Gå til innhold

faens mannebein! (langt)


Anbefalte innlegg

Skrevet

jeg må være sammen med den største rassen i verden!!

Vi venter barn til sensommeren og skal etter planen flytte sammen da..

Men nå er jeg så usikker på hva jeg skal gjøre!

Jeg har bodd hos han i litt over en måned nå og jeg holder på og gå på veggene!

Alt går etter hans premisser hele forbanna tiden!

Han legger seg akkurat når det passer han, om det så er kl 22 om kvelden eller 3 om natten. Hin dagen så presterte han og skulle gå ut til en kompis kl 23lørdag kveld, det var egentlig "greit nok" men utrolig kjipt og sitte igjen gravid og alene. Men når tror dere at fyren kom hjem da? jo kl 14 dagen etter, og det var ikke snakk om og sende en sms og gi beskjed. Det samme gjentok seg dagen etter.

Han løfter aldri en finger, hverken når det gjelder husarbeid, klesvask, eller hva det måtte være.

Middagen er det alltid han som må bestemme.

Han bryr seg minimalt om babyen, og er fast bestemt på at vi ikke skal kjøpe noe før barnet er født.

Jeg ligger og gråter om kvelden fordi jeg føler meg så utrolig alene!

Jeg har tatt det opp med han flere ganger og jeg får bare til svar at "det er ikke slik når vi flytter sammen på ordentlig". Men hva skal jeg tro på da? Jeg orker ikke situasjonen slik det er nå.

Mulig jeg er kjempe hormonell og tar meg lett nær av allting, men dette orker jeg bare ikke.

Idag f.eks ringte jeg fra jobb og spurte om vi kunne grille til middag, men det ville han ikke.

Da jeg var kommet hjem en time senere så var han ikke hjemme, men han ringte for og si at han ikke kom hjem med det første for han skulle ut og grille med kompiser. Jeg tror det klikker for meg snart!!

 

(har vært sammen i nesten 2 år)

 

Råd anyone?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Han hadde jeg tuppa for å si det sånn...makan til egoistisk og sjåvinistisk mannebein skal man lete lenge etter......Og jeg ville nok ikke trodd at det ble bedre heller når dere flytter sammen på " ordentlig". Hvis han er en mann som det går an å prate med hadde jeg tatt en prat med han...for dette er jo alvorlige saker! Er det han som lager all middagen eller, siden han bestemmer hva dere skal ha??

I enkelte tilfeller får man det faktisk bedre alene...vær tøff mot han , så han virkelig skjønner hvor landet ligger!!!

Lykke til

Skrevet

Øh, har du bruk for han egentlig???

Skrevet

Foreslår at du gjør som du vil. Vil du grille, så griller du. Vil du kjøpe babyutstyr, så gjør du det.

Stikk av til venner og familie, akkurat når det passer deg.

Ikke la mannebeinet styre alt!

Han har nok ikke skjønt at han har flere å ta hensyn til ennå... Det kan jo hende det endrer seg når babyen kommer. Eller så er han bare ikke helt moden.

Det er helt naturlig for deg å "lage rede" nå, så ille la han hindre deg i å gjøre det. Ting må jo føles greit for deg også, ikke sant?

 

Skrevet

hadde stokke fra han.ska lova deg han blir isje bedre...han e ein store egoist,å når ungen komme e det sje bra at du e stressa å så mye leie deg pga han...dette forholde komme nåkk aldri te å fungrea i lengeden...desverre....du e garantert verdt någe myyye marr.....å den lille i magen din:)va sjemye oppmuntrande dette her då,men innerst inne tror eg du vett svaret på ka så e best for deg,så fyll den magafølelsen å isje flytt sammen me han,men bo for deg sjøl...du komme te å ha det mye bedre...å ittkvert finne du den rette for deg som stilleopp for både deg å den litle i magen:):) har vært der me driden å nå har eg fått det besta........ lykke til:):)

Skrevet

prøv å snakk med han.. hjelper ikke det-la han få smake sin egen medisin.. gjør mer som du vil!!

 

han høres ut som min eks.. han sendte jeg på tuppa ut døra og det angrer jeg ikke på i det hele tatt.. han har enda ikke skjerpet seg noe..

 

så ja- snakk med han eller tupp han ut!

Skrevet

takk for svar! Jeg kan hvertfall ikke ha det slik som ting er nå, men han ser tydeligvis ikke ting slik som jeg gjør. Luksus situasjon for han og kunne gjøre som det passer seg ja. Men jeg vil virkelig ikke være alene med den lille babyen heller!!

Skrevet

si at du ikke finner deg i slik behandling, og slå opp!

 

da blir han sikkert lettere å ha med å gjøre etterpå, og dere finner tilbake til hverandre etter en dag eller to,

men det er viktig at du gjør det klart for han at han ikke kan behandle deg så respektløst!

heeelt uakseptabelt!

Skrevet

tro meg, har gjort det ørten ganger nå, men hver eneste gang så skjer det samme, han kommer krypende og lover bot og bedring, så går det noen dager så er det tilbake til det gamle igjen! jeg er jo glad i han og vi har det veldig fint når vi først har det fint sammen, men i det siste føler jeg ikke at vi er kjærester, bare to stk som irriterer vettet av hverandre! Vil ikke ha det slik!

