For selvbestemt abort - mot dødsstraff

[Lillejonas Mekkemikkel]

va er det for noe egentlig?

 

Jeg er langt på vei enige med abortmotstandere at abort er mord, men samtidig så syns jeg ikke mord alltid er så ille. Det er bedre at man innser sine begrensninger, heller enn å tviholde på et ansvar man ikke har forutsetning for å dra i land. Man kunne alltids satse på å adoptere disse ungene vekk, men jeg syns vi kan ta oss av de potensielle adoptivbarna vi har i verden før vi lager flere.

 

Hvordan kan jeg være i mot dødsstraff? Jeg har forresten ikke inntrykk av at jeg er den eneste her inne med motstridende holdninger. En løsning noen?

[Gjest]

Du er neppe alene, tvert i mot henger de to tilsynelatende motstridende prinsippene sammen hos de fleste. Er man for selvbestemt abort er man gjerne også mot dødsstraff, og er man antiabort er man gjerne for dødsstraff også - bare se på valgkampen i USA:

[Lillejonas Mekkemikkel]

Men det henger jo ikke på greip. Begge deler handler om å rangere bort et menneske vi ikke ser bruken i. Hvordan kan man være for utryddelse av en men ikke en annen?

[prekæs]

Har ingen løsning, men har vel innsett at å forsvare en holdning, med at "da bør man ikke ha den holdningen i en annen sak heller" ikke bestandig er så enkelt. Det som har slått meg noen ganger er at alle er enige om at homofili ikke kan helbredes fordi det er en legning. Samtidig forsvarer man at pedofile kan få behandling for sin legning. Det blir også motstridende.

[Mage Mi Sa Jo]

har så lyst til å kommentere denne, kommer bare ikke på noe fornuftig å si her kansje fordi jeg har ganske så like holdninger her.

 

jeg har aldri vært abortmotstander men har altid ment at jeg ikke kan gjønnomføre en abort selv. jeg ser selv for mye på denne spiren at det er et liv, mitt barn. jeg kan ikke bestille noen til å drepe mitt eget. vet at jeg ikke ville taklet det psykisk. likevel vet jeg jo at jeg ikke kan vite dette før jeg eventuelt er i den situasjonen hvor abort kan være aktuelt. så derfor har jeg ikke vært imot, men sakt at dette er en avgjørelse man må ta selv.

 

når det gjelder dødstraff klarer jeg ikke være enig i at det er en god løsning, en person gjør grufulle handlinger dreper på groteskt vis og skal slippe å bli straffet, ja for jeg mener at man slipper unna om man da bare skal drepes på skånsomt vis. tenk jeg vil faktisk at personene spal sperres inne resten av sitt liv, i håp om at denne personen selv kan pine seg sevl for sine ugjærninger gjennom anger og flash back. jeg håper denne dritten er i stand til å føle andres bebreidelser for det h*n måtte ha gjort. og om denne personener så syk at han ikke fatter noe som helst av dette så syntes jeg likevel ikke han skal få dø.

 

det er ikke det atjeg ser på døden som en belønning for selv ønsker jeg jop et langt liv. men jeg klarer bare ikke å godt at det skal være så enkelt. og så hva med de som blir uskyldig dømt, obs han fikk dødstraff han var vist uskyldig men nå har vi funnet den skyldige jaja vi får knærte han og.

 

[Lillejonas Mekkemikkel]

Jeg mener det holdninger bør være koherente. Det plager meg når de ikke er det, og dette er plagsomt.

 

Jeg mener forresten at pedofili er en legning (kategorisert som noe en bør søke behandling for å mestre fordi det plager andre), og ikke noe som går an å kurere. Behandlingen går vel heller ut på å hjelpe folk til å finne mestringsstrategier for å forebygge mot overgrep. Altså lære folk å leve med den legningen de har uten at det går ut over omgivelsene.

[Lillejonas Mekkemikkel]

Døden som en unnslippelse er ikke mitt argument mot dødsstraff. Jeg mener at det ikke er alle som kan klandres for å være sånn som de er. Og det er dessuten ikke alle som idømmes dødsstraff som har gjort så forferdelige ting.

