som han er i meg.. Jeg vet ikke. Føles helt håpløst dette..

[*Lissi*]

Ikke lett det der. Om du går fra samboeren din (og det ikke blir noe med gutten du har rotet med) kan du da gi helt slipp på samboeren din?

Gresset er ikke alltid grønnere på andre siden.......men, noen ganger er det akkurat det.

Mitt råd er å gi det litt tid. Tenk nøye over hva du vil gjøre. Dere har jo et barn sammen også. Lykke til!!

[d",)~^~^~]

Svaret på ditt dilemma vet bare du.... Skulle gjerne hjulpet deg, men det er bare du som kjenner dine følelser.

 

Du sier at din samboer må elske deg mye siden han tilgir utroskap og løgn. For det første kan det hende at han forveksler kjærlighet med eiertrang. For det andre bør ikke hans følelser til deg være avgjørende for hva du føler for han.

 

Håper du grier å få sortert dine følelser. Et brudd er aldri greit uansett hvem som velger å gå.

 

En stor klem til deg fra

[Expat]

Hei!

Tilgi meg for noen direkte spørsmål her, for de kommer ut fra hva jeg leser mellom linjene...

 

Tør jeg spørre om du har noe forhistorie som gjør at du søker forhold som er vanskelige? Har du sett forhold i familien som er sånn? For det høres ut som om du finner det at sambo er "sånn et forhold skal være"-mann som utidig, plagsomt. Er du en som søker drittsekker? Du sier kanskje at han "på si" ikke er en drittsekk, men hvaslags menn har seg med ei småbarnsmor med samboer ventende hjemme? Har du hatt langvarige "normale" forhold noen gang? Med en mann som faktisk var snill mot deg, eller kjedet slike menn deg så du gikk eller fikk dem til å gå?

 

Er det tilfelle så har du nok masse å prate med terapeuten i morra om...

 

 

[Plotten]

Jeg er jo glad i sambo, for guds skyld.. Vi har mange år på baken, men føler jeg nok nå til å fortsette.. Eller kommer vi til å gå på en smell om en stund igjen.. Klarer han å opparbeide tillit til meg igjen?? For jeg orker ikke å gå rundt å skal være bekymra for hva han tenker og tror hvis jeg feks skal ut med jentene..

 

Og det med om jeg klarer å gi slipp hvis det ikke blir noe med han andre... Er noe jeg evt bare må slite med.. for jeg får ikke komme tilbake igjen.. Så den er jo grei. Valget jeg tar nå, er avgjørende. enten det blir noe med han andre eller ikke.. Og sønnen vår må jeg bare legge vekk akkurat nå.. Jeg må tenke på hva som er best for meg. Jeg kan ikke bli i et forhold bare for guttungen sin skyld. Han vil jo ikke ha det bra hvis ikke vi har det bra.

 

Jeg skulle gjerne gitt det masse tid, men sambo vil gjerne ha et svar.. Og det skjønner jeg jo godt..

[Gjest]

Hm, godt fortalt, men du sitter ien vanskelig posisjon, jeg skjønner virkelig at du er usikker!

Skjønner selvsagt du "hører til" sambo`n din, men det er nok på grunn av at dere har barn sammen o.l.

Vil bare råde deg til å stole på magefølelsen, du veit nok hva som er best for deg og sønnen din...

Men jeg synes ikke det er galt å bli sammen med - eller treffe - han nye OM du gjør det slutt med sambo. Det skjer jo så ofte i dag.

Lykke til hvertfall!

[mooki]

Jeg var i samme situasjon for 8 år siden , jeg var sammen en mann som ikke var av det snilleste slaget ,jeg var vel ensom og søkende og traff en annen og ble stupforelsket og fortalte ex at jeg skulle flytte og han fikk den samme reksjonen som din sambo ,,,elsker deg osv han gråt og var sint omhverandre , men jeg stod på mitt og flyttet ut .Jeg fikk min egen leilighet og fortsatte og treffe han andre og jeg angrer ikke et sekund på det ,vi er lykkelig gift i dag .

Men når man får et slikt brudd blir man ofte plaget med dårlig samvittighet men det går jo over

 

Lykke til:)) for meg var gresset grønnere på andre siden:-),

[Plotten]

Hmm, min mor var gift med en psykopat en gang i tiden.. Søstra mi har vært sammen med en.. Men jeg har ikke sett det sånn, bare hørt om det..

 

Jeg har ikke hatt noe annet langt forhold enn dette.. Jeg har lenge trodd at det skulle være sånn, klart hvis man ser bort fra det å slå.. Men når folk begynner å si til meg, Hva i helvete driver du med?? Så klart jeg beynner å tenke.

