Til stemor... (alle :) )

[Lykkelig mor til tre]

Når min eks mann er syk, så vil ikke hans nye samboer ta seg av datteren som jeg har med min eks. Da må datteren være hjemme hos min mann og meg. Vi har godtatt dette, men synes jo det er helt håpløst at hun da ikke kan hjelpe til hjemme hos dem og ta seg av stedatteren sin.

 

Men da vil jeg spørre dere stemødre som både er enig og ikke enig i det denne stemorenj eg sikter til gjør...

 

Når JEG er syk.. skal min nåværende mann da nekte å ha stedatteren sn her hjemme hos oss, fordi det ikke er hans datter? Slik at vi da sender henne til sin far... hver gang... jeg er syk??

 

Hva synes dere?

[ostekaka]

Hos oss er det min mann som tar seg av barna når mora deres er syk, skal reise bort, eller må jobbe.

Tilsvarende ville det vært om min mann ble syk, da ville nok barna vært hos sin mor, ikke meg. Men nå er ikke han så veldig sykelig av seg, må jeg jo legge til.

Hos oss hadde det vært totalt upraktisk, de må kjøres på skolen og alle andre steder når de er hos oss, skulle jeg ha levert alle barna, hadde jeg måtte kjøre mange turer for vi ville ikke fått plass i bilen.

Jeg ser på det som naturlig at hun skulle stille opp for far, fordi han stiller alltid opp for henne. Det er ikke hennes nye partner som trør til.

Jeg trør nok til jeg også om far er litt snufsen, eller har magevondt eller litt redusert av noe som går, lager gjerne middag etc. Men det er ike sånn at han er 100% sengeliggende.

 

Jeg personlig føler det er naturlig at det er foreldrene som tar hovedansvaret for barna, er mor syk så tar far jobben, og er far syk så tar mor jobben. Slik løser jeg og min mann det når det gjelder fellesbarn, vi kobler ikke inn andre. At det blir ordnet sånn mellom min mann og eksen, er ikke fordi jeg har krevd dette, men fordi det er helt naturlig arbeidsfordeling mellom foreldrene.

 

Min mann har tre særkullsbarn, og særlig et av dem med mye mental bagasje, det er full jobb å ha dem i hus, og jeg vet ikke om jeg ville klart det. Jeg har selv barn og jobb, og hus jeg skal ta meg av.

Igjen naturlig arbeidsfordeling, akkurat slik som det er naturlig at foreldrene er dem som tar seg fra fra jobb for å være hjemme, det er dem som får de dagene dekket med lønn, trodde de fleste lå opp løpet på samme måte som oss?

[Lykkelig mor til tre]

HI her.

 

Takk for svar

 

Når far til barnet har vært syk/sengeliggende.. har jeg og min mann tatt oss av datteren med den største selvfølge.

 

Når jeg har vært syk/sengeliggende har min mann som er stafar tatt sev av datteren min med verdens største selvfølge. Faren hennes har ikke hatt henne da. Jeg var sengeliggende i flere mnd. Det har faren til datteren vært og. Så vil ikke kalle det for lik arbeidsfordeling.

 

Noen andre som kan svare meg på spørsmålet?

[~~DoraDora~~]

Jeg tok meg alltid av barnet de gangene far var syk, jeg har alltid stilt opp når moren skulle noe, og mannen min var på jobb osv. Det var helt i orden for meg.... helt til en dag da mor slo seg helt vrang, og brølte til meg at jeg ikke skulle blande meg inn... det var ikke min unge, og jeg hadde ingenting jeg skulle sagt etc ( klokkeslett når det passet for oss at ungen skulle komme til oss...). Hun sa alltid til barnet at " Du skal til Pappa denne helgen", Du må høre med Pappa ... det er bare han som bestemmer osv. - Da gadd jeg ikke mere! Gidder ikke at jeg bare skal" blande" meg inn når mor tjener på det... Så da får hun bare ta ungen selv, når faren ikke kan ta seg av ungen. Enkelt og greit. Hvorfor skal vi bare utnyttes???

[Lykkelig mor til tre]

Hmm.. jeg henvender meg alltid til faren jeg og. ikke til stemoren. Men hvorfor skal jeg det? Hun har vist ved mange anledninger at hun ikke liker meg, og klart jeg er ikke så begeistret for denne damen jeg heller. Ikk ekjenner jeg henne heller. Føles jo helt klart derfor mer riktig for meg å snakke med faren til datteren min som jeg tross alt har delt livet med og kjenner på godt og vondt. (eller kjente da.. han har jo forandret seg litt de siste årene )

[ana baroma]

Dersom mor er syk er jr hjertelig velkommen hit:) Dersom far en syk er han like velkommen selvfølgelig! Her deler vi på ansvaret, begge to!

 

[~~DoraDora~~]

Men moren til mitt stebarn har ikke kjent mannen min lenge, eller ordentlig... De gikk fra hverandre da barnet var 3 mndr.. og det er veldig mange år siden. Han er en helt annen sier han selv... men uansett det er ikke det det dreier seg om. Det er jo en gang slik at barnet skal jo ikke bare til far... det skal til en hel familie, der de voksne er på lik linje. Hvis du forstår hva jeg mener. Det er ikke naturlig for oss å si til jenta : Snakkes neste gang du kommer til pappen din.. Vi vil jo at hun skal føle at hun kommer til oss...familien hennes.

[Maud]

Vi har samme situasjon som deg. Hvis eksen er syk, skal ikke sønnen dit. Hvis noen andre der hjemme er syke, så skal sønnen helst ikke komme da heller, ei heller hvis han er syk. Hvis jeg er syk er det mannen min som tar seg av sønnen min med den største selvfølge. Det er ikke aktuelt for faren å stille opp. Nå som jeg er gift og vi er to, går det greit. Jeg var imidlertid alene noen år og da måtte jeg bruke foreldrene mine hvis jeg var så syk at jeg ikke klarte det alene. Jeg er heldigvis svært sjelden veldig syk, så det har ikke vært det store problemet.

[freebird]

Her har vi det motsatt, da moren var samboer kom barna alltid til oss om det var noe, de var ikke sammen med sin stefar. Nå som hun er single er det selvfølgelig det samme. Her hjemme stiller jeg opp med det største selvfølgelighet om min mann blir syk, må i et møte eller hva det måtte være. Jeg har også stilt opp direkte for biomor om far ikke kan, jeg gjør det mer for barna enn for å hjelpe henne. Hun hjelper ikke oss, om vi ber om noe kommer hun med et krav om gjengjeldelse før hun sier ok. Vi har mange ganger lurt på om vi skulle ramse opp alle gangene vi har hjulpet henne uten å kny, tror vi har en haug med hjelp tilgode fra henne....

 

Men i det store og hele ser min mann på alt ekstra samvær med sine barn som et gode, helst skulle han jo bodd med dem hele tiden! Som tilstedeværende stemor blander jeg meg inn i det som har med regler, oppdragelse osv her hjemme hos oss, men jeg stiller meg aldri i veien for at mannen min skal få være sammen med barna sine. Jeg ville aldri godtatt det om noen stod i veien for mitt samvær med min datter.

[camilla^]

Her deler vi likt uansett hvem av oss som er syke. Nå bor jeg ikke hos min mann enda, men er jeg hos min er det for meg en veldig sefølgelig ting å passe på hans barn om han er syk. Har ikke skjedd mange ganger at jeg har måtte få min ex til å ta barna om jeg er syk (han er syk, så det er kun i krisesituasjoner jeg spør han)

Min mann har ungene sine om hans ex er syk, og det passer for han. Veldig godt sammebeid, så er ikke noe problem her eller der.

For meg er det akkruat det samma om det er min ex eller hans kjæreste som passer ungene. De blir tatt godt vare på, uansett hvem av de som er med dem. Jeg vet at de koser seg der.

[Gjest]

He he dette spm har jeg stilt meg 100 ganger. Nå er jeg stemor og to av mine barn har en stemor, så jeg opplever begge deler på hver side.

JEG må si først at jeg opplever problemer med stemor til mine barn som aldri har vært et problem hos min stesønn og hans mor.

 

Hos far her sender de barna hjem ved små ting, da mener jeg ikke smitte men, far kuttet seg i fingeren så ble de send hjem???

Har jeg ringt far tidliggere da jeg var alene med barna, lå i 40 i feber og bihulebetennelse å lå i senga å gråt fordi jeg ikke kom meg opp.......................njaaaaaaaaaaa det er litt vanskelig, selvom jeg har sagt han kan få 10 sykedager som han kan ta på barna.

 

Her hos oss er stesønn vår hver gang og hjertlig velkommen, vi gir beskje til mor(hendt en gang) at det gikk oppkast å diare i huset her, men da til stesønn sitt beste å slippe dette. Men hadde min mann vært syk hadde det aldri kunne falle meg inn å si nei, for guds skyld vi har de andre barna her.

 

Nei det er vanskelig det der.

