faens mannebein! (langt)

[MrsKrissyMammaTilMatilde]

Hold oss oppdatert!!

Hvordan han reagerer og sånn;)

 

Lykke til...

 

K;)

[Anonym bruker]

får sikkert ikke en reasksjon en gang!

Kan garantere at det tar noen dager før han i det hele tatt gidd og ta på seg bryet med og undersøke hvor jeg er.

Takk for gode svar!!

 

hi

[pilutt1]

Din historie minner veldig om hvordan jeg og kjæresten min hadde det i begynnelsen etter at vi flyttet sammen. Må bare legge til at jeg flyttet ca 50 mil pga han,og han oppførte seg på samme måte som din kjæreste. Han dro ut med kompiser,festa hele helga,og der satt jeg uten en eneste venn eller familie rundt meg. Forlatt følte jeg meg,så jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Nesten så jeg får den typen magevondt som jeg hadde da når jeg leser din historie. Jeg prøvde å snakke med han flere ganger,og prøvde å få han til å forstå min situasjon,men det gikk ikke inn. Så det endte med at jeg pakket kofferten en kveld han var ute med kompisene,og skrev et langt brev til han. Jeg ble der over natten og da han hadde lest brevet så jeg han gråt for første gang. Tror det var da først han forsto at jeg kom til å dra fra han. Så bare på litt pur f... lot jeg kofferten stå på stua pakket et par dager,helt til han spurte om jeg ikke skulle pakke opp igjen. Så for våres del ordnet det seg. Og nå har vi bodd sammen i seks år. Men det var ei vond tid i begynnelsen,så rådet mitt til deg hvis du fortsatt vil ha han,er å sett hardt mot hardt,for når vi tar opp ting med disse gutta,ser de på det som bare gnål,og forstår ikke helt alvoret i det. Kan nok bli en tøff tid for dere når dere skal flytte sammen når dere har fått babyen,kanskje litt feil ende å begynne,men stå på så skal du se at dere klarer brasene isammen!! Husk på at dette er helt nytt for han også,så har han noe å si så lytt til det. Ble litt langt dette,men ønsker deg lykke til med dette!!

[Moder'n-2]

Skal du sove hos mamma'n din fordi du _vil_ det, eller fordi du ønsker å hevne deg på typen?

 

Hvis ønsket er hevn, så tror jeg ikke det er særlig lurt. Man kommer ingen vei ved å senke seg selv ned andres lave nivå. Etter min mening bør man ALLTID forsøke å holde sin egen sti ren, så får andre gjøre hva de vil med sin sti.

 

Hvis du derimot har lyst til å være hos din mor noen dager og rett og slett gleder deg til litt fred og ro (og masse støtte fra mamma), så blir det noe annet.

 

Jeg syns du skulle tatt deg en alvorsprat med typen. Kanskje til og med kontaktet familierådgivingskontoret og bedt om hjelp. Din situasjon er rett og slett ikke holdbar. Ikke fordi han oppfører seg som han gjør, men fordi du misliker situasjonen. Da må du gjøre noe med den!

 

Jeg hadde aldri godtatt at min mann oppførte seg slik - gravid eller ikke gravid. Han må forstå at dere skal være sammen om dette barnet. Da bør han også være til stede for _deg_ i svangerskapet.

 

Du sier du ikke vil være alenemor. Men er ikke du det allerede da? Han ser jo ikke ut til å være klar for å bli far, og du kan ende opp med å være alenemor som tilfeldigvis bor sammen med faren til barnet. Det kan da umulig være noe bra?

 

Min oppsummering: Snakk alvorlig med typen. Forklar at din situasjon er uholdbar, og at det rett og slett ikke kan fortsette slik. Han må velge å enten være i et familieforhold til deg (det vil inkludere at dere vanligvis spiser middag sammen og holder hverandre oppdaterte på hva som skjer, når man kommer hjem fra jobb/andre ting, etc), eller så får han være singel.

 

Og så må du STÅ for dette! Hvis han vil fortsette sitt gamle liv, så FLYTT! Du har tydeligvis en mor du kan få hjelp og støtte fra. Hvis typen ikke er klar for en familie, så bruk moren din! Det virker som hun kan trå støttende til når det trengs!

[Anonym bruker]

jeg reiser over til mamam både fordi jeg trenger tid til og være litt vekke fra han og for og sjekke om det er noen rekasjon fra hans hold.

Dersom det ikke er det så er det nok best slik det er. Selvom jeg virkelig ønsker så kan jeg ikke være sammen med han for en hver pris heller..

ting har jo en gang vært bra, og et eller annet sted på veien så har vi sporet av.

så nå får jeg se hva som skjer. kanskje vi bare har godt av og savne hverandre litt.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Hvorfor sitter du igjen "gravid og alene"?

Du gjør deg selv til offer på den måten!

Har du ikke venninner du kan være sammen med? Noen aktiviteter du kan bli med på? Ta med deg noen venner, gå på kafe, konsert, kino. Vis ham at du lever ditt eget liv du også. Ikke sitt hjemme og sture selv om du har baby i magen!

Jeg ville demonstrert dette for han en stund, og ser han ikke tegninga, hadde jeg flyttet ut.

 

PS. Beklager, mener ikke å være frekk, men hvor kom dette barneønsket fra? Fra deg? Fra begge?

Det virker ikke som HAN har noe stort ønske/behov for å bli far....

-Dessverre!!

 

Lykke til........

[Neetamor-mednyspire]

du må gjøre nokke om det ikke hjelper å snakke med han. så må du sette hardt mot hardt!!

 

du sier du ikke vil bli alenemor nå så ung- men det er ikke noe galt i det. jeg ble alenemor som 17åring og det angrer jeg ikke på, mye heller det enn å være i en slik situasjon hvor barnefaren gir seg faen i alt og bare tenker på seg selv!

 

du fortjener noe bedre enn han-så lenge han ikke er klar for dette..

 

mitt råd: snakk med han om det ikke virker- kom deg unna!

[Anonym bruker]

gå fra han!..blir vel ikke bedre...

men var barnet planlagt?? jeg skjønner ikke hvordan folk tørr å få unger med hver en idiot...? jeg hadde aldri turt det....

men syns mange tar så lett på det å få barn i dag....SKUMMELT!!

ps..mener ikke å diskriminere deg da

bare noe jeg ikke skjønner generelt....

[Rakri]

Huff... han høres ut som eksen min, pappa til barna mine. Gjennomført egoistisk. Tro meg - han vil IKKE forandre seg. Når babyen kommer vil han sikkert forlange at DU skal få babyen stille slik at HAN kan sove osv osv. Stressa livet av meg selv for at hun ikke skulle forstyrre han. Selvsagt noen glimt av sol innimellom, men det er ikke slik det skal være i et forhold.

 

Han jeg er sammen med nå, og venter barn med, klemmer og kysser magen min hver dag, snakker om hvordan det blir når de kommer (det er to), tråler nettet for å finne ut hvilken vogn og bilstol som er best osv osv. Det er helt nytt for meg med en sånn pappa, og det er en fryd å gå gravid :-)

 

Nei, kom deg vekk så fort du kan - FØR babyen kommer. Hvis du skal være urolig og stresset og sint blir bare babyen også det (urolig, dårlig søvn ol) Det er han ikke verdt. Det er trist å få baby alene, vet det, for det første forholdet havarerte (heldigvis) da jeg bare var 3-4mnd på vei, han var utro... syntes det var trist da, men etter hvert hadde jeg det jo mye bedre på egen hånd. Og hadde jo vurdert frem og tilbake slik du gjør i mange år!!! Han blir ikke å forandre seg. tvert om tror jeg han blir enda mer ego når han ikke får all oppmerksomheten lenger.

Fortell han at du ikke orker mer og hvorfor. Og så flytter du!!!

Lykke til

[desember-nurk=)]

Hei du!

Vet nøyaktig hvordan du har det. Var i samme situasjon som deg bare at vi bodde sammen i et og et halv år. Ble slutt for litt under en uke siden og jeg flyttet ut. jeg er 20 år og må forberede meg på å bli alene mamma, det er tungt. Men jeg har selv valgt å beholde barnet og da skal jeg klare det!

Før jeg flyttet ut fra samboeren min hadde vi en lang prat om at vi ikke hadde det noe bra lenger og at vi fikk frem det verste i hverandre. Når det var mest turbulent i forholdet dro jeg ofte hjem og sov hos min mor. Anbefaler deg heller til å dra til en venninne og heller komme hjem sent enn å sove borte.

Å sitte hjeme alene hver kveld gjør deg bare mer deprimert og lei deg.

Når man er gravid skal man ikke stresse så mye, men heller ta det litt rolig og slappe av. Du kommer til å bli psykisk utslitt av å holde på slik i lengden, det ble hvertfall jeg.

 

Håper at alt ordner seg mellom dere, jeg unner ingen å komme i samme situasjon som jeg selv er i.

[Anonym bruker]

til deg som lurte, dette barnet var langt i fra planlagt, så da vet du vet.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg bodde sammens med en egoist og en psykopat av en mann i ca 14 år. Trodde jeg måtte, barna måtte han en far. Men til slutt så holdt jeg på å gå under.

Nå har jeg fått en ny kjæreste vi venter barn sammens. og dette er et helt annet liv en det jeg er vant til. Han er så opptat av alt.hvordan jeg har det,huset, skal han vaske, rydde, eller bare generelt ta vare på meg og mine to barn. Og mye gjør vi sammens, noe alen, noe han, men jeg sitter i stolen og slapper av.

Det finnes menn der ute har jeg funne ut som faktisk bryr seg om den gravide og kjæreste/kone.

Så mitt råd... ta vare på deg og babyen... kom deg for all del bort fra han. Det blir ikke noe bedre når barnet er født. Om du blir alene mor.. du klarer det uten problemer.

 

Lykke til !

[MrsKrissyMammaTilMatilde]

Nå..hvordan går det med deg,anonym?!

 

[Cybermom♥]

Det lurer jeg også på! Har du snakket med han?

[Anonym bruker]

hei!

Jo, i går var jeg ute og spiste med noen venninner, og så sov jeg hos mamma.

Fikk mld fra han først hvor han skrev "hvor er du?" da han kom hjem fra jobb, men innen jeg hadde sett den så fikk jeg en ny en "hvor er du, kommer du hjem snart?" eller noe i den duren, så svarte jeg "kommer om ikke så altfor lenge", så gikk jeg og la meg hos mamma. hadde fått en melding i to tiden i natt "god natt, jeg går og legger meg", og da skrev jeg bare god natt tilbake da jeg så meldingen litt senere på natten.

Har fått melding i dag om hva jeg vil ha til middag, og om han skal hente meg på jobb. Så jeg er her nå da, huset var ryddet da jeg var kommet hjem. Så nå får jeg se hva som skjer, om han begynner med noe tull så får vi ta alvorspraten, og hvis han ikke forstår noe da så får jeg stille han ovenfor et ultimatium. Mener ikke og være sær men håper han forstår at jeg ikke kan ha det sånn.

 

hi

[Gjest]

Livet er ikke så verst alene heller, selv om ingen ønsker det....

Jeg var alene i 7 år, og synes de to største er herlige og veltilpassete barn.

Selvfølgelig er det deilig å dele gleder og ansvar med noen, men da må den andre parten TA dette ansvaret. Det gjør pappaen til lille mor og nurket.

 

Lykke til videre, uansett hva du gjør. Ta en alvorsprat samme søren, og forklar HVORFOR, og hva du dro over til mammaen din.

[Cybermom♥]

Synes også du skal ta en prat med han nå. Tror det kan være lurt å gjøre det nå når hverken du eller han er så sinte.

Menn kan være utrolig dumme til å skjønne tegninga noen ganger (det er sikkert vi kvinner også...:-)) Det er nok lurt å snakke med han rolig, og fortelle hvordan du har det. Spør han om han syntes det var ålreit at han ikke visste hvor du var osv. Men for all del; ikke angrip han. Da vil han bare stille seg i forsvarsposisjon, også kommer dere ingen vei.

 

Håper det ordner seg for dere, på den ene eller den andre måten!

[Anonym bruker]

dytte

[Fabelaktiv]

Har ikke fulgt nøye med her.. men det ser jo ut til at du får en response når du er borte.. og hvis du får tatt en alvorsprat og du trur at han virkelig ser alvoret i det så kanskje det er håp da.. men vær hard på kravene..

 

lykke til

[Anonym bruker]

Hei igjen jenter, takk for gode svar!

Det gikk veldig greit i går, vi laget middag sammen og stemningen var god. Små pratet litt etter at vi gikk og la oss, men jeg ville bare nyte det at alt var "som før" en liten stund, så jeg nevnte ikke noe der og da.

Han spurte om jeg kom hjem etter jobb i dag og om vi skulle være hjemme begge to i kveld. Så jeg kommer nok til og få pratet med han da. Håper det ordner seg, for det har jo ikke alltid vært slik mellom oss heller!

Men igjen, tusen takk for gode svar og råd, delig og kunne få "luftet" tankene!

Holder dere oppdattert hvertfall!!

 

 

hi

[Anonym bruker]

hvordan gikk det med deg???

[Gjest]

Jeg er helt enig med deg.. Jeg har ei venninne der typen gjorde akkurat som han ville hele tiden uten å spørre henne og forventet at hun skulle rette seg etter han hele tiden. Når hun begynte å ta igjen med samme mynt og legge planer akkurat når det passet henne uten å ta hensyn til han, og han endte opp med å sitte alene hjemme flere kvelder, DA gikk det opp et lys for han, og han endret seg totalt..

 

Jeg ville prøvd det ihvertfall..

[Bdancer]

Jeg ville ikke giddet å ha noe med han å gjøre.

Han bryr seg helt klart ikke noe om deg, så hvorfor kaste bort energi på han?

At det blir anderledes når dere "egentlig" flytter sammen er bare tull. Dessuten høres det ikke ut som han er klar for på bli pappa med det ansvaret det følger. Da kan han ikke bare dra avgårde og leve sitt eget liv - da skal alt gå på babyen og familiens premisser.

 

Jeg synes du skal forklare ham hvordan du vil ha det, og ikke minst hvordan det kommer til å ha en baby i hus. Og hvis han ikke klarer å sjerpe seg, er det det bare å gi han opp. Mange som lever i lykkelige forhold går fra hverandre når de får barn... Dere har nok ikke en sjans, når dere sliter allerede nå.

 

Flytt for deg selv, og stå på egne ben! Skjønner det er sårt å være alene i en sånn situasjon, men jeg lover det at det bare er værre om du skal være bekymret, irritert og lei deg over hans oppførsel i tillegg til alt annet du nå har å forholde deg til. Finn styrken i deg selv! Søk hjelp og støtte hos familie og venner eller andre alenemødre.

Lykke til!

[Bdancer]

Det er bedre å være alene, enn å ha han å være irritert på i tillegg til alt annet. Tror du kan finne mer støtte i familie og venner (eller totalt ukjente alenemødre) enn i han. Du trenger han ikke.