Vær greie med stemødrene til barna deres...

[~~DoraDora~~]

Barna deres trenger å ha et godt forhold til stemoren sin (Og ikke minst til sine halvsøsken). Dere må prøve å respektere stemoren, og la henne få ta del i barnet "ditt". La de få knytte et bånd, la de få ha glede av hverandre, la de få snakke positivt om henne hvis de har lyst. Ikke fokuser på det negative, ting dere er uenige i etc. ( La de få ha et godt bilde av stemoren). Dersom dere gjør dette, blir det mye vanskeligere for en stemor å ekskludere stebarnet. Det blir antakelig motsatt effekt ( sjangsen for det øker iallfall... uten tvil).

 

....Det blir mindre sjangs for at stemoren snakker nedlatende om deg, så stebarnet kan høre. Hun føler kanskje mer for å stille opp. Barnet får det kjekkere når h*n er hos dem. Større glede av både faren og halvsøsken. Stemningen i denne familien blir nok mye bedre når barnet er der. Alt dette gir barnet en større følelse av å høre til i den familien.

 

... Og ikke minst vil barnets halvsøsken se det som noe positivt i å ha en eldre søster eller bror. ( Hos oss merker barna våre at det blir dårlig stemning innimellom når halvsøsteren er her. De får med seg mer enn vi tror. ( Engang sa minstemann til halvsøsteren sin : " Er ikke mammaen din så snill hun? .... Han fikk desverre oppleve at halvsøsterens mor skjelte ut faren hans mens han satt i baksetet, i bilen ... når de kjørte henne hjem... Etter det nekter min mann å kjøre datteren helt opp til hennes hjem. Han vil ikke at eksen skal kunne gjenta en slik oppførsel. Han vil ikke bli skjelt ut foran barna sine )

 

Så sett barnet ditt først, og hold meningene dine for deg selv. Ikke stikk kjepper i hjulene for eksen din og hans familie...( Vær ydmyk). Du skader kanskje barnet ditt mest... og det er vel det du ønsker minst?

[Anonym bruker]

Være ydmyk som du???

Gud hjelpe meg for et menneske!!

[Anonym bruker]

Helt enig med deg Shiloh

 

Jeg inkluderer stemoren til sønnen min, og han blir tat godt i mot av henne når han er hos faren. Føler meg tryg når han er der.

[så var vi 4]

Sorry altså, men dette ble bare for dumt. Og svarer deretter.

 

ehm, er du generelt mindre begavet eller er dette ett enkelt tilfelle? Ingen er noe i kraft av seg selv, og når det er ett problem mellom to personer skal man se på relasjonen seg imellom og ikke enkelt mennesker. Sier som anonym over meg. Ydmyk, sånn som deg?! Jeg derimot velger å ikke være anonym.

 

 

 

[bærtæ]

Jeg som var anonym og vet ikke helt hva som skjedde!

Så det først nå..

 

[Ane**]

Men kjære vene, hva er det alle flyr i taket for nå da? Ikke rart enkelte tror alle alenemødre er en gjeng sure kjerringer....!!

 

 

Jeg synes det er utrolig viktig det HI minner oss om her jeg... Faren til snuppa har ingen samboer nå, men har hatt det etter vi skilte lag. Og selv om jeg ikke tålte trynet på dama så lå min fokus helt og holdent på å la henne få være en del av livet til snuppa. Så jeg beit tenna sammen, smilte og lyttet når det ble vist ting osv hun hadde fått av "stemor" osv... Jeg tror det er utrolig viktig at vi mødre aksepterer og respekterer barnas "stemor". Hvis ikke er det faktisk som HI sier, det er barna det går utover.. For de knytter seg til denne personen, for så å måtte ha "dårlig samvittighet" ovenfor mamma fordi de er glad i stemor.. (vanskelig forklart). Så å akseptere de menneskene som er i barnas liv er utrolig viktig fro ungene.

 

 

[bærtæ]

Helt enig med deg..

MEN... er uenig med HI`s måte å legge frem problemet på. Når hun starter her inne med en tråd som sier at vi alenemødre setter oss selv foran barna har HUN allerede satt en standard for oss!

Hvis det å være en BLID kjerring innebærer å ikke svare på slik tiltale, så kall meg GJERNE sur kjerring!

 

[så var vi 4]

Jeg har ikke noe mot pappaens nye dame, men det får da være måte på hvordan man sier noe. Jeg forventer ikke at pappaen skal leve i sølibat og regner med Martin blir å få opp til flere søsken.

