lav terskel for å be om sykemelding?

[9nah]

jeg er en uke unna permisjonen. har termin 28/6. har jobbet fullt hele veien, bortsett fra at jeg var borte noen dager for et par uker siden pga søvnmangel. synes det virker som om de fleste gravide her har fått sykemelding lenge før de har gått ut i permisjon.

har folk en lav moral når det gjelder å sykemelde seg/be om sykemelding i svangerskapet? Eller er det rett og slett sånn at majoriteten av de som faktisk jobber 100% frem til permisjonstart ikke er her inne så mye?

bare nysjerrig jeg.... hører jo folk rundt meg si 'ikke slit deg ut', 'hvis det er en tid for å unne seg litt fri, er det nå' osv....virker faktisk som om noen (mødre) nesten blir irritert over at man fint klarer å jobbe og likevel fungere som før hjemme...?

[Gjest]

Tror nok det med at de som er sykemeldt er her mer og viser derfor bedre er en ganske god teori ja. Det er kejdelig å være hjemem og da bruker en tiden her inne. Tror de færreste har lav treskel for sykemelding og legen sykemelder jo ikke uten grunn heller. Jeg er student og trenger derfor ikke sykemeldingen min på samme måte osm omjeg hadde jobbet, men jeg var i praksis rett før jeg ble 100% sykemeldt ( i uke 32 pga bekkenløsing) og jeg vet at jeg ikke vile fungert som mamma om jeg skulle ha jobbet fulltid da, mens en sykemleding ville gjort at jeg hadde klart å fungere slik jeg gjør nå, dvs akkurat så vidt det er hjemem og som mamma. Jeg klarer å se etter ungene litt alene, leke litt med dem og få unna noen klesvasker og slikt, men det er det og slikt har det vært leeeeenge! Skulle jeg ha jobbet vill ejeg ikke orket noe, bare kubbet på sofaen når jeg kom inn døren og grått av smerter i time etter time. Og jeg er likevel ikke den som har verdens verste bekkenløsning...

[Pooos PoPpEkLaR :)]

Jeg vil jo tørre¨å påstå at typen arbeid antageligvis har litt å si også. Legen min er ikke av typen som sykemelder uten grunn iallefall.

Det er veldig deilig å få lov til å være hjemme nå, sammen med datteren min og faktisk orke å snakke med henne i en hyggelig tone:)

Følte at jeg ødela kroppen min på jobben og er ikke interessert i det heller!

[Mona2]

Hei,

Terskelen for å få sykemelding når man er gravid er nok mye lavere enn ellers... Jeg merker det også på meg selv. Har aldri i min yrkeskarriere vært sykemeldt bortsett fra når jeg har vært gravid. Jobbet helt ut i svangerskal nr.1, men var 60 og 50 % sykemeldt fra ca uke 24. Da pendlet jeg 1 1/2 time hver dag, og hadde masse ansvar og stress så følte faktisk at jeg trengte fridagene. Hadde sikkert klart å jobbe 100%, men så er det noe med at man har en til å ta vare på.... Denne gangen er jeg også 50% sykemeldt ( er i uke 30). Hadde nok klart å jobbe 100 % om jeg måtte, men nå har jeg et fantastisk liv, godt humør og flott svangerskap. Føler meg ikke spesielt sliten eller hormonell og jeg tror det er fordi jeg jobber mindre. Jeg er kanskje litt rar, men jeg har stor tro på at mammas humør, psyke og form har stor innvirkning på babyens personlighet, så derfor føler jeg at dette er riktig for meg.

Men om terskelen er lavere nå, JA absolutt.

 

Tror veldig mange som er sykemeldt fint kunne jobbet lengre, men det er jo ikke noe problem å få sykemelding av legen, så de har kanskje litt av skylden også? Men egentlig syntes jeg det er greit at man tar det med ro under svangerskapet og gjør ting i sitt eget tempo. Som sagt, man har en til å ta vare på og da bør man jobbe deretter.

 

Men all honnør til dere som klarer å ha et flott svangerskap og jobbe fullt:)

 

[Kula ;) Viktor & Knøttet]

Jeg ble takket være en ålreit sjef omplassert tidlig i svangerskapet da jeg jobber som bilmekaniker og er borti mye løsemidler og annet som ikke er bra for fosteret, ellers hadde jeg måttet sykemelde meg fra dag 1 og det hadde blitt kjedelig d! Holdt ut i den tildelte stillingen til uke 32 da jeg måtte gi tapt for bekkenløsningen og søvnmangelen/formen, ellers hadde jeg blitt der til permisjon... Er nok helt sikkert noen som utnytter muligheten mer enn andre til å bli sykemeldt tidlig og ha litt fri, men tror flesteparten vil jobbe lengst mulig, for kan ikke skjønne at det kan være noe moro å sitte hjemme alene dag ut og dag inn uten grunn mens alle andre er på jobb!

[Kanin84=) fødeklar=)]

HEI....er her bare på besøk eg men fikk lyst til å svare.God teori det der om at dei som er sykmeldt er her litt meir....siden en har fri og ikkje er så aktiv som før trur eg mange er her inne og titta=)

Er sjøiv 50% sjukmeldt og er her meir en før. Min lege har vert veldi snill mot meg det er eg den første til å innrømme,skal faktisk til han i dag for å få lenger sjukmelding.Har dårli samvittihet og føler meg lat....men folk rundt meg seie at eg må tenke på ungen min.

Jobber i butikk og deler kontor med sjefen....dette er en vanvitti stressfaktor.Sjefen overvåker meg og eg har hjertebank og svette hender heile dagen.Legen min viste at eg var kjempesliten før eg vart gravid....og da kroppen sa i fra i form av menssmerter osv var han ikkje lenger i tvil.Krangla meg til å få jobbe 50% faktisk.....Nei ditta med sjukmelding er vanskeli men trur miljø og jobb har veldi mye å seie.

[Marolla]

Jeg jobbet til jeg skulle begynne på uke 35 av svangerskapet. Da slet jeg veldig med kramper mesn jeg var på jobben, og jeg var temmelig utslitt. Legen min er av de som ikke ser på et svangerskap som grunn til sykemelding, så det var ikke før jeg absolutt jeg trengte det at jeg fikk det. Var faktisk mannen min som ringte til kontoret hennes og sa at nok er nok for nå bare griner hu non stop når hun er hjemme.

[9nah]

takk for mange gode svar.

Det har nok, som flere skriver ja, mye med hva slags jobb man har også. selv har jeg en kontorjobb, og den er jo ikke fysisk krevende. Kan forstå at fex en barnehagejobb er myye mer krevende fysisk og psykisk også forsåvidt, og at det da kan bli vel mye med en 100% jobb helt ut til permisjon.

Arbeidsgivere og leger må ta sin del av ansvaret også...

lykke til videre med svangerskapene:-)

 

Hilsen meg som gleder meg VELDIG til permisjon:-):-)

[Gjest]

Du er heldig du som har fått være i så fin form hele svangerskapet. Det har dessverre ikke jeg.

 

Grunnen til at det er så mange sykemeldte gravide her inne er vel egentlig opplagt. Man sitter hjemme om dagene og er oftere på nett

 

Nå har detseg sånn at man ikke at man kan sykemelder SEG SELV. Det er jo faktisk legen som vurderer om man som gravid bør sykemeldes, og i hvilken grad man bør sykemeldes, utifra ditt kliniske bilde.

 

Derfor hadde jeg personlig ikke noe valg.

 

Jeg vet ikke om du har barn fra før. Men årsaken til at man sier til en gravid at de ikke må slite seg ut, er blant annet at det ikke vil bli noen dans på roser, hverken under eller etter fødsel. Man trenger overskudd, for i tiden som kommer, kan det bli vanskelig å få slappet av , med en baby i huset.

 

Lykke til, håper at du får fortsette å være i fin form resten av svangerskapet. Klem!

[Anonym bruker]

Eg har vore 40% sjukemeld sidan ein gong i mars. Bekkenproblem gjer at eg ikkje kan jobba i delar av stillinga. Der eg kan kontrollera bevegelsane mine (dvs liten sjanse for at uforutsatte ting kan skje), går det greitt. No. Det går veldig opp og ned, og sidan eg har den jobben eg har, så var det betre at eg vart sjukemeld i delar av stillinga, i staden for at foreldra gong på gong måtte få melding om at eg ikkje kom (eg og legen i samråd diskuterte oss fram til løysinga). No er det sett inn vikar for meg, men det er ekkelt å koma på jobb same staden som eg er sjukemeld frå, fordi ungar ikkje skjøner det at eg kan vera på jobb eine staden men ikkje den andre... Det verste ved å vera sjukemeld er det dårlige samvitet! Og det er berre ei lita stund sidan eg meldte meg inn i bim, har ikkje hatt tid ellers. Jobbar nokre timar på føremiddag, kanskje ein liten tur heimom for å laga middag til mann og barn, og så på jobb igjen. Det slit, for når eg kjem heim er guten sovna, og eg har ikkje sett han sidan om morgonen. Midt inni det skal eg planlegga undervisning/øving, kopiera opp notar, gå gjennom det eg har gjort tidlegare, tid til familie? Fyrst no når eg vart delvis sjukemeld har ting roa seg. Ein smule. Babyen har ikkje godt av at ein stressar. Godt det er avspasering to-tre veker før eg går ut i permisjon! Jaja. Mykje styr.

[*RutIetutt*]

Kunne virkelig ønske at jeg var en av de som slapp å være sm så mye i svangerskapet som jeg har vært/er....jeg har vært sm siden uke 5. 100% de første 15 ukene pga ekstrem kvalme og så 60% fra uke 15 til for en mnd siden pga bekkenløsning og kvalme, 80% siste mns for det samme - og har nå innsett at jeg ikke har godt av annet enn å være hjemme så har blitt sm 100% fra 1. juni og til perm starter pga bl er blitt så veldig mye verre og kvalmen har kommet mer igjen.

 

Jobber på kontor, så skulle jo i utgangspunktet tro at det da ikke var et problem å jobbe med bl...men det er det - bare det å komme seg fra bussen og opp på kontoret om morgenen tar en evighet og jeg sitter og verker hele dagen - er helt utslitt når jeg kommer hjem, selv om jeg bare har jobbet to halve dager i uken siste mnd. Har en gutt på 2,5 år som også krever sitt, og blir ekstra sliten av det.

Har heldigvis en veldig forståelsesfull arb.giver og kolleger som ikke syns jeg er en byrde til tross for mye fravær...fikk til og med fast jobb der i april:o)

 

Legen min er ikke venskelig å be om sm heller, heldigvis...han vet hvor plaget jeg har vært med den kvalmen, siden jeg ble innlagt pga det i mitt forrige svangerskap - så han ville helelr være litt føre var denne gangen. Hjalp nok litt det, for jeg slapp innleggelse i allefall;o)

 

Syns det er kjempekjedelig å være så mye sm. Kjeder meg hjemme, selv om jeg kjenner at bekkenet mitt har godt av det og at kvalmen blir bedre....og har fryktelig dårlig samvittighet overfor jobben....

[lengter daler ned i skjul...]

er det enten lav terskel eller å jobbe 100 % ???

kan man ikke være sykemeldt med en god grunn uten at terskelen er lav?

men det er vel sånn at hvis man synes at man har en tung jobb til vanlig (når man ikke er gravid) så bryr man seg ikke om det, man jobber videre. Mens i samme jobb når man er gravid og synes det er tungt, så er det kanskje ikke bare meg selv det går ut over, det er også barnet, man har jo ansvar for et litet barn og. så om man da sykemelder seg, så er man kanskje bare klok

jeg har vært 100% sykemeldt ganske lenge nå, og terskelen min er ikke lav. men jeg er ikke dum, jeg tar ansvar for meg og min baby.

 

ikke meningen å virke krass, skjønner at du bare lurte. Men mange klarer å gi oss som er sykemeldte dårlig samvittighet, uten at vi burde ha det. men når man har en høy arbeidsmoral egentlig, og så er man nødt til å bli sykemeldt, av 1000 forskjellige grunner, så har man gjerne litt dårlig samvittighet. Og det er mange som skal kommentere det med at gravide er sykemeldte..

[Loglady]

Jeg er aktivt sykemeldt av grunner ingen andre enn legen min og meg har noe med. Jeg har høy arbeidsmoral og ikke lav terskel for å bli sykemeldt. Kjeder meg ikke hjemme, og har null dårlig samvittighet - verken overfor jobben eller andre mennesker. Derimot har jeg god samvittighet overfor babyen og min egen kropp.

 

Det finnes nok de som greier å utnytte sykemeldingsordningen - gravide eller ikke. Hvem dette gjelder, bør man holde seg fra å spekulere i, fordi man samtidig kan ende med å stigmatisere mennesker.

