Laaangt innlegg.. Må bare få ut litt frustrasjon....

[Anonym bruker]

Jeg tror også han har vært utro. Jeg har en affære med en gift mann på jobben, og jeg kjenner igjen atferden som beskrives. Jeg ville også løyet glatt dersom kona ringte meg, uten problemer! For hadde jeg sagt sannheten så ville det bety at jeg mistet "kjæresten" min i tillegg til at det kanskje ville fucket opp forholdet mellom han og kona. Er man litt konfliktsky ville de aller aller fleste løyet i en slik situasjon.

[Anonym bruker]

PS! Jeg synes forøvrig ikke utroskap nødvendigvis er en skilsmissegrunn. Man møter stadig vekk andre man blir tiltrukket av, man blir betatt, noen blir forelsket, noen klarer ikke stanse i tide. Men dette er ikke ensbetydende med at et dårlig ekteskap ligger til grunn. Vi er rett og slett ikke skapt monogame. For min del er utroskap greit så lenge partneren ikke får vite det. Jeg vil ikke vite det ihvertfall, da ville jeg bli usikker som deg og det er ikke en grei følelse.

 

Synes du skal la dette ligge. Han jobber ikke sammen med henne og hun er ikke en trussel lenger. Du sier selv han er mer hjemme og at dere har det bedre. Det er svært mange moralens voktere som mener man alltid skal gå pga utroskap, uansett, helt til man kommer i samme situasjon selv.

 

Alt i alt, du må tilgi til tross for manglende innrømmelse. Kom deg videre med livet ditt og se om dette er noe som fungerer for deg, men tross alt er det din avgjørelse å ta. Kan du leve med dette eller kan du ikke.