[Anonym bruker]

Vet du hva?

Det er faktisk ikke alle ste-mødre som er verdt å være greie med. Her er vi velsignet med en ste-mor som på en god dag kan betegnes som ei "fitte". I begynnelsen gjorde jeg mitt beste for å gå over ens med denne dama, men etter et år eller så ga jeg opp. Møter kun kritikk, sure miner, anklager, trusler, baksnakking og det som værre er. På et vis er jeg takknemmelig for at hun dukket opp, for da tok pappan ansvar, men hun la seg oppi alt hun ikke hadde noe med. Instruerte meg i at jeg måtte smekke/knipse gutten om han rørte noe på bordet, fortalte hvilke klær de ville han skulle ha, orget med hvilke helger det passet henne å ha gutten, truet med å gå til retten for å få gutten 100%, basert på at jeg flytta en time unna for å starte i en høyt lønnet, meget stabil jobb med kort arbeidstid, blablabla. Hun er ei grepa dame, med bein i nesen, men ikke pokker om jeg gidder å sleike henne oppetter ryggen kun fordi hun tilfeldigvis er gift med pappan til gutten min. Så de siste årene har kontakt begrenset seg til et akortet "hei" og "hade" når vi møtes, thats it. Og slik håper jeg det fortsetter for all fremtid.

 

Legger til tre ting:

1: Jeg var over og ferdig med pappan i god tid før han fant henne(og er glad han har funnet henne og fått et stabilt liv i forhold til før).

2: Gutten hører aldri et vondt ord om henne fra meg, vi bare omgås ikke.

3: Jeg velger for første gang på disse sidene å være anonym av hensyn til henne, om hun skulle være her.

[:::) Frøken Velferdsrett]

uansett hvor dust en stemor er. eller hvor sjalu en mor er på Xens nye kjæreste så skal ikke det gå ut over barnet. barnet har rett til og få lage sin egen oppfatning av dette menneske. uavhengig av hva mor mener om stemor.

 

så snakk gjærne stykt om henne. til alle de som gidder og høre på. få ut alt du måtte mene.

men gjør det ALDRI når barnet hørere på!

 

det mener nå ihvertfall jeg.

 

et barn kan aldri ha for mange sog være glad i.

[Anonym bruker]

Nå skrev jeg faktisk at gutten aldri hører et vondt ord om ste-moren fra meg. Heller ikke mange andre hører noe negativt, det som er mellom oss er opp og avgjort gjennom feider vi har lagt bak oss (og utenfor barnas hørevidde). Jeg mener ikke at alle skal drite i stemoren, men jeg mener at selv om en stemor er dukket opp i barnas liv betyr ikke det at man faktisk kan leve som "one big happy family" heller. At noen få kan feire jul, bursdag osv sammen er faktisk unntakket heller enn regelen. For BARNAS skyld betyr ikke nødvendigvis PÅ BEKOSTNING AV resten av familien.

 

Så selv om det kan være et ønske at vi alle lever i harmoni og elsker hverandre osv så er det i virkeligheten faktisk ikke helt reelle drømmer som passer for alle. Om jeg hadde vært nødt til å inkludere stemor, vært god-venn med henne, ringt henne for oppdatering osv hadde jeg blitt frustrert, nedtrykkt, gal, forbannet, i ubalanse og sint etter kun kort tid. Og det er nok ikke til beste for mitt barn vil jeg tro. Men for all del, de som fikser å tråkke på seg selv: vær så god.

[:::) Frøken Velferdsrett]

jeg mente generelt. skrev ikke direkte til deg anonym ;-)

 

jeg har heller ikke noe kontakt med stemor her. sier jo hei og oppfører meg normalt. men vi kan ikke slå av en prat for kosens skyld.

det er ikke den verden vi har fått til.

så jeg forstår godt hva du mener. det er derfor jeg skrev at det er greit og få ut hva man mener. for man trenger det innimellom.

 

jeg tror forsovit ikke at man må ha så mye kontakt med en stemor for at barnet skal ha det bra. så lenge man kan snakke med pappaen så burde jo det i grunn holde.

så jeg er ikke så veldig instillt på og tråkke på meg selv jeg heller ;-)

[Anonym bruker]

Oki, sorry, mortilgunnar, tok det vel litt bokstavelig det du skrev.