I den grad det er "lettere" å få sykemelding som gravid, har det nok sammenheng med at du og legen ikke bare har deg å ta hensyn til. Det er - uansett hvordan man vrir og vrenger på det - energikrevende å skape et nytt liv. Man skal også ha krefter igjen til det livet man har utenom jobben, og man skal ikke minst ha krefter til tiden som kommer etter fødselen. Mye handler om forebygging.

 

Personlig tror jeg ikke gravide har lavere arbeidsmoral enn andre folk. Men jeg tror graviditeter er ulike, og det bør respekteres uten at man spekulerer for mye i folks holdninger og moral.

 

Man må heller ikke glemme at mange gravide kravler seg avgårde til jobb, med plager/smerter de fleste ikke ville nølt å få sykemelding for hvis de ikke var gravide. Ryggplager, hodepine, kvalme, osv.

Som min lege sa: Du har rett på sykemelding SELV om du er gravid.

[maje76 og emilie 15.07.07]

Jeg er 100 % sykmeldt nå men det er pga bekkenlåsning, fungerer ikke i det hele tatt. Det er altfor store avstander å gå på på jobb til at jeg kan være der. Selv om jeg fikk tilrettelagt det så gikk det ikke..

Hvis jeg setter på to maskiner med klær og henger de opp i løpet av dagen så syns jeg at jeg har vært flink... Så mange har faktisk en god grunn for å være sykmeldt..selv om det er drit kjedelig

[liten_passasjer]

Interessant debatt. Jeg har selv jobbet 100 prosent hele svangerskapet, er nå 31 uker på vei. Aldri vært sykemeldt før heller. Har hatt tunge uker og lette uker på jobb nå i svangerskapet. I mai har ting gått greit, mye på grunn av alle fridagene innimellom. Men nå skal jeg til legen, og jeg håper jeg kan få noen prosent sykemelding. Jeg er nemlig ganske tom for energi og sover dårligere. Får ikke gjort noe hjemme, og får ingeting ut av fritiden min. Til vanlig har jeg en veldig aktiv fritid.

Jobben min er ikke fysisk krevende, men jeg må være kreativ og ha ideer hele tiden. Og ideer er ikke det jeg har mest av om dagen. Så jeg håper en sykemelding kan gi meg overskudd de dagene jeg er på jobb, og litt mer overskudd hjemme. Dessuten vil jeg ikke være utslitt til fødselen.

Men jeg har ikke vondt noe sted, og heller ikke barn fra før. Så muligens utnytter jeg "systemet". Men det er ingen her på jobb som belønner meg for å slite meg ut, akkurat. Så jeg snakker med legen og tar en evt sylemelding med svært god samvittighet. Lav terskel eller ikke!

 

[Lisa81 blittmamma!]

Jeg er 100% sykemeldt med god samvittighet!

Er så takknemlig for at vi bor i norge og har mulighet til å få lønn når vi ikke kan jobbe. Jeg jobber som servitør på et hektisk sted, og det var fysisk umulig å fortsette. Jeg visste ingenting om bl og presset meg litt, for "graviditet er ingen sykdom"...Det ble smertefullt og da jeg fikk sm gråt jeg av glede! Klart det er kjedelig å være sm så lenge, men det er litt av en jobb å tilrettelegge dagen for seg selv i denne situasjonen og.

[CAT77]

Hei!

 

Jeg har vært kjempeheldig og vært i super form hele tiden.

Har 6 dager på jobb igjen før permisjon og kunne egentlig tenkt meg å jobbet noen uker til om jeg hadde kunnet, men man må jo ut 3 uker før. Synes veldig synd på de som sliter med bekkenløsning og andre plager forårsaket av graviditeten.

 

Min personlige mening er at mange, uavhengig av at man er gravid eller ikke, desverre har en lav terskel for å be om sykmelding her i Norge. Mange leger er også alt for "slepphendte" med å skrive de ut. På min aller første kontroll (i uke 8) sier legen til meg "bare si ifra hvis du føler deg sliten og trenger en sykemelding. Synes det er for dårlig og nesten en oppfordring til sykemelding.

 

Vi er så heldige i Norge at vi har en fantastisk bra ordning hvor vi får fullt betalt under sykdom opptil 1 år. De som "snylter" på denne ordningen ødelegger for de som faktisk er syke. Disse blir stilt i et dårlig lys pga at andre misbruker ordningen.

