Laaangt innlegg.. Må bare få ut litt frustrasjon....

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver inn en gang, jeg bare må få ut litt.. Det kjennes ut som om jeg skal bli gal, og føler ikke at jeg klarer å beskrive det heller.. Samboeren min er en utrolig snill gutt, og jeg elsker han så mye, og jeg vet han elsker meg også.. Jeg har aldri vært sjalu av meg, jeg har aldri heller tenkt tanken liksom..

Og nå har jeg blitt fullstendig paranoid, og jeg klarer ikke å slappe av ett eneste minutt omtrent..

Det begynte med at jeg gjorde noe jeg aldri skulle ha gjort, nemlig å se på telefonen han.. Skjønner ikke hvorfor jeg gjorde det, bare plutselig satt jeg der med den.. Der finner jeg meldinger fra en kollega, hvor det stod ting som at hun skjønte at hun gjorde det vanskelig for han osv...

Jeg konfrontrerte han med det, og han ble skikkelig sint på meg, og det forstår jeg selvsagt.. Han lovte å kutte all kontakt, og sa han ikke kjente henne engang, snakket bare på jobb, om jobbting.. Dette er et halvt år siden.. Så går det en måned, og jeg skulle vaske tøy, og finner arbeidsskjorten hans, men den var ikke hans, det stod ett annet navn på, nemlig hennes.. Jeg spurte, men han ble sint, og skjlnte ikke hvorfor jeg reagerte..

Så gikk det et par uker, og jeg så at han fikk mld. av henne, men han latet som ingenting, så dumme meg så på telefonen hans, denne gangen uten dårlig samvittighet.. Jeg fant da meldinger han hadde skrevet, hvor det stod han skulle komme på besøk, at hun ikke måtte tro han ikke likte henne, at hun var så deilig, osv... og han skulle komme en tur innom, og samme dag var han hos en "kompis"..

Jeg konfronterte han, han gikk i forrsvarsposisjon, og ble kjempe sint, sa jeg var altfor sjalu.. Lovte igjen å kutte all kontakt, og han sendte henne ei melding mens jeg så på, hvor han forklarte henne alt..

 

Det jeg senere finner ut er at han byttet nummer, og han sendte aldri den meldingen, men dajeg sa noe om det, sa han at da må han ha hatt feil nummer...

 

Senere, påstod han han ikke hadde hørt fra henne på flere måneder, og jeg trodde på det.. så kommer telefonregningen hans, og det viste seg at han hadde ringt til henne for 500 kroner på fem dager.. det nektet han for helt til jeg viste han regningen, som står i mitt navn.. da sa han de bare hadde "prata shit"..

Jeg finner da flere meldinger, og ting som ikke stemmer, og han prater seg bort, og blir sint..

 

Jeg hater å snike så fælt, jeg hater å være sjalu.. han sier jeg må skjerpe sjalusien min, for jeg blir sur hver gang han drar til vennene sine, og jeg vil ikke være slik.. Men han må jo skjønne, at jeg har ALDRI vært sjalu før, han har sittet masse i telefonen med jentevenner og kollegaer før, og det har jeg ikke reagert på, fordi han har gjrot det åpenlyst, og da er det jo ikke noe problem.. Men nå bekymrer jeg meg hele tiden, hater at han drar på jobb.. og det går ut over hans sosiale liv også, for jeg blir irritert hver gang han drar..

I det siste tror jeg det har blitt bedre, for han blir ikke like irritert når jeg tar det opp, ikke like mye i forsvarsposisjon liksom..

 

Men ellers, så er han jo så utrolig snill, og jeg VET at han vil ha MEG, men jeg synes det er så dårlig gjort, og jeg har vært med han innom jobben mange ganger, og hun har sikkert sett på meg som en idiot, og jeg har bare gått der og smilt til henne, og ikke visst noenting.. Hun er kjempe forelsket i han, og han påstår at han må svare for å være høflig.. Men jeg vet ikke...

 

Permisjonen min er snart over, og jeg føler dette har ødelagt hele permisjonen, for jeg klarer ikke dra bort, til familien min (2 timer unna), eller noe som helst sted over natten, for jeg er så redd for hva som kan skje.. Jeg har sittet hjemme i over et halvt år nå, og jeg som skulle bruke permisjonen min på å kose meg, dra til familie og venner osv..

Dette ble mye klaging, men det var godt å få skrevet det ned, jeg føler jeg blir gal snart..

 

Jeg VET han har løyet masse ang. henne, men han innrømmer jo ikke, og da er det lite jeg kan gjøre.. Han virker så troverdig, ser meg inn i øynene og lover meg ting, som jeg sitter og VET er løgn.. og han forstår ikke at jeg synes det er dumt.. Jeg hadde hatt lettere for å takle om han hadde vært på byen og vært utro (Ikke at jeg ville godta det altså), enn at han skal holde på slik, for jeg vet han ikke har vært fysisk utro mot meg, men det er det at han skal gå å tenke på ei annen jente, bli glad i henne... Han er jo så snill og god ellers, kjempe hjelpsom og forståelsesfull, og bare god... Unntatt denne ene saken, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre....

 

[Anonym bruker]

Dette er nok en av de vanskelige beslutningene en må ta i livet, for du er nødt til å forlate han for din skyld.

[to-store-to-små-en-liten-en]

Det JEG hadde gjort, er å ta kontakt med denne "kollegaen" og spurt henne rett ut hva som foregår.

Jeg ville også ha bedt henne pent om å vise hensyn til deg, ved å ligge unna! Hun vet at mannen din er opptatt, og slik jeg tolker det du har skrevet, så har dere kanskje barn sammen også!

Om det er så viktig at du ikke skal vite noe, og han går rett i forsvarsposisjon, er det tydelig han har dårlig samvittighet for noe..

[Anonym bruker]

Ja, ikke sant, det jeg mener også, at når han skjuler det, det er DA jeg reagerer.. For han skravler da masse med andre kollegaer på jobb som ringer og lurer på noe feks., eller gamle venninner, og selvfølgelig skal han få lov til det:) Og han skjuler det jo ikke heller, av og til involverer han meg i samtalen ved å tulle og greier, og det er jo bare koselig!

Ja, vi har en liten gutt sammen, og han er kjempe flink med han, og har alltid vært veldig god mot meg, så det er så vanskelig å vite hva jeg skal tro om det her.. Han ser meg i øynene og sier at jeg må slutte å bekymre meg, hun betyr ikke noe, og at han aldri ville gjrot noe for å ødelegge mellom oss..

Men på den andre siden, så synes jeg det har vært altfor mange løgner han har blitt tatt i nå...

[Anonym bruker]

Han opptrer totalt respektløst ovenfor deg, og jeg ville faktisk ha gått fra ham for dette. Jeg er helt enig med 1. anonym over her. Hvis du ikke går så aksepterer du at de har et forhold. Denne fyren er ikke noe å satse på når han lyver deg rett opp i ansiktet gang etter gang etter gang etter gang... Du må gå.

 

Stor klem! Dette var skikkelig trist for deg, men ikke forleng smertene dine ved å bli.

[Anonym bruker]

Oi! Vi postet på akkurat samme tid! Du KAN ikke være i tvil om at de har et forhold når du hat lest hva de har skrevet til hverandre! Jeg vet hvor vondt det er, emn det blir enklere å gå nå enn etter to år med dette- tro meg! Da har du i hvertfall fremdeles din egen selvrespekt i behold, og den har du ikke råd til å miste!

 

Klem,

[Anonym bruker]

Jeg har alltid tenkt at noe slikt ville jeg aldri godtatt, jeg ville gått på dagen.. Men så plutselig er jeg oppi det, og jeg blir helt rådløs..

Jeg tenker det at, han kan ikke ha hatt noe særlig muligheter til å ha vært hos henne eller noe, så jeg er på en måte ganske trygg på at han ikke har vært fysisk utro.. Men jeg synes liksom at det ikke er noe bedre å være "utro" på denne måten heller.. Jeg hater tanken på at han skal tenke på henne, fremstille meg som en idiot, og det at det er umulig for meg å finne ut noen ting av det heller.. Han er jo en så innmari bra person.. Skjønner ingenting, jeg fikk helt sjokk...

 

Han sa at hun var så forelsket i han, og han hadde ikke ment noenting med det han har sagt til henne, og det var kun akkurat de meldingene jeg hadde sett... men etter det fant jeg jo enda mer liksom.. Og hvis det er tilfelle at hun er så forelsket, så er det ikke bare dårlig gjort mot meg, men ovenfor henne også..

Jeg aner jo ikke hva han har sagt om oss, men jeg regner med hun har skjønt det, ettersom jeg har værtmed innom jobben hans mange ganger, og hun har sett at vi har det bra sammen..

Og hun er så PEN!!!

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri akseptert dette. Dette har tydeligvis pågått lenge, og han slutter ikke å lyve til deg. At HAN blir sint, synes jeg er helt bak mål! Han behandler deg respektløst, spesielt med tanke på at dere har et barn sammen og dermed er bundet sammen for alltid....Gjør det slutt og kast ham ut før sønnen din tar etter sin svikefulle far!!! I lengden kommer du til å tjene på det.

[Anonym bruker]

Så ekstra kjipt at hun er så pen! Typisk! Jeg vet hvordan det er å tenke på utroskap i teorien og ikke være i tvil om at man ville ha gått, men når det skjer så blir det noe helt annet! Men nå føler jeg nesten at du begynner å forsvare ham litt, noe som er en helt naturlig mekanisme, men likevel ikke heldig. Sa du ikke at han hadde skrevet til henne at hun var så deilig, da? Og hun sier vel ikke at hun er forelska i ham hvis det ikke har skjedd noe ennå!? Det ville i hvertfall ikke jeg ha gjort til en type som allerede var i et forhold. Jeg tror du begynner å pynte litt på dette for deg selv nå, for å være ærlig. Og husk at for noen jenter virker det ikke avskrekkende å se at noen har det bra i forholdet sitt. Det kan virke stimulererende for dem på to måter, minst:

1) Det vil gjøre ta hun tenker at "haha- han skal jeg stjele fra henne. Da vil jeg føle meg mektigere", eller..

2) "Jeg vil også ha det sånn, så jeg tar typen hennes fra henne, for det ser ut som de har det så fint."

-Jeg tror du er naiv om du tror det ikke har skjedd noe ennå, men det kan jo egentlig være det samme samme. Hvis han lyver deg rett opp i ansiktet, så vet du at du ikke kan fortsette å stole på ham. Og dte du fortalte om at han lot som han sendte henne en tekstmld. er et helt tydelig tegn på at hans lojalitet er til henne og ikke til deg. Dette er en temmelig drøy ting å gjøre, synes jeg,- nesten litt psyko. Og jeg synes IKKE han er en utrolig snill mann slik som han lyver for deg og fører den lille familien din bak lyset. Du må åpne øynene dine, og tørre å se dette for hva det er. Men det kunne faktisk vært verre,- det kunne ha vært deg som hadde gjort dette, og måtte leve med det resten av livet.

Uff- jeg føler virkelig veldig med deg..

 

Klem,

[Anonym bruker]

Jeg synes det er så godt å snakke med dere som vet hvordan det føles, jeg har snakket med søsteren min om dette, og hun er kjempe søt, men hun forstår liksom ikke.. Det verste er at jeg er HELT enig i det dere sier, men likevel klarer jeg ikke helt å innse at det er som det er, uten at jeg har fått en helt klar bekreftelse på det.. Jeg vet det er kjempe dumt, men jeg skal prøve å klare å få dratt hjem til mamma en tur neste uke, så skal jeg tenke meg veldig, vldig godt om når jeg er der..

Frustrende, jeg bør jo tenke på barnet mitt også, jeg bare håper ikke at hun har vært sammen med barnet mitt.. Nei, det vet jeg hun ikke har, jeg blir bare helt paranoid....

[Anonym bruker]

Jeg hadde akkurat tenkt å foreslå at du reiser bort en stund, slik at du får litt avstand til alt, så jeg ble glad for å lese at skal gjøre det! Jeg vet AKKURAT hva du mener med at du vet vi har rett, men klarer ikke å føle det slik fordet. Du må huske på at han kanskje har hjernevasket deg bittelitt også, for han har fått deg til å tro på det han har foret deg med til en viss grad.

Jeg tror kanskje jeg ville ha tatt en liten sjekk hos gynokologen også hvis jeg var deg. -Ikke for å være veldig dommedagsorientert her, men han har jo tydeligvis løyet deg rett opp i trynet en stund nå, så hvem vet hva han er i stand til. Ta vare på deg selv og barnet ditt, vennen min, og hold oss i loopen, er du snill!

