samboer har vært utro.!!!!!!

[Anonym bruker]

Uff, så utrolig trist.. Jeg er virkelig lei meg på dine vegne.

Vil bare slenge ut en tanke, for ser du får mange råd om å be ham flytte ut, i hvert fall for en stund. Kanskje du heller skulle dra bort selv en stund? La HAM sitte i hverdagen, med alle minnene, barnet deres osv, og gi deg selv litt avstand?

Jeg syns heller ikke du umiddelbart skal ta en avgjørelse, og det aller, aller viktigste nå er at du vet med 100% sikkerhet at DU VIL KLARE DEG FINT, uansett utfall!

Ha litt tro på deg selv! Dette finner du utav til slutt! Og du vil være lykkelig igjen, med eller uten ham!

 

God klem fra ei som tror på deg.

[Anonym bruker]

Kjempetrist på dine vegne!!

Jeg har bare ett råd; få slutt på forholdet! Typen din har vært inni en annen jente mens du er høygravid!!!!!

Hadde aldri gjort det på noen annen måte enn å hive han ut! Tenk på hvordan det blir fremover.. hver gang dere har sex, vil du tenke på at han har vært med utstyret sitt et annet sted. Du vil plages med at han har gitt av seg selv følelsesmessig til en annen.

Syns ikke det har noe å si at han sa det selv.. herregud.. handlingen er akkurat det sammen, Han har fortsatt vært like utro om du skulle høre det fra en annen. Når alt kommer til alt så valgte han å svikte deg noe grusomt mens du er gravid i tillegg!! For en stor jævla idiot!!!!

 

Nå må du bare ha masse lykke til videre, og jeg håper du og barna vil klare dere godt!

[Anonym bruker]

Har opplevd utroskap, tilgitt, utro på nytt, og tilgitt osv... Gjorde det for barnet sin del. Tro meg det er ikke verd det. Ikke for noe i hele verden.

Gikk til rådgivning, og alt var fint i perioder. "Fint". Jeg hadde det ikke bra, klarte ikke å stole på han . tenkte bare at det er det beste for barnet vårt. Men, det var ikke det beste for barnet vårt. Barnet vårt har nå en mamma som er lykkelig, en pappa som er lykkelig på hver sin kant og som forguder den lille kroppen begge to. Det er til det beste for barnet vårt.

Bare et lite innspill, ønsker deg lykke til og tenk hva som er best for dine barn og deg selv. Han er helt irrelevant, han er voksen og kan ta vare på seg selv. Og ta konsekvensene for det han har gjort.

Føler han seg fanget, er han jo fri til å dra når han vil. Vi lever jo i et fritt samfunn, men du trenger ikke å godta den dritten fra han.

Har ingen sympati med utroe folk.

[Gjest]

Veldig enig med denne anonym ! Men når det gjelder å be ham flytte ut, ville jeg krevd at det skjedde umiddelbart !! Jo raskere, desto bedre, så får han raskere kommet i gang med "tenkingen" sin, og du får ting og tang litt på avstand.

MEN, husk, dette er ikke ene og alene HANS avgjørelse, du skal ikke bare sitte og vente på at han skal bestemme seg, det blir helt feil ! Du må også vurdere om du vil beholde ham ! Ikke gi ham følelsen av at du godtar dette, så lenge han bare velger deg, liksom !

[Søskendrøm<3]

Det er vanskelig. Man kan jo ikke styre andre mennesker... Vi hadde nok bod litt fra hverandre. Kan være godt å få litt tid aleine og tenke på. Kanskje han da ville innsett hva han hadde og hva han kunne miste.. Hvis begge vil fortsette, så er faktisk det å tilgi veldig viktig og kan styrke forholde. Gresset er ikke grønnere på den andre siden!! Heller omvendt. Uansett, lykke til, og tenk først og fremst på deg selv.

[Anonym bruker]

Uff så jævlig!

 

Kan du smile gjennom tårer når din drøm blir knust til støv,kan du skimte nye vårer gjennom høstens gule løv, kan du tåle sorg og smerter,hån og svik, uten bitterhet i hjertet er du meget meget rik!

 

Lykke til og håper du finner ut hva du vil gjøre.

[Anonym bruker]

Uff...stakkars deg. Vanskelig aa sette seg inn i dette siden jeg aldri har opplevd det selv. Angrer han veldig? Er han villig til aa satse alt paa forholdet til deg og ungene? Siden han kom og sa det selv tyder vel det paa at han angrer...men ikke vet jeg. Hadde det vaert meg, saa tror jeg at jeg ville ha hatt litt avstand fra ham for en stund...kanskje at en av dere flytter ut en periode. Er han da villig til aa virkelig kjempe for forholdet (dvs. gjoere alt for aa gjoere det godt igjen, gaa i terapi, kutte kontakt med alle andre kvinner) saa kan du heller gi ham en ny sjanse etter en tid...naar dere har kommet litt paa avstand og faatt tenkt dere om litt. Jeg tror ikke jeg umiddelbart ville raade deg til aa gaa fra ham uten aa vite detaljene...naar man er fortvilet tar man ofte valg man angrer paa siden. Ikke lett dette, nei. Tenker paa deg.

[Anonym bruker]

her velter støtteerklæringene inn... til god grunn. Å være utro mot din gravide kone, må være den ultimate synd. Skjønner at en graviditet kan være en belasting for forholdet, og at faren for utroskap sånn sett er større, men man skulle tro og håpe at mennene var bevisste på dette, og hadde bestemte seg for at de ikke skulle synke så dypt - uansett.

 

Hva dere skal gjøre, vil tiden vise. Gi deg tid til å finne ut av dette. Det er aldri for sent og gjøre det slutt - samtidig skal du ikke gå videre før du har kommet til bunns i dette. Ikke gå i fella og glatt over fordi det blir for tøft - og fordi du kjenner på angsten for å miste ham. Dere må ta en skikkelig oppvask - og så får dere se om det er mulig og gå videre eller ikke. (Men ta gjerne en "time-out" og pause fra hverandre før oppvaskene kan begynne... anbefaler at du flytter ut, så kan han sitte igjen med minnene)

 

Mange som har vært igjennom dette... kanskje ikke som høygravid - men det er mange av de samme følelsene involvert. Utrolig vondt, og det vil henge i lenge - og krever mye arbeid. Også fra deg. Evnen til å tilgi andres svake sider vil virkelig bli testet. Har vært igjennom en "mildere" form for utroskap selv, han kom ikke så langt før jeg oppdaget det, men er ikke i tvil om at det hadde utviklet seg hadde jeg ikke oppdaget det. Forferdelig greie)

 

Uansett - lykke til. Du er tøffere enn du tror i en slik situasjon. Sett klare krav for hva du må ha i et forhold for å være lykkelig, og sett klare krav til ham.

 

Tenker på deg..

[minime<3 in belly]

Hvorfor har han fortalt det? Tydelig at han har dårlig samvittighet for det... Og at han enten ønsker å rette opp forholdet deres eller avslutte det....

Fy faen... Hadde typen min kommet og fortalt det nå så hadde jeg raknet helt...

Jeg vet ikke helt hva jeg hadde gjort eller tenkt... Dere må jo rydde opp i dette før det går ennå lenger... Kjedelig å føde barnet uten å vite om du skal bo sammen med far eller ikke????