 

Så jeg tror ikke nødvendigvis de som er gravide har en lavere terskel enn andre. De som har det jeg mener er dårlig arbeidsmoral vil ha det også når de blir gravide.....!

 

Det er helt legitimt å være sykmeldt når man er syk og noen kan ikke jobbe med det man normalt gjør under svangerskapet. Men at det er mange som utnytter systemet er jeg helt overbevist om!

[Anonym bruker]

Jeg skulle ønske at jeg hadde klart å jobbe fult ut svangerskapet mitt!

Er nå 28 uker på vei og 100% sykemeldt pga. bekkensmerter og svimmelhet. Jeg jobber i butikk og er dekoratør, og det er ikke helt trygt i klatre i stiger osv. når jeg svimer av.

Jeg hadde kanskje klart å holde ut litt lengre om jeg ikke hadde hatt en datter fra før som også krever sitt... jeg hadde ikke energi til å sitte ved sengen hennes å synge natta sang engang.

 

Jeg kan bare svare for meg selv, og jeg hadde vanskelig for å be om sykemelding.

[Anonym bruker]

Helt ærlig så synes jeg slike innlegg som regel er rimelig selvhevdende og arrogante. Flott for de som ikke har plager at de klarer seg uten sykemelding, som deg HI. Gled deg over det og drit i hva andre gjør. Begynne å spekulere i andres moral...og det kaller du å bare være nysgjerrig? Jaja, noen mennesker benytter enhver anledning til å føle seg bedre enn andre. Slik er det vel bare.

[Anonym bruker]

Så du mener at om man ikke er i jobb til permisjon så har man en lav terskel ?

Hyggelig for deg at du har hatt et problemfritt svangerskap! (du gir inntrykk av det )

Jeg hadde det slik første gang jeg gikk gravid. Da hoppet jeg faktisk inn som vikar dagen før termin. Jobber i dagligvare, med full fart hele dagen .

Jeg fikk faktisk en ekstrem energi etter 3. mnd i forrige svangerskape. Og den energien har holdt seg til jeg kom i min 25.uke i dette svangerskapet.

Da smalt det, og jeg fikk straffen for at jeg ikke hadde tenkt litt mer på meg selv. Desverre er det ikke bare meg det går utover. Pga bekke

nplager, er det veldig begrenset hva jeg kan gjøre en dag.

Så det går utover min datter, min mann og hunden min.

Sofen og sengen er allerede godt brukt. Det er ikke noe morsomt, når en er vant med og være aktiv og ute blandt folk hele dagen.

Jeg unner ingen denne tilværelsen, og jeg har dårlig samv ovenfor familien hver dag. Men de som mener en har lavere terskel, skulle fått byttet med meg. Jeg er så pass stygg og kan si noe sånt. Men jeg håper at de som går gjennom problemfrie svangerskap og ser ned på dem som ikke er så heldig, ja så håper jeg de får det igjen med neste.

Jeg blir bare så forbanna over folk som hever seg over andre.

 

[Venter gutt i juni :)]

Jeg er enig med de her inne som mener det er en lavere terskel for å be om sykemelding når man er gravid. Og det bør det faktisk være! Tror det er mange flere som kreker seg av gårde på jobb når de kanskje egentlig burde vært sykemeldt, og presser seg altfor langt før de føler at de kan be om sykemelding, enn det er av de som ber om sykemelding "uten grunn". Har egentlig inntrykk av at de fleste kvinner er veldig pliktoppfyllende, og jeg tror jeg er en av dem.

 

Selv er jeg 100 % sykemeldt fra en stressende jobb med mye ansvar. Fikk masse kynnere rundt uke 23, og fikk da streng beskjed av legen om å ta det helt med ro. Er nå i uke 33, og situasjonen har stabilisert seg.Jeg tar det rolig, men kan også gjøre husarbeid, jobbe litt i hagen, ta meg av datteren min - og har ikke minst krefter og humør til å nyte denne tiden. Legen har ingen planer om å friskmelde meg sier hun, for hun mener jobbsituasjonen er så stressende at kynnerne bare vil komme tilbake hvis jeg går tilbake på jobben (hører med til historien at jeg hadde 4 tidlige spontanaborter før dette svangerskapet - og legen nekter å ta noen sjanser denne gangen). Jeg har ikke dårlig samvittighet lenger, men det har vært en lang prosess. Jeg skjønte tilslutt at jeg var i ferd med å ta mer hensyn til jobben og hva som krevdes av meg der, enn til den lille i magen - og at jeg faktisk kunne risikere en for tidlig fødsel med alt det kan innebære av komplikasjoner og senskader. Det satte ting i perspektiv.