 

Klem,

[Anonym bruker]

Hei. Vil ikke lage til noe, men tror du er litt blåøyd hvis du sier de ikke

har vært utro fysisk. Hver gang han er hos "kompiser" eller på jobb, kan han rekke dette. Trenger ikke ta mer enn 10 min vet du.

Har vært i samme situasjon selv. Jeg tok kontakt m dama, vi pratet ut.

Jeg la en felle som han gikk rett i, siden gjorde jeg det slutt. Synes det

er værst at de er utro psykisk på en måte. Da er jo følelsene også inkludert. Han respekterer overhodet ikke deg...Sorry.

[-Hengebuksvinet-]

Jeg var i motsatt posisjon av deg, da jeg var veldig ung. Møtte en kar ute, som jeg hadde vært forelsket i store deler av ungdommen. Og nå viste han interesse for meg. Jeg hadde hørt han hadde dame, men det bare blåste han av. Det var ikke noe lenger. Så vi havnet i køya, og jeg ble hodestups forelsket. Fikk høre at han og dama skulle ha små senere, og at hun var høygravid. Han påsto hardnakket at dama ikke betydde noen ting for han, men at han ikke kunne gjøre det slutt nå som hun var gravid. (Vi hadde ikke mer sex på denne tiden, men jeg fikk stadig meldinger fra han). Det eneste de hadde til felles var å lage god mat, ellers passet de ikke sammen på noen måter. Mens meg hadde angret på at han ikke satset på i mange år.

 

Det rare er at han er sammen med eksen ennå. I blant har de en pause, om han har oppført seg ille nok. (Eller når hun oppdager noe av det han gjør). Så blir de sammen igjen. Og man kan jo spørre seg om hvilken glede han har av dette, for ellers er han jo en super kar. Jeg har imidlertid holdt meg langt borte fra han i den senere tid, og er veldig glad for at ikke det ble meg og han.

 

 

Du er nok dessverre nødt til å bestemme deg. Enten må du leve med svakheten hans, og en stilltiende overenskomst om at han kan drive på bare han gjør det i det skjulte. Eller så må du sette ned foten. Selv hadde jeg blitt superprovosert over at han ikke respekterte meg nok til å innrømme ting, og at han nerver til å bli fornærmet over at du sjekker telefonen. Det er han som er synderen her, men tydeligvis er det også han som har makten i forholdet. Og du bør være helt tydelig på at hans synder er værst. Og selvfølgelig er han involvert med denne dama, han hadde jo ikke besøkt henne om han ikke ville holde på interessen. At hun er forelsket burde jo fått han til å ta ekstra avstand. Og at hun er forelsket tyder jo også på at ting har skjedd, hun hadde jo aldri innrømmet det om hun ikke følte seg litt i posisjon til det.

[Anonym bruker]

Det som hjalp meg til å ta det steget jeg trengte var å si til meg selv:

hvis datteren min hadde blitt behandlet sånn som jeg blir, hva hadde jeg håpet at hun hadde gjort da? Svaret var selvfølgelig at jeg håper at hun hadde reist og funnet seg noe bedre for hun fortjenner ikke sånn oppførsel. Er lett som mor å være så vant til å ofre seg for fellesskapet. men det er ikke det rette å gjøre, i lengden taper alle på det. Jeg hadde vel ikke den selvtillitten som trengtes til å dra for min egen del. Men for å være den moren og det forbildet for datteren min som jeg trengte å være, måtte jeg dra og det ga meg den styrken jeg trengte...

 

Lykketil, ikke la han få fortsette dette dobbeltspillet....

**@**

[Anonym bruker]

Har man ingenting å gjemme,gjør man det ikke..

Hørtes ikke bra ut.

 

[Anonym bruker]

Det aller verste, etter min mening, er at han lyver for deg. Da setter han seg selv i posisjon som en som det er vanskelig å stole på.Det gjør det jo vanskelig å leve sammen og stole på han når det gjelder andre ting. Ditt overtramp, at du har sett på mobillen hans, er et lite overtramp i forhold til hans. Han har ingen rett til å bli sint. Angrep er det beste forsvar, og lett å ty til. Ikke la han få deg til å føle at du har gjort noe galt.Det går jo selvfølgelig an å snakke med denne dama, men her er det da absolutt han som har ansvaret. Det er farlig å gi råd, du får følge magefølelsen din. Men ikke la han tråkke på deg.

