Anonym bruker Skrevet 7. mai 2007 #26 Skrevet 7. mai 2007 Hvordan jeg vet at hypermesis har psykiske problemer? Nettopp fordi hun kaller seg hypermesis! Min erfaring er i hvertfall at de lærer å sovne selv etterhvert.
LisaColli Skrevet 7. mai 2007 #27 Skrevet 7. mai 2007 jeg vet om ei som alltid var inne på rommet til ungen til han sovna, for han hylte hvis hun ikke var der. da gutten var 10 år (!!!!) skulle han overnatte hos oss, men fikk ikke sove fordi mamma ikke var der... han gråt og ville hjem, han måtte snakke med mora si i telefonen i timesvis før han klarte å legge seg. så det er ikke alltid det kommer av seg selv nei, de må faktisk lære seg at det ikke er farlig å sovne alene!
jamaica Skrevet 7. mai 2007 Forfatter #28 Skrevet 7. mai 2007 Eg mener ikkje å dømme, for ingen kjenner situasjonen andre enn den som er i den. Eg ville ha debatt om dette fordi eg syns det er så enspora i en litt for meg kald retning. Vil bare si at hvis du bruker andre bæreinnretninger enn babybjørn så kan babyen bæres lenge uten at den blir sliten av det. Og der kan den sove eller være våken som det måtte passe den. Og så lurer eg også på korfor vi skal lære babyen å sovne aleine, det høres jo fornuftig ut, men lærer ikkje babyen det når han er klar for det?
Leddgikt Skrevet 7. mai 2007 #29 Skrevet 7. mai 2007 Jeg snakker ikke om dressering av ungen. Jeg har ikke lært henne å sovne selv, men jeg har latt henne lære seg å sovne selv. (Samtidig som jeg har vært inne og trøstet og strøket på henne, sjekket bleie, gitt henne flaske med vann osv. med visse mellomrom) Og når mener du barna er modne for det? Jeg mener at man "skaper" et kunstig behov (BI-sudenter får ha meg unnskyldt fordi jeg bruker dette upresise uttrykket..) for å dulles med i timesvis før leggetid. Når et barn på snart tre år må synges og leses for i to-tre timer hver kveld, mener jeg man har gjort barnet en bjørnetjeneste. Klart barn er forskjellige, og jeg har lest om at barn kan få nevroser hvis de gråter seg i søvn. Men jeg har blant annet snakket med en ekstremt dyktig og erfaren helsesøster om dette, for jeg var selvfølgelig bekymret for jenta mi som gråt i vogna... Hun sa dette var snakk om tilfeller av omsorgssvikt. Det finnes jo mødre som lar barna ligge alene og skrike i timesvis. Men det dreier seg jo om tragiske, sjeldne unntak. Ingen av oss her er jo for dette!
Leddgikt Skrevet 7. mai 2007 #30 Skrevet 7. mai 2007 Jeg har forresten prøvd andre bæreinnretninger, men har dessverre ikke fått det til å funke for oss.
Leddgikt Skrevet 7. mai 2007 #31 Skrevet 7. mai 2007 Hehehe... Vet du egentlig hva hyperemesis er? :-)
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2007 #32 Skrevet 7. mai 2007 Ja- Hypermesesis er vedvarende svangerskvapskvalme som kommer av PSYKISKE årsaker. Vet DU hva det er spør jeg da....
Gjest Skrevet 7. mai 2007 #33 Skrevet 7. mai 2007 Huff, sånne barn tilhører heldigvis sjeldenhetene... Det HI sannsynligvis siktet til er vel råd av typen "du må la ungen skrike ellers blir den bortskjemt" eller "barn har godt av å skrike for å utvikle lungene"...type sånne råd svigermoren min kan finne på å servere i tide og utide (som når jeg plukker opp ungen fordi han faktisk er sulten). De færreste vil vel la barnet sitt gråte dersom det er noe barnet trenger vel? Samtidig lar jeg gjerne knøttet mitt smågråte litt, fordi det er hans måte å forklare meg at han er trøtt på. Da legger jeg ham i vogna, eller i senga, og stryker ham på kinnet...og da sovner han som regel veldig raskt. Men det er en helt annen gråt enn når han har vondt, er sint, er sulten osv. Jeg har faktisk prøvd å trøste ham og sånn i stedet for å legge ham så han får sove, men da blir han sint! Eneste annet enn seng som godtas er bæreslynga, for den får han sove i Så jeg er nok en sånn mor som man kan treffe med en gråtende unge i vogna...
