Til deg som har fødselsangt og aldri har født før..

[Anonym bruker]

Noe som jeg syns er litt fint å tenke på er at kroppen vår er laget for å føde barn. Det at en har et menneske inni magen, som skal komme ut av deg, virker helt ufattelig spør du meg! - Men slik er det, og det er på den måten vi er her idag!

 

Hvorfor høre på alle skrekk historier? Du kommer ikke til å oppleve akkurat det samme uansett, for ingen fødsler er like! Og tenk på hvor flinke leger/jordmødrer vi har idag som har opplevd både det ene og de andre! - og hjelper deg under fødselen på best mulig måte!

 

Det er mye man kan bekymre seg over, men prøv å slapp litt av med "det går bra"-tanker.. Såklart er det skummelt på mangen måter! Jeg har selv fødselsangt fordi jeg vet ikke hva jeg går til og hvordan jeg kommer til å takle smerten osv. Men jeg prøver å tenke minst mulig på det. Når den lille er ute, er nok alt smerten glemt

 

Jeg har dessuten hørt at under en fødsel kommer krefter frem som du ikke visste at du hadde. Så dette skal vi klare! Tenk på alle som har klart det før oss

[Anonym bruker]

Oi, dette var stappfullt av klisje-kommentarer!!! 'Ingen fødsler er like', 'det går bra'' 'all smerten blir glemt', 'tenk på alle som har klart det før oss'...

 

Fint hvis du hjelper noen med dette innlegget, men for mange med fødselsangst er dette et standard-innlegget som har ingen virkning. For meg er det mer logisk å si: Jeg er ikke laget for å føde barn, ihvertfall ikke psykisk. Hva kroppen min kunne gjort, er uvesentlig for meg, så lenge hjernen ikke spiller på lag. 'Det-går-bra-tanker' er, for meg, en veldig naiv holdning, med tanke på at det ikke alltid går bra. Ingen fødsler er like?? Neivel, men har du hørt om noen som er behagelige da? Eller artige? Nei, i mine øyne er alle fødsler like ille. Og all smerte er IKKE glemt når den lille er ute. Morkaka må ut, etterrier, sying, osv. bidrar til at dette ikke stemmer. Dessuten blir enkelte mer redde etter å ha opplevd en fødsel.

 

Fødselsangst er ikke logisk eller rasjonell. Og den blir ikke kurert av ved å si at det går bra.

 

Hvis noen føler behov for å kommentere at jeg 'suggerer angsten', så vil jeg bare si at jeg har slått meg til ro med angsten, jeg har akseptert at den er der, og gjør ikke mer med den i denne omgang. Dermed påvirker den kun livet mitt i den forstand at jeg ikke kommer til å føde naturlig. Og dette fungerer utmerket for meg.

 

Bambi

[nimaline241757]

Huff for en apatisk holdning: "jeg har slått meg til ro med fødselsangsten". Jeg er glad jeg ikke har slått meg til ro med den. jeg er redd for å føde, men å slå meg til ro med fødselsangst... det hadde vært et enormt nederlag!

 

Og morkaka... den har jeg fått ut 2 ganger før, begge gangene merket jeg ikke noe til det.

[aanonym]

Hvorfor er det nederlag å slå seg til ro med fødselsangsten? Om man har forsøkt men gitt opp å bli kvitt den må det vel være en ærlig sak? Man er ikke noe "flinkere" enn andre om man ikke har/klarer å kvitte seg med fødselsangst.

[oktoberprinsesse *mamma*]

det jeg tenkte med nr en var at hvis eline (en pitteliten, temmelig pysete, spinkel venninne) klart å få ut babyen å overleve skulle nå jammen jeg og klare det:0) ingen som sier at det ikke gjør vondt, for det gjør det. men det er ingen annen smerte her i verden som du får noe så godt ut av. smerten blir ikke borte med en gang ungen er ute, men den går vekk...og du kommer til å glemme hvordan den føltes...

 

ikke slå deg til ro med angsten. ta det opp med jordmor evt lege. de er med på å legge en plan som gjør at du slapper mest mulig av og med minst mulig smerter kan presse ut den ungen. for ut må den uansett om du vil eller ikke:0)

 

jeg venter nå nr 2 og kjenner angsten ligger litt på lur. hadde en temmelig tøff fødsel første gang. og håper virkelig ikke at denne blir like vanskelig. men på samme tid ville jeg heller hatt 2 fødsler enn å gå disse forbaska lange månedene før!! med første mann hadde jeg kunn badekar og nåler som smertelindring, og det skal jeg klare denne gang og!prøver å møte fødselen som den kommer. ingen er som sagt like. og ja det er mange som så vidt har kommet seg på sykehuset og pressa en gang før ungen er ute. så en fødsel KAN være lett:-)

 

litt rotete innlegg kanskje:0)

 

 

 

[aanonym]

Det du sier her kan kanskje være til hjelp for noen som er redd for smertene ved å føde, eller som generelt sett gruer seg (litt) til fødselen. For oss som har store traumer fra tidligere fødsler som gikk/holdt på å å veldig galt, spiller dette liten rolle. For mitt vedkommende er det uaktuelt å risikere livet til mitt ufødte barn, da utsetter jeg meg heller for en operasjon (ks) slik at alt blir tryggere. I tillegg har jeg ikke noe ønske om å (nok en gang) revne fra ende til annen og måtte opereres i timesvis etter fødselen. Jeg fikk knapt sett barnet mitt før det hadde gått 10 timer.

 

Du har ikke skjønt noe som helst av hva fødselsangst er, heldig for deg!

Derfor er buskapet ditt (som egentlig kort og godt er "ta dere sammen!") meningsløst her.

[Anonym bruker]

Så bra at du har godtatt angsten da! For all del, det var bare tanker om fødsel her. Og så vidt jeg vet så var det ikke sagt at en fødsel var smertefri! Selfølgelig er den ikke det! Men tror du at når du har fått barnet på ditt bryst, du kommer til å fokusere så ekstremt mye på smerten? Noen gjør kanskje det, andre ikke! Ingen vet hvordan fødselen blir..

 

Ingen fødsel er vel like selv om alle er smertefulle?

 

Men for all del. Det nytter visst ikke med en liten oppmuntring - det var jo ikke stygt ment.

[Anonym bruker]

Nei men jeg syns ikke noe om å ramse ned masse negativt og alle fæle tanker om fødselen.. Det er helt greit at andre gjør det såklart, men jeg liker å fokusere på det positive. Det er en måte å psyke seg opp til fødselen føler jeg. Det var ikke et "ta dere sammen!" budskap. Forde om du revnet fra ende til annet og måtte operes i timesvis, betyr det ikke at det er typisk for en fødsel..

 

Du har forresten født før. Innlegget ble skrevet til de som aldri har født før. Men det var kanskje viktig for deg å få skrevet ned noe skremmende og negativt til noen som var positiv?

[Anonym bruker]

Til bambi

 

Så du er her og sprer gift til de som synes det er fantastisk å føde slik som jeg? Du har jo ikke en gang prøvd!

 

Synes alle her som har følt angst og har kommet over den og født normalt skal melde seg på keisersnitt debatten hvor ks blir framhevet som like greit som normal fødsel og hvor det er helt i orden å velge det fordi man har fødselsangst.

 

Støtter innlegget øverst her fullt og helt og håper det kommer MANGE slike framover slik at noe kanskje forstår at når man først ligger der med veer er det faktisk helt i orden.

 

hilsen en som har hatt haste ks og født med tang og vakuum

[Anonym bruker]

Tror de fleste er enige om hvem som sprer gift her. Du har meninger ut i fra DINE EGNE erfaringer, og det er ikke bra nok!!!!!!!!!

Ha litt respekt for at andre velger annerledes enn deg. Og hvorfor bryr du deg om hvordan andre føder?

 

Bambi

[Guldamedgull]

Støtter Bambi 100 %. Man må vise respekt for hverandres angst. Ingen er like. Ikke bry deg om de!

Hilsen ei som også har insett at jeg må slå meg til ro med angsten min og ikke skamme meg over et valg ks!!!

[Anonym bruker]

Respekt meg i baken! Når kvinner ikke får respekt her for sine såkalte "klisjehistorier" Kan dere bare pakkesammen de klisjefylte innleggene deres om respekt!!!

 

 

[aanonym]

Nei, men jeg synes det var viktig å fortelle deg litt om hva fødselsangst er. Du skjønner det tydeligvis ikke. Min fødselsangst kan "forklares" fordi jeg har hatt en fæl fødsel tidligere. Jeg misunner ikke de som ikke har født før og som har fødselsangst, de må bruke mye energi på å forklare seg til sånne som deg. Fødselsangst er, i motsetning til mange andre typer angst, noe man kan finne en rimelig grei løsning på. Da trenger man ikke bruke den dyrebare tiden man er gravid på å på bearbeide den. Det er greit å forsøke, men det er lov å gi opp. La folk få være i fred, det er nå min mening.

[aanonym]

Og med den kraftsalven mener du ..... hva?

[Gjest]

Jeg vet vi er lagd for å føde,og folk har klart det før oss osv... Men det er ikke like lett for alle å føde. Vi som har angst for å føde har det av forskjellige grunner. Kanskje de andre kvinnene i familien vår har hatt forferdelige fødsler? Kanskje vi har opplevd overgrep? Ett eller annet er det som ligger til grunn for angsten vår,og derfor er det ikke like lett å tenke at vi er lagd for å føde og at det er naturlig... Jeg gidder ikke å ramse opp hvorfor jeg har angst og hva jeg har angst for ang. fødselen,men det som kan gjøre det vanskelig for meg å føde er at jeg spenner meg i hele kroppen. Gyn må sette av ekstra tid til meg,samt at det MÅ være en kvinnelig sykepleier som holder meg i hånda og prater til meg når jeg må ha underlivsundersøkelser. Hvis ikke så klarer de ikke å sjekke noe som helst,for jeg blir stiv som en pinne. Så hvis det samme skjer når jeg skal føde(for jeg går for å prøve å føde vanlig av forskjellige grunner,jeg kan få ks hvis jeg får totalt panikk),så er det vel ikke det letteste å presse ut en unge..

[Gjest Odyssey&Mikrovampyren]

Jeg syns de av oss som er uenige i dette innlegget; ikke trenger å svare, og ikke krangle. DEt var nok bare ment positivt. Nå er det sånn at angst ikke er realistisk og at fødselsangst ofte ikke dreier seg om smerte o.l

 

For meg dreier det seg om mangel på kontroll og traumer ifra voldtekter o.l, derfor kan det ikke forklares opp og ned i mente.

 

Så de av oss som valgte å godta angsten,vær stolt av dere selv, uansett hvordan vi føder har vi født, og vi har fått et barn, det er det viktige. Det er ikke vits i å la seg bli stigmatisert av andre ved å bli sinte fordi de ikke forstår, det er jo det vi er lei av alle sammen.

 

De som føler dette innlegget faktisk hjelper, kan svare, mens alle andre behøver ikke la seg provosere eller bli sinte, for det var nok mest sannsynlig ikke ment som en provokasjon

 

Hilsen meg, som tok ks pga fødselangst og føler meg så bra pga det.

[nimaline241757]

Hvorfor svarte du, da? Smarting... *kremt* skarp kniv i skuffen *kremt*

[Gjest Odyssey&Mikrovampyren]

Hei , så utrolig frekk du var.

 

Jeg svarte fordi disse innleggene hjalp meg i starten av min graviditet men ikke etterhvert, og fordi jeg syns det ble slik en kranglete tone. Noe du fortsetter men da håper jeg du får en fin fødsel "nimaline" så kan du være frekk i kjeften mot de som skal hjelpe deg i stedet :-)

[meg83]

Innlegget var godt å lese og gjorde meg mer trygg. Folk blir beroliget av ulike ting, men det er vel ikke noe poeng i å kjempe imot forklaringer som hjelper andre, selv om de ikke hjelper deg selv?? Takk for hovedinnlegget!! =)

[Anonym bruker]

meg83 har et VELDIG godt poeng der!!