[Anonym bruker]

Slik du forteller det, er da ikke dette noe å lure på? Han er jo helt tydelig utro med den dama, og lyver for deg. Gå fra ham. Punktum.

[Anonym bruker]

Reis bort for ei stund, til din mor feks.

Og fortell ham hvorfor du reiser. At han faktisk må ta et valg mellom dere.

[Anonym bruker]

Jeg er litt uenig i innlegget over. Du burde absolutt ikke gi ham mer makt ved å be ham velge mellom dere. Det valget har han allerede tatt, i min mening. Nå er på tide at du tar makta tilbake, for denne typen har tydeligvis ikke hodet skrudd riktig på.

Jeg skulle ønske du kunne komme med en oppdatering snart, for jeg tenker mye på deg..

[Anonym bruker]

Hvorfor be henne holde seg unna, er han ikke mann eller stor nok til å holde seg unna fristelser og smiger,så kast ham ut.

[Anonym bruker]

Nå var det ei stund siden jeg hadde skrevet inne her ja..Na har ting blitt litt bedre, jeg vet ikke hvorfor, men jeg kjenner samboeren min såpass godt at jeg merker det når han lyver for meg.. Jenta har sluttet på jobben hans (men bor fortsatt i området), og jeg har har vært veldig påpasselig den siste tiden, så jeg ertemmelig sikker på at de har null kontakt lenger..

Men herregud, jeg klarer ikke å slutte å tenke på det.. Jeg bekymrer meg ikke så veldig lenger, for som sagt vet jeg på en måte at ting er forandret.. Men nå blir jegbare så innmari sint! Jeg blir så sint av å tenke på det der, uansett om det kun var disse hendelsene som jeg oppdaget (er en del detaljer jeg ikke har nevnt), så er bare det, så innamri frekt, og noe så dårlig gjort! Åh, jeg blir kvalm!!

dette har virkelig ødelagt mye, for han, for meg, min permisjon, for oss, åhh... Men jeg elsker virkelig denne gutten, jeg kunne aldri tenkt meg hverdagen uten han, og han er en så ufattelig god far for sønnen vår.. Hvorfor måtte han ødelegge så mye, ved å ikke klare å bryte med denne jenta?

jeg ser denne jenta en gang i blandt da hun jobber på en kafe 15 minutter unna, og jeg blir så sint! Men det er jo ikke hennes feil... Absolutt ikke hennes feil, rart hvor sint man blir på de, når det er noen helt andre man egentlig bør bli sint på.. Jeg har tenkt flere ganger at jeg skal spørre henne hva som foregikk, men jeg er liksom ganske stille og sjenert av meg, tørr ikke det egentlig.. Redd for hva han skal si til det, jeghar lovet å legge dette bak meg..

Litt godt, jeg snakket med hans beste kompis om dette, det bare kom opp.. Vi har bodd sammen alle tre, og jeg vet han snakker ærlig uansett hvor gode venner de er, for han er verdens fremste motstander av utroskap.. Han visste ingenting om dette, samboeren min hadde bare fortalt han at jeg hadde sneket på tlf hans, og at hun jenta var forelsket i han.. han sa jeg ville blitt den første som fikk vite om det om han visste kjæresten min var utro mot meg..

 

langt innlegg igjen dette her, bare skriver jeg, føler litt for det nå...

tenker en del på alt dette, hvor mye det har gjort med meg.. Men det er vel kanskje på tide å la han slippe det her nå? Slutte å ta det opp i alle krangler, men det er jo derrfor jeg er så innmari "Sutrete og irritabel" som han sier..

jeg vet ikke hva jegskal tro om alt, men kanksje jeg bare skal prøve å tenke minst mulig på det her, la det gå forbi, og håpe, på at det ikke var mer enn han sier det var.. men uansett synes jeg det er så fryktelig trist, at han ville gjøre det i det hele tatt, etter han så hvor lei meg jegble første gangen..

 

Tusen takk for alle svar, godt å ha noen man kan snakke med, vil ikke sverte han, at familien skal bli sinte på han, han er så godt likt, det har vært godt å ha dere, virkelig...

[Anonym bruker]

Kjære deg, det er vel liten tvil om at han her er utro..... Du har jo fått så mange tegn at du neppe kan være i tvil innerst inne!? Det er vondt å innse det, og det er ditt valg om du vil fortsetteå overse eller ikke. Kanskje han ikke er sp i forsvar lengre fordi han ser at du "går på" forklaringene hans gang på gang? For du GÅR jo ikker, og da godtar du jo på en måte?