Leddgikt Skrevet 7. mai 2007 #34 Skrevet 7. mai 2007 Hehehe...Nope.. Ekstrem svangerskapskvalme. Og du må oppdatere kunnskapen din litt... "Årsaken til hyperemesis gravidarum er fortsatt ukjent, men en teori går ut på at det er en form for "allergisk" reaksjon mot bl.a. HCG-hormonet som dannes i morkaken under svangerskapet. Andre teorier går bl.a. ut på hyperfunksjon av skjoldbruskkjertelen, redusert leverfunksjon, mangelfull ernæring, forandringer i serumlipider og lipoproteiner. Nyere undersøkelser foretatt i Wien tyder på at tilstanden kan skyldes bakterien Helicobacter pylori, som også forårsaker mavesår. Tidligere trodde man at det var rent psykisk og at det hadde med at man kunne ha et dårlig forhold til mannen, det tror man heldigvis ikke lenger." http://www.barnimagen.com/barnimagen_site/innhold/tema/komplikasjoner_under_svangerskapet/ekstrem_svangerskapskvalme_hyperemesis_gravidarum
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2007 #35 Skrevet 7. mai 2007 Må si at de opplysningene der er feil. Det synes til at det fortsatt er en stor psykisk komponent i diagnosen. Og både ekstrem OG vedvarende svangerskapskvalme går inn under diagnosen. Hilsen legestudent
Leddgikt Skrevet 7. mai 2007 #36 Skrevet 7. mai 2007 Jeg har likevel såpass selvinnsikt at jeg vet at jeg ikke har psykiske problemer, er faktisk ganske harmonisk og avbalansert. Likevel har jeg kastet opp siden vinterferien. Selvom du er legestudent, er du ikke allvitende, og du kjenner ikke mitt indre psykiske liv.
Leddgikt Skrevet 7. mai 2007 #37 Skrevet 7. mai 2007 ...og jeg mente ikke at det ikke var vedvarende... ;-)
Leddgikt Skrevet 7. mai 2007 #38 Skrevet 7. mai 2007 ...forresten må legestudenten lese litt mer nøyaktig. Det står ikke at det _ikke kan_ være psykiske årsaker, det står at "Årsaken til hyperemesis gravidarum er fortsatt ukjent...." og at man har gått bort fra troen på at årsaken var "rent psykisk"...
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2007 #39 Skrevet 7. mai 2007 Legestudenten leser nøyaktig, og velger å tro på det som står i lærebok fremfor de opplysningene du hentet frem her.
Anonym bruker Skrevet 7. mai 2007 #40 Skrevet 7. mai 2007 Ein legestudent som seriøst bør jobbe med haldningane sine.
Kanutten & småen + Lucia Skrevet 7. mai 2007 #41 Skrevet 7. mai 2007 Må bare si at selvfølgelig tar jeg ikke opp ungen om han gråter fordi han er trøtt i vogna ol. Det jeg mente var at jeg syns ikke noe om å for eksempel la ungen ligge og skrike seg i søvn. Og da mener jeg sånn skikkelig skriking. Eller om ungen er sulten, redd ol.
Gjest Skrevet 7. mai 2007 #42 Skrevet 7. mai 2007 Måtte le litt av deg anonyme legestudent...du gjør nok klokt i å ikke foretrekke dib framfor læreboka di til eksamen :-D ...men håper jo inderlig at du kommer til å lese artikler, framfor å tviholde på den gamle læreboka di. Innen medisin og farmasi skjer det mye.
Circe Skrevet 7. mai 2007 #43 Skrevet 7. mai 2007 Denne debatten er helt utrolig.. Og hvordan kunne dette utvikle seg til å bli ren drittslenging til enkeltpersoner. Jeg er sikkert en sånn som man kan se 20 sek på gata hvor min lille gråter i vogna. Men vet du hvorfor jeg er der ute og går???????????? Jo, jeg prøver å roe han ned. Når han da ikke har sovet på ett halvt døgn omtrent, og jeg har prøvd alt annet. Den moren som da faktisk er ute og går med en gråtende baby, ja hun har det faktisk ganske vondt. Jeg tviler sterkt på at noen her inne syns det er rasende festlig å høre barnet sitt skrike. Men det er kanskje veldig lett for de som har babyer som er rolige å dømme andre. Og jeg VET at jeg har fått noen sure blikk på gata. Men folk må tro akkuratt hva de vil. Nå kunne jeg sittet her og skrevet i ett par timer til. Men skal spare dere for det. Les innlegget mitt som jeg har skrevet i dag. Jeg må nemlig legge han fra meg innimellom. For jeg må få gå på do,, og jeg må spise gjennom en hel dag. Og da må nødvendigvis han gråte også..
Kanutten & småen + Lucia Skrevet 7. mai 2007 #44 Skrevet 7. mai 2007 Det er jo noe helt annet da. Men så dømmer jeg heller ikke når jeg hører en baby skrike i vogna. Det gjør vel de fleste innimellom. Kjenner ei med en baby som skrek rundt 12timer i døgnet (gikk heldigvis over) men det kan jo ikke sammenlignes med min baby som bare trenger litt kos og nærhet stort sett for å sovne. Hun gikk og gikk med vogna for å roe han, kjørte buss, satt på støvsuger, vaskemaskin ol for å prøve å få han til å slutte å skrike. Og da prøver man jo å få babyen til å slutte, man lar den ikke ligge hysterisk inne på soverommet til den sovner av utmattelse. Jeg har nok vært heldig, vi har bare hatt to perioder der det har vært magevondt som gjorde at lillegutt skrek og skrek. Men det var slitsomt nok så jeg føler virkelig med de som har det slik over lengere perioder. Jeg var utslitt etter en uke.. Men poenget mitt var iallefall at jeg mener såkalte skrikekurer ol - det syns jeg generelt ikke noe om.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå