Stemødre som er sjalu på mannens fortid..

[~~DoraDora~~]

Du har tatt det riktige valget abcde.....:-)

 

Som du skriver, så vil jo husets verdi antakelig være veldig mye høyere når feks mannen din dør. Tenk hvis en da selv er minstepensjonist eller uføretrygdet.... Da sliter en altså! Nei, det hadde vært annerledes dersom en kunne sitte i uskiftet bo også med stebarn. Da hadde en med sikkerhet kunnet bo i ens eget hjem, til en dør. Hvorfor er det så vanskelig for noen å forstå at dette er nødvendig? Hvorfor synes noen av dere at det er rettferdig at steforeldre skal risikere å miste denne tryggheten. Alle har jo en viss forståelse for at folk må sikre alderdommen sin... men hvorfor unner enkelte ikke steforeldre dette

 

Klarer dere virkelig heller ikke å se for dere hvordan det hadde vært å oppleve det å miste far/ektemann og, i tillegg måtte flytte fra hjemmet deres? Hadde dere da satt et annet barn som hadde et hjem først, og synst det var helt ok å tvinge deres egne barn ut av deres trygge barndomshjem? Tenk etter, og vær ærlige med dere selv...

 

I mitt tilfelle kunne bare barnets mor skrevet under på papirene om at jeg kan sitte i uskiftet bo. Men når hun nektet, så setter jeg/ vi de barna som bor hos oss først. De må også sikres et hjem resten av oppveksten. Så enkelt er det.

[~~DoraDora~~]

Til opplysning...

 

Et annet alternativ til fullt særeie, kan være skjevdeling... Da at du som ikke har særkullsbarn eier feks 60 % av boligen, og mannen som har særkullsbarn eier 40%. Da vil hans særkullsbarn arve noe etter ham.

 

Dette er selvfølgelig opp til hver enkelt. Det er helt greit at enkelte av dere ikke vil være urettferdige mot stebarna ders ( flott det!) MEN.... dersom det skjer at du må selge dine egne barns trygge barndomshjem en dag, fordi faren dør feks tidlig, og du blir "tvunget" til dette for å betale ut særkullsbarn, så tenk på hvor urettferdig det er mot dine barn. Dine og din manns felles barn... Da sitter ditt tidligere stebarn trygt i det... h*n har et fint/ trygt/kjent hjem hos moren sin, og ei feit bankbok.... Mens dine barn kanskje må bo i en trang leilighet. Hvor rettferdig blir det da???

 

Men for all del gjør som dere vil... og nå har dere jo fått reflektert godt over det, og det endelige valget blir opp til deg selv. Men jeg er sjeleglad for at jeg går en trygg fremtid i møte, uten å ha dette som noen skyer over meg. Det er et morsinstinkt å sikre ens egne barn... "selv om en kanskje må gå over lik".... Det er jo derfor biomødre ikke vil skrive under på at stemødrene skal kunne sitte i uskifta bo også... ?Men i mange tilfeller kommer også instinktet " mye vil ha mer" inn. Eller at en ikke ønsker å være ok med stemødrene....Håper nå at noen har skjønt at det kan gå i motsatt retning i stedet...:-)

[alfaalfaalfaalfa]

Som om jeg skulle sagt det selv...:-)

[Donno]

Dette med arv i familier med mine, dine og våre barn er vanskelig. Jeg er selv stemor til en og vi har en felles. Vi har snakket mye om dette med arv osv, fordi reglene ikke tar hensyn til hvordan samfunnet har blitt.

 

Først må jeg si jeg synest det er hårreisende å lese hvor liten evne mange her inne har til å sette seg inn i andre sin situasjon. Mødre her inne som har stemødre til sine barn slenger drit om stemødrene som vil "sikre" seg og stemødrene slenger drit om bio-mødrene som selvsagt vil sine barns beste og som vil at barna skal få det de har rett på!!

