Til deg som har fødselsangt og aldri har født før..

[Anonym bruker]

Ok. Tusen takk for svar:))

[Anonym bruker]

Hei!

 

Vil bare informere om at nå har jeg endelig født, og det gikk som en drøm! Lystgass er til å anbefale folkens!

 

Nå har jeg verdens nydligeste jente, som vi elsker over alt på jord

 

Fødselen gjorde vondt fra kl 17:15 - 18.22. Da var jenta ute

- men gjorde ikke heeele tiden vondt Når jeg brukte lystgassen kjente jeg nesten ikke riene. Fikk ikke epidural, fordi legen var så TREIG! Men men

 

Alle kvinner klarer fødser! 100 % sikkert!

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

"Alle kvinner klarer fødser! 100 % sikkert! "

 

Med "klarer", mener du da "overlever"? På verdensbasis dør jo masse kvinner hvert år som følge av fødsel. Her hjemme skjer det sjelden, men vi er mange som ikke er så heldige med fødselen som det du var. Tenk litt på det før du blir så påståelig etter din egen, subjektive opplevelse.

 

 

Gratulerer med jenta.

[Anonym bruker]

Gratulerer!! :-)

 

Så godt å høre at du fikk en flott fødsel og har gode minner fra den.

SYnes likevel du skal være litt forskiktig å si slike ting som at alle klarer fødsler - 100% sikkert. Alle gjør nemlig ikke det (psykisk og fysisk)

Du var kjempeheldig som fikk en så smertefri fødsel som du fikk, for mange av oss andre så utspant føselen vår seg totalt annerledes. Håper du er klar over at du var heldig og ikke tror at det å føde er slik som din for alle andre.

 

Lykke til i barseltiden :-)

[Anonym bruker]

Kan jag bara få fråga vad ni håller på med här? vi borde ju støtte varandra,om nån har hatt en fin føddsel och vill hjelpa till och försöka lunga en så e det bara greit man føler ju sig i alla fall litt bedre en att höra på era skrekk historier...jag förstår ju selfølgeli att man kan få en fæl fødsel men det blir ju i alla fall ikke bedre av att man blir mer skremt opp....

Alla får ju ha sina meninger, det e bara bra alla kan ju ikke vara lika=)

Men i stället før att bråka med varandra kan man ju førsøka støtte varandra=)jag tror att de flesta sikkert har litt angst och sen finns det de som har en riktigt grusom angst men då tror ikke jag att vi er rätta personer att dømma eller hjälpa då e det bedre att gå till någon proffisjonel tex jordmor eller prata med någon som jobbar med detta.

 

hoppas ingen blir arg over detta....jag menar inget illa.

[Snart er vi 5 "07okt" :-D]

Det er vel ingen som med hånden på hjertet kan si at de ikke har gruet el. gruer seg til en fødsel. Alle er normalt redd for det ukjente og alle vet at det er vondt det er jo en kjensgjerning at det er det.

 

Men det som engang har kommet inn må jo ut ;o)

 

Om den da kommer ut der den ble puttet inn eller fra et ks går da ut på det samme....Jeg har selv født to barn. Jeg var 27år da førstemann kom,en rask og grei fødsel rier i 4timer revnet og måtte sy en god del. En fødsel som ikke skremte meg mer enn til at jo da det går greit å føde, dette kan jeg gjøre igjen....8år senere i en alder av 35år kom nr 2 jeg grudde meg mer denne gangen enn ved den første for jeg vist hva jeg gikk til men hadde glemt mye...Det ble en veldig rask fødsel med intense nesten sammenhengende rier i 2timer. Og jeg lå i helspenn på fødesengen på grunn av smertene. Fikk mye hjelp i lystgass helt i starten men de tok den bort når jeg ikke klarte å slutte å puste den inn pågrunn av at jeg følte riene aldri hadde opphold. (dette skjedde nok også ned 1mann men da var det ikke så intenst).