 

Hvis man ser på det som du ser på det, er ikke abortholdningen og dødsstraffholdningen så sprikende. Du tar jo utgangspunkt i at døden gagner folk.

[Gjest]

Koherens og stringens er noe man ikke klarer å gjennomføre i et voksent liv, det er der barn veldig ofte får problemer - ref innlegget om barnet som har opplevd at en i familien blir drept - verden er ikke svart-hvit og det er paradokser innebygget i hver sving...

[Lillejonas Mekkemikkel]

Jeg mener likevel at det må finnes en altomfattende sannehet. At vi neppe har mulighet til å finne hele den i løpet av et liv, kan godt stemme, men jeg syns likevel man bør forsøke.

 

At verden ikke er svart-hvit er en annen sak.

[nups]

-mord ikke er så ille- Hehe...mener hvem? På vegne av hvem?

Det må vel bygge på en oppfatning av at det man ikke vet har man ikke vondt av heller.. Det blir for snevert..

 

Tenker vi statistikker, ja da ønsker man kanskje antall uønskede fødte barn ned.. Men saken er at det samme antallet istedetfor blir statistikk over myrdede barn...

 

Vel... Er vi de til å bestemme at disse livene er bortkastede eller mislykkede? At de hadde kommet bedre fra det som aborter? I tilfelle er vi tilbake til -det man ikke vet... For vi har ingen peiling hva disse livene kunne blitt til.

 

Og er vi de til å bestemme at et liv skal avsluttes? Samme hva personen skal straffes for? -Vi er så utrolig imot mord at vi morder for å understreke det!

 

Uansett fordrer denne problemstillingen at noen skal kunne bestemme over et suverent liv. Som har verdi i seg selv. I seg selv! Bestemme om dette livet skal leves og prøves.

 

Hvor er ydmykheten?

 

 

 

[Lillejonas Mekkemikkel]

Det er jo en fin forestilling at alt liv har verdi i seg selv, men det blir noe glansbildeaktig over det.

 

Jeg tror feks at om jeg hadde omkommet her på flekken, hadde ikke det vært noe savn i verdenssammenheng. De aller, aller nærmeste ville nok opplevd sorgen, men i en større sammenheng tror jeg ikke verdier hadde gått tapt. Andre ville tatt over mine ansvarsområder, verden ville gått videre som før, og ingen ville merket noen forskjell verken fra eller til.

 

Her ligger vel noe av det som gjør at jeg er for abort, men samtidig er mot dødsstraff. De personlige tragediene.

 

Takk for hjelpen :-)

[nups]

Vi må tviholde på glansbildeforestillingen! ;-)

 

Det vide perspektivet, verdensammenhengen som du sier, er viktig, men kan også bli en fiende. Tror det for mange ligger en kilde til depresjon om det får overtaket. Det nære, sentimentale, banale om man vil, er det som betyr noe. De små ting.

 

Jeg var på et seminar en gang der vi som kolleger skulle skrive hva vi syns om hverandre på en lapp på ryggen. Det var et vendepunkt for meg. Plutselig gikk det opp for meg at jeg ikke betydde noenting i det hele tatt for folk rundt meg. De syns jeg var morsom! Javel. Ikke snill. Ikke omsorgsfull. Ikke en god venn. Ikke en god lytter. Jeg var helt slått ut! På innsiden. Lenge. Jeg begynte å reflektere over hva jeg ville med livet mitt. Ville jeg være noe for andre? ja. Jeg hadde i hvert fall lyst til å utgjøre en forskjell. For andre. Jeg kunne verdenspolitikk. Jeg mente mye om midtøsten og verdensbanken. Jeg kunne få folk til å le. Jeg var sikkert morsom å feste sammen med. Men jeg var ikke en du ringte til dagen derpå for å snakke om et problem med. Jeg hadde oversikt og hodet godt over vann og syns orket ikke å involvere meg nevneverdig i andre..Det gjorde meg plutselig og uvelkomment usigelig trist..