 

Jeg vet selv at jeg hadde fått problemer med å løse ut stesønnen min hvis noe skulle hendt med min mann, vi har snakket om at han kan testamentere del frie tredjedelen, da er det forsatt en tredjedel til stesønn og felles barn, men det beste alternativet er nok å forsikre seg... Det beste hadde selvsagt vært om jeg fikk sitte i uskiftetbo overnfor stesønnen, og dette skulle vært en selvfølge på liklinje med egne barn. Hele tanken bak uskiftetbo er vel at den som sitter som enke(-mann) skal få beholde hjem osv, hvorfor fortjener ikke de som er steforeldre det på samme måte??? Noen vil nok svare at da vil steforeldren bruke opp arven til stebarna, men hvis det er slik det er vil jeg synest det rareste er at foreldren til barnet har valgt å gifte seg med en som vil gjøre noe slikt, og for det andre, i de tilfellene det er fellsbarn i tillegg vil jo arven deres bli oppbrukt også, eller??!!!

 

Shiloh: Du skriver at hvis jeg som stemor dør først så arver mannen min meg og stesønm det igjen. Det stemmer det, men jeg ser ikke det urettferdige i det da det er snakk om 1/4 min mann arver (3/4 deler går til felles barn og mannen min får bare sitte i uskiftetbo..) den fjerdedelen som min mann arver blir igjen delt på alle barna... Altså snakk om små brøkdeler. Og det blir jo det samme motsatt vei hvis han dør først og jeg arver 1/4 del, da får jo vårt felles barn mer fra sin far enn halvbroren... Like urettferdig det vel?!! Det er jo det som kommer til å skje i din familie, deres fellesbarn får arv etter sin far, men ikke halvsøskene deres.

 

Personlig syns jeg også at arv er noe tull å lage problem av. Jeg tenker aldri på arven jeg skal få etter mine foreldre. Det som bekymrer meg er at huset mitt, bilen min og pengene mine som jeg eier sammen med min mann kan plutselig bli tatt fra meg dersom min mann dør... Det er de tingene jeg ser på som mine og våres jeg bekymrer meg over, men før reglene blir forandret får vi prøve å tenke litt alternativt, uten å nødvendigvis være heeelt urettferdige og egoistiske!!

 

[~~DoraDora~~]

...Donno...

 

Har lest det du skriver til meg.... Enig i det du skriver, men det er en annen grunn også til at vi har gjort det slik. Og det er at da jeg møtte mannen min, så hadde han flere hundre tusen i gjeld. ( Inkassokrav pga barnebidragsgjeld.... så alvorlig at det var trussel om fengselsstraff...) JEG betalte HELE den gjelden for ham, før vi giftet oss... Og da vil han gjøre gjengjeld ved å sikre meg og barna våre sin fremtid.... Så du kan jo si det slik at det er rett og slett jeg som har betalt barnebidraget for hans særkullsbarn i alle år... Så i denne saken , så ville det barnet kun ha arvet masse gjeld dersom jeg ikke kom inn i bildet... i tillegg ville hun hatt en far som satt i fengsel i stedet for å betale for henne. Men men det er vel egentlig en annen debatt:-). Uansett årsak, så synes jeg det er rett at steforeldre skal kunne sitte i uskiftet bo. Det er tross alt de som har bygd opp formuen med stebarnets foreldre...

[Donno]

Jeg har skjønt at du er i en spesiell situasjon, og jeg er mest enig med deg. Hang meg bare litt opp i det eksempelet du hadde som jeg mener var noe som kunne slå ut urettferdig begge veier!!

 

Noe må iallefall gjøres med dagens regelerverk, for er det noe som er urettferdig så er det vel at vi som er steforeldre mister muligheten til å bli sittende med hus osv som enke(-mann) uten at vi får "lov" av stebarna våre... Dette igjen fører til halvgode løsninger som virkelig slår ut urettferdig på ene eller andre måten!!

 

 

 

[~~DoraDora~~]

Det er akkurat det jeg ville få frem også Donno... Det er veldig urettferdig :-(

[fleXibel]

Husker moren min drev å sa te meg før at jeg måtte huske på hva faren min hadde før han giftet seg med stemoren min og andre div ting i tilfelle noe skjedde han...

 

Men jeg er ærlig talt ikke interessert i noe av det han har. Har jeg et bilde av han (som jeg ser på som mye mer viktigere enn huset og andre div ting han har) så er jeg fornøyd.. Stemoren min kan få alt og jeg er ikke interessert i å stille noe form for krav av noe som helst..

Dessuten har jeg "slått hånden av"/kuttet ut all kontakt med min far så jeg synes ikke det er riktig å plutselig troppe opp etter det har skjedd han noe og da plutselig være "en del av familien" for å få "min del"..

 

Dessuten.. etter det han har gjort mot meg så er jeg ikke interessert i noe fra hans side uansett om han er i live eller ikke..

[fleXibel]

høres kanskje kaldt ut, men... jeg har mista det som er av varme følelser for den mannen....

 

Kjenner han rett og slett ikke igjen.. det samme sier flere som jeg har snakket med som også kjenner han..

[fyttikatta]

Ble litt nysgjerrig jeg, "koselumpen og jeg", din bitterhet mot far skyldes det stemor?

[fyttikatta]

Ang dette dette med arv

 

 

Arver stebarna kontoer (halvparten) som vi begge har disposisjonsrett på?

 

Konto i kun mitt navn blir vel ikke berørt? dumme sp.mål , men jeg lurer

[ostekaka]

Hans barn skal dele dt han eier, samme om de er særkullsbarn eller felllesbarn. Det spiller ikke noe rolle hvilken konto de står på. Han kan ikke gi deg penger mens han lever, og slik unndra noen sin arv.

 

Er det kun han som har satt inn de pengene dere begge disponerer så går nok de pengene til barna. Er det du som har tjent de pengene som står på din konto så vil ikke de gå til dine stebarn.

 

Det som er det avgjørende er hvem som faktisk eier pengene.

[~~DoraDora~~]

Der er faktisk sånn at deres kontoer er felles uansett hvem sitt navn de står i, så lenge dere er gift. Dersom du ikke vil det, må du skrive særeie på de hos advokat. Dette vet jeg med sikkerhet, for kontoene våre har vi kun satt i mitt navn, og ordnet særeie på. Mannen min får til og med lønnen sin inn på min konto. Dette har en advokat ordnet for oss. Mannen min har en konto i sitt navn, som han må ha for å få inn skattepengene sine på, men så fort de er kommet inn, overfører han de til min konto. Han har til og med tippekortet " sitt" i mitt navn, med mitt kontonummer på, så dersom han vinner penger, går de inn på min særeiekonto. (Dette er også hans eget ønske).

[liten og lettmett]

Den dagen min far dør skal jeg med glede troppe opp og sloss for min del av arven. Han forlot min mor i økonomisk ruin for å flytte rett inn med den h**a av en stemor jeg har. Hun fikk ham til å gi blanke f*** i sine tre tidligere barn. At han er en tøffel som lot henne gjøre det er også en sannhet. Men dagen han dør skal jeg danse på graven og bruke pengene jeg arver på bare tull.

[fyttikatta]

Jeg skjønner at de kontoene som vi begge disponerer må deles ved arveoppgjøret.

 

Men de kontoene som står på mitt navn og han ikke disponerer, de skal vel ikke bli med på arveoppgjøret? Eller?

 

Er det ikke slik at min mann kan gi bort det han vil når han lever , inkl pengene han har? Slik har jeg forstått det.

[ostekaka]

Jo det er sant, men det er visse begrensninger allikevel. Ta kontakt med advokat eller en eller annen gratis juridisk rådgivningstjeneste, og spør der i forhold til deres situasjon. Slik at dere ikke gjør feil, men får ting slik dere vil ha det.