 

Må også si at jeg bare har fått støtte og full forståelse fra arbeidsgiver, og at det har vært kjempegodt. Synd at ikke alle har forståelsesfulle arbeidsgivere.

[9nah]

jeg hever meg på ingen måte over andre. tvert imot var jeg genuint nysjerrig på dette, og nå har jeg fått et mer nyansert syn på saken takket være mange gode svar.

jeg har vært heldig og har hatt et veldig fint svangerskap ja. ja, jeg kjenner det litt i bekkenet og sover dårlig, og derfor måtte jeg også holde meg hjemme noen dager for et par uker siden, da det var rett og slett umulig å komme meg på jobb (vel vitende om at jeg hadde sovet max et par timer).

Jeg er veldig takknemmelig for at jeg har et såpass lett svangerskap!!

grunnen til at jeg spør her om mange faktisk har litt lav moral når man blir gravid, er fordi; som jeg også skriver; jeg ikke har tall på hvor mange (venner og kolleger) som sier til meg 'unn deg litt fri', 'husk å ikke slite deg ut' 'er det en tid for å kose seg litt, så gjør det nå' etc,.... og jeg har selv flere venninner som nettopp maste seg til sykemelding (ikke måtte de alltid mase heller) fordi de var nettopp 'keen på å kose seg litt'...

Dette er ofte de samme venninne som nærmest ber meg prøve å få sykemelding når jeg sier jeg sliter med nattesøvnen. Antagelig for å rettferdigjøre sin egen fortid.

og DET kaller jeg lav arbeidsmoral!!

ja, jeg sover dårlig, våkner minst 3 ganger hver natt enten av halsbrann eller av at jeg må tisse eller av at jeg får vondt 'der nede' når jeg snur meg, men så lenge jeg føler meg greit uthvilt når jeg våkner kl 07, går jeg på jobb.

SÅ IGJEN; ingen kritikk av de som faktisk har såpass plager at det er lurt å holde seg hjemme!! Men kritikk av dem som utnytter situasjonen? JEPP!!

[minime<3 in belly]

Jeg tror nok at majoriteten her inne jobber, men det er de sykemeldte som snakker om det...

Men jeg hadde ikke skammet meg over å fått en ukes sykemelding før permisjon. Man skal faktisk ha energi til å ta seg av barnet også når det kommer.

Jeg hadde snakket med legen min jeg.

[Gutt i august =Fødeklar]

Tror de som har problemfrie svangerskap har lett for å bagatellisere andre sine svangerskapsplager jeg. Og tror nok at det også er de som sier at svangeskap ikke er en sykdom. Greit nok, et svangerskap er ingen sykdom, men kan FØRE til mange sykdomstilstander, eks bekkenløsning, søvnløshet, psykiske plager osv. Synest det er rett og rimelig at det skal være lettere under et svangerskap å få sykmelding , kroppen din holder tross alt på å skape et nytt liv! At dette kan være tungt både psykisk og fysisk sier no bare seg selv, og de fleste sjønner det. Det kommer alltid til være noen som utnytter sykmeldingssystemet, men dette får være opp til legene å bestemme, og ikke andre! Selv har jeg vert heldig i mitt svangerskap hittil, men kjenner også de som har hatt bekkenløsning og svangeskapsforgiftning. Man vet aldri når en sitter der selv!

[Audacious Angel]

Anonym over fortsetter: Vet ikke hvorfor jeg trykket anonym...

 

Jeg ville bare få med at jeg til daglig er veldig aktiv. Jeg har to hunder som trenger tur hver dag og i helgene er vi i skogen.

Dette er noe jeg ikke har fått gjort siden jeg var ca 17-18 uker på vei og det er urtolig kjedelig.

Jeg hadde time hos fysio i går pg skulle gå hjem etterpå det pleier å ta fem- ti minutter, i går tok det 20 min....

 

Tror nok at det er som mange sier her at de som har lav terskel for å bli sykemeldt, har lav terskel ellers og uavhengig av svangerskap.