 

Og ja, jeg har ingen garanti for at han andre ikke er en drittsekk, men det er en risk jeg evt må ta, hvis jeg skal innlede noe med han etterhvert, hvis jeg blir singel.

 

Men jeg ser ikke på han som en drittsekk for at han var den jeg var utro med, selvom han visste at jeg har en sønn og en samboer.

 

JEG er jo den som er drittsekken her.. Som gjør sånn når jeg fortsatt har et forhold. skulle ha avslutta det ene først.. Men det skjedde da ikke.. så nå sitter jeg her..

 

Jeg må nevne at jeg er innerst inne et svakt menneske, naiv og til tider dum. Jeg har liten tålmodighet, og er lett å lede..

 

Kanskje jeg virkelig burde legges inn...

[Gjest]

Ps. Har lest alt her inne nå, og for meg virker det som om du er *ferdig* med sambo, og *bare* vil ha han nye.. Deres forhold virker litt overfladisk!

 

Men råder ikke til noe, bare sier hva jeg *observerer*.

Nydelig sønn hadde du og, måtte inn og smugtitte vettu:)

Lykke til igjen

 

[Plotten]

Jeg lurer jo på det, om jeg tviholder fordi vi har sønnen sammen.. Eller er det virkelig kjærlighet??? Jeg griner når jeg snakker med sambo om alt dette.. det gjør jævlig vondt med tanken på å gå.. Men samtidig vondt med tanken på å bli.. Redd for at alt vi har forandret på varer i bare tre måneder, så er alt tilbake til det gamle. småkrangling hele tiden, aldri kunne feste sammen, late i huset osv... Klarer jeg å bygge opp følelser igjen.. Har jeg følelser igjen??

 

Når jeg snakker med han andre, vil jeg så gjerne, men når jeg kommer hjem og snakker med sambo, så blir jeg usikker på om det er det rette å gå.. Jeg føler nesten at jeg vil eie han , men ikke ha han.. På en måte..

 

Jeg sliter mye med at hvis jeg går, så har jeg mange rundt meg som blir skuffa, men som samtidig støtter meg i alt jeg gjør. Vi har en del planer framover, som da evt går i vasken...

 

ÅÅÅåååååå, jeg klarer snart ikke mere...

[Plotten]

Et brudd gjør vondt uansett tror jeg.. Men alt går over.. Jeg kommer aldri til å glemme sambo hvis jeg går.. Jeg må tross alt ha kontakt med han hver uke, da vi skal ha sønnen annenhver uke..

 

Det jeg syns er så sinnsykt rart, er at den uka det var slutt, vi kommuniserte så sinnsykt bra sammen.. Vi flira når vi satt å delte på tingene våre osv. Men han var så mye kjekkere da.. det er han nå og, som jeg liksom skal velge.. han er veldig mye, lei seg.. Og veldig kjekk, er jo kjekk ellers og, men liksom enda kjekkere nå.. Er det bare meg det er noe rart med eller??

[Plotten]

Ja, det er det.. Men det er liksom.. Uff, ja.. vi har jo hatt det masse bra og, ikke bare vært dårlig.. Har vel egentlig vært mest bra.. Men man henger seg så lett opp i dårlige ting.. Ihvertfall nå som jeg er så usikker. Var jo usikker lenge før jeg rota meg oppi alt dette. de tre gangene vi har "sloss", så har han alltid kalt meg stygge ting og bedt meg om å flytte.. Men angret seg dagen etterpå. Kan jo si mye rart i fylla og sånn.. Men man blir usikker av det.. ihvertfall jeg..

 

Og jeg tror ikke jeg kan telle på en hånd, av de jeg har snakket med om dette, som sier at jeg skal gi det en sjanse til.. Stort sett alle lurer på hva i H... jeg driver med.. Men som sagt, jeg er jo glad i gutten.. Men er det nok?? Eller er jeg bare altfor nysgjerrig på han andre.. Men tar jeg valget om å gå, så har jeg ingen vei tilbake..

 

Jeg skulle nesten ønske at han kasta med ut når jeg hadde vært utro,, Da hadde det ikke vært noe problem liksom.........

[Gjest]

Skjønner...

Men for MEG ville ikke det å være glad i noen vært nok, men som sagt, umulig for meg (og andre) å sette seg inn i din situasjon.

 

Ps. Synes det er litt rart han ikke "dumpa" deg, ikke frekt eller noe:)

Men litt ulikt menn kan man si..

 

En ting skal du i hvertfall huske; Man lever bare en gang, og snubler man,- ja da får man bare børste beina og reise seg opp igjen...

[Plotten]

Nei, det er det da.. Hmmm, ja, syns også det var rart.. vet ikke helt om det var det jeg håpa på..

Og at jeg i tillegg har truffet han andre igjen, og vært uærlig mot sambo.. Kanskje i håp om at han skulle kaste meg ut da.... Jeg vet ikke.. Vet ingenting lenger..

[Meesah og HattiFnattene♡]

Du kan ikke bli fordi du er redd for å ikke få noe annet. Det er skikkelig urettferdig både mot deg og ham. Hvis du i det hele tatt TENKER på alt dette, så er du faktisk ferdig, og da må du ta konsekvensene av det. Hvor mye barnet deres kommer til å lide under dette, er helt prisgitt hvor voksne dere to klarer å være.

 

Altså...bare sett alt til siden..alt som har skjedd før. Du føler deg kvalt. Man kan ikke forlange at folk skal forandre seg for å være sammen med dem. Da skal man ikke være sammen.

Du har en mulighet nå til å starte på det livet du SKAL leve. For det er tydeligvis ikke det livet du lever nå, for da hadde ikke dette vært noe problem.

 

Slutt å være feig. Du kan ikke holde mannen på gress fordi du vil ut og utforske ting. Våg å ta en sjanse. Det er dritskummelt, det vet jeg av egen erfaring. Men det er heller ikke bra for et barn å bo sammen med to mennesker som ikke er bra for hverandre, og det er tydeligvis ikke dere. DERE legger grunnlaget for hvordan deres barns senere kjærlighetsliv vil bli..vil du at det skal bli som dere har det nå...? Slutt å vær feig..tør å ta ansvar for deg selv og dine følelser.

[Plotten]

Ja, er klar over alt dette.. Men da kommer det andre tanker i hodet mitt igjen.. ER jeg ferdig, har jeg mer å gi, vil jeg gi opp.. ?? Jeg syns jo det er ufattelig trist og vondt.. Jeg vet jeg er redd for å miste tryggheten min.. For det er jo er viss trygghet, i huset, en å komme hjem til.. Men allikelve så blir det så feil å da skulle sitte å tenke på en annen.. Ville være i armene til en annen..

 

I går kveld, etter masse prat med sambo om alt og ingenting, så hadde vi sex.. Det var godt.. Men hvorfor har jeg ikke lyst til å ha sex med han når jeg vet det er der jeg skal bli.. Hvorfor har vi det, eller oppfører vi oss så bra når vi ikke vet hva som skjer.. hmm, vet ikke helt om du skjønte hva jeg mente nå.. Men uansett...

 

Jeg blir helt kvalm av å sitte å tenke på alt dette.. Hvor jævlig vanskelig det er.. Og ja, jeg vet at jeg er skikkelig urettferdig mot sambo.. Men jeg vil som sagt være 100% sikker på at jeg ikke kommer til å angre...

 

Men takk for at du var litt streng!! =)

[d",)~^~^~]

Du sier du skulle ønske han kasta deg ut da han fant ut at du var utro.....Du vet egentlig hva du vil, men du er samtidig litt for feig til å ta skrittet helt ut.

Hvis du ønsker at han hadde tatt avgjørelsen om å gjøre det slutt så ønsker du vel egentlig at det blir slutt........?

[Gjest]

Han er en drittsekk med dårlig selvtillit, og du er ett idiotisk ludder. Get over it, the both of you.

[Plotten]

Ååååå, blir så irritert.. Jeg sa det til han på jobben i dag, at jeg kunne tenke meg å dra ut en tur i kveld, når guttungen hadde lagt seg.. Komme meg ut litt.. få prata litt med ei venninne.. Da sa han at han syns ikke det var så lurt, jeg burde evt dra bort til onkelen min som satt i samme situasjon som meg for noen år tilbake, for å snakke med han..

 

Jaja, tenkte jeg, jeg tar det når jeg kommer hjem da, og sier at jeg har behov for å dra ut..

 

men så ville han dra i steden.. Skjønner jo det og.. dro lenge før guttungen la seg..skulle bare lufte seg litt... Er borte enda.. svarte ikke på meldinga mi.. tok lang tid før han svarte når jeg ringte.. Og han sitter hos et vennepar av oss.. og lurte på hva jeg ville.. Jeg bare lurte hvor han var og om han ble lenge.. da fikk jeg til svar, åssen det, har du planer?? Ja, jeg kunne tenkt meg å kjørt en tur og tenkt litt.. Åja, fikk jeg til svar.. Jeg kommer når jeg kommer.. akkurat som han bare gir faen,.. Jeg kan forstå hvis han gjør det.. Men allikevel, blir så irritert.... aaaaaarrrrrrrrrrg!!!!!!

[Plotten]

Jo, takk for den...

[Gjest]

jeg tror du VEIT hva du vil, men du bare TØRR ikke, og for all del; det er forståelig. ..