 

Da begynte det å gå opp for meg det med hun som reddet sjøstjerner. De tusenvis som hadde skylt opp på land og noen spurte hvorfor hun gadd å redde noen få ved å kaste de på havet igjen. De er jo så mange sa de. Javel, svarte hun, og plukket opp en. Men for denne her, betyr det alt!

 

Alle har verdi. Og det er når vi zoomer inn de små tingene livet får mening..

 

Media zoomer og zoomer og likevel fjerner vi oss. Tar verdenssammenhengperspektivet for å beskytte oss mot elendigheten. Vi må vel det. Men det gjør noe med oss. Kanskje bør vi, istedetfor å zappe eller stenge ute, ta det innover oss? Finne tilbake til den tilstedeværelsen som gir oss tro på at vi teller? At vi og alle rundt oss er suverene og verdifulle? Kanskje betyr vi mer i den store sammenhengen enn vi med våre begrensninger har mulighet til å forstå?

 

 

[Gjest]

Dette var deilig vekkelse til morgenkaffen!

 

- Fortsett fortsett, jeg kjenner trangen til å redde både verden og sjøstjerner vokse brusende innvendig!

[*bolla pinnsvin*]

"Rangere bort et menneske vi ikke ser bruken i". Den var stygg! Jeg har nemlig tatt abort og det var ikke fordi jeg ikke så bruken i babyen i magen.

[Lillejonas Mekkemikkel]

Jeg har også tatt abort, og den var ikke noe styggere enn den var sann. Det passet meg dårlig. Sånn var det bare.

[*bolla pinnsvin*]

Ja, ja.. Du kan dra en viss plass uansett -. eller passe kjeften din litt.

[Gjest]

Hvorfor tok du abort?

[*bolla pinnsvin*]

Sorry, men det blir personlig. Ønsker ikke å diskutere det her. Vil alltid være en og annen fanatiker som hevder at jeg ikke hadde rett til å gjøre det jeg gjorde.

[Anonym bruker]

Pro-abort og anti-dødsstraff er da mye mer motstridende enn anti-abort og pro-dødsstraff. Dette bygger på at det ufødte barnet er syndfritt og at mennesker som henrettes faktisk er i den situasjonen pga egne valg.

 

Når det er sagt er jeg mot dødsstraff fordi det er bevist gang på gang at vårt rettssystem er langt fra ufeilbarlig, og mange uskyldige har mistet livet pga dette. Har heller ikke tro på at en grusomhet kan oppveie en annen.

[M by M]

Abort er ikke mord! Er vel litt bakvendt at det ikke er lov å drepe i dette landet men lov å ta abort! Syns det er skammende slemt å gå rundt å kalle abort for mord! Da kaller du samtidig alle de kvinnene som har tatt dette valget for drapskvinner da! Mordere alle sammen. Så joda, da er jeg en morder!

 

En løsning: Ikke anse abort for drap og vær i mot dødsstraff. Enkelt og greit.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det representerer noen notsetninger å være for selvbestemt abort men mot dødsstraff.

 

En abort er å avslutte et liv som ennå ikke har startet. Det er et foster, et anlegg for et menneske, ikke et ferdig utviklet barn som kan leve utenfor livmoren.

Det involverer også moren, det er inni hennes kropp og en del av henne.

Derfor er ikke abort mord.

 

[Sjefsmegga]

Jeg personlig er imot både abort og dødstraff..

[Cat.68]

Lillejonas, vi er vanvittig enige her og du sier omtrent det jeg tenker.

Nups, takk for en god vekker, men trur ikke nødvendigvis det er en motsetning i å ville redde de som trenger det, mot å forhindre at uønskete liv vokser opp. ;o))

[Anonym_her_inne]

Signerer Ugla her!

[Gjest -<<-]

Jeg kan ikke se noe problem med å være mot å avlive mennesker samtidig som man er for at ikke-mennesker med potensiale for å bli det fjernes. Det kommer jo bare an på hver enkelts definisjon av hva et embryo/foster er.