 

Nå etter vesla be født har tanken på at samboer snakker om at jo en til må vi ha, har skremt meg. Ikke var bare svangerskapet et mareritt bortsett fra siste mnd som var bra, så tanken på nok en rask fødsel skremmer meg mer...og dersom jeg er så uheldig at det blir en til (ingen krise) så har jeg bestemt at da blir det KS jeg vil ikke føde en gang til...og mens de først har åpnet meg så kan de like gjerne sterilisere meg. ;o)for da er det helt slutt....

 

Fra første fødsel til siste så har jeg forandret mening om fødsel og opplevelsen, Det er enkelt å si at ingen fødsler er like og at din fødsel kan bli en drømmefødsel, men den kan også bli det motsatte det er det ingen garanti for... men ingen vil være uten smerte det er helt sikkert.

Men klarer en å fokusere på den lille inni magen og at dette må en igjenom for at den skal bli født og prøve å la være å tenke på selve fødselen blir det litt enklere å takle.

Så lykke til alle måtte dere få en uforglemelig fødsel på det aller beste

 

 

[Anonym bruker]

Til deg som skrev hovedinnlegget:

 

Jeg er helt enig i det du sier her, men jeg tror du glemmer noe veldig vesentlig: Hvis man har ANGST for å føde, har man både angsten og fødselen og bale med. Så er det noe om at en fødsel faktisk er en veldig hyggelig hendelse som ideelt sett skulle ha vært en positiv opplevelse for den som får barnet, men om alt overskygges av angst, så blir den kanskje ikke så positiv allikevel.

 

Det er heller ikke riktig at ALLE er laget for å føde, dessverre, og det spiller mindre rolle om dette har rot i noe som er fysisk eller noe som er psykisk.

 

Jeg bøyer meg i støvet for dere jenter, som går og venter og har angsten og bale med i tillegg. Dere er skikkelig tøffe, selv om det helt sikkert ikke kjennes sånn. Jada - jeg vet ihvertfall hvordan mine to fødsler var, og det er tøffe greier. Men jeg hadde IKKE angst for det i forkant, og dermed hadde jeg også en diger faktor mindre å hanskes med enn det dere har.

 

Det er tøffe greier for alle, men jeg synes virkelig dere burde få den hjelpen dere trenger, og er litt sjokkert over at ikke alle som vil får keisersnitt. De som ønsker det, burde få all den hjelp, smertelindring og støtte som er teknisk mulig (og sikker) å gi.

 

Ønkser dere LYKKE TIL med fødsel og baby og alt sammen! Dere må jo samle opp mye mer mot enn de fleste andre. Hatten av for dere!

 

 

[Anonym bruker]

ÆRLIG TALT!!!!

 

Jeg har væert veldig redd for fødselen min. jeg gikk inn her for å finne gode råd og tips, og beroligende ord. at vi som har fødselsangst kan støtte hverandre og hjelpe hverandre. men dette er jo bare slemt, mye av det dere skriver. selve hovedinnlegget var ment som en oppmuntrer for oss vil jeg tro. man trenger vel ikke da og spre eder og galle over dette, og skremme oss førstegangsfødene mer enn nødvendig!!

 

meget skuffet er jeg!! voksne damer... hev dere over det!!!

[Anonym bruker]

Hei på deg,

 

Jeg skjønner veldig godt frustrasjonen din. (Og etter denne tråden å dømme, så er det flere enn meg som forstår den).

 

På forskjellige steder jeg har lest, så blir det stresset at alle fødsler er forskjellige, og det gjør det ikke lettere for en å forvente verken det ene eller det andre.

 

Uten å særlig inn på det, så er det sånn at hvis du føler at du mister all kontroll over hva som skjer, så er det faktisk andre rundt deg i situasjonen som HAR full kontroll og som har gjort dette her før.

 

VELDIG mange som har født en gang, kommer til å gjøre det igjen.

 

Ønsker deg lykke til med alt og ikke tro alt du hører / leser. Det er vel det beste rådet jeg kan gi deg. Vær kritisk. Det er UTROLIG sjelden at ting går feil på norske sykehus idag. De som hjelper deg gjennom, har i veldig mange tilfeller gått gjennom en eller flere fødsler selv, og mange av dem har i tillegg lang utdannelse og erfaring.