[oslojente80 Mina f 07.09.06]

Vi har stedattern min selvom pappaen hennes er syk, men er sjelden syk da. Men usansett. Om det hadde vært noe alvorlig, så hadde vi kanskje bytta dager litt oss i mellom

[-Hengebuksvinet-]

Om jeg hadde blitt syk i lengre tid, hadde mannen min stilt opp 100% for særkullssønnen min uten å mukke. Det samme hadde jeg gjort for hans sønn. Forstår ikke helt hvordan familieforholdene kan fungere jeg, om man ikke samarbeider i hverdagen.

 

Sånn er det hos oss, og jeg hadde aldri orket å ha familien oppdelt etter biologiske bånd. Men man kan jo ikke tvinge noen til å stille opp for stebarn.

[~~DoraDora~~]

Nb far har ingen rett til 10 dagers sykemelding når det gjelder barn han ikke har den daglige omsorgen for... Da får moren hans dager... Han må ha minst 50/50 for å få rett til å være hjemme med disse barna...

[~~DoraDora~~]

hadde stebarnet mitt bodd hos oss, ville jeg også tatt ansvaret for henne dersom far var syk, men så lenge hun bare er på "besøk" hos oss er det ikke så naturlig... ( litt andre årsaker også... som jeg har nevnt i et annet innlegg her...)

[Maud]

Det stemmer ikke. Hvis begge foreldre skriver under på det, kan mor overføre et visst antall dager til far (inntil 10) uavhengig av hvor mye samvær han har med barna. Begges arbeidsgivere og trygdekontoret skal informeres og så er det greit.

[Gjest]

Jo, ifølge nav så kunne han få 10 dager av meg iallefall da jeg var alene.

 

[Lykkelig mor til tre]

Ser at de allerfleste stemødre her inne stiller opp for far (mannen de bor med), og stebarnet om far er syk der i hjemmet. Vet ikke om jeg er overasket.. kanskje litt. Men på en POSITIV måte. Beklager at jeg tenkte at kanskje de aller fleste stemødre ikke gadd å stille opp.. slik jeg føler at "min" stemor ikke gidder.

 

Men hyggelig å se at det er voksne mennesker som faktisk tar ansvar her inne da.

 

Synd med dem som ikek gjør det.

 

Får vel bare håpe at det med tiden vil endre seg her og. Men, nå har jeg bare innfunnet meg litt med at det er som det er. Datteren begynner nå å boli så stor.. bestemmer noe mer selv.. og det er vel ikke såå mange årene hun gidder dette mer (og missforstå IKKE, for jeg kommer alltid til å OPPFORDRE henne til å være sammen med sin far og hans familie.. og snakke positivt om dem.. men nok er nok liksom.. for henne...).

[~~DoraDora~~]

Hvorfor mener du at stemor skal ta ansvar når far er syk? ... Hun har vel i grunnen ikke et ansvar når det gjelder dette barnet... Dersom stemor er snill, og stiller opp så er det et bonus. Men direkte ansvar for det har hun jo ikke.

[Lykkelig mor til tre]

For meg så er dette helt merkelig. Trodde at når en elsket en person og delte livet med denne personen, så tok en også vare på hverandres interesser.

 

Jeg mener det er en helt naturlig ting at om faren til barnet mitt er syk/ligger til sengs en dag eller flere, at det skulle være helt naturlig at stemor stiller opp og hjelper til med/tar vare på barnet som da er der, eller skal dit den/de dagene.

 

Jeg tar det som sagt som en selvfølge at når du deler livet med en som har barn fra tidligere, ja da stiller du opp og tar ansvar og viser at en er voksen. Trodde liksom at en skulle være en familie jeg da, selv om det ikke er ens egen fødte barn.

 

Kan jo si det på en annen måte. Jeg har forferdelige svangerskap. Ligger rett ut i ni mnd`r. Det er klar beskjed fra legene. Neste gang jeg blir gravid, og om jeg da blir dårlig, skal jeg da bare kunne sende barnet til faren sin fordi jeg ikke er frisk. Det er jo ikke stefaren sin oppgave (like lite som du sier at det er stemor sin oppgave) å ta vare på barnet. Men det er far sin oppgave! Så da ville det vel være naturlig å sende barnet til faren sin de månedene da.. og så kan stefaren konsentrere seg om de barna som faktisk er hans!

 

Ringer det ingen bjeller da? Slik er det heldigvis ikke hjemme hos oss. Min mann tar selvfølgelig like mye ansvar for barnet som ikke er hans biologiske barn, like mye som han tar ansvar for de barna vi har sammen. Hvorfor er det bare stefedrene som stiller opp på denne måten? Hvorfor klarer ikke stemødrene det samme som de gjør? Er stefedre flinkere til å engasjere seg i livet til den voksne de lever med og barna hun evt måtte ha fra tidligere forhold?