Jeg er helt enig med deg da, men ville bare få frem at det ikke passer å være "ydmyk", enig og bestiser for alle. For noen går det ut over en selv og/eller ungene om man må la seg tråke på.

 

Min gutt merker ikke at vi ikke er på talefot, for han er det blitt naturlig at all kontakt fra meg er direkte med pappan, og han har et bra forhold til stemor, som jeg ikke er ute etter å ødelegge. Jeg har, derimot, sagt fra de gangene jeg opplever urettferdig behandling eller overtramp ovenfor min sønn, og dette blir så vidt jeg vet tatt hensyn til, og i dag er gutten stor nok til å si fra selv.

[Anonym bruker]

Jeg er enig i det HI skriver. Jeg har selv særkullsbarn, og er i tillegg stemor for et. Og så har vi to felles barn.

 

Det jeg sliter med er at moren til stebarnet mitt forteller ting om meg ( Usanheter om hvordan jeg er som stemor til barnet hennes... vi bor i en liten by, så dette kommer til slutt meg for øret). Jeg blir så lei av dette, og utrolig såret. Jeg kunne også fortalt folk om hvordan hun er, som mor til mitt stebarn, men jeg ønsker ikke å la andre ta del i dette. Synes ingen har noe med det. Og spesielt ikke når det ikke stemmer engang. Synes vi burde respektere hverandre, ikke minst for ALLE barnas skyld. Av og til blir jeg så såret at jeg nesten ikke greier å ta meg sammen overfor stebarnet. Må bite meg selv i tunga når stebarnet snakker varmt om moren sin. Og når jeg hører fra andre hva hun har sagt om meg, får jeg bare lyst å skrike ut noen fæle usannheter om henne. Håper for guds skyld at jeg ikke vipper over en gang.

[-Amelie-]

Jeg er enig i mye av det du sier.

 

MEN. Jeg har vært en del inne på Mine, dine og våre-debatten, og synes VIRKELIG ikke du er den rette til å si det.

 

At du har ordnet det slik at stedatteren din ikke arver faren sin om han dør (med mindre stedatteren din begynner å oppføre seg som du vil), er et så horribelt tilfelle at du ikke burde ha rett til å uttale deg om denne saken.

[så var vi 4]

Så nå kommer sannheten for en dag. Så kanskje det er stemødrene (les; HI) som burde skjerpe seg...

[~~DoraDora~~]

Hadde du vært stemor selv, og i min situasjon så ville du forstått. Uten tvil ! Men men samme for meg hva du mener om det... :-)

[så var vi 4]

Og du tror det hjelper på situasjonen å sitte her inne og snakke dritt om henne?! Nei ærlig talt, vær voksen

[-Amelie-]

Vet du hva? Det tror jeg faktisk ikke at jeg ville. En datter har rett til å arve sin far på lik linje med alle de andre barna til faren, uavhengig av hva farens nye kone måtte mene om dette.

Din stedatter er like mye din manns datter, som de barna du har med ham.

 

Jeg har lest alt du har skrevet i debatten som omhandlet dette på Mine, dine og våre, så jeg kjenner situasjonen din. Og jeg kan vel ikke si annet enn at jeg ikke fatter og begriper hvordan du forventer å ha et godt forhold til stedatteren din, samt moren hennes.

Mer er det ikke å si om den saken.

[:::) Frøken Velferdsrett]

signerer under på det Snulla & Lykkeliten sier

[bærtæ]

Bra sagt Snulla&Lykkeliten!

 

[~~DoraDora~~]

Ja, og alle er dere selvfølgelig alenemødre, som kun ønsker å se ting ut fra deres eget perspektiv. Kunne vel ikke hatt håp om noe annet nei.

[Gjest]

Hehe - Shiloh - du er helt latterlig dum.

[~¤PierC&Prinsessa¤~]

Nå har ikke jeg lest den tråden det refereres til; men altså bare utifra de få innleggene over her gir meg inntrykket av at dine barn med barnefar er mer verdt den ste-barnet ditt..

 

Og å lirke av seg den siste kommentaren der; "Ja, og alle er dere selvfølgelig alenemødre, som kun ønsker å se ting ut fra deres eget perspektiv. Kunne vel ikke hatt håp om noe annet nei. "

 

DET kunne du spart deg for.... Syns faktisk du hadde noen gode poeng, men det hele ble avfeid når du kom med den kommentaren der..

[bærtæ]

Selvfølgelig er vi alenemødre..

Hvorfor tror du ellers vi er her??