 

Stol på dem! Jeg håper ikke du blir sint på meg for at jeg sier det, men du ER faktisk MYE sterkere enn det du tror.

 

Lykke til med alt!

[Anonym bruker]

takk:) sint nei? bare flott å høre slikt. setter stor pris på det, at man kan backe hverandre opp litt. er det som er så flott:)

 

[Anonym bruker]

Fødeslsangst er noe man virkelig bør ta mer seriøst!!

Jeg hadde sterk fødselsangst første graviditet. Hadde en sterk følelse av å være "for liten". At dette aldri skulle gå.

Tok dette opp med jordmor og fikk samme "klisjesvar" som ovenfor.

Dette kommer jeg aldri til å tilgi sykehuset for!!!

 

Fødselen ble MEGET komplisert med fare for barnet.

Sterke traumer grunnet lang fødsel.

Det viste seg i løpet av fødselen at bekkenet mitt var for lite.

 

Tenk hvor enkelt dette kunne blitt ungått med måling av bekkenet??

 

Jeg prøver åikke være bitter, men kan ikke la vær å klandre sykehuset for hva jeg måtte igjennom. Jeg fikk ikke nyte å bli mor.

Jeg var psykisk nede ett helt år etter fødsel og angsten er kommet tilbake nå som jeg er gravid igjen.

 

Skal ha planlagt k.s denne gang men sliter med tillitt til sykehus og har derfor angst for å ikke bli tatt seriøst, eller at en lege skal gjøre feil!

[Anonym bruker]

Måtte bare svare deg. Følte nesten jeg selv kunne skrevet dette innlegget. Er inne å skumleser litt for å prøve å berolige meg selv litt. Nr 1 gikk greit nok, men tror jeg fortrengte endel av det som skjedde under fødselen. Og sa til alle etterpå at jeg absolutt ikke var avskremt. Tror nå etter nr 2 at jeg var rusa på lystgass hele fødselen:) Nr 2 gikk kjempefort og jeg følte at jeg ikke hadde kontroll, fikk ingen smertelindring fordi det gikk under en halvtime fra pressriene begynte til gutten var ute. Følte virkelig jeg stod utenfor meg selv og så på. Jordmor hentet inn flere, det virket som hun også syntes det gikk vel fort. Nå er jeg livredd for å være gravid med nr 3, for i etterkant nå har jeg fått legeskrekk, sykehuskrekk og fødselsskrekk... samtidig som jeg har lyst på flere unger også.. nr 2 er bare 6,5 mnd, så jeg har ikke akkuratt bearbeidet den fødselen enda. Jeg har full forståelse for at mange tror/føler ks er løsningen, de fleste føler nok at ks er tryggere enn vaginal fødsel pga da er det legeteamet som gjør jobben. For meg er ikke ks en god løsning på problemet, tror jeg må finne meg en ny fastlege som jeg klarer å snakke med. OG få oppfølging i forhold til fødselen. For operasjon syns jeg er enda mer skummelt enn fødsel. Om det er mulig.

Men kanskje er jeg ikke gravid, og da satser jeg på å heller prøve på nr 3 når småtten er over ett år:)

 

Håper alle får den fødselen de ønsker, uansett hvordan:)

 

[Moniquea]

Jeg skal være heeeelt ærlig med deg, lille venn. Noen er veldig uheldige med fødselen, andre føder som om de har gjort det hele livet. Skal forsøke å ikke skremme deg, MEN, jeg hadde en jordmor jeg kunne kaldkvelt. Ikke kunne hun hjelpe med for eksempel lystgass, og når jeg endelig fikk, var det feilkoblet. Jeg måtte vente på epidural i tre timer, fordi jordmor mente at såpass måtte jeg tåle, og som om ikke det var nok, hentet hun kular tang, til tross for at jeg skrev fødselsplan om at det var totalt uønsket, og uten a hun hadde snakket med lege. Jeg måtte også gå i tre døgn, før de i det hele tatt leste i journalen min at de skulle ta vannet på meg, SÅ heldig var jeg første gangen jeg skulle føde!! Jada, skrekkhistorie. MEN jeg var så heldig at jeg faktisk hadde en lett fødsel da de ENDELIG tok vannet. Da tok det ca to timer, og barnet var født.