Får helt vondt inni meg, vært der selv og er sjeleglad da jeg endelig gikk!! Men selvtillitten harvært tung å bygge opp igjen!

 

[Anonym bruker]

Nå må jegskrive litt her igjen, for jeg har fått ting på avstand, og tenker mye midnre på det her nå..

Det hender jeg blir innmari sur og sint på min samboer fortsatt når jegtenker på hvor dårlig gjort alt det her var..

Og i sommer ellerhøst en gang fant jeg ett nettsted hvor hun jenta hadde skrevet i en slags dagbok at hun hadde noe på gang med sjefen sin.. Hun har flyttet, så hun er ikke her lenger, og min samboer er nesten bare hjemme, hvis han ikke er hos kompiser og sånn, og da VET jeg at han er der også, for jeg sniker ganske mye etter alt det her..

 

Uansett, så turte jeg plutselig her om dagen, etter så lenge, å sende henne ei melding på nettet, hvor jeg faktisk veldig hyggelig, bare fortalte hvem jeg var, og spurte henne hva som hadde vært mellom dem, ville ikke være ubehagelig mot henne, for jeg tenkte at hun sikkert er ei ålreit jente, og hun kan jo ha blitt fortalt alt mulig rart om meg liksom..

JEg fikk svar fra henne i går, hvor det stod at hun hadde likt samboeren min VELDIG godt, men at de kunne haddde hatt en vennskapelig relasjon, at hun ville ha mer enn det, men at han ikke ville..

Hun sa at hun hadde hørt fra noen at jeg hadde lest det greiene på nettet, og hun sa at det hadde hun skrevet for å gjøre eksen sin sjalu.. Hun skrev også at hun håpet jeg kunne klare å slutte å tenke på det her, fordi det aldri hadde hendt noenting, og at hun håpet jeg kunne legge det bak meg, og "agna meg at eran relation" (Hva nå enn det betyr????)..

 

JEg ble veldig glad for at hun svarte meg, angrer for at jeg ikke har spurt henne før, og hun virket faktisk veldig hyggelig, og svarrte veldig ærlig om hva hun selv hadde følt for han.. Jeg fikk så ufattelig dåårlig samvittighet for min samboer, om alt jeg har trodd, og beskyldt han for.. JEg syntes kanskje at meldingen hennes var litt beskyttende ovenfor han, men de ha jo ikke hatt kontakt på leeeenge, det vet jeg jo, så hvorfor skulle hun det, hun har jo flyttet og alt..

 

Samboeren min vet ikke at jeg har sendt henne melding, kanksje jeg fortteller han det senere en gang, men jeg fortalte han bare i går, at jeg føler jeg kan legge det bak meg, for jeg tror jeg kan det..

 

Jeg bør vel slippe dette nå, etter at hun har fortalt meg det her?

Jeg har veldig dårlig samvittighet, men samtidig så synes jeg at ejg hadde min rett til å bli sint for det som skjedde, for jeg synes jo det var dårlig gjort uansett..

 

Men jeg følerm eg veldg lettet her nå, og vil takke dere for svarene deres=)

[Anonym bruker]

Dårlig samvittighet? Hvorfor det? Det er klart du hadde rett til å bli sint. Samboeren din løy til deg, gikk bak ryggen din og lekte tydeligvis med tanken på å bedra deg. I mine øyne er den fysiske delen av utroskap den minst alvorlige, det er manglen på respekt som er viktig.

 

Nei, slutt og vær naiv. Hvis dere kan legge dette bak dere og gå videre er det kjempefint. Men du må ikke gå den fellen at du tar dette på din kappe.

[Anonym bruker]

Har lest alt her inne og for meg er det en ting som er helt klart. Han har vært utro, han har klint med ei annen jente og mest sannsynlig hatt tissen sin i en annen jente. ER DET GREIT???

Det får bli opp til deg, men jeg synes du lar han slippe billig unna. Helt tydelig at han har klart å fått hele greia til å virke som det er deg det er noe galt med som snuser i tlf hans osv...

Du har gått i fella hans, og nå nyter han at han har fått både i pose og i sekk!

 

Sorry,men det er sannheten. Tydelig at han har snakket med henne og fått henne til å lyve for deg. Kjenner lusa på gangen...