 

Det er mange som bekymrer seg som får hjelp nettopp av andre som har født. Min svigermor som hadde født seks barn vaginalt hjalp meg med angsten. Jeg var bare 18 år, gruet meg for smertene, for å ligge der med "rumpa" bar. Men hun fortalte at når jeg er vel framme ved termin kommer jeg ikke til å tenke på det i det hele tatt fordi det er helt andre ting som kommer i fokus, nemlig meg og barnet og kun det. Det var fantastisk å oppleve at hun hadde rett, at psyken min gjorde seg klar og når tiden var moden var jeg og kroppen min helt klar for å føde uansett hvordan det skulle gå. Slik var det begge gangene og nå skal jeg i gang med nr 3. En attpåkladd.

 

Så jeg forstår veldig godt angsten, men det hjelper utrolig mye å snakke med andre som har "overlevd" en vaginal fødsel og opplevd kjærlighet ved første blikk.

 

Lykke til alle sammen )

[meg83]

Hei igjen!

 

Må bare si at Anonym sitt siste innlegg også hjalp meg =) Jeg har nok ikke fødselsangst lenger, tror det har gått over til fødselsbekymring.. =) Men nå er det jo over 9 mnd til jeg skal føde også da..bare at jeg i mange år har blitt livredd og sint når noen har snakka om meg og barn/fødsel i samme setning, så det er så godt å kjenne at jeg tror at jeg kan klare noe sånt. Lykke til alle sammen!! Dere er mye sterkere enn dere tror!!

[Anonym bruker]

Så flott meg 83 )

 

Du har god tid å forberede deg på og du blir GARANTERT forberedt. Ikke gå å bekymre deg nå men KOS deg så MASSE du kan.... Den siste måneden er du forberedt jeg lover deg det!!!!

 

)

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke diskutere angst eller ikke angst. Er nok oppriktig redd for å føde selv, selv om det ikke kan sammenlignes med angsten mange her inne har. Vil bare fortelle om min erfaring med vanlig fødsel kontra keisersnitt. Tok keisersnitt med min første, fordi babyen lå i seteleie. Syntes det var masse stress, fikk ikke ha babyen hos meg den første tiden fordi jeg måtte syes, hvile, vaskes osv. Synes det var ensomt og trist rett etterpå jeg. Masse smerter etterpå også. Klarte ikke gå før dagen etter, og det var veldig vondt. Følte meg dopet av morfinen, men den hjalp meg ikke med smertene. Kunne ikke sitte oppreist. Hadde litt problemer med at jeg følte at den store morskjærligheten manglet litt på en måte i starten. Manglet kanskje den første kontakten de første timene?

Etter andre mann som jeg fødte normalt var det annerledes. Må bare si at fødselen er det verste og det beste jeg har opplevd! Har aldri kjent slike smerter, og jeg hadde en hard og lang fødsel. Men herregud så hærlig når jeg var ferdig. Smertene er ikke borte med en gang etterpå, men du har helt andre ting og fokusere på da. Kjempe kos og ligge der med babyen på magen og kose seg etterpå. Full kjærlighet ved første blikk, og full kontakt. Kan ikke beskrives med ord. Dette følte jeg, og føler jeg, manglet litt ved min første fødsel. Derfor velger jeg vanlig fødsel framfor keisersnitt, hvis jeg kan velge neste gang. Dette er kanskje ikke til hjelp for andre, ville bare dele min erfaring på området, siden jeg har gått gjennom begge fødselsmetodene.

[Anonym bruker]

Hei.

Kan jeg få spørre om du fikk noe smertestillende under din vaginale fødsel:)

[Anonym bruker]

Nei. De anbefalte ikke det fordi jeg hadde bekkenløsning. Det var visst lettere at man kunne gjøre bevegelser som forverret bekkenløsningen hvis man var bedøvd, eller noe. Så da tenkte jeg at jeg skulle være "flink" å ikke ta noe. Fødselen dro ut i flere timer, jeg ble satt på drypp for å få fortgang i sakene, uten at det hadde særlig virkning. Forsøkte å ta lystgass, men følte bare ubehag av det, og kastet opp. Jeg var en pysete, vrælende fødende, som faktisk skammet meg over fødselen min i ettertid, fordi jeg jamret og bar meg slik.. Følte at folk sikkert kunne sikkert høre meg flere kilometer unna (c;

Men så kom et av verdens vidunderligste resultat, og det var verdt det (c;