Ja, det gjør vondt å føde, men ikke verre enn at du lever over det. Epiduralen for min del, var det mest fantastiske jeg fikk, den virket jo!

Og ja, jeg er jævlig bitter på sykehuset, men jeg har faktisk ikke muligheten til å velge et annet. Jeg gruer meg som en hund, men ikke til selve fødselen, men til det fantastiske personalet, jeg desverre vet er ansatt på den avdelingen enda.

Jeg skal gi deg en LITEN trøst. Mennesker generelt er ikke i stand til å huske ren smerte. Det blir ikkelagret i hjernen, men vi TROR vi husker den. Det vi faktisk husker er følelsene og redselen oppe i det hele. Det eneste jeg tenkte på da jeg fødte, var at jeg tross alt bare skulle gjennom det hele en eller to ganger til. At lillegutt kom til å være verdt det. Og det blir det, tro meg. Jeg hadde faktisk ikke en eneste revne da jeg var ferdig, slapp å sy eller noen ting. Du kan faktisk være så heldig du også. Jeg snakket med de andre på avdelingen dagen etterpå, som alle hadde hatt fantastisk lege, og fantastisk jordmor, og hade revner og klipt det ene og det andre. Men det var greit. For de hadde en jordmor de hadde tillit til. Du skal se det ordner seg. Bare husk at du må få gjøre det på din måte, og om jordmor i det hele tatt prøver seg på et knyss, så har du faktisk lov til å be om ny jordmor eller sette henne på plass. HUSK det. Du skal ikke være redd. Det hele går som det går. Det blir bare verre av at du gruer deg. Jeg er generelt ingen engstelig person, men jeg forstår at fødsler setter i gang dyptliggende angst hos noen kvinner. Og med full rett. Men husk, ingen er like nedentil, ingen barn er nøyaktig like store, og best av alt, vi er faktisk skapt til dette! (det var en stygg blanding med klisjeer..)

Men prøv som sagt å slappe helt av. Viss du er skikkelig redd, og da mener jeg livredd, så gå og lån deg noen bøker om fødsler. Les grundig. Jeg gjorde det for å forebygge angsten, og for å kunne gå inn i det med åpne øyne. Jeg visste hva som ventet meg, og det gjorde det hele hundre ganger lettere.. Viss ikke hadde jeg rett og slett dødd av skrekk da jordmoren kom inn med tanga, eller hun begynte å snakke om å DRA ut barnet. Jeg ble også sterkt deprimert etter fødselen, men det var fordi jeg følte det helt jævlig med en jordmor jeg rett og slett ikke tålte. Det var mest fordi hun rett og slett ikke kunne det ene eller det andre. Det burde være et menneskekrav til jordmødre at de har gode sosiale antenner, slik at de i det minste respekterer vordende mor.

det hjalp veldig for meg å skrive fødselsplan. Utifra bokinfo visste jeg hva jeg kunne be om av smertestillende og hvilke andre krav jeg kunne sete i forhold til fødselen for å få det bedre. Kanskje dette kan hjelpe deg også.

[Lisbeth_]

Vil bære si at fødselen blir sånn som du selv vil går du inn i fødselen med positiv innstilling så blir det en kjempeflott opplevelse. Og går du inn med at dette klarer ikke og at det kommer til å gjøre kjempe ondt og at du trenge bedøvelse i fra magen og ned så ødelegger du mye for deg selv.

 

Har Født to barn og venter mitt tredje nå, jeg er veldi redd for smerter inngrep og leger. Men da jeg gikk inn i min første fødsel va jeg positivt innstilt,skulle bare bruke pusten min og det gikk så fantastisk flott. Leste se og hør mellom riene ,sto og gikk masse, pratet og lo masse. Tenkte vel egentlig ikke så masse på det som skulle skje.Så da tiden kom å jeg måtte opp i sengen , gjorde det ondt å ligge men jeg brukte pusten så dt gikk kjempe bra, Presset en time før min herlige gutt på 4480 gr og 53 cm kom ut og det e bære det flotteste en mor kan oppleve.