 

Bare lurer jeg. Så slik som du skriver det Shiloh, så mener du at om eksen til din mann, skal sende barna til din mann når hun er syk. For det er jo foreldrene som skal ta seg av dem. Du kan jo strikke så lenge . Også kan mannen din ta ansvar. Er det sånn det skal være?

[~~DoraDora~~]

Jepp det mener jeg... Da kunne vi tatt over den daglige omsorgen for barnet... helt klart... så lenge moren ikke hadde greid det selv. Uten problemer !

 

Og ja, jeg tror stefedre generelt er flinkere til å stille opp... for de har så og si aldri en eks som ligger og nører opp til trøbbel. Det er jo det som iallfall i mitt tilfelle får meg til å ta mer avstand fra barnet.. Tror nok ikke jeg er alene om det nei...

[Lykkelig mor til tre]

ja men det er godt å høre Shiloh... det gleder meg å lese. At du da hadde stillt opp.

 

Opplever at du har en del frustrasjoner i forbindelse med "din" biomor. men husk bare på at jeg er faktisk ikke henne... kan hende at det jeg faktisk sier ikke er så galt.. ikke døm det jeg sier eller skriver ut fra det du opplever i din hverdag.. for det er ikek sikkert jeg er den biomoren du forakter... kan hende jeg gjør ting på en helt annen måte

[mom-to-be]

Har du hovedomsorg for datteren din?? Jeg mener altså om du har henne til daglig og far bare har henne annenhver helg eller noe?

Her er i såfall min mening: Hvis dere deler omsorgen likt, en uke hver, kan jeg delvis forstå hva du sier. Har derimot DU hovedomsorgen, altså mer enn 50%, så forstår jeg ikke hvordan du tenker! SELVFØLGELIG er det ditt og din nåværende manns ansvar og ta vare på barnet når du blir syk!? Når han ble sammen med deg så visste han at du hadde en datter på fulltid, og godtok dermed ansvaret som følger med. Stemoren derimot, visste at far har en datter annehver helg og må forholde seg til at de skal ta vare på henne annehver helg. Noe mer kan du ikke forvente, for det var ikke en del av "pakken" i utgangspunktet. Det samme gjelder selvfølgeli andre veien. Hvis far har hovedomsorg må stemor ta dette ansvaret som følger med, og du har kun ansvar for annehver helg osv. Forsto du hva jeg mener?

Alle som går inn i et forhold der det er "gammel bagasje" involvert, må forholde seg til situasjonen slik den er da forholdet blir inngått. En bør snakke om situasjonen på forhånd og være åpen om hvor mye ansvar en er villig til å ta så slipper man slike situasjoner!

[~~DoraDora~~]

Lurer på hvordan dere greide dere før stemor og stefar kom inn i bildet jeg? Er det kanskje en grunn til at dere ikke kunne leve sammen? ... at dere ikke greide å ta dere av barnet/barna uten hjelp fra andre...

 

Blir egentlig ganske provosert av at dere krever at to andre personer skal ta seg av barna deres når dere er syke... Herlighet... da jeg var liten, tok moren min seg av oss barn alene dersom faren vår var syk, og dersom moren vår var syk, var det faren vår som tok seg av oss... Sånn er det hjemme hos meg og mannen min også... vi har tre barn sammen... og ingen andre kommer og tar seg av barna dersom vi er syke... Hadde vi ikke greid det selv, ville jo barnevernet komt inn i bildet..

 

Blir litt sarkastisk når det gjelder dette temaet, for jeg blir mer og mer ergelig, jo mer jeg tenker på det... Hva får enkelte biomødre til å tro at det er en selvfølge at vi skal gjøre foreldreoppgaven for dere???

[Gjest]

He he det er vel i utgangspunktet ikke snakk om at noen ikke klarte seg før.

 

Men å skyve under matta at når man innvolverer seg med noen som har barn fra før fører det med seg andsvar også som voksen er ikke å komme vekk i fra.

 

At man ikke trenger å kreve, men kan forvente litt hjelp.

 

Fatter ikke jeg, for min del høres det heeeeeeeeeeelt feil ut å ikke stille opp for mann min og hans barn hvis han ikke er tilgjengerlig den dagen barnet skal være hos oss. For meg er det en selvfølge for andre ikke, derfor er vi forskjellige=)