 

HI

Skrevet

Man må ikke være sammen med barnefaren vet du.. husk det og la han bli fullstendig klar over det. Jeg leser at du gir han sjanse på sjanse og tar han tilbake når han lover bot og bedring. Hvem gidder å endre seg da, hvis truslene er tomme. Neste gang du "gir opp" så kan du fortelle han at han er på prøve og at dersom det viser seg at han ikke klarer å oppføre seg så er det 101 ute og han får bli helgepappa

 

han høres ut som en skikkelig drittsekk. Her trur jeg DU må stå på krava jente

Skrevet

ja, vet at jeg egentlig bare trenger et dytt bak. men det er så jævlig vanskelig, for med en gang jeg er vekke fra han så savner jeg han, og med engang jeg er med han så irriterer han vettet av meg! jeg er bare lei av og bli behandlet som dritt, gang på gang! det endrer seg jo aldri uansett! men så er det det at jeg ikke vil bli alene mamma i en alder av 21 heller!

 

HI

Skrevet

Da må du bare for alvor ta en lang prat med han eller behandle han på samme måte tilbake

slutt å vask og rydd. lag den maten du vil - avtal ting med han og bryt avtalene. besøk venninner - leeeeenge

 

jeg vet det er barnslig å ta igjen med samme mynt - men 33 er ikke gammelt nok for meg til å bli voksen

Skrevet

ja, er vel det jeg burde gjøre, men for han er alt ok, han nekter og bøye seg for meg under noen omstendigheter, hvis jeg hadde reist vekk i 2uker så hadde han sikkert ikke merket det engang fordi han ikke gidd og ta kontakt. vi har ingenting som minner om et kjæresteforhold lengre, det eneste er kosen før vi legger oss, de gangen vi først legger oss samtidig. alt er bare dritt, og det med grillingen tok kaken (ja, vet det ikke er noe og bli sur for) men likevel!

Skrevet

Det ER noe å bli sur for - jeg kjenner at jeg er sur på dine vegne stakkars.. jeg vil jo helst bare si "KOM DEG VEKK FRA HAN"... men du vet jo selv best hva som funker for deg

Skrevet

jeg skal ta og prate med han nå når han kommer hjem fra den grillingen, så får vi se. nok er nok, jeg gidd ikke mer hvertfall. er så sinna nå!!

 

HI

Skrevet

ville betalt tilbake med samme mynt, begynn å oppfør deg som han, lag det du vil ha til middag, så får han velge om han vil spise eller ikke, dra bort uten å si ifra, gjerne en helg uten å si noe, så kanskje han skjønner hvordan det er å bli behandlet som dritt. Vet om en det har funka på, nå er han snill som et lam mot dama si

Skrevet

takk for svar, jeg sittr her og venter enda, hva skal jeg gjøre når han kommer hjem da? Skal jeg ikke nevne noe om den grill-episoden?

 

 

hi

Skrevet

hmm, det er ikke greit å si, men du kan jo muligens spørre han om hva han hadde syntes hvis det var han som var i din situasjon. Og advare han om at det ikke bare er han som kan oppføre seg slik

Skrevet

jeg vet ærlig talt ikke, alt virker så nyttesløst, og ingenting hjelper føler jeg.

Han har ikke kommet enda hertfall

 

hi

Skrevet

off ka ska eg sei...du seie du vil sje bli aleina me babyen,men det e det du garantert komme te å enda opp som...så la ungen sleppa å gjennomgå lei mor å sint far osv...få det iver fort!!

Skrevet

Selv om du er gravid og bærer på hans barn så betyr ikke det at du skal finne deg i alt han gjør. Selv om dere ikke har flyttet "ordentlig" sammen enda så er dere et par som venter barn. Dere er to nå, ikke en og en. Klart det skal være rom for å kunne gjøre ting alene, eller sammen med venner, men jeg syns det blir feil slik han prioriterer. Jeg kan ikke si at du skal kvitte deg med ham og finn noe bedre, meeeen hadde jeg vært deg så er det akkurat hva jeg ville gjort,funnet meg noe bedre;)

Lykke til!

Skrevet

Skjønne dæ veldig veldig godt æ!!!! Hadde det likens med eksen min (faren til sønnen min som snart e 2 år), han ga fan i alt unntatt sæ sjøl.

Kunne dra ut på en fredag ettermiddag og komme hjem på søndagskvelden uten å gi lyd fra sæ i det hele tatt, ikke hjalp han til hjemme, ikka ordna han mat men han sku likevel bestemme middagen, han handla sæ klær, men blei sur hvis æ kjøpte mæ så mye som et par sokka.. I det hele tatt...!

 

Kom mæ unna det forholdet når æ va en 2 månda på vei og æ har aldri hatt det så godt etter som etter det! Føltes som om 20kg blei tatt av skuldran mine og det va i det hele tatt en kjempe lettelse!

 

Vil ikke råde dæ til nåkka, men vet ka æ hadde gjort om æ va dæ-

Skrevet

Enig med det de andre her har skrevet. Vanskelig selvfølgelig, men tror du får det bedre uten han. En ting som er viktig når du nå skal oppdra et barn, er også at du ikke kommer med tomme trusler. Ikke skrem med noe du vet ikke kommer til å skje. Det lærer de ingenting av, hverken menn eller barn.

Er litt spent på hvordan det går. Har du fått snakket med han?

Skrevet

hei!

Joda, han kom hjem kl 2 i natt, satt seg foran pcen og gikk og la seg kl4, prøvde og begynne og skulle massere meg på ryggen, kose og det var ikke måte på, dvs dårlig samvittighet.

Han ligger og sover enda, så jeg tenkte og ta med meg et par små ting og sove over hos mamma noen dager- uten og gi beskjed selvsagt!

 

hi

Skrevet

Gjør det..

 

Og så kan du jo si at "ja jeg kommer i morgen" - også kommer du ikke

 

tenker på deg :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...