Min andre fødsel brukte jeg litt lystgass men ble dårlig av den så jeg endte opp med å bruke pusten. Så jeg vil absolutt anbefale å bruke pusten.

Stå på jenter dette klarer dere, gjør det til en flott opplevelse for dere

r

[Anonym bruker]

Lisbeth:

 

Fy fader for en arroganse du viser i innlegget ditt!

Du var H E L D I G med fødslene dine kjære deg....det har ikke slått deg kanskje? Gidder faktisk ikke bruke mer energi på å forklare deg hvordan ting fungerer, innlegget ditt viser at du sannsynligvis ikke er mottagelig for det uansett. Bare gå videre du i din lille verden å tro at et fødselsforløpet og smertene avhenger av hvilken holdning man har.

 

*rister på hodet*

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med Lisbeth i dette innlegget , jeg har sett folk som setter seg ned å trur at det verste er å føde et barn og må ha bedøvelse fra magen og ned . De ødelegger mye for seg selv , da er det mye bedre å gå inn i en fødsel med åpent sinn. Synes det er tåpelig av deg å skrive det innlegget som du anonym skrev kl 11.58. Det er rart så mange jordmødre og leger sier det samme : gå inn i fødselen med en positiv innstilling

[Anonym bruker]

herregud!!!

hva fader er problemet deres. her er det noen som prøver å komme med noe pos midt oppe i all elendigheten også behandler dere dem som dritt. jeg fikk helt sjokk av å lese dette. jeg er 23, med term på nyåret. dette er første gangen for meg og jeg er livredd. men jeg har tenkt det at babyen skal ut og det er ingen vei tilbake så jeg må bare lære å leve med det.

hvorfor forgifter dere hverandre på denne måten. kan ikke folk få lov å komme med noe godt uten å bli angrepet. jeg ble litt bekymret da jeg tenkte at de som er her er gravide. uff uff. prøv å få hjelp og endre deres holdninger og væremåte så deres barn ikke tar etter dere for dette jeg leste var virkelig motbydelig. ikke lær barna deres og behandle andre mennesker på denne måten.

jeg håper at dere er yngre enn meg for da kan jeg ha litt forståelse for det- umodenhet osv.

det er f meg ikke rart det er krig i verden. og jeg syntes det første innlegget og innleggene til de positive var fine og dere kommer med mye bra. ikke la de pessimistiske dra dere ned. fortsett å spre glede, det er alltid noen som alltid vil være uenig.

[Anonym bruker]

dette er det dummeste innlegget jeg noen gang har lest!!

 

fødselsangst er mye mer enn å være redd for smerte, redd for å revne osv!!

 

jeg får ks- i papirene kommer jeg inn under fødselsangst kategorien- men jeg har blitt voldtatt- fått angst for å miste kontroll og er livredd for å få panikk-noe som igjen kan være farlig for babyen min!!

 

folk er redd for å gå til tannlegen for søren, så respekter dem som ikke vil føde med lik verdighet! ANGST ER ANGST- de som aldri har opplevd angst vet ikek hva det er, følelsen av av å ikke ha kontroll i en situasjon man har angst for kan faktisk være livsfarlig- man jobber da i mot kroppen!!

 

vis "oss" som sliter hel litt respekt, og ikke uttal dere som om vi er helt idiot før dere vet hva dette faktisk går ut på!! de med fødselsangst klarer som regel ikek å glede seg over babyen som er på vei heller, man tror ikke dette skjer når man planlegger å bli gravid, men det sniker seg innpå etterhvert!!!

 

dette blir bare for dumt!!

 

og alle med angst er ikke redd for hvrodan "HØNA" ser ut etterpå, de fleset har dypere liggende grunner enn noe så dumt!!

 

 

[Anonym bruker]

Man kan gå til fødselen med bøtter og spann av positive tanker og innlærte pusteteknikker., man kan slappe av i kroppen så godt man klarer og puste rolig - smertene kan likevel være uholdbart grusomme.

Når riene kommer så tett som med 30 sekunds mellomrom så har man jammen ikke mulighet til å hente seg inn eller å drikke/spise heller.

Ja, og så kan man legge til at fødselen drar ut i et døgn.

 

Ikke kom draende da med at det er ens egen feil om en får en jævlig fødsel fordi en hadde "feil innstilling"..!!

[Anonym bruker]

her er det mye sinne- noen som har vurdert adopsjon istedenfor? og det er nok av norske barn som trenger et hjem- men det er selvfølgelig hos stabil foreldre. er det virkelig så ille med dere så drit i å bli gravid og komme med så mye negativt osv på en side som er ment for gravide- og også oss som gleder oss over det. istedenfor å dra oss andere ned. dere burde heller henvende dere til noen proffesjonelle ennå skrive så mye stygt her.

[Anonym bruker]

helt enig med deg! På flere debatter her inne blir folk skalperte av å ta seg en røyk eller en slurk øl av mannen sin!! Det er farlig for fosteret det!!!! Men tenk på hvor uheldig det er å få sånne hysteriske mødre!!! Skamme dere burde dere. søk heller om adopsjon viss dere er skikket til å få lov til og ha barn da! Det kan nok diskuteres!!! sytepaver! Finn på noe anet og bruk fritiden deres på iplassen for og sitte her å symte og klage over hvor vond og forskrekkelige sykehuspersonell og diverse er!!! Sørg heller for og ikke bli gravide viss dere ikke kan tenke dere og føde et barn!!!

 

 

[Anonym bruker]

NN 18:55

 

Kan ikke du bare klappe igjen? :-)

[Anonym bruker]

Hvordan forventer dere at babyen skal komme ut igjen da? Dere har vært med å plassere den inni magen, men vil tydeligvis ikke ha noe med å få den ut igjen!!

 

Og, dere som har angst pga smertene (ikke de som har blitt utsatt for overgrep og har en helt annen angst ift fødsel enn de andre her inne) - hvorfor i all verden tror du at akkurat DIN smerte er så mye verre enn MIN?? I dagens Norge overlever vi å føde barn, herregud - tenk på hvordan foreldregenerasjonen vår hadde det for pokker!! Tror du din mor fikk tilbud om epidural eller kunne kreve ks fordi hun var redd for å føde?? Dummeste jeg hører! Ingen av oss vet hva vi går til første gang, de fleste av oss synes heller ikke smertene var noe som satte igang lattermusklene våre - men vi velger likevel å bli gravide igjen. Man får stå for det man gjør - velger man å bli gravid, så får man for pokker meg tåle å føde barnet også!!

 

[Anonym bruker]

 

"Man får stå for det man gjør - velger man å bli gravid, så får man for pokker meg tåle å føde barnet også!!"

 

 

Seriøst...hva er det som feiler deg egentlig?

Så de som er livredde for å føde grunnet fødselsangst må jammen meg bare bite i seg "psykotullet" sitt og føde siden andre har født før dem??

Du kan ikke ha mye kunnskap om menneskers psyke, eller ydmykhet overfor at alle ikke er lik deg selv gitt.

Jeg har aldri hatt fødselsangst selv, men jeg har da såpass respekt og innlevelsesevne til å møte andre som IKKE er lik meg selv på en måte som ikke tråkker på dem men viser dem forståelse og støtte.

 

Håper du ikke jobber innen helsevesenet..

[Anonym bruker]

Tusen tusen tusen takk godt det fins noen som er positive.. Blir kjempe redd når leser alle skremselspropagandaene så jeg prøver ha samme innstilling som deg og jeg syns overhodet ikke det er klisje.. Hvorfor så negativ folkens.. Bruk energien til noe annet.. Orker ikke gå være mer drit redd for den fødselen, ungen må ut sånn er det bare...Og det nærmer seg og hun kan komme når som helst..

